LA-1994-516
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-14 |
| Publisert: | LA-1994-00516 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord byrett Nr 93-00344 - Agder lagmannsrett LA-1994-00516 A. Anket til Høyesterett - utfall?? |
| Parter: | Ankende part: Sandefjord kommune (Prosessfullmektig: Kommuneadvokat Ivar Otto Myhre, Sandefjord) Motpart: Sigellen AS (Prosessfullmektig: Advokat Arvid Aage Skaar, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Kst. lagdommer Jan Villum, formann 2. Lagdommer Tore-Jarl Christensen 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Tor Gjone |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §54, Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder spørsmålet om gevinstbeskatning ved salg av aksjer etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1 (selgende gruppe) som nå er opphevet.
AS Sigellen solgte 22. november 1988 10000 aksjer i Kosmos AS over børs. Ved skatteligningen for 1989, senere rettet til 1988, ble AS Sigellen beskattet for gevinst ved betydelig aksjesalg etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1. Ligningen ble påklaget til Sandefjord overligningsnemnd, som i vedtak 17. desember 1992 ikke tok klagen til følge og dermed opprettholdt ligningen.
AS Sigellen reiste søksmål med krav om at ligningen måtte oppheves, og Sandefjord byrett avsa 23. mai 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Ligningen av AS Sigellen for inntektsåret 1988 oppheves.
2. Ved ny ligning legges til grunn at salg av aksjer i Kosmos AS ikke er skattepliktig etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1.
3. Sandefjord kommune v/ordføreren dømmes til å erstatte AS Sigellen saksomkostninger med 46879,- - førtisekstusenåttehundreogsyttini - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Sandefjord kommune har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg tinghus 10. januar 1995. For Sandefjord kommune møtte avdelingssjef Gregar Berg-Rolness ved Vestfold fylkesskattekontor med fullmakt fra ordføreren. Han avga vitneforklaring. Det ble for øvrig avhørt ett vitne. Når det gjelder saksforholdet vises til byrettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for byretten. Faktum i saken er stort sett ikke omstridt.
Den ankende part, Sandefjord kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Både de objektive og de subjektive vilkår for beskatning etter skatteloven §54 annet ledd nr. 1 er til stede. Byretten tok feil da den kom til at aksjesalget fra AS Sigellen ikke var et ledd i en sammenhengende overdragelse av aksjer i Kosmos, og at de objektive vilkår for beskatning dermed ikke forelå. Byretten vurderte ikke de subjektive vilkårene.
Den nå opphevede bestemmelsen i §54 annet ledd nr. 1 har i den senere tid fått utvidet sitt bruksområde gjennom rettspraksis. Det må legges avgjørende vekt på at motivet for bestemmelsen var å skulle hindre omgåelse av skattereglene ved overdragelse av bedrifter gjennom aksjesalg i stedet for salg av substansen. Bestemmelsen skal kunne brukes ved skattemessig gjennomskjæring.
Ledelsen i AS Sigellen bestemte seg for å selge 10000 aksjer i Kosmos på et tidspunkt da det var oppstått en oppkjøpssituasjon for Kosmosaksjer høsten 1988.
I desember 1986 var Aker AS blitt den største aksjonæren i Kosmos med en eierandel på 20,9%. Våren 1988 ble det gjennom media kjent at Aker vurderte å selge sin aksjepost i Kosmos. Den 20. oktober samme år ble det offentliggjort at Aker ønsket å gjennomføre salget. Kursen på Kosmosaksjer hadde de siste ukene før dette svingt omkring 120.
Flere konkurrerende grupperinger meldte sin interesse hos Aker og det ble innledet forhandlinger med flere mulige kjøpere av Kosmosaksjene. Det endte med at Skaugengruppen 28. oktober 1988 kjøpte Akers Kosmosaksjer for kr 140,- pr aksje. Dagen før - 27. oktober - var Kosmos blitt suspendert på Oslo børs. Suspensjonen varte til 21. november samme år.
