LA-1994-515
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-25 |
| Publisert: | LA-1994-00515 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr 93-1488 - Agder lagmannsrett LA-1994-00515 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (aktor: statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (forsvarer: advokat Petter Mello). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann 2. Byrettsjustitiarius Finn Barkenæs med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §162, §228, Straffeloven (1902), Legemiddelloven (1964) §22, §43, Legemiddelloven (1964), §229, §52, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 27. april 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelser av
"I. Straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ, for ved vold å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en slik, ved at han fredag 03. desember 93 ca kl. 16.oo utenfor bopel i - - - i X, da han skulle pågripes av politiet, satte seg aktivt og kraftig til motverge idet han forsøkte å skjule at han var i besittelse av hasjisj ved å svelge denne, og herunder "kjørte" albuen med stor kraft i ansiktet til politibetjent B, slik at Bs nese "sprakk", og det oppstod ytre og indre blødninger samt brudd i nesebeinet.
II. Straffeloven §229, 2. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, og legemsbeskadigelsen hadde til følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt seg som beskrevet der slik at politibetjent B fikk et brudd i nesebeinet, samt med den følge at B ble sykmeldt til 19. desember 93.
III. Straffeloven §162 første ledd, for ulovlig å ha ervervet stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han fredag 03. desember 93 ca kl. 15.30 ved - - - utenfor Z, ervervet ca 2,5 gram hasjisj for ca kr 300,- av en angivelig ukjent person.
IV. Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika m.v., jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika, ved at han:
a) i tidsrommet 1992 - 1993 i Z eller andre steder, ved en rekke anledninger brukte hasjisj,
b) til tid og på sted som nevnt i post III, var i besittelse av ca 2,5 gram hasjisj."
I tiltalebeslutningen heter det videre: "Straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse".
Ved Tønsberg byretts dom av 23. desember 93 ble tiltalte dømt for forbrytelse mot straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §228 annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. første ledd, straffeloven §162 første ledd jfr. narkotikaforskriftene og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. narkotikaforskriftene.
Ved rettsmiddelerklæring av 26. januar 94 begjærte tiltalte fornyet behandling ved lagmannsrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 06. april 94 at lagmannsrettsbehandling tillates."
A er født xx.xx.1959 og bor i - - - på X. Han er separert og har ingen å forsørge. Han er blikkenslager og driver også med salg av hundefor og utstyr til hunder. Han er uformuende og tjener omkring 200000 kroner i året. Han har utdannelse som blikkenslager. Han har avtjent sin verneplikt. Ved Tønsberg forhørsretts dom 8. februar 1978 ble han idømt 45 dagers betinget fengsel og en bot på 500 kroner for overtredelse av legemiddelloven. I 1988 vedtok han en bot på 3000 kroner for overtredelse av samme lov. Tiltalte har erkjent seg skyldig etter tiltalens post III og IV og nektet straffeskyld etter post I og II.
Rettens flertall - førstelagmann Christiansen, byrettsjustitiarius Barkenæs og meddommer Karlsen - er kommet til at tiltalte må dømmes etter samtlige poster i tiltalen, mens mindretallet - meddommerne Bjønnes og Lindquist - er blitt stående ved at tiltalte må frifinnes for post I og II og dømmes etter post III og IV.
