LA-1994-47 (1)
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-04 |
| Publisert: | LA-1994-00047 |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lyngdal herredsrett Nr. - Agder lagmannsrett LA-1994-00047 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Kirsten Ebersten (Prosessfullmektig: Adv. Andreas Bjørn Salvesen). |
| Forfatter: | Lagdommer John Årseth, lagmann Ola Rygg, kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup |
| Lovhenvisninger: | Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse (1916) §5, §12, Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a |
Kirsten Ebersten ble stevnet til å møte som vitne i straffesak for Lyngdal herredsrett 25. november 1993. Hun møtte og har krevet dekket tapt arbeidsfortjeneste med kr 10541,82, fordi hun på grunn av vitneplikten gikk glipp av en offshoretjeneste i egenskap av fast vikar i firmaet Scandinavian Service Partner, Offshore & Industrial Catering A/S. Lønnstapet er dokumentert. Lyngdal herredsrett har med henvisning til lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. av 21. juli 1916 nr 2 §5 ikke funnet det rimelig å dekke det omhandlede beløpet. Som begrunnelse for avslaget har herredsretten i skriv til henne 21. desember 1993 anført:
"Hovedforhandlingen i retten var først berammet til den 28. oktober 1993. Da det ble kjent at De skulle arbeide i Nordsjøen denne dagen ble hovedforhandlingen utsatt.
Retten legger til grunn at lensmannsbetjent Aase ved Farsund lensmannskontor var i kontakt med Dem i sakens anledning og at hovedforhandlingen ble berammet til et tidspunkt da De skulle være hjemme.
Retten legger også til grunn at De i egenskap av fast vikar for firmaet fikk tilbud om å reise ut i Nordsjøen i perioden 23 -30 november 1993. Tilbudet ble meddelt Dem fredag 19. november 1993 etter kontortid. Retten legger til grunn at De ikke prøvde å komme i kontakt verken med aktor i saken eller lensmannskontoret etter at De hadde fått tilbudet, men at De like etter å ha fått tilbudet avslo dette. Retten finner at De i det minste burde ha kontaktet lensmannskontoret eller Vest-Agder politikammer, som har helgevakt, dersom De var interessert i å ta vikaroppdraget.
Lyngdal herredsrett avslår etter dette å tilkjenne Dem dekning for den inntekt De ikke fikk da De ikke tok vikaroppdraget."
Kirsten Ebersten med advokat Andreas Bjørn Salvesen som prosessfullmektig har påkjært herredsrettens avgjørelse til Agder lagmannsrett, og har i det vesentlige anført:
Hun fikk forkynt vitnestevning på ordinær måte, for så vidt som hun ved telefonhenvendelse til lensmannskontoret fikk opplyst at hun hadde plikt til å møte for herredsretten. Hun ble forklart dette såvidt overbevisende at hun for sin del ikke var i tvil om at hun hadde vitneplikt - uansett. Hun avsto fra å reise på arbeid, utelukkende av hensyn til vitneplikten, og ble dermed påført det dokumenterte bruttotapet. Sorenskriverens brev av 21. desember kan gi inntrykk av at det ville ha blitt gitt erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for det tilfellet at hun hadde tatt kontakt med lensmannskontoret eller politikammeret, som har helgevakt, dersom hun var interessert i å ta arbeidsoppdraget. Dette er imidlertid en feilaktig hypotese. Hun var meget interessert i å ta oppdraget, men måtte reise til Nordsjøen mandag 22. november. Hun måtte imidlertid svare arbeidsgiveren 19. november, samme dag som hun fikk tilbudet. Saken var tidligere omberammet på grunn av hennes arbeidsforhold i Nordsjøen, noe som indikerer at hun under enhver omstendighet måtte avgi forklaring. Det var derfor ikke påregnelig at en eventuell forespørsel om å kunne avstå fra å møte ville bli innvilget. Dette ville i så fall ha medført ny utsettelse, som måtte besluttes av retten. Det er helt upåregnelig å tro at hun innenfor den angitte tidsfristen ville kunne oppnå utsettelse.
Avgjørelsen fremstår som urimelig og rettsstridig. Utøvelsen av vitneplikten skal ikke påføre henne økonomisk tap i en slik størrelse som den aktuelle. Hun er enslig forsørger til to mindreårige barn.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kirsten Ebersten tilkjennes dekning for tapt arbeidsfortjeneste med kr 10541,82.
2. Kirsten Ebersten tilkjennes sakens omkostninger."
Herredsretten har ved oversendelse av kjæremålet til lagmannsretten uttalt følgende:
"Herredsretten kontaktet den kjærende part, lensmannsbetjent Aase ved lensmannskontoret i Farsund og den kjærende parts oppdragsgiver/arbeidsgiver Scandinavian Service Partner pr. telefon før kravet fra den kjærende part om å få dekket tapt arbeidsfortjeneste ble avslått.
Lensmannsbetjent Aase opplyste at han i forbindelse med forkynnelse av vitnestevning for den kjærende part var i kontakt med henne. På grunn av at hun skulle arbeide i nordsjøen den 28. oktober 1993, da straffesaken opprinnelig var berammet til, ble straffesaken omberammet til den 25. november 1993. Dette var i samråd med den kjærende part, da hun skulle være hjemme denne sistnvente dagen.