Interessekampen om Akers Kosmosaksjer og salget til Skaugengruppen fikk bred omtale i Dagens Næringsliv, som 28. oktober også omtalte suspensjonen av Kosmos. Samme dag skrev avisen at I M Skaugen hadde planen klar for full overtagelse av Kosmos, og at det ville gå ut bud til alle aksjonærene i Kosmos på samme betingelser som Aker hadde oppnådd. I rapporten pr. 3. kvartal 1988 for Kosmos, som er datert 3. november 1988, ble det redegjort nærmere for tilbudet som ville bli fremsatt av Kosmos Holding AS, som var det nye navnet på MG Industrier AS, som var et selskap i Skaugengruppen. Kvartalsrapporten ble sendt til alle aksjonærene i Kosmos. 21. november 1988 skrev Aftenposten at "Skaugen har 50 pst. av Kosmos", og at alle aksjonærene i Kosmos ville få tilbud om kjøp av aksjene til kr 140,-. I Aftenpostens artikkel ble det videre opplyst at Orkla-Borregaard med 2,6% av aksjene i Kosmos ikke ønsket å selge, og at Orkla-Borregaard skal ha vært aktive for å kjøpe Kosmos-aksjer. Det ble nevnt at Orkla-Borregaard skulle ha kommet med konkrete tilbud til store aksjonærer i Kosmos på kr 140,- pr. aksje kontant.
Pr. 25. november 1988 kontrollerte Kosmos Holding AS 53,5 prosent av aksjene i Kosmos, og det er ikke bestridt at mengdekravet i §54 er oppfylt.
På bakgrunn av mediaomtalen, suspensjonen av Kosmos på Oslo børs og kunngjøringen til aksjonærene er det helt usannsynlig at styreformannen i AS Sigellen, høyesterettsdommer J. C. Mellbye ikke skulle kjenne til den oppkjøpssituasjon som forelå i november 1988.
Aksjene som AS Sigellen solgte gjennom Fondsfinans som megler over børs 22. november 1988 ble kjøpt av Orkla-Borregaard for kr 140,50 pr. aksje. I oppkjøpsperioden kjøpte Orkla-Borregaard seg opp fra 2,6% til ca 10,5% i Kosmos i mai 1989. Kosmos Holding AS hadde på samme tidspunkt kjøpt seg opp til 71,4% i Kosmos. Det var viktig for OrklaBorregaard å hindre at Kosmos Holding AS fikk over 90% av aksjene.
Den senere tids rettspraksis - Rt-1991-1104 (Helly Hansen, Rt-1993-66 (Frøya Edelfisk), Gulating lagmannsretts dom av 16. september 1994 og Agder lagmannsretts dom av 23. november 1994 (Sandefjord kommune mot Rolf Melson og Melsom Invest A/S) - må forstås slik at alle aksjesalg i oppkjøpssituasjonen vil bli oppfanget av selgende gruppe beskatningen. Kosmos-aksjene som ble solgt over børs kunne like gjerne ha havnet hos Skaugen-gruppen som hos Orkla-Borregaard, som også må anses som en oppkjøper selv om intensjonen for Orkla-Borregaard ikke nødvendigvis var å sikre seg aksjemajoriteten i Kosmos. Uansett hvem som var kjøper av aksjene, vil selgerens motiv for å selge i oppkjøpssituasjonen være å få den mye høyere prisen for aksjen.
Når det gjelder det subjektive vilkåret må det legges til grunn at ledelsen i AS Sigellen kjente til at det forelå en oppkjøpssituasjon i Kosmos da aksjene i Kosmos ble solgt. Det var ikke nødvendig at selgeren visste hvem aksjene ble solgt til, for at det subjektive vilkåret skal anses som oppfylt.
Den ankende part, Sandefjord kommune, har nedlagt slik påstand:
"1. Sandefjord kommune frifinnes.
2. Sandefjord kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."
Ankemotparten, AS Sigellen, har i det vesentlige anført:
Byrettens dom er riktig. Verken de objektive eller de subjektive vilkår for selgende gruppebeskatning av AS Sigellens salg av Kosmosaksjer er oppfylt.
