LA-1994-571
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-31 |
| Publisert: | LA-1994-00571 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00571. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog) mot 1. A 2. B (Forsvarer for nr. 1: Advokat Anne Owren, Tønsberg Forsvarer for nr. 2: Advokat Helge Hjetland, Horten). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen,formann. 2. Eks.ord.lagdommer Hans Jacob Hallvang 3. Byrettsdommer Rolf Nielsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, Straffeloven (1902), §28a, §28c, §35, §36, §37b, §54, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 4. august 1994 utferdiget liklydende tiltalebeslutninger mot A og B for forbrytelse mot
"Straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen og ranet gjaldt en betydelig verdi, eller medvirket til dette, ved at han torsdag 12. mai 1994 ca kl. 22.45 på bensinstasjonen X i Y kommune, sammen med .... maskert med bl.a. "finlandshette", i uberettiget vinnings hensikt rettet en luftpistol mot ekspeditør C mens han uttalte "Alt - mer, mer", og tvang C, som på grunn av truselen ikke turde gjøre motstand, til å utlevere seg ialt ca kr 50000,- i kontanter og sjekker, slik at det oppstod tilsvarende tap for bensinstasjonen, eller medvirket til dette."
I tiltalebeslutningene heter det videre:
"I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning med kr 45084,- til UNI Storebrand, postboks 1380 Vika, 0114 Oslo.
Det tas dessuten forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstating for egenandel til innehaveren av bensinstasjonen. Eventuelt erstatningskrav vil bli klargjort forut for hovedforhandlingen.
Det vil dessuten bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av straffeloven §35, jfr. §36, eventuelt også §37b), dømmes til å tåle inndragning av en Daisy Powerline luftpistol, en strømpebukse, en joggebukse, en "finlandshette" og et par arbeidshansker."
I tiltalebeslutningen mot A heter det dessuten:
"Fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse i forhold til reststraffen på 62 dager efter prøveløslatelse 21. desember 1993."
A er født xx.xx.1972. Han er for tiden varetektsfengslet. Før pågripelsen bodde han i - - -veien 10 a, Z. Han avtjente da samfunnstjeneste etter en tidligere dom og arbeidet leilighetsvis som maler. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har levd av sosialstønad. Han har ingen formue og ingen utdannelse utover grunnskolen. Han er fritatt for militærtjeneste. Han er i tiden 1991-1993 straffedømt 5 ganger. Dommene gjelder særlig tyverier, biltyverier og narkotikaovertredelser. Han ble sist dømt av Tønsberg forhørsrett 26. november 1993 for tyveri og narkotikaovertredelser til 120 timers samfunnstjeneste, subsidiært 120 dager fengsel. Han har gjennomført 58 timer av den idømte tjeneste. Han er videre bøtlagt 2 ganger ved forelegg. A har erkjent straffeskyld for ran, men godtar ikke at dette skal anses som grovt.
B er født xx.xx.1966 og oppgir - - -veien 19 e i Ø som sin faste bopel. Han er for tiden varetektsfengslet. Han er brasiliansk statsborger og har bodd her i landet i 18 år. Han er ugift og har ett barn å forsørge. Ved pågripelsen var han deltids sysselsatt som støttekontakt. Siste år tjente han ca 100000 kroner. Han har ingen formue. Han har ingen utdannelse utover grunnskolen. Han er straffedømt i 1983 og 1985 for henholdsvis legemsfornærmelse og biltyveri. Han har erkjent straffeskyld for ran, men godtar ikke at dette skal anses som grovt.
Lagretten er forelagt et spørsmålskrift for A som lyder slik:
"1. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette, ved at han torsdag 12. mai 1994 ca kl. 22.45 på bensinstasjonen X i Y kommune, maskert med bl.a. "finlandshette", i uberettiget vinnings hensikt rettet en luftpistol mot ekspeditør C mens han uttalt bl.a. "Alt - mer, mer", og tvang C, som på grunn av truselen ikke turde gjøre motstand, til å utlevere seg ialt fra ca 27000 kroner til ca 50000 kroner i kontanter og sjekker, slik at det oppstod tilsvarende tap eller fare for tap for bensinstasjonen, eller medvirket til dette?
2. TILLEGGSSPØRSMÅL:
Er det i spørsmål omhandlede ran å anse som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen og ranet gjaldt en betydelig verdi?"
For B er det fremlagt et spørsmålsskrift som er enslydende med spørsmålsskriftet for A.
Lagretten har besvart begge spørsmålene i begge spørsmålsskrift med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. De tiltalte blir å straffedømme i samsvar med tiltalebeslutningene.
Retten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Om formiddagen Kristi Himmelfartsdag den 12. mai 1994 ringte B til A. Under samtalen ble det snakk om å skaffe noen penger, og de avtalte å møtes senere på dagen. Omkring kl. 15.oo kom B kjørende hjem til A i en bil som er registrert på Bs samboer. De to var sammen resten av dagen, som de tilbragte flere steder i Ådistriktet. De snakket seg imellom om å begå et ran og diskuterte flere alternativer. Begge drakk endel øl og brennevin. I hvert fall A ble noe beruset. Under et opphold hos en bekjent av B bestemte de seg for å rane bensinstasjonen X som ligger ved riksvei - - - mellom Å og Ø. De kjørte dit i bilen til Bs samboer. Underveis trakk A en strømpebukse og en finlandshette over hodet. Han tok dessuten på seg en fiskejakke og en treningsbukse utenpå sine andre klær. Videre tok han på seg et par arbeidshansker. Disse effektene lå i bilen fra før. Han utstyrte seg også med en luftpistol som var i bilen og som tilhørte B. Pistolen var ikke utstyrt med gasspatron og kunne derfor ikke brukes til å skyte med. B ventet i bilen mens A gikk inn på bensinstasjonen. Ekspeditøren, C, var alene i butikklokalet. A pekte mot ham med pistolen og forlangte penger. C tok ut kassetten med penger fra kassaskuffen. A forlangte mer penger, og C gikk deretter ut i bakrommet og hentet omsetningen fra formiddagen og fra dagen før. Han ga fra seg alt av kontanter og sjekker som befant seg på stasjonen, antagelig omkring 50000 kroner til sammen. Eieren av stasjonsbygget, D, som har sin leilighet i 2. etasje, kom ned i ekspedisjonslokalet fordi han hørte bråk og høyrøstet snakk derfra. Han kom ned i lokalet idet A forsvant ut. Han opptok forfølgelsen av A, som imidlertid lyktes i å unnslippe i bilen sammen med B. De kjørte inn på en sidevei der de kvittet seg med ransforkledningen, pistolen og pengekassetter etter at disse var tømt for penger. De dro deretter til Å der de bl.a. oppsøkte et bevertningssted. Av pengene og sjekkene er omkring 11000 kroner kommet til rette. Det er usikkert hvor resten av ransutbyttet har tatt veien.
I og med at ranet er rubrisert som grovt, følger det at det foreligger omstendigheter ved handlingen som er av skjerpende karakter i forhold til et vanlig ran. Disse forhold kan imidlertid være av betydning også ved straffutmålingen innenfor den strafferamme som gjelder for grovt ran. I skjerpende retning må det telle at det er truet med våpen. Det kan ikke legges nevneverdig vekt på at våpenet var uladd. Dette forhold måtte være uten betydning for den skremmende virkning våpenet hadde på ekspeditøren. Også det forhold at ransmannen var maskert, bidrar til å gi ranet et profesjonelt preg. Ranet fant sted sent om kvelden på en enmannsbetjent bensinstasjon som ikke lå særlig sentralt til, og det er klart at ansatte som arbeider på et slikt sted har en utsatt stilling og bør ha krav på et særlig strafferettslig vern. I skjerpende retning må også legges vekt på at ransutbyttet var betydelig og at store deler av dette ikke er kommet til rette. I skjerpende retning må videre telle at de tiltalte overveiet saken over flere timer forut for ranet.
A har en relativt hyppig kriminell virksomhet bak seg i løpet av de siste år, mens Bs tidligere dommer gjelder relativt beskjedne forhold og ligger langt tilbake i tid. A ble pågrepet først av de to. Han tilsto straks og bidro således til en rask oppklaring av saken. Han synes å vise en oppriktig anger over det som har skjedd. Retten finner ikke grunnlag for å anta at den ene av de tiltalte har spilt en mer sentral rolle i saken enn den annen. Selv om A har utført selve ranet og B rettslig sett er å anse som en medvirker, er det vanskelig å si at A har utvist en kvalifisert større straffeskyld enn B. Heller ikke kan det sies, slik aktor og As forsvarer har gitt uttrykk for, at B har vært initiativtageren til ranet, mens A mer eller mindre motvillig er blitt overtalt til å bli med.
Alt i alt er retten blitt stående ved at de to tiltalte bør idømmes samme straff, som passende kan settes til ubetinget fengsel i 2 år og 2 måneder. I straffen fragår varetektsfengsel med 111 dager for A og 110 dager for B. I straffen for A inngår resttid på 62 dager etter prøveløslatelse fra avsoning av dom avsagt av Tønsberg forhørsrett 25. november 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. Da det ikke foreligger opplysninger om utløpet av gjennomføringstiden for dom på samfunnstjeneste avsagt 26. november 1993, er retten avskåret fra å vurdere å avsi fellesstraff vedrørende denne dom etter straffeloven §28c annet ledd.
For Bs vedkommende har forsvareren anmodet om at det avsies dom for samfunnstjeneste. Det foreligger imidlertid ikke slike særlige forhold at det er grunn til å fravike hovedregelen i straffeloven §28a første ledd om at slik reaksjon bare kan idømmes som alternativ til fengsel i inntil 1 år. Av almenpreventive grunner er det heller ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget, slik Bs forsvarer har anmodet om subsidiært.
I medhold av straffeloven §35 annet ledd avsies dom for inndragning av pistol og klær som er anvendt under ranet, slik statsadvokaten har nedlagt påstand om.
Statsadvokaten har videre nedlagt påstand om at de tiltalte dømmes til å betale erstatning til UNI Storebrand Skadeforsikring A/S med 38971 kroner og til X bensinstasjon med 5000 kroner. Det første beløp svarer til hva Storebrand har betalt i erstatning til X bensinstasjon. X bensinstasjon har måttet dekke en egenandel på 5000 kroner. Beløpene fremkommer ved en beregning ut fra registrering av kontantomsetningen i forretningens kassa-apparat for det aktuelle tidsrom fratrukket det av ransutbyttet som er kommet til rette. Retten - de tre juridiske dommere - finner kravet godtgjort og avsier dom i samsvar med statsadvokatens erstatningspåstand.
Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1972 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §267 jfr. §268 annet ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 2 - to - måneder. I straffen inngår reststraff på 62 dager etter prøveløslatelse fra avsoning av Tønsberg forhørsretts dom 25. november 1992, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. I straffen fragår 111 dager for varetektsfengsel.
B, født xx.xx.1966 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §267 jfr. §268 annet ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 2 - to - måneder. I straffen fragår 110 dager for varetektsfengsel.
A og B dømmes til i medhold av straffeloven §35 annet ledd å tåle inndragning av en Daisy Powerline luftpistol, en strømpebukse, en joggebukse, en finlandshette og et par arbeidshansker.
A og B dømmes en for begge og begge for en til innen 2 - to - uker fra i dag å betale 38971 - trettåttetusennihundreogsyttien - kroner til UNI Storebrand Skadeforsikring A/S og 5000 - femtusen - kroner til X bensinstasjon.