Arbeidsgiveren/oppdragsgiveren, ved personalkoordinator Lisbeth S. Hakestad, kunne opplyse at den kjærende part var fast vikar for bedriften. Dette innebar at hun stod på en liste over personer som var villige til å arbeide i nordsjøen ved sykdomsforfall mv. Bedriften ringte til disse personene i situasjoner som nevnt og gav dem tilbud om vikaroppdrag. Den kjærende part ble meddelt tilbud fra bedriften etter kontortid den 19. november om å arbeide i tidsrommet 23-30 november 1993. Den kjærende part sa ja til tilbudet, men ringte arbeidsgiveren like etterpå samme dag og avslo tilbudet under henvisning til rettsoppmøtet.
Herredsretten legger til grunn at den kjærende part ikke gjorde forsøk på å komme i kontakt verken med Farsund lensmannskontor, politiet, aktor eller herredsretten i sakens anledning da hun mottok tilbudet om arbeidsoppdraget."
Den kjærende part har til dette bemerket at hun ikke hadde anledning til å ta kontakt verken med lensmannskontoret, politiet eller aktor da hun mottok tilbudet 19. november. Henvendelsen kom like over kl. 16.00 og foranlediget prompte tilbakemelding. Hun hadde ingen mulighet til å foreta de kontroller som sorenskriveren har henvist henne til.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter lov av 21. juli 1916 om vidners og sakkyndiges godtgjørelser m.v., §5, kan retten tilkjenne et vitne dekning for utlegg og tapt arbeidsfortjeneste i den utstrekning det finnes rimelig. Forutsetningen er at det økonomiske tapet er legitimert.
Etter det opplyste var den kjærende part opprinnelig stevnet til å møte til hovedforhandling 28. oktober. Da hun skulle arbeide i Nordsjøen denne dagen, ble straffesaken i samråd med henne omberammet til 25. november, da hun skulle være hjemme. En slik angivelse av når hun kunne møte må åpenbart være foretatt på grunnlag av en beregnelig arbeidstid, etter oppsatte turnuser. Hennes situasjon ble imidlertid annerledes fra 1. november 1993, da hun etter det opplyste ble permittert og deretter kun blitt henvist til å ta "mulige løse vakter". I en slik situasjon kunne hun ikke på forhånd beregne eller angi når hun var hjemme.
Hun fikk tilbudet fra bedriften etter kontortid fredag 19. november om å arbeide i Nordsjøen 23. - 30. november, med avreise mandag 22. november. Hun måtte gi svar omgående samme dag som tilbudet ble gitt. Siden straffesaken tidligere var omberammet på grunn av hennes arbeidssituasjon, måtte hun gå ut fra at hennes vitneprov ble ansett for å være viktig, og det var ikke påregnelig for henne at hun ville bli fritatt for å møte eller at straffesaken på ny ville bli omberammet. Lagmannsretten finner at hun på denne bakgrunn og i en slik situasjon ikke kan bebreides at hun ikke tok kontakt med noen av de instansene som det er henvist til i herredsrettens skriv. Det er da særlig lagt vekt på den knappe tiden hun hadde til rådighet, og at det var etter kontortid, med de problemene med å få kontakt med rette vedkommende som det i en slik situasjon var nærliggende å regne med.
Lagmannsretten finner det således etter omstendighetene rimelig at den kjærende part får dekket den dokumenterte tapte arbeidsfortjenesten brutto på kr 10541,82. Av dette skal trekkes skatt.
Kst lagdommer Anne Cathrine Frøstrup vil særskilt bemerke at Ebersten burde ha kontaktet i alle fall lensmannskontoret den aktuelle fredag ettermiddag, men finner etter de omstendigheter det er redegjort for at dette ikke kan tillegges vesentlig vekt.
Det kan også spørres om det er rimelig å få dekket hele lønnstapet for en så langvarig turnus. Rent prinsipielt kan det være tvil om man bør få dekket særlig mer enn det direkte fravær i de tilfelle hvor man har langvarige vakter/ turnus over flere dager eller kanskje uker. Utgifter man sparer ved ikke å være på arbeid kan også være et element. Imidlertid er plikten til å møte som vitne en oppgave som man er pålagt og som det er viktig at vitner lojalt forholder seg til. Det er rimelig at samfunnet bærer den økonomiske byrden knyttet til tap av arbeidsfortjeneste ved vitneplikt i stedet for den enkelte lønnsmottaker når bevisopptak eller fjernavhør ikke lar seg gjennomføre slik at vitnet må møte personlig for den dømmende rett.
Kjæremålet har ført frem og lagmannsretten finner at den kjærende parten, i samsvar med påstanden, bør få erstattet sine nødvendige saksomkostninger ved kjæremålet, jfr. forvaltningsloven §36, jfr. rettshjelploven §28a, siste ledd, jfr. lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. §12. I mangel av inngitt omkostningsoppgave fastsettes erstatningen til kr 2500,-, heri inkludert rettsgebyret på kr 950,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kirsten Ebersten tilkjennes dekning av tapt arbeidsfortjeneste på kr 10541,82 kronertitusenfemhundreogførtien 82/100 -, med fradrag av skatt, i forbindelse med fremmøte som innstevnet vitne ved Lyngdal herredsrett 25. november 1993.
2. Hun tilkjennes erstatning for saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 2500,- - kronertotusenfemhundre -.