Det objektive vilkåret i skatteloven §54 annet ledd nr. 1 er at det foreligger en samlet eller sammenhengende overdragelse av en betydelig aksjepost. Hensikten med bestemmelsen var å hindre omgåelse av skattereglene ved salg av bedrifter. Man ønsket imidlertid ikke å hindre den vanlige verdipapirhandelen selv om den skulle skje samtidig med en selgende gruppeoverdragelse.
AS Sigellens salg av Kosmosaksjer var en vanlig verdipapir handel. AS Sigellen hadde ikke til hensikt å selge en andel av driftsmidlene i Kosmos og Orkla-Borregaard hadde ikke til hensikt å kjøpe en slik andel. Det var ikke noe samarbeid mellom Skaugengruppen og Orkla-Borregaard om oppkjøp i Kosmos, og det var ikke tale om at OrklaBorregaard var en konkurrerende oppkjøper til Skaugen-gruppen som allerede hadde sikret seg over 50% av aksjene i Kosmos.
AS Sigellens salg var ikke motivert av oppkjøpssituasjonen i Kosmos som var ukjent for ledelsen i AS Sigellen. Formålet med salget var å balansere et tap på aksjer i Bergen Bank med gevinsten på Kosmos-aksjer ved skatteligningen for inntektsåret 1988. AS Sigellens aksjeportefølje var relativ stabil med en eller to omsetninger pr. år. Det var ikke et selskap som var jevnlig oppdatert om utviklingen på børsen.
Høyesterett har i Helly-Hansen-dommen og i Frøya Edelfiskdommen foretatt en viss utvidelse av selgende gruppe begrepet, men det får ingen betydning for nærværende sak. I
Frøya Edelfisk saken ble aksjesalgene til de to konkurrerende oppkjøpergruppene beskattet etter §54, men salget av ca 8% av aksjene til disponenten som sto utenfor gruppene ble ikke beskattet på samme måte. Det innebærer at ikke all omsetning i oppkjøpssituasjonen skulle oppfanges av disse skattereglene, slik de siste dommene fra Gulating og Agder lagmannsretter synes å ha lagt til grunn. Disse dommene kan ikke være riktige. Frøya Edelfisk-dommen etablerte ikke noe dragsugprinsipp for alle salg i oppkjøpssituasjonen. Selgende gruppe-regelen gjelder bare i forhold til "kjøpergruppen".Det subjektive vilkåret er ikke oppfylt fordi selgeren ikke var klar over at det forela en oppkjøpssituasjon, og selgeren hadde ingen mistanke om at salget av de 10000 aksjene over børs skulle kunne anses som et ledd i en samlet eller sammenhengende overdragelse av minst 45 prosent av aksjene i Kosmos. Det vises til at nå avdøde høyesterettsdommer Jens Chr. Mellbye som var aksjonær og styremedlem i Sigellen på salgstidspunktet og den som på egen hånd besluttet å selge aksjene i Kosmos uten å konsultere noen av de andre styremedlemmene, i brev datert 13. desember 1990 til Sandefjord ligningskontor har opplyst at han "hadde overhodet ingen kjennskap til om og hvorvidt det foregikk oppkjøp av Kosmosaksjer". Han mottok heller ingen opplysning fra megler om hvem aksjene ble solgt til.
Det er lite sannsynlig at kvartalsrapporten fra Kosmos datert 3. november 1988 nådde frem til alle aksjonærene før 22. november s.a. Kvartalsrapporten ble først registrert som ankommet til Oslo Børs den 17. november, og utsendelsen til aksjonærene skjer etter at registrering har funnet sted på børsen. Det var på den tid 16100 aksjonærer i Kosmos.Ankemotparten, AS Sigellen, har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. AS Sigellen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke: De faktiske forhold synes i det vesentlige å være avklart. Det gjenstår to faktiske spørsmål som er omstridt. Det gjelder hvilken hensikt Orkla-Borregaard hadde med aksjekjøpet og hvilken kunnskap Jens Chr. Mellbye hadde om oppkjøpssituasjonen i Kosmos høsten 1988.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at Orkla- Borregaard i løpet av 1988 kjøpte seg opp fra en eierandel på 2,67% til 10,12% i Kosmos, og at OrklaBorregaard anså investeringen i Kosmos som en porteføljeinvestering. Det legges til grunn at Orkla-Borregaard fortsatte å kjøpe Kosmos-aksjer etter at det var alminnelig kjent at Skaugengruppen hadde sikret seg over 50% av aksjene i Kosmos, og at OrklaBorregaard ved kjøpet av aksjene som AS Sigellen solgte, ikke hadde til hensikt å konkurrere med Skaugengruppen om å sikre seg aksjemajoriteten i Kosmos.
