LA-1994-565
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-15 |
| Publisert: | LA-1994-00565 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00565. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Gunnar S. Andreassen) mot A (Forsvarer: Advokat Kjell Myrland, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann. 2. Ekstraord. lagdommer Haakon Steen 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Rolf Lien |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37D, §49, §317, §318, §352, §54, §62, §64, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har den 15. juni 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I. Straffeloven §162, første, annet og femte ledd som bestemmer at det er straffbart ulovlig å innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen ansees som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr.
Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
A. I tidsrommet september 1992 - august 1993 i Z og/eller Y mottok han tilsammen 310 gram amfetamin, nemlig
1. I september/oktober 1992 utenfor leiligheten til B på X i Y, mottok han 100 gram amfetamin av Erik Borge
Lunde.
2. I oktober/november 1992 utenfor leiligheten til B på X i Y, mottok han 100 gram amfetamin av B.
3. I april/mai 1993 mottok han ca 60 gram amfetamin av B.
4. I august 1993 mottok han 50 gram amfetamin av B.
B. I tidsrommet september 1992 - august 1993 i Z, overdro han tilsammen ca 210 gram amfetamin til andre.
II. Straffeloven §162, første, annet og femte ledd, jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart ulovlig å forsøke å innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen ansees som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr.
Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I september/oktober 1993 i Y forsøkte han å erverve 100 gram amfetamin. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet fordi det stoffet han ervervet ikke inneholdt amfetamin.
III. Straffeloven §162, første og femte ledd, jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart ulovlig å forsøke innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 9. november 1993 i Z, forsøkte han å overdra ca 23 gram amfetamin til C.
Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet fordi stoffet han overdro ikke inneholdt amfetamin."
Tiltalen er her gjengitt slik den er rettet under hovedforhandlingen.
A er født den xx.xx.1965. Han bor i - - -vn. 25, Y, er under attføring, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han mottar ca kr 8500 i måneden i attføringstrygd, og har ingen formue. Utover grunnskolen har han ingen utdannelse, men har påbegynt maskin- og mekanikerlinje ved Arendal yrkesskole som ledd i et attføringsopplegg.
Han er tidligere straffedømt fem ganger for grovt tyveri, legemsfornærmelser, legemsbeskadigelse, trussel, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §352, promillekjøringer og andre overtredelser av vegtrafikkloven, og overtredelse av legemiddelloven. Den siste dom ble avsagt av Kristiansand byrett den 5. mai 1993 for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd, straffeloven §318 første ledd jfr. §317 første ledd, legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 jfr. §5 første ledd.
Han har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalens post I bokstav A punkt 1 - 3, post II og post III og delvis skyldig etter tiltalens post I bokstav A punkt 4 og post I bokstav B.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med fire hovedspørsmål og tre tilleggsspørsmål, som svarer til tiltalen slik denne er rettet under hovedforhandlingen. Lagretten har svart ja på alle spørsmålene.
Retten legger kjennelsen til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §162 første, annet og femte ledd, en forbrytelse mot straffeloven §162 første, annet og femte ledd, jfr. §49 og en forbrytelse mot straffeloven §162 første og femte ledd jfr. §49. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse. De forhold tiltalte dømmes for ligger delvis i tid forut for Kristiansand byretts dom av 5. mai 1993, og straffeloven §64 første ledd får anvendelse. Etter den fremlagte utskrift fra strafferegisteret er videre enkelte av de handlinger tiltalte nå dømmes for begått i prøvetiden etter løslatelse fra soning av Kristiansand byretts dom av 20. januar 1992. I følge straffeutskriften ble han løslatt med en resttid på 21 dager. I retten har tiltalte hevdet at denne dommen ble sonet fullt ut, og dette er ikke blitt fullstendig avklaret. Retten finner derfor å måtte gi særskilt dom for de forhold som nå pådømmes, selv om det ellers ville vært naturlig med en samlet dom, jfr. straffeloven §54 nr. 3 og fengselsloven §41.
Retten legger til grunn at tiltalte sommeren 1992 ble kjent med B, som bodde i Y. B drev på denne tiden med omsetning av amfetamin, og de to ble enige om at tiltalte skulle kjøpe amfetamin av B for videresalg. Retten legger til grunn, slik det er beskrevet i tiltalen, at tiltalte høsten 1992 mottok ca 100 gram amfetamin, og at i hvert fall det alt vesentlige av dette ble videresolgt. Stoffet ble kjøpt på kreditt, og B har forklart at han fikk oppgjør etter hvert som tiltalte solgte.
