LA-1994-590
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-26 |
| Publisert: | LA-1994-00590 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr:93-814 A - Agder lagmannsrett LA-1994-00590 A |
| Parter: | Ankende part: Terje Falkenhall (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erik Dæhli) Ankemotpart: Cornhill Insurance Company Limited (Prosessfullmektig: H.r.advokat Sven Haraldsen). |
| Forfatter: | Lagdommer John Årseth, formann Lagdommer Jan Villum Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang |
| Lovhenvisninger: | Forsikringsavtaleloven (1989) §8-1, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180 |
Terje Falkenhall meldte 2. juli 1990 sin bil, en VW Golf GTI 16V, stjålet en gang mellom 14. og 17. juni 1990 i Horten. Bilen var kjøpt i januar 1990 for kr 141000,- og var forsikret i Cornhill Insuranse Company Limited. Falkenhall krevde erstatning av selskapet på grunnlag av skademeldingen. Selskapet hevdet at bilens verdi ikke var høyere enn kr 90000,- og dette beløpet ble utbetalt 24. juli 1990. Bileieren mente at bilens verdi på tyveritidspunktet var ca kr 135000,-. Dessuten ble hevdet at det i bilen var installert et Kenwood Stereoanlegg til en verdi av kr 25483,20, samt en Bosch bilalarm til kostnad kr 3600,-. Ved stevning 20. juli 1993 til Tønsberg byrett reiste Falkenhall sak mot nevnte forsikringsselskap med krav om et beløp på kr 150000,-, med tillegg av renter. Selskapet påsto seg frifunnet i hovedsøksmålet og reiste motsøksmål med krav om tilbakebetaling av det utbetalte beløpet på kr 90000,-, på grunn av påstått svik mot selskapet. Under hovedforhandlingen for byretten ble saksøkerens krav endret til et beløp begrenset oppad til kr 60000,-, hvorav kr 45,000,- representerte bilens merverdi utover de utbetalte kr 90000,-, og kr 15000,- for det forannevnte utstyret. Selskapets motsøksmål ble trukket under hovedforhandlingen.
Tønsberg byrett avsa 5. april 1994 dom i tvisten med slik domsslutning:
1. CORNHILL INSURANCE COMPANY LIMITED GENERALAGENTUR FOR NORGE JOHN-HARALD FUSCHE, Tønsberg, dømmes til innen 2 -to- uker å betale 15000,- -femtentusen- kroner med tillegg av rente 18 -atten- % p.a. fra 2. juli 1990 til 31. desember 1993 og 15 -femten- % p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer til Terje Falkenhall.
2. Ingen av partene tilkjennes saksomkostninger.
Byretten la til grunn at det ikke forelå tilstrekkelig grunn til å fravike taksten på bilen på kr 90000,-. I taksten var ikke tatt hensyn til at bilen var utstyrt med stereoanlegg og alarm, og byretten ga erstatning for dette med kr 15000,- i samsvar med kravet.
De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og fullstendige påstander for byretten, samt dens vurdering av de faktiske og rettslige forholdene, fremgår av domspremissene.
Terje Falkenhall med advokat Jan Erik Dæhli som prosessfullmektig har anket dommen til Agder lagmannsrett. Cornhill Insurance Company Limited med advokat Sven Haraldsen som prosessfullmektig har imøtegått anken og erklært motanke.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 4. og 5. mars 1996. Terje Falkenhall møtte, sammen med sin prosessfullmektig, og forklarte seg. Skadesjef Henning Østrem møtte for forsikringsselskapet, sammen med prosessfullmektigen, og forklarte seg som vitne. I tillegg ble avhørt 5 vitner, hvorav 2 var nye for lagmannsretten.
Den ankende part har i hovedsak gjort gjeldende:
Byretten har tatt feil når den har lagt til grunn at den stjålne bilen ikke var verdt mer enn kr 90000,-. Retten har bygget på en uttalelse fra en takstmann som ikke hadde sett bilen, men som takserte den på erfaring. Det må legges avgjørende vekt på verdivurderingen fra Næss Auto AS, som en tid før bilen ble stjålet verdsatte den til ca kr 135000,- i forbindelse med at den ankende part vurderte å bytte bil. Det vises dessuten til prisliste fra Knut Moberg AS, som viser at en standardutgave av den omhandlede bilen i juni 1990 ville være verdt ca kr 110000,-. Den ankende parts bil hadde en del ekstrautstyr, bl.a. spesialfelger og stylingsett, som gjorde bilen mer verdt. Bilen ble kjøpt av den ankende part i januar 1990 for kr 141000,-, og selv om biltypen var rammet av et visst prisfall, har det formodningen mot seg at den har falt så mye på noen få måneder.
I bilen var installert en Bosch bilalarm til kostnad ca kr 3600,-, samt et stereoanlegg som var 2-3 år gammelt og hvor nyprisen var kr 25483,-. Den ankende part ble bedt om å skaffe dokumentasjon for stereoanleggets verdi. Fakturaen for dette, datert 6. juni 1988, er en rekonstruksjon som et forsøk på slik dokumentasjon for det som faktisk ble betalt, idet orginalfakturaen ikke kunne skaffes. Det avvises at fremskaffelsen av denne fakturaen var uttrykk for svikaktig opptreden. Den ankende part har aldri lagt skjul på at fakturaen ble skrevet i ettertid. Han har bare etterkommet en anmodning fra forsikringsselskapet om dokumentasjon for tapet og har ikke gitt noen bevisst uriktige opplysninger. Vilkårene for svik foreligger således ikke.
Hvis det anses som klanderverdig opptreden å fremlegge omhandlede faktura, kan dette i hvert fall ikke få virkning for annet enn stereoanlegget, og ikke for erstatningskravet for øvrig.