Lagmannsretten legger samtidig til grunn at Orkla-Borregaard, som en betydelig aksjonær i Kosmos, var kjent med Skaugengruppens intensjoner, og at det var i OrklaBorregaards interesse å forhindre at Skaugen-gruppen overtok mer enn 90% av Kosmosaksjene. Av denne grunn var Orkla-Borregaard interessert i å kjøpe seg opp til over 10% til samme kurs som var blitt betalt for Akers Kosmos-aksjer, eventuelt noe mer.
På denne bakgrunn anser lagmannsretten at Orkla-Borregaards kjøpeinteresse hadde sammenheng med Skaugen-gruppens oppkjøp, og lagmannsretten finner at Orkla-Borregaard må ansees som en oppkjøper av Kosmos-aksjene i den oppkjøpssituasjon som oppsto høsten 1988.
Spørsmålet som retten må avgjøre er om denne sammenhengen og Orkla-Borregaards kjøpeinteresse fyller de objektive vilkårene i skatteloven §54 annet ledd nr. 1 om at "avhendelsen er et ledd i en samlet eller sammenhengende overdragelse av minst 45 pst. av aksjene i selskapet".
Lagmannsretten legger til grunn at Høyesteretts praksis i den senere tid har gitt lovbestemmelsen en utvidet fortolkning i forhold til det som tidligere var ansett som gjeldende rett. Det vises til Helly-Hansen dommen i Rt-1991-1104 og Frøya-Edelfiskdommen i Rt-1993-66. Bestemmelsen vil kunne komme til anvendelse ved aksjeoverdragelse fra en selger til flere kjøpere, fra flere selgere til en kjøper og fra flere selgere til flere kjøpere. Det er selve oppkjøpssituasjonen som må antas å være avgjørende for selgende gruppe-beskatningens anvendelse.
Selv om ikke Skaugen-gruppen og Orkla-Borregaard var direkte konkurrenter i "kampen" om Kosmos, legger lagmannsretten til grunn at det var oppkjøpssituasjonen som hadde ført til høyere aksjekurs, og at dette var den vesentlige motiverende årsaken til aksjeoverdragelsene i Kosmos høsten 1988. Uansett hvem som var kjøper av en utbudt aksjepost, ville det være nærliggende å anta at en eller flere definerte oppkjøpere i Kosmos ville være interessert i å kjøpe aksjene i neste omgang. Oppkjøpssituasjonen hadde ført til at bedriften Kosmos var på salg, og alle som solgte sine Kosmos-aksjer i denne perioden må kunne ansees for å tatt del i den samlete eller sammenhengende overdragelsen av selskapet.
At det ikke var noen form for samordnet opptreden mellom Skaugen-gruppen og OrklaBorregaard, og at disse må ansees som to uavhengige kjøpere av Kosmos-aksjer, kan i denne forbindelse ikke spille noen avgjørende rolle. Heller ikke at de ikke kan ansees som konkurrerende kjøpergrupper.
Lagmannsretten har i denne saken lagt til grunn samme forståelse av oppkjøpssituasjonen som utløsende vilkår for selgende gruppe-beskatning, som Agder lagmannsrett kom frem til i dom avsagt 23. november 1994, som også gjaldt overdragelse av Kosmos-aksjer i den samme perioden.