Flertallet ser slik på saken:
Tiltalte har gjennom flere år brukt hasjisj nå og da. I årene 1992 og 1993 har han brukt stoffet ved til sammen 10-15 anledninger. Den 3. desember 1993 ca kl. 15.30 kjøpte han ca 2,5 gram hasjisj til eget bruk fra et sted i Z-distriktet, som politiet da hadde under observasjon. Betingelsene for å dømme etter post III og IV er etter dette til stede. Da han kjørte fra stedet, fulgte en sivil politibil etter ham. I politibilen var polititjenestemennene B og C. Over radio tilkalte de nok en sivil patruljebil der polititjenestemennene D og E befant seg. Begge bilene fulgte etter tiltaltes bil inn på hans eiendom - - - på X, der tiltalte har sin bolig og blikkenslagerverksted og driver med salg av hundefor og hundeutstyr. Da han gikk ut av bilen for å åpne garasjeporten, ble han oppmerksom på bilene som fulgte etter ham inn på gårdsplassen. Han forsto at det var politiet som kom, og puttet den hasjisjen han hadde kjøpt i munnen for å svelge den. Politibetjent B oppdaget dette. B løp bort til tiltalte og kastet seg over ham bakfra for å forhindre at han svelget hasjisjen. Idet de to falt i bakken, eller like etter dette, støtte tiltalte høyre arm bakover, og traff B over neseryggen med albuen slik at nesebenet brakk. Tiltalte gjorde dette for å komme løs fra Bs grep og var klar over at han derved slo til B. Det vises til at tiltalte gjorde kraftig motstand og alle 4 tjenestemennene var med på å bringe ham under kontroll og sette håndjern på ham. Han blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §127 første ledds 1. straffalternativ. Flertallet finner imidlertid ikke at tiltalte innså skaden på B som en nærliggende eller overveiende sannsynlig følge. Han kan derfor ikke dømmes etter straffeloven §229. Forholdet rammes derimot av §228 annet ledd. Han kunne innse muligheten av den skade og smerte det er tale om. B ble sykemeldt for 17 dager og hadde smerter i nesen 5-6 uker etterpå.
Mindretallet finner ikke tilstrekkelig bevis for at tiltalte har støtt albuen mot B med vilje. Tiltalte ble utsatt for et plutselig og uventet angrep fra Bs side, og det kan ikke ses bort fra at han har støtt albuen mot B som en ren refleksbevegelse uten å ha vært seg bevisst hva han gjorde. Etter mindretallets mening må tiltalte derfor bli å frifinne for tiltalens post I og II.
Den samlede rett finner at straffen passende kan settes til fengsel i 60 dager, hvorav 30 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er anvendt ved straffutmålingen, sistnevnte bestemmelse i forhold til tiltalens post III og IV, idet en overtredelse alene på disse punkter bare ville ha medført en bot. I straffen fragår 2 dager for varetektsfengsel.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å idømme samfunnstjeneste i stedet for fengselsstraff, slik tiltaltes forsvarer har anmodet om subsidiært. Etter lagmannsrettens oppfatning er det rom for slik reaksjon ved overtredelse av straffeloven §127 bare når det foreligger helt spesielle omstendigheter. Dette er ikke situasjonen i det foreliggende tilfelle. Tiltalte er en voksen person med en veletablert tilværelse, og det er heller intet ved selve handlingen som tilsier at samfunnstjeneste bør anvendes.
I skjerpende retning legges vekt på at tiltalte har utvist en ikke liten motstand ved pågripelsen. En av polititjenestemennene er påført en smertefull legemsskade. Til tiltaltes unnskyldning kan i noen grad anføres at han ble utsatt for en plutselig og for ham uventet politiaksjon, og at hans opptreden vel ikke er utslag av noen spesiell voldsmentalitet hos ham. Tiltalte har tidligere vært påført straffereaksjoner for narkotikamisbruk, men dette ligger til dels langt tilbake i tiden og kan ikke tillegges så stor vekt.
I medhold av straffeprosessloven §436 og §437 pålegges tiltalte å erstatte staten saksomkostninger med 2500 kroner. Også denne avgjørelse er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1959 dømmes for overtredelser av straffeloven §127 første ledds straffalternativ, §228 annet ledd og §162 første ledd samt legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 60 dager.
Av straffen gjøres 30 dager betinget med en prøvetid på 2 år jfr. straffeloven §52 flg. I den ubetingede del av dommen fragår 2 dager for varetektsfengsel.
2. A dømmes til å erstatte staten sakens omkostninger med 2500 - totusenfemhundre - kroner.