I tillegg til de kr 90000,- som er utbetalt, kreves etter dette en mererstatning for bilen samt det nevnte utstyret med et samlet beløp begrenset oppad til kr 60000,-.
Det er nedlagt slik påstand:
"I hovedanken:
Cornhill Forsikring dømmes til å betale Terje Falkenhall erstatning etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 60000,-, med tillegg av 18% rente fra 2. juli 1990 til 31. desember 1993 samt med 12% rente fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
I motanken:
Byrettens dom, domsslutningens pkt. 1, stadfestes.
I begge ankene:
Terje Falkenhall tilkjennes sakens omkostninger."
Ankemotparten har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Byretten har korrekt godtatt at verdien av bilen settes til kr 90000,-, og dette beløpet er utbetalt til forsikringstakeren. Selskapet har benyttet en meget erfaren takstmann. Det er ikke riktig at takstmannen utelukkende har bygget på sin egen erfaring uten å ha sett bilen. Han konfererte også med selgeren av bilen og som kjente den godt. Selgeren har som vitne erkjent at bilen var overpriset da den ble solgt. Det er ikke sannsynliggjort at taksten på kr 90000,- er for lav, og den ankende part krevde ikke skjønn til avgjørelse av verdien. Det vises for øvrig til byrettens vurdering av bilens verdi, og som i det vesentlige tiltres.
Når det gjelder verdien av det omhandlede stereoanlegget, hevdes at den ankende part ved hjelp av vitnet Jan Vidar Holm har fremlagt en faktura som ikke bare er skrevet i ettertid, men som også er feildatert, og er således falsk. Fakturaen av 6. juni 1988 er ingen rekonstruksjon, idet det ikke var utstedt noen faktura for kjøpet. Utstederen satt varetektsfengslet i hele 1988 og anlegget kan ikke ha vært anskaffet og montert i den ankende parts bil i 1988. Dette må den ankende part ha forstått. Han har således gitt uriktige opplysninger om stereoanlegget og har dermed mistet ethvert krav på ytterligere erstatning. I motanken påstås derfor frifinnelse.
Det er nedlagt slik påstand:
"I hovedanken:
Byrettens dom, domsslutningens pkt. 1, stadfestes.
I motanken:
Cornhill Insurance Company Limited frifinnes.
I begge ankene:
Cornhill Insurance Company Limited tilkjennes saksomkostninger for begge retter."
Lagmannsretten skal bemerke:
Når det gjelder bilens verdi, er lagmannsretten enig med byretten i at det ikke er sannsynliggjort at Falkenhall har lidt et større tap enn de kr 90000,- som han har fått utbetalt. Ved bevisførselen anser lagmannsretten godtgjort at bilen ved kjøpet i januar 1990 var overpriset og det er ikke fremkommet opplysninger som gir tilstrekkelig grunn til å fravike den taksten som en erfaren biltakstmann har avgitt. Lagmannsretten viser for øvrig til byrettens begrunnelse som i det vesentlige tiltres. Hovedanken fører således ikke frem.
Når det gjelder spørsmålet om erstatning for bilalarm og stereoanlegget, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - dommerne Årseth og Hallvang - viser til at Falkenhall har gitt uriktige opplysninger ved fremleggelsen av den såkalte fakturaen av 6. juni 1988. Det er på det rene at det ikke ble skrevet noen slik faktura ved kjøpet av stereoanlegget. Fakturaen av 6. juni 1988 fra Styling-Center A.S. er et falsum. Den ble skrevet av selgeren av anlegget etter at bilen ble meldt stjålet. Det nevnte firmaet eksisterte imidlertid ikke på det oppgitte kjøpstidspunktet, og utstederen satt varetektsfengslet i hele 1988. Det er erkjent at det oppgitte kjøpstidspunktet er valgt i ettertid. Det riktige tidspsunktet for anskaffelsen er uklart, men sannsynligvis har det skjedd en gang i 1987, muligens i 1986, og ikke i 1988 som oppgitt av Falkenhall. Fakturaen viser nyprisverdi til et beløp på kr 25483,20, men Falkenhall har erkjent at han ikke betalte et så høyt beløp. Det er uklart hva som i realiteten ble betalt for anlegget. For byretten gjorde han gjeldende at en rimelig verdi for anlegget etter nedskriving var kr 11400,-. For lagmannsretten har han hevdet at verdien var noe høyere.
Fakturaen er falsk og dette må forsikringstakeren ha vært fullt klar over. Han har således i forbindelse med erstatningskravet gitt bevisst uriktige opplysninger som han måtte forstå kunne føre til at han fikk en erstatning han ikke har krav på. Han har da tapt sin rett til ytterligere erstatning, jfr. forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd. Flertallet kan ikke se at vilkårene for å gi delvis erstatning etter §8-1 annet ledds 2. punktum foreligger.
Mindretallet - dommer Villum - er på dette punktet enig med byretten og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse.
I samsvar med flertallets standpunkt blir forsikringsselskapet å frifinne i motanken.
Saksomkostninger.
Hovedanken har vært forgjeves og en samlet lagmannsrett finner at Falkenhall i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør erstatte motpartens nødvendige saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene er oppgitt til kr 12000,- som er prosessfullmektigens salærkrav. Den ankende part har ikke gitt bemerkninger til oppgaven, som legges til grunn.
Motanken har ført frem og lagmannsrettens flertall - de samme som nevnt ovenfor - finner at Falkenhall som den tapende parten bør erstatte motpartens nødvendige omkostninger ved motanken, i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd. Det er ikke grunn til å anvende unntaksregelen i §172 annet ledd. Omkostningene