LA-1994-570

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-10-19
Publisert:	LA-1994-00570
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1994-00570 M. Anket til Høyesterett - anken nektet fremmet, HRs saksnummer ukjent.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Edvard Dahl, Kristiansand) mot 1. A 2. B (Forsvarere: Advokat Sveinung Søndervik Johnsen, Kristiansand for A, advokat Aase Karine Sigmond, Oslo for B).
Forfatter:	1. Lagdommer John Årseth, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Haakon Steen 3. Eks.ord.lagdommer Haakon Askildsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §257, §258, §260, §267, §268, §49, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §437

Statsadvokatene i Agder har 12. august 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for å ha overtrådt

"I.

Straffeloven §268, annet ledd jfr. §267, annet ledd som bestemmer at det er straffbart i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å tvinge noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar, eller ved hjelp av trusler som fremkaller alvorlig fykt for vold mot noens person, eller å medvirke til dette, og ranet ansees som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen, var nøye planlagt og foretatt overfor forsvarsløs person.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette.

Fredag 10. juni 1994 kl. 12.30 på X postkontor, tvang han postfunksjonær C til å utlevere ca kr 20000,- ved å rette et avsaget haglegevær mot henne.

Ranet ansees som grovt - særlig fordi det ble truet med skytevåpen.

II.

Straffeloven §258, jfr. §257 som bestemmer at det er straffbart å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og forholdet må betegnes som grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Mandag 28. februar 1994 om natten på Y i Z, banet seg adgang til Z legesenter ved å knuse et vindu med ei jernstang. Fra stedet borttok han diverse medikamenter.

b. Natt til onsdag 1. juni 1994 kl. 02.00 i Ø, banet han seg adgang til dagligvarforretningen - - - Eft. på Å ved å knuse et vindu. Fra stedet borttok han bl.a. ei kasse pilsnerøl.

c. Lørdag 4. juni 1994 kl. 21.00 på X, banet han seg adgang til lokaler tilhørende X Pistolklubb ved å knuse ei rute. Fra stedet borttok han en pistol, ammunisjon, ca kr 250,- i kontanter, samt is og brus.

d. Natt til mandag 6. juni 1994 på Y i Z, banet han seg adgang til Z legesenter ved å knuse et vindu i inngangsdøra. Fra stedet borttok han diverse medikamenter.

e. Natt til mandag 6. juni 1994 i - - -veien 308 i Ø, banet han seg adgang til firma D ved å knuse et vindu i ei dør. Fra stedet borttok han bl.a. et data-anlegg.

III.

Straffeloven §260, første og tredje ledd som bestemmer at det er straffbart uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettstridig å ta en motorvogn og bruke eller forføye over den, eller å medvirke til dette.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Lørdag 6. mars 1993 om natten, inne på området til Ø videregående skole i Ø, tok han en traktor med reg.nr. - - - - tilhørende skolen og kjørte med traktoren over - - -veien og inn på en parkeringsplass ved skolen. På parkeringsplassen kjørte han noen runder med traktoren før han kjørte den over - - -veien igjen og tilbake til oppstillingsplassen ved skolen.

b. Tirsdag 11. mai 1993 om natten, utenfor gutteinternatet ved Ø videregående skole i Ø, tok han en Ford Granada personbil med reg.nr. - - - - tilhørende E. Han kjørte med bilen til Æ, hvor bilen ble hensatt i ei grøft ved siden av veien.

c. Søndag 5. juni 1994 kl.14.00 på X, tok han sammen med andre en Mitsubishi personbil med reg.nr. - - - - tilhørende F og kjørte med bilen til Ø.

IV.

Vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. §22, første ledd som bestemmer at det er straffbart å føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.

Grunnlaget er følgende forhold:

a. Til tid og på sted som nevnt undet pkt. III a) kjørt han den der nevnt traktoren som der nærmere beskrevet, til tross for at han var påvirket av alkohol, da blodprøve tatt av ham kl. 12.05 samme dag viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1.51 promille i minsteverdi.

b. Til tid og på sted som nevnt under pkt. III b), kjørte han den der nevnte personbilen som der nærmere beskrevet, til tross for at han var påvirket av alkohol, da blodprøve tatt av ham kl. juli 20 samme dag viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1.18 promille i minsteverdi."

Det er i tiltalen anført at straffeloven §62 første ledd og §54 nr. 3 får anvendelse, og det er tatt forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fordel for de fornærmede.

Statsadvokatene har videre 11. august 1994 satt B under tiltale ved lagmannsretten for å ha overtrådt

"I.