Når det gjelder det subjektive vilkåret i §54 annet ledd nr. 1 om selgerens kunnskap om oppkjøpssituasjonen, er lagmannsretten etter bevisføringen kommet til at det må ansees som sannsynlig at Jens Chr. Mellby i AS Sigellen kjente til at Skaugen-gruppen i slutten av oktober 1988 kjøpte Akers aksjepost på vel 20% i Kosmos, og at dette innebar en innledende kamp om å overta posisjonen og makten i Kosmos. Det må i denne forbindelse kunne legges til grunn at Jens Chr. Mellbye kjente til at kursen på aksjer i
Kosmos lå omkring 120 før Skaugen-gruppen kjøpte til en kurs på 140, og at Skaugengruppen var interessert i videre oppkjøp av Kosmos-aksjer til samme pris.
Akers posisjonering i Kosmos og Kosmos posisjonering i Aker i desember 1986 var gjenstand for mediaomtale i Norge, og det samme gjaldt i forbindelse med Akers ønske om å selge sine Kosmos-aksjer sommeren 1988. Interessen for de 20% i Kosmos som Aker ville selge var betydelig, og i perioden 21. oktober til 31. oktober 1988 ble Skaugengruppens kjøpsinteresse og den gjennomførte overdragelsen nærmest daglig beskrevet i Dagens Næringsliv med tildels store overskrifter. 27. oktober 1988 ble Kosmos suspendert på Oslo Børs.
AS Sigellen er oppgitt å være et familieaksjeselskap eiet av familien til nå avdøde høyesterettsdommer Jens Chr. Mellbye. Selskapets virksomhet var å eie aksjer med relativt sjeldne kjøp og salg. Det var Jens Chr. Mellbye som personlig og på egen hånd bestemte når kjøp og salg skulle finne sted.
Under vitneforklaringen for lagmannsretten ble det opplyst at AS Sigellen idag eier aksjer for ca 100 millioner kroner, og det ble antatt at verdien av aksjeporteføljen høsten 1988 var ca 70 millioner kroner. Det ble samtidig opplyst at Jens Chr. Mellbye etter at han gikk av som høyesterettsdommer i 1982, i de påfølgende år hyppig deltok som voldgiftsdommer i forretningstvister med betydelige interesser.
På denne bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at det ikke kan være tvilsomt at AS Sigellen og Jens Chr. Mellbye som selskapets representant må ha kjent til situasjonen omkring eierforholdet til Kosmos på salgstidspunktet. Uansett må ankemotparten ha hatt tilstrekkelig kunnskap om oppkjøpssituasjonen til å forstå at det var svært nærliggende at den ved å selge, ville kunne medvirke til at overføringen av aksjer til en kjøpergruppe ville bli så stor at vilkårene for gevinstbeskatning ville foreligge, jf. Rt-1991-1104 på side 1109.
Ut fra en objektivisert vurdering av markedssituasjonen måtte AS Sigellen v/Jens Chr. Mellbye anta at det var sannsynlig at aksjene som ble solgt gjennom megler over børs ville kunne havne hos en definert oppkjøper av Kosmos-aksjer.
Lagmannsretten legger videre til grunn at aksjekursen som skyldtes oppkjøpssituasjonen, må ha vært en motiverende årsak for selgeren, og at dette bidro til å bringe selgeren i en selgende gruppe-posisjon i relasjon til skatteloven §54 annet ledd nr. 1.
Lagmannsretten er derfor kommet til at både de objektive og de subjektive vilkår for selgende gruppe-beskatning er tilstede, og ligningen av AS Sigellen for 1988 finnes å være riktig.
Anken har ført frem, og Sandefjord kommune frifinnes. AS Sigellen har tapt saken fullstendig, og lagmannsretten har ikke funnet saken tvilsom. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf. §172 første ledd dømmes AS Sigellen til å betale motpartens saksomkostninger for såvel byretten som for lagmannsretten. Advokat Ivar Otto Myhre har som prosessfullmektig for Sandefjord kommune fremlagt saksomkostningsoppgave på tilsammen kr 33000,- i tillegg til ankegebyret på kr 11875,-. Salær utgjør for byretten kr 16000,-, og for lagmannsretten kr 13500,-. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn ved omkostningsfastsettelsen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Sandefjord kommune frifinnes.
2. AS Sigellen v/styrets formann dømmes til å betale 44875,- - førtifiretusenåttehundreogsyttifem - kroner til Sandefjord kommune i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.