LA-1994-412
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-05 |
| Publisert: | LA-1994-00412 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00412. Anke over straffutmåling - HR-1995-00129 B - I lagmannsrettens dom gjøres følgende endringer: Fullbyrdelse av 1 år og 9 måneder av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på 2 år. Fradraget for varetektsfengsel settes til 350 dager. Den ubetingede del av straffen på 1 års fengsel anses utholdt ved varetektsfengsel. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl) mot A (Forsvarer: Advokat Reidar Steinsvik, Oslo). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, formann. Ekstraord. lagdommer Haakon Steen. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder, har den 2. juni 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett, Vest-Agder lagsogn, for overtredelse av
"Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a. Den 30. mars 1992 innførte han med båten Tarco Sea fra Nederland til Lindesnes i Norge ca 2,5 kg amfetamin eller en del av dette.
b. Den 30. mars 1992 utenfor Lindesnes, hentet han det under post a) nevnte narkotikapartiet som ble kastet overbord fra båten Tarco Sea, og fraktet dette med småbåt til land mellom Underøy og Tjømslandet, hvor narkotikaen ble gjemt."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og at tiltalebeslutningen er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten. Det heter videre i tiltalebeslutningen at det vil bli tatt forbehold om inndragning av vinning, jf straffeloven §34.
Tiltalte A er født xx.xx.1959, og bor på - - -, X. Han er på attføring etter en ryggskade, og har ikke utdannelse. Han har tidligere bl.a arbeidet på oljerigg. Han er ugift, og har et barn på 5 år. Han mottar ca kr 100.000,- pr år i stønad, og har noe formue i form av et bolighus. Han bor pt på Blå-Korsklinikk. Han har ikke avtjent verneplikt.
Han erkjente seg delvis straffeskyldig for begge punktene i tiltalebeslutningen.
Lagretten er stilt i alt 6 spørsmål. Lagretten ble først forelagt 2 hovedspørsmål med hvert sitt tilleggsspørsmål knyttet til om innførselen og oppbevaring dreiet seg om et meget betydelig kvantum. Lagretten svarte ja på beggehovedspørsmål og nei på begge tilleggsspørsmål.
Lagretten ble deretter stilt ytterligere to tilleggsspørsmål knyttet til hver av hovedspørsmålene med spørsmål om overtredelsene var å anse som grove. Lagretten besvarte begge disse tilleggsspørsmål med ja.
Lagrettens kjennelser legges til grunn. Tiltalte A blir etter dette å dømme for 2 forbrytelser mot straffeloven §162, første og annet ledd jf femte ledd.
Lagmannsretten legger følgende til grunn ved straffutmålingen:
B og C planla vinteren 1992 innførsel av narkotika fra Nederland og til Norge. C var matros på båten Tarco Sea. B og noen andre fra Oslo reiste til Nederland og kjøpte 2,5 kg amfetamin og 50 gr kokain i Amsterdam.
D påtok seg oppdraget å frakte stoffet fra Amsterdam til Rotterdam hvor Tarco Sea lå. I Rotterdam traff D C og overleverte stoffet. C fraktet stoffet ombord i Tarco Sea. Stoffet skulle så droppes i sjøen rundt Lindesnes.
Det tok ca 14 dager fra båten forlot Nederland til den via Danmark kom mot Norge. C ringte til B kvelden før avreise fra Danmark og varslet. Overfarten ville ta ca 24 timer.
Ca en uke før båten kom til Norge, hadde B kontaktet tiltalte. B spurte hvor E var, da E hadde påtatt seg å hente stoffet etter at det skulle dumpes over bord. Tiltalte kom fra samme sted som E, det var grunnen til at tiltalte ble spurt.
B var flere ganger i løpet av den uken i kontakt med tiltalte, men tiltalte kunne ikke si hvor E var. Dagen før båten skulle ankomme, oppsøkte så B tiltalte på bopel, og spurte om han, sammen med B, ville påta seg det oppdraget som E opprinnelig hadde sagt ja til. Tiltalte samtykket i å hente og frakte 1,5 kg amfetamin. Tiltalte fikk kart, og blant annet opplysninger om båtens navn.
Tiltalte aksepterte oppdraget for kr 50.000,-.
Lagmannsretten finner at tiltalte ved dette må anses for å ha medvirket til innførsel. Selv om partiet viste seg å være på 2,5 kg og 40 gr kokain, var A ikke klar over at det dreiet seg om mer enn 1,5 kg amfetamin. Da han samtykket i å hente amfetaminen i sjøen og bringe den til land, må Tarco Sea ha vært utenfor den norske territorialgrensen. Tiltalte sa seg derfor villig til å hente partiet før innførselen hadde funnet sted.
Da partiet skulle hentes med småbåt dagen etter, gav B uttrykk for at han var syk og overlot til F å dra ut sammen med A for å hente opp stoffet.
F og A drog så om formiddagen den 30. mars 1992 med en småbåt ut ca 1 sjømil utenfor kysten. Pga politi og tollere i farvannet var de forsiktige, og gikk i land på en holme inntil de så Tarco Sea komme østfra oppover langs kysten.