I oktober 1992 kjøpte tiltalte på nytt 100 gram amfetamin av B. På vei tilbake til Z ble bilen tiltalte satt i stoppet i en radarkontroll. Retten legger til grunn at tiltalte så radaren og var redd for å bli stoppet og pågrepet med et så stort kvantum amfetamin, og at han derfor kastet stoffet ut av bilen. Dette stoffet ble således ikke videresolgt.
I forbindelse med trafikkontrollen ble tiltalte pågrepet og satt inn til soning av Kristiansand byretts dom av 20. januar 1992. Han ble løslatt 29. april 1993. Kort tid etter dette ble han på ny kontaktet av B, som ønsket å selge amfetamin. Tiltalte sa seg igjen villig til å kjøpe amfetamin for videresalg. B hadde kjøpt 40 gram i Oslo, og dette blandet han og tiltalte ut, slik at det ble ca 60 gram. Retten legger til grunn at det alt vesentlige av dette ble videresolgt av tiltalte. I august 1993 kjøpte tiltalte ca 50 gram, som også i det alt vesentlige ble videresolgt.
Tiltalte har etter dette ervervet i alt ca 310 gram amfetamin, og videresolgt ca 210 gram, eller i hvert fall en alt vesentlig del av dette.
Høsten 1993 skulle tiltalte igjen kjøpe amfetamin av B. Det var snakk om ca 100 gram, som var en del av et større parti B hadde kjøpt i Oslo. I forbindelse med at tiltalte skulle hente dette stoffet, prøvde han det, og fant at det ikke hadde noen særlig virkning, selv om det luktet amfetamin. De skjønte at B var blitt lurt i Oslo, og at stoffet måtte være svært utblandet. Retten legger til grunn at de likevel regnet med at det inneholdt litt amfetamin. Tiltalte overtok ca 100 gram og overdro ca 20 gram videre. Resten gjemte han i skogen, hvor det senere ble beslaglagt av politiet. Ved analyse har det vist seg at stoffet ikke inneholdt narkotika, og tiltalte dømmes derfor for forsøk på erverv av ca 100 gram og overdragelse av ca 20 gram amfetamin. Retten legger til grunn at tiltalte gikk ut fra at stoffet var svært oppblandet og sannsynligvis måtte selges billigere enn vanlige amfetaminblandinger.
Ved straffutmålingen legges vekt på at tiltalte har hatt befatning med et ganske stort kvantum amfetamin, som han for en stor del har solgt til andre. Retten legger til grunn at han har handlet ut fra et rent profittmotiv. Av allmennpreventive grunner bør det reageres strengt mot den slags narkotikaforbrytelser.
Videre legges i straffskjerpende retning vekt på at tiltalte er tidligere straffedømt, også for narkotikaforbrytelser, og særlig at han kort tid etter løslatelse fra soning av dom for bl.a. narkotikaforbrytelser på ny sa seg villig til å kjøpe amfetamin for videresalg. Retten vil også bemerke at tiltalte den 5. mai 1993 ble dømt for bl.a. forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd uten at dette har avholdt han fra å fortsette å handle med amfetamin.
I formildende retning finnes ikke noe å bemerke.
Retten finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 9 måneder. Til fradrag kommer 164 dager for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har påstått inndragning hos tiltalte av kr 100000 i medhold av straffeloven §34 jfr. §37 bokstav d. Han har vist til at tiltalte selv har erkjent å ha solgt 15-20 gram amfetamin for kr 14000. Går man ut fra 20 gram, gir dette en grampris på kr 700. Når tiltalte dømmes for salg av ca 210 gram, skulle dette i og for seg gi grunnlag for inndragning av kr 147000.
Retten tar kravet om inndragning til følge. Når det gjelder størrelsen av det beløp som bør inndras, har forsvareren vist til at hos B, som er dømt for salg av ca 890 gram amfetamin, er det bare gitt dom for inndragning av kr 90000. Retten vil her bemerke at forhørsretten i dommen mot B synes å ha gått ut fra hans nettofortjeneste. Det er imidlertid klart at ved inndragning etter straffeloven §34 skal det ikke gis fradrag for ervervsutgifter når salgsgjenstanden ikke har noen lovlig omsetningsverdi. I narkotikasaker nektes således fradrag for ervervsutgifter, jfr. Bratholm og Matningsdals kommentar til straffeloven 105.
Retten legger til grunn at tiltaltes bruttoinntekt ved salg av 210 gram amfetamin er minst kr 100000, og inndragningen settes til dette beløp.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1965, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 første, annet og femte ledd, straffeloven §162 første, annet og femte ledd jfr. §49 og straffeloven §162 første og femte ledd jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §64 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. I straffen fragår 164 - etthundreogsekstifire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Hos A inndras til fordel for statskassen kr 100000 - kroneretthundretusen - jfr. straffeloven §34 og §37 bokstav d.