Straffeloven §268, annet ledd, jfr. §267, annet ledd som bestemmer at det er straffbart i hensikt å skaffe seg eller andre en uberetiget vinning å tvinge noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar, eller ved hjelp av trusler som fremkaller alvorlig frykt for vold mot noens person, eller å medvirke til dette, og ranet ansees som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen, var nøye planlagt og foretatt overfor forsvarsløs person.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Fredag 10 juni. 1994 kl. desember 30 på X postkontor, tvang han postfunksjonær C til å utlevere ca kr 20000,-, ved å rette et avsaget haglegevær mot henne.

Ranet ansees som grovt - særlig fordi det ble truet med skytevåpen.

II:

Straffeloven §258, jfr. §257 som bestemmer at det er straffbart å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelse av gjenstanden, og forholdet nå betegnes som grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Natt til lørdag 22. januar 1994 i Ø, banet han seg adgang til G skole ved å bryte opp et vindu.

Fra stedet borttok han bl.a. en kassettspiller.

b. Natt til lørdag 22. januar 1994 i Ø, banet han seg adgang til H skole ved å bryt opp ei dør. Fra stedet borttok han et par kassettspillere.

c. Natt til tirsdag 15. februar 1994 i Ø, banet han seg adgang til I postkontor ved å fjerne listene rundt et vindu. Han åpnet flere postpakker og fra disse borttok han bl.a. ei flaske brennevin, et knivblad og en radio.

d. Natt til mandag 6. juni 1994 i Ø, banet han seg adgang til firma D i - - -veien 308 ved å knuse ei vindusrute i ei dør. Fra stedet borttok han et data-anlegg.

e. Natt til mandag 6. juni 1994 i Z, banet han seg adgang til Z legesenter på Y ved å knuse et vindu i inngangsdøra. Fra stedet borttok han diverse medikamenter

III.

Straffeloven §260, første og tredje ledd som bestemmer at det er straffbart uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ta en motorvogn og bruke eller forføye over den, eller å medvirke til dette.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I tidsrommet 17. - 18. januar 1994 fra J brygge i Ø, borttok han en Opel Ascona personbil med reg.nr. - - - - tilhørende K.

IV. Straffeloven §260, første og tredje ledd, jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å forsøke å ta en motorvogn og bruke eller forføye over den, eller å medvirke til dette. Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a. Natt til mandag 14. februar 1994 i Ø, banet han seg adgang til diverse biler som sto parkert på J brygge og i L. Hensikten var å bortta bilene, men handlingen bli ikke fullbyrdet fordi han ikke klarte å starte bilene, således:

1. Volvo 740 med reg.nr. - - - tilhørende M.

2. Ford Fiesta med reg.nr. - - - - - tilhørende N.

3. Ford Escort med reg.nr. - - - - tilhørende O.

4. Mazda med reg.nr. - - - - tilhørende P.

5. Mazda med reg.nr. - - - - - tilhørende Q.

6. Opel Manta med reg.nr. - - - - - tilhørende R."

Det er i tiltalen angitt at straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og det er også for denne tiltalte tatt forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fordel for de fornærmede.

Tiltalene er ovenfor gjengitt slik de lyder etter en mindre vesentlig endring av det nevnte beløpet i tiltalenes punkt 1, foretatt av statsadvokaten under hovedforhandlingen.

A er født xx.xx.1975. Han er f.t.uten fast bopel, men bodde tidligere i - - - 33, Ø,og er fremstilt fra varetektsarrest i Kristiansand kretsfengsel. Han er ugift, uten samboer, og har ingen å forsørge. Han har gått vanlig grunnskole i 7 år, og var deretter utplassert på grunn av skoletretthet. Etter grunnskolen har han gått videregående skole, mekanikerlinjen, i 1 år, og var deretter i ca ett år håndtlanger i et murerfirma med inntekt ca brutto kr 10000,- pr. mnd. Han har ingen formue. Han avtjente verneplikt fra 12. april 1994 inntil han ble pågrepet 10. juni 1994. Han ble ved Kristiansand byretts dom 4. desember 1992 dømt til en straff av fengsel i 1 år og 4 måneder for en rekke vinningsforbrytelser, herunder et ran og et ransforsøk, samt for veitrafikkforseelser, herunder flere tilfeller av promillekjøring. Alt var begått i tidsrommet juni 1991 - august 1992. Av straffen ble 1 år gjort betinget med to års prøvetid og på vilkår av at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Resten av straffen var sonet ved utholdt varetekt. Han er dessuten bøtelagt 2 ganger for forskjellige forhold.

Tiltalte har erkjent seg skyldig etter tiltalen.

B er født xx.xx.1973. Han er uten fast bopel, men bodde tidligere i - - -veien 377, Ø, og er fremstilt fra varetektsarrest i Kristiansand kretsfengsel. Han er ugift, uten samboer, og har ingen å forsørge. Han har ingen teoretisk utdanning etter vanlig 9-årig grunnskole. Etter grunnskolen har han hatt forskjellige kortvarige praksisplasser, formidlet av Arbeidsformidlingen. Han er fritatt for militærtjeneste. Han fikk i mai 1990 en sak om tyveri overført til barnevernsnemnda til forføyning. I tiden 1991 - 1993 er han blitt straffedømt 4 ganger, senest 4. oktober 1993, for vinningsforbrytelser, herunder et ran i 1992, og for veitrafikkforseelser. Han ble prøveløslatt fra soning av de to siste dommene 21. oktober 1993, med en resttid på 232 dager og med en prøvetid på 6 måneder under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Han er dessuten bøtelagt en gang i 1991.

Han har erkjent seg skyldig etter tiltalen.

Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift for hver av de to tiltalte. For A inneholder spørsmålsskriftet 11 hovedspørsmål som svarer til tiltalepostene, samt tilleggsspørsmåltil hovedspørsmål 1 om ranet er grovt, og tilleggsspørsmål til hovedspørsmålene 2, 3, 4, 5 og 6 om de der nevnte tyveriene er grove. For B inneholder spørsmålsskriftet 13 hovedspørsmål som svarer til tiltalepostene, samt et tilleggsspørsmål til hovedspørsmål 1 om ranet er grovt, samt tilleggsspørsmål til hovedspørsmålene 2, 3, 4, 5 og 6 om de der nevnte tyveriene er grove. Lagretten har svart ja på alle spørsmålene for begge de to tiltalte, og retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.

A blir etter dette å dømme for et grovt ran, for fire grove tyverier, for tre bilbrukstyverier, og for to tilfeller av promillekjøring. B blir å dømme for medvirkning til et grovt ran, for fem grove tyverier, for et bilbrukstyveri, og for seks forsøk på bilbrukstyveri.

Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:

Den alvorligste straffbare handlingen som de tiltalte blir dømt for er det grove ranet som ble utført fredag 10. juni 1994 på X postkontor, jfr. punkt I i tiltalene. Ranshandlingen blir således stående sentralt ved straffutmålingen.

Lagmannsretten legger til grunn at de to tiltalte, sammen med S, hadde oppholdt seg på en hytte i X-området noen dager før ranet ble begått. Under oppholdet misbrukte de tabletter som de noen dager før hadde stjålet vedinnbrudd i Z legesenter, jfr. tiltalenes punkt II henholdsvis d) og e). På ransdagen stjal B et haglegevær og en rifle fra en hytte i nærheten, og tok våpnene med tilbake til de to andre. Det ble snakk mellom B og S om et ran, men S ville ikke være med. Han følte seg imidlertid truet av B og lovte derfor å være med. Det ble likevel ikke da noe mere snakk om ranet. B saget imidlertid av løpet og skjeftet på haglegeværet. Ut på dagen kjørte de alle til X. Underveis i bilen snakket de to tiltalte sammen om hvordan de skulle utføre ranet, og det var B som i det vesentlige instruerte om dette. S ville ikke være med på det. De stoppet i nærheten av postkontoret. A tok på seg klær som han hadde fått av B under bilturen, og med det avsagde haglegeværet i en plastpose, gikk A mot postkontoret i hensikt å foreta ranet, men trakk seg tilbake da han oppdaget en del militære i nærheten og var redd for å bli gjenkjent idet han hadde rømt fra sin militærforlegning. Etter at militærpersonene var forsvunnet, gikk han igjen til postkontoret. Med ansiktet delvis dekket til med et skjerf og med geværet rettet mot postfunksjonær C tvang han henne til å utlevere seg ca kr 20000,-, idet han ropte "Penger! Penger!" En postkunde kom inn og ble - med geværet rettet mot seg - av A kommandert til å stille seg med ansiktet mot veggen. A løp deretter ut av lokalet til bilen hvor B satt og ventet. De kjørte alle tre til en restaurant i nærheten, hvor de delte pengene. De ble kort etter pågrepet av politiet.

Når det gjelder de øvrige lovbruddene, legges til grunn at de har forholdt seg som beskrevet i tiltalepostene.

Ved straffutmålingen tas for begge de tiltalte i skjerpende retning hensyn til at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon overfor ran generelt, og særlig mot postfunksjonærer som er satt til å ta hånd om penger for å betjene samfunnet,og som har en utsatt stilling og derfor har et særlig krav på beskyttelse. Det våpenet som ble truet med var riktig nok ikke ladd, men dette kan ikke anses som noe formildende ved ranshandlingen. Det avgjørende er den frykt som ble fremkalt hos offeret. Lagmannsretten legger til grunn at B må bære det største ansvaret for planleggingen av ranet, idet det var han som tok initiativet og var pådriver, og som skaffet våpenet og gjorde det tjenlig til bruk ved ranet. A hadde imidlertid ingen vesentlige innvendinger mot å foreta et ran og sto for selve utførelsen av ranshandlingen. Retten legger til grunn at ranet ikke kan sies å være nøye planlagt eller særlig profesjonelt utført. Det legges også til grunn at ranshandlingen ikke har påført offeret eller den nevnte postkunden senere skadevirkninger av noen betydning. Dette skyldes imidlertid ikke de tiltalte og deres oppførsel og fremgangsmåte, men heller på tross av det.

For begge de tiltalte legges ellers i skjerpende retning vesentlig vekt på at de tidligere er straffedømt for ran og for andre lovbrudd, jfr. foran. For As vedkommende er de lovbruddene han nå dømmes for begått i prøvetiden for den betingede del av dommen av 4. desember 1992, og straffeloven §54 nr. 3 kommer således til anvendelse. For Bs vedkommende er forholdene under tiltalens punkt II a), b),c), punkt III og punkt IV alle begått i prøvetiden for løslatelse fra soning av tidligere dom, slik at fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3 her kommer til anvendelse.

I formildende retning legges vekt på at begge de tiltalte tidlig under etterforskningen ga uforbeholdne tilståelser og har i retten erkjent straffeskyld for samtlige forhold. Forøvrig foreligger ikke noen spesielle formildende omstendigheter for noen av de tiltalte. De tiltaltes forsvarere har trukket frem enkelte individuelle forhold for hver av de tiltalte og påpekt at disse må tillegges betydning ved straffutmålingen. I en ranssak av karakter som i dette tilfelle kan det imidlertid bare i begrenset utstrekning være grunnlag forå la individuelle forhold telle i formildende retning.

Lagmannsretten finner at det for begge de tiltalte bør utmåles en fellesstraff, jfr. §54, nr. 3, jfr. ovenfor. Etter en samlet vurdering finner retten at fellesstraffen bør settes til fengsel i 3 år for As vedkommende, og til 3 år og 6 måneder for B, og som for begges vedkommende er i samsvar med aktors påstand. Retten finner at dette er i samsvar med det straffenivå som etter rettspraksis er etablert for slike tilfeller, og det er nødvendig å oppretthold et slikt straffenivå for om mulig å demme opp for tiltakende tilfeller av ran og ransforsøk. Straffeloven §62 første ledd er anvendt. Til fradrag i straffen går for As vedkommende 138 dager for utholdt varetekt i anledning saken. For Bs vedkommende fragår i straffen 134 dagers varetekt.

Statsadvokaten har på vegne av de skadelidte bedt om dom for erstatning for økonomisk tap på henholdsvis kr 20893,20 til Kristiansand postkontor, kr 16807,- til Z kommune, samt kr 2000,- (egenandel) til K. Førstnevnte beløp er ransutbyttet. En vesentlig del av dette er kommet til rette og beror hos politiet. Erstatningen til Z kommune refererer seg til tyveriet fra Z legesenter 6. juni 1994, hvor de opptrådt sammen. Den nevnte egenandelen referer seg til punkt III i tiltalen mot B. De tiltalte harikke hatt noe å bemerke til disse erstatningsbeløpene. Retten - dens tre juridiske dommere - finner kravene tilstrekkelig legitimert og gir dom for dem, og slik at de blir solidarisk ansvarlige for de to førstnevnte beløpene.

Saksomkostninger er ikke påstått og blir heller ikke idømt,jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.

Dommen er enstemmig.

Dom:

1. A født xx.xx.1975 dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd jfr. §267 annet ledd, for fem forbrytelser mot straffeloven §258 jfr. §257, for tre forbrytelser mot straffeloven §260 første og tredje ledd, og for to forseelser mot vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §54 nr. 3, til en straff av fengsel i 3 -tre- år, som fellesstraff med den betingede delen av dom av 4. desember 1992. Til fradrag i straffen går 138 dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til i solidaransvar med B og innen 2 -to- uker fra i dag å betale erstatning til Kristiansand postkontor med kr 20893,20- kronertyvetusenåttehundreognittitre 20/100og til Z kommune med kr 16807,- - kronersekstentusenåttehundreogsju-.

3. B født xx.xx.1973 dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd jfr. §267 annet ledd, for fem forbrytelser mot straffeloven §258 jfr. §257, for en forbrytelse mot straffeloven §260 første og tredje ledd, og for seks forbrytelser mot straffeloven §260 første og tredje ledd jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og fengselsloven §41, til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder, som fellesstraff med resttid etter prøveløslatelse fra soning av tidligere dom av 9. november 1992. Til fradrag i straffen går 134 dager for utholdt varetekt.

4. B dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale erstatning kr 2000,- - totusen - til K, samt i solidaransvar med A å betale erstatning til Kristiansand postkontor med kr 20893,20 - kronertyvetusenåttehundreognittitre 20/100 - og til Z kommune med kr 16807,- - kronersekstentusenåttehundreogsju -.