Etter at båten hadde passert, drog de ut og fant uten vanskelighet et malingspann festet til en flytebøye. De tok dette med seg, pakket ut narkotikaen, og dumpet spannet.
Deretter kjørte de inn mot land og As bopel og båtplass, men stoppet underveis og la stoffet i en steinrøys. Stoffet var innpakket i to plastpakker. Det var F som gikk i land med stoffet mens tiltalte ventet i båten. De hadde forsynt seg med ca 10 gram av amfetaminen, tiltalte avtalte med F at dette skulle være en del av godtgjørelsen.
F og tiltalte hentet etter et par dager stoffet og brakte det i fellesskap til Mandal. Det var F som videreleverte stoffet til B. 1,5 kg av amfetaminen ble transportert til Oslo, 1 kg ble omsatt på Sørlandet.
Det legges til grunn at han derved oppbevarte og sendte 1,5 kg amfetamin.
Senere krevet tiltalte kr 60.000,- for oppdraget. Han mente han burde ha dette siden det også var kokain i lasten. Han fikk imidlertid ikke fullt oppgjør, men fikk samlet kr 20.000,- utbetalt av F, samt de 10 gr amfetamin han hadde beholdt.
I skjerpende retning legges vekt på at tiltalte er funnet skyldig i to overtredelser som gjelder et meget stort kvantum av et farlig narkotikum. Han foretok handlingen mot penger, selv om det kan ha vært et medvirkende motiv at han ville gjøre en tjeneste for sin kamerat E. Han spilte en helt nødvendig rolle ved innførselen da han disponerte båt slik at stoffet kunne hentes. Medvirkning til innførsel tilsier, i tillegg til oppbevaring, av allmennpreventive hensyn, en streng reaksjon.
Det er opplyst at amfetaminen ble solgt for kr 500 pr gram, det innebærer at partiet hadde en omsetningsverdi ved videresalg på ca 1,25 millioner kroner.
I formildende retning er intet spesielt å anføre angående selve handlingene.
Selv om individuelle hensyn i utgangspunktet må vike for allmennpreventive hensyn når det gjelder overtredelser av narkotikalovgivningen, finnes likevel dette å tillegges en viss vekt ved straffutmålingen.
A har gjort en innsats for å prøve å komme seg ut av miljøet. Han har opplevet trakassering og til dels truende situasjoner med materielle ødeleggelser fra narkotikamiljøet i Mandal fordi han ønsket å bryte. Andre mente han ville angi dem.
Han har hatt et stabilt samboerforhold med en ikke-misbruker i nesten 2 år, og han har gjennom sine innleggelser på Alkoholklinikk og Blå Kors vist vilje og evne til å ta aktivt del i behandlingen. Han skal etter det opplyste ikke ha nyttet narkotika siden august 1993. Tidligere hadde han også en 5 mnd periode uten stoff.
Det bemerkes særskilt at tiltalte har sittet 274 dager ivaretekt. Forsvarer har hevdet at den tid tiltalte har tilbrakt ved A-klinikken er berettiget til varetektsfradrag fordi politiet unnlot å begjære fortsatt varetekt dersom han ville ta opphold der. Det er vist til Rt-1992-924. Lagmannsretten finner at situasjonene ikke kan sammenlignes. Det må være forskjell om politiet har unnlatt å begjære varetekt i forhold til om forhørsretten løslater på vilkår at man underkaster seg behandling. Om tiltalte bryter behandlingsopplegget, trer ikke varetekt inn i tilfellet som her er nevnt. Tiltalte antas også å ha det betydelig bedre rent personlig når han ønsker og får behandling i en institusjon i stedet for å sitte i varetekt.
Imidlertid er tatt et visst hensyn til det krevende behandlingsopplegg han har vært gjennom.
Ut fra det som er fremkommet i retten, bør det også ved soning forsøkes ta hensyn til det behandlingsopplegg som tiltalte nå er inne i, slik at han kan få en kontinuerlig oppfølging og behandling av sitt misbrukerproblem.
Lagmannsretten fastsetter straffen til A til fengsel i 2 år og 9 måneder. Straffen er fastsatt under hensyn til straffeloven §62 første ledd. Han har krav på varetektsfradrag med 274 dager.
Aktor har satt frem påstand om inndragning av vinning kr 20.000,- ved de straffbare handlingene. Retten er kommet til at det bør avsies dom for inndragning av kr 20.000,-, jf straffeloven §34. Dette var det beløp han fikk for sin deltakelse i de straffbare handlingene.
Det er videre påstått saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437. Ut fra det som er fremkommet om hans økonomiske situasjon, finner retten finner at dette pålegges. Hans andel av saksomkostningene fastsettes til kr 1 000,-.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1959, dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 annet ledd jf første og femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder.
Til fradrag for varetekt kommer 274 - tohundreogsyttifire - dager.
2. A dømmes til å tåle inndragning av vinning kr 20.000 - tyvetusen - til fordel for statskassen, jf straffeloven §34.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til staten med kr 1.000 - ettusen -.