LA-1994-579
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-09 |
| Publisert: | LA-1994-00579 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr 1993-816 - Agder lagmannsrett LA-1994-00579. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. politiadjutant Petter Sødal, Porsgrunn) mot A (Forsvarer: Adv. Emil Thorkildsen, Porsgrunn). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann 2. Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §318, Straffeprosessloven (1981) §373, §171, §272, §62, Straffeloven (1902), Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 5. april 1993 A under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett for overtredelse av straffeloven §272 første og tredje ledd, av samme lovs §171 nr. 1, av samme lovs §317 første ledd jfr. §318 første ledd, og av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd, 1. punktum. Ved byrettens dom 10. november 1993 ble han dømt for de nevnte overtredelsene av straffeloven, men frifunnet for den nevnte overtredelsen av vegtrafikkloven. Han ble videre dømt til å betale erstatning med kr 160000,- til Star Forsikring, i solidaransvar med en medskyldig som også ble dømt for flere straffbare forhold i samme sak. Etter begjæring fra domfelte om fornyet behandling av saken for så vidt gjelder overtredelsen av straffeloven §317 første ledd jfr. §318 første ledd, besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg 23. februar 1994 at lagmannsrettsbehandling tillates for nevnte forhold.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har deretter, 15. mars 1994, satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"Straffeloven §317 første ledd, jfr. §318 første ledd, for å ha skjult, forvart eller søkt avhendet en gjenstand enda han forsto at tingen var fravendt noen ved en forbrytelse, eller utviste uaktsomhet i så måte, eller medvirket til dette, ved at han ved årsskiftet 1991/1992 i Oslo formidlet salg av en Mercedes 350 SE 1975 modell til B for kr 25000, enda han forsto at bilen var fravedt noen ved en forbrytelse eller utviste uaktsomhet i så måte, eller medvirket til dette.
Tiltalen svarer til post III i tiltalen av 5. april 1993.
A er født xx.xx.1949 og bor i - - -veien 12 C, Oslo. Han er forlagseier og oppgir sin inntekt til brutto ca kr 250000,- pr. år, ingen nettoformue. Han er separert og forsørger 2 barn i alderen 19 og 17 år. Han er utdannet farmasøyt, men har siden 1987 drevet i forlagsbransjen og tidligere i forskjellige andre yrker. Han er tidligere domfelt 3 ganger for forskjellige veitrafikkforseelser.
Fornyet behandling ble holdt i Skien 9. september 1994. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 3 vitner.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten følgende til grunn:
B var høsten 1991 på jakt etter en "delebil" til bruk for utbedring av sin Mercedes 450. Det var imidlertid vanskelig å få tak i noe slikt. Han kontaktet i den anledning tiltaltes fetter C, som drev en bensinstasjon i Porsgrunn og hadde et bredt kontaktnett, og med spørsmål om han kunne skaffe B en slik bil. C sa seg villig til dette og opplyste at han ville kontakte sin fetter - tiltalte - i Oslo. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte fikk beskjed om hva slags bil som skulle skaffes og at den måtte være rimelig, og gjerne skadet.
Tiltalte har forklart at han forhørte seg med forskjellige i Oslo om noen kunne skaffe en slik bil. På kafeen "Tiffany" i Oslo snakket han således med flere personer om de visste om muligheten for å skaffe en slik bil. Noen dager senere fikk han henvendelse fra en person ved navn "Egil" som opplyste at han kunne skaffe en slik bil som det var tale om. Tiltalte har forklart at han ga "Egil" telefonnummeret til tiltaltes fetter C og ringte selv fetteren og ga beskjed om at denne "Egil" ville ringe ham. C har imidlertid som vitne benektet at han har snakket med denne "Egil", og vet ikke hvordan kontakten mellom "Egil" og B ble knyttet. Det er imidlertid på det rene at B hentet bilen i Oslo noen dager senere og betalt kr 25000,- for den til en for ham ukjent person. Bilen var stjålet i Oslo i 1991.
C har i rettslig avhør i forbindelse med fengsling av ham forklart at han kontaktet sin fetter fordi denne kunne ha kontakter i "underverdenen" og fordi den prisen B var villig til å betale for omhandlede bil var så lav at det ville være vanskelig å få kjøpt en slik bil for den nevnte pris.
Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte har medvirket ved formidlingen av omhandlede bil til B og at han i den forbindelsen handlet forsettlig. Lagmannsrettens flertall - som består av rettens formann, kst. lagdommer Frøstrup og meddommer Harald Grønland - finner videre bevist at tiltalte etter omstendighetene burde ha forstått at den aktuelle bilen var fravendt noen ved en forbrytelse. Det vises for det første til det som C har forklart om bakgrunnen for at han henvendte seg til tiltalte, nemlig at han kunne ha kontakter i "underverdenen". Vitnet har i retten ikke kunnet gi noen forklaring på hva han mente med et slikt uttrykk. Flertallet finner å måtte legge til grunn at uttrykket/betegnelsen må være gitt på bakgrunn av vitnets erfaring, idet de to fetterne tidligere hadde handlet en rekke biler som tiltalte hadde skaffet i Oslo, og at det sannsynligvis neppe lot seg gjøre å skaffe denne bilen på lovlig vis. Det vises videre til at tilbudet på bilen kom fra en person som tiltalte etter det han selv har opplyst ikke hadde noe kjennskap til, og fra et miljø på kafe "Tiffany", som tiltalte selv har betegnet slik at når noe muffens dukker opp, er det ingen der som vet noe. Under slike omstendigheter må kravet til aktsomhet hos en som har i oppdrag å formidle et bilsalg stilles noe strengere enn ved en vanlig kontakt med et seriøst bilfirma som driver med bruktsalg av biler. Flertallet finner således at når tiltalte ikke har foretatt noen nærmere undersøkelse om bilens bakgrunn, og heller ikke underrettet sin oppdragsgiver om omstendighetene ved den kontakt som ble knyttet med selgeren, har han ikke opptrådt så aktsomt som han etter forholdene burde. Mindretallet - meddommerne Agnes Bøckmann Sæland og Solveig Lurås - finner at det i spørsmålet om han har opptrådt uaktsomt foreligger så pass mye tvil at han må bli å frifinne.
I samsvar med flertallets standpunkt blir tiltalte å dømme i samsvar med tiltalen.
Etter straffeprosessloven §373 siste punktum skal lagmannsretten i et tilfelle som dette fastsette en felles straff for det forholdet han nå dømmes for og for det som er avgjort ved byrettens dom.
I skjerpende retning legges vekt på at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon. I formildende retning tas hensyn til at det som er avgjort ved byrettens dom var tilstått av tiltalte. Etter en samlet vurdering finner retten at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager, i samsvar med aktors påstand. Til fradrag går 9 dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 første ledd er tatt med ved vurderingen.
Den erstatningen som tiltalte ble dømt til å betale ved byrettens dom har ingen forbindelse med det forholdet som han nå dømmes for. Erstatningskravet omfattes således ikke av den fornyede behandlingen og er rettskraftig avgjort.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes heller ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som nevnt foran.
Dom:
A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven §272 første og tredje ledd, av §171 nr. 1 og av §317 første ledd jfr. §318 første ledd - alt sammenholdt med §62 første ledd - til en straff av fengsel i 90 -nitti- dager. Til fradrag går 9 -ni- dager for utholdt varetekt.