LA-1994-549
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-16 |
| Publisert: | LA-1994-00549 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett Nr: 9300595 - Agder lagmannsrett LA-1994-00549 A |
| Parter: | Ankende part: Øyvind Grønseth (Prosessfullmektig: Advokat Peter S. Nørgaard). Ankemotpart: Bent Berthelsen (Prosessfullmektig: Advokat Claus Frimann-Dahl) |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola Rygg, formann 2. Lagdommer Steinar Thomassen 3. Tilkalt dommer, justitiarius Tor Berge |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) |
Ved kontrakt av 13. september 1989 kjøpte Øyvind Grønseth en leilighet i Rosenlundsgate 8 i Oslo. Selger var Bent Berthelsen A/S, v/styreformann Bent Berthelsen, som tidligere hadde kjøpt leiligheten på tvangsauksjon. Ifølge kjøpekontrakten var kjøpesummen kr 600000,, som skulle innbetales samtidig med overtagelsen av leiligheten 6. oktober 1989. Den relle kjøpesum var imidlertid muntlig avtalt til kr 800000,, og det overskytende beløp på kr 200000, ble betalt direkte til Bent Berthelsen allerede samme dag som han på vegne av selskapet undertegnet kjøpekontrakten. Det ble ikke gitt noen kvittering.
Etter kontraktsinngåelsen oppdaget Grønseth at leilighetens areal var mindre enn hva han mente selgeren hadde opplyst. Han ville derfor heve kjøpet, og krevde tilbakebetalt de kr 200000, han hadde innbetalt til Bent Berthelsen. Grønseth rekvirerte takst over leiligheten, som den 3. oktober 1989 ble taksert av takstmann Einar Bollman.
Etter avtale mellom Grønseth og Berthelsen ble det til at Berthelsen skulle forsøke å få ny kjøper til leiligheten. Salgsoppdraget ble gitt til eiendomsmeglerfirma Swartling AS. Også Swartling fikk avholdt takst. Også denne takst er datert 3. oktober 1989. Leiligheten ble 20. januar 1994 solgt til ny kjøper for kr 620000,.
Grønseth hevdet at han i følge avtalen mellom partene skulle få tilbake sine kr 200000, når leiligheten var solgt. Han hadde allerede mottatt kr 40000, av Berthelsen, og krevet nå de resterende kr 160000,.
Da beløpet tross pågang ikke ble betalt, reiste Øyvind Grønseth sak mot Bent Berthelsen ved Holmestrand herredsrett, med krav om kr 160000, med tillegg av renter.
Holmestrand herredsrett avsa 16. mai 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Bent Berthelsen frifinnes.
2. Øyvind Grønseth betaler til Bent Berthelsen 10200 titusentohundre kroner i saksomkostninger innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom."
Herredsretten fant at saken feilaktig var reist mot Bent Berthelsen personlig, og la til grunn at det var Bent Berthelsen A/S som var selger av leiligheten, slik at tilbakebetalingskravet i forbindelse med hevningsoppgjøret måtte ha vært rettet mot selskapet.
Når det ellers gjelder sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og herredsrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til herredsrettens domsgrunner.
Øyvind Grønseth v/advokat Peter Nørgaard har den 13. juli 1994 påanket dommen til Agder lagmannsrett.
Bent Berthelsen v/advokat Claus FrimannDahl har inngitt tilsvar 1. august 1994, og har påstått herredsrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg den 17. januar 1995. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble ikke ført vitner.
Den ankende part har sammenfatningsvis anført: I kjøpekontrakten står Bent Berthelsen A/S som selger. Det er likevel i denne forbindelse viktig å holde klart at Bent Berthelsen var selskapets eneste aksjonær og var således selskapets enestyre. Ved kontraktsinngåelsen ønsket Bent Berthelsen kr 800000, for leiligheten, men ville ikke at dette skulle fremgå av kontrakten. Han ønsket at kr 200000, av kjøpesummen skulle betales "under bordet" til ham personlig. Berthelsen ville ikke underskrive kontrakten før dette beløp var innbetalt. Den 19. september 1989 ble kr 200000, overlevert til Bent Berthelsen, som samme dag underskrev kontrakten. At kontrakten er datert 13. september er derfor ikke helt dekkende for det reelle forhold. Den ankende part hadde ikke noe problem med å få lån til de kr 600000, han i følge kontrakten skulle betale. De overskytende kr 200000, fikk han av sin mor. Av henne mottok han den 19. september 1989 kr 250000, som ble kreditert hans konto i Kreditkassen. Samme dag hevet han kr 200000, som ble overlevert Bent Berthelsen. Den ankende part har fremlagt kontoutskrift fra banken, hvor disse posteringer fremgår.
Da leiligheten viste seg å være mindre enn forutsatt, ble han enig med Bent Berthelsen om at det skulle holdes eiendomstakst, og at Berthelsen skulle skaffe en annen kjøper. Eiendomsmeglerfirmaet Swartling AS ble overlatt salgsoppdraget. Avtalen mellom partene var at Grønseth skulle få tilbake sine kr 200000, straks leiligheten var solgt. Det trakk ut med dette salget. I januar 1990 solgte imidlertid Berthelsen en annen leilighet i Oslo, og den ankende part mottok da forskudd på sitt tilgodehavende med kr 40000,. Hans tilgodehavende er således kr 160000,.
Berthelsen har bestridt at de kr 40000, han utbetalte til den ankende part var forskudd. Det er imidlertid på det rene at beløpet stammer fra et eiendomssalg i Oslo, hvor Berthelsen var selger. Det er åpenbart at de kr 40000, var ment som avdrag på den ankende parts tilgodehavende. Noe annet mellomværende som kan forklare dette har partene aldri hatt.
Bent Berthelsen har hevdet og har fått herredsrettens medhold i at han ikke er rett saksøkt, og at kravet måtte ha vært rettet mot aksjeselskapet. Til dette bemerkes at Berthelsen ikke har kunnet godtgjøre at de kr 200000, er bokført i aksjeselskapets regnskaper. Det fremgår heller ikke av regnskapene at pengene skal ha blitt brukt til å nedbetale aksjeselskapets forretningsgjeld, slik ankemotparten tidligere har hevdet. Den ankende part har derfor med mer enn tilstrekkelig grad av sannsynlighet godtgjort at han har et restkrav på kr 160000,.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Bent Berthelsen dømmes til å betale Øyvind Grønseth kr 160000, med tillegg av 15 % rente fra 1. februar 1990 til 1. januar 1994 og med 12 % rente fra 1. januar 1994 til betaling finner sted.
2. Bent Berthelsen dømmes til å erstatte Øyvind Grønseth hans saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Ankemotparten har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Det anføres to grunnlag som begge må føre til frifinnelse av Bent Berthelsen: For det første skulle saken vært reist mot Bent Berthelsen A/S og ikke mot Bent Berthelsen personlig. For det andre har ikke Grønseth noe krav mot Berthelsen A/S. På grunn av en uholdbar anførsel om arealsvikt misligholdt Grønseth sin betalingsplikt, idet kjøpesummen skulle ha vært fullt innbetalt den 6. oktober 1989. Det var dette betalings mislighold som nødvendiggjorde dekningssalget av leiligheten. At Grønseth på denne måten har hatt et økonomisk tap, må være Berthelsen uvedkommende. Berthelsen bestrider at det var avtalt tilbakebetaling av kr 200000, til Grønseth straks leiligheten var solgt. Det ble ikke inngått noen formell avtale mellom partene, hverken muntlig eller skriftlig.
At Grønseth betalte kr 200000, "under bordet" skyldtes at det dreide seg om "svarte penger" som ikke tålte dagens lys. Berthelsen godkjente dette arrangementet, og mener at beløpet ble betalt 13. september 1989. Selv om det er dokumentert et innskudd på Grønseths bankkonto 19. september 1989 med kr 250000, og uttak samme dag med kr 200000,, kan det reises spørsmål om det dreier seg om samme beløp.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Holmestrand herredsretts dom i sak 9300595 A stadfestes.
2. Bent Berthelsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Når det gjelder partsforholdet er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten. Etter bevisførselen må lagmannsretten legge til grunn som tilstrekkelig sannsynlig gjort at det i realiteten foreligger to avtaler mellom partene. Etter det underliggende forhold skulle Grønseth betale kr 800000, for leiligheten. Kr. 600000, skulle i samsvar med kjøpekontrakten betales til Bent Berthelsen A/S. Lagmannsretten må legge til grunn at det i tillegg til kjøpekontrakten ble inngått en muntlig avtale mellom Grønseth og Berthelsen om at kr 200000, skulle betales direkte til Bent Berthelsen personlig. Lagmannsretten finner støtte for denne oppfatning i det faktum at beløpet er holdt utenom selskapets regnskaper. At det forholder seg slik har Bent Berthelsen erkjent, men han har ikke kunnet gi noen plausibel forklaring på hvorfor beløpet ikke er regnskapsført. At midlene er gått med til å betale aksjeselskapets forretningsgjeld, slik Berthelsen har hevdet, fremgår heller ikke av regnskapene, og er ikke på annen måte forsøkt dokumentert. Lagmannsretten må etter dette legge til grunn at Bent Berthelsen personlig er avtalepart for så vidt angår beløpet på kr 200000,.
Når det gjelder sakens realitet må lagmannsretten etter bevisførselen legge til grunn at dekningssalget av leiligheten skjedde etter at Grønseth fremsatte krav om hevning av kontrakten. Berthelsens anførsel om at årsaken til at leiligheten på ny ble lagt ut for salg var betalingsmislighold fra Grønseths side, og at det således var et dekningssalg i samsvar med kjøpekontraktens §4, ser lagmannsretten bort fra. Etter kjøpekontrakten skulle kjøpesummen først erlegges den 6. oktober 1989, samtidig med Grønseths overtagelse av leiligheten. På dette tidspunkt var salgsoppdraget allerede overlatt til eiendomsmeglerfirma Swartling AS, og det var avholdt ny takst den 3. oktober 1989. Noe betalingsmislighold har det således ikke vært tale om. Lagmannsretten finner heller ikke å kunne legge til grunn at dekningssalget skjedde for Grønseths regning og risiko, slik Berthelsen har hevdet. Det er på det rene at Berthelsen ordnet alle formaliteter i forbindelse med salget, og det var således også Berthelsen alene som godkjente salgssummen.
Lagmannsretten må etter dette feste lit til Grønseths forklaring når han hevder at partene hadde avtalt og forutsatt at Grønseth skulle få tilbakebetalt kr 200000, straks leiligheten var solgt til en ny kjøper. Det er samsvar mellom denne forklaring og den omstendighet at Berthelsen allerede har betalt Grønseth kr 40000,. Hva dette beløp ellers skulle tjene til dekning for, har ikke Berthelsen kunnet gi noen forklaring på.
Øyvind Grønseth har i tillegg til 160000, krevet renter i samsvar med morarenteloven med 15 % fra 1. februar 1990 til 1. januar 1994 og 12 % fra 1. januar 1994 inntil betaling skjer. Ankemotparten har ikke hatt bemerkninger til renteberegningen, som lagmannsretten derfor legger til grunn.
Anken har etter dette ført frem. Saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. Bent Berthelsen bør derfor erstatte Øyvind Grønseths omkostninger både for herredsretten og for lagmannsretten. Det foreligger ingen omstendighet som i medhold av tvistemålsloven §172 annet ledd kan frita for erstatningsplikten. Advokat Nørgaard har innsendt omkostningsoppgave med krav om kr 41449,50, hvorav kr 15807,50 er salær og utgifter for byretten, kr 12500, salær for lagmannsretten, kr 11875,rettsgebyr og kr 1267, diverse utgifter. Advokat FrimannDahl har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven, som legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. Bent Berthelsen dømmes til innen 2 to uker å betale til Øyvind Grønsethkr 160000, kroneretthundreogsekstitusen 00/100 med tillegg av 15 % rente fra 1. februar 1990 til 1. januar 1994 og med 12 % rente fra 1. januar 1994 inntil betaling skjer.
2. Innen 2 to uker fra dommens forkynnelse betaler Bent Berthelsen til Øyvind Grønseth v/advokat Peter S. Nørgaard kr 41449,50 kronerførtientusenfirehundreogførtini 50/100 som erstatning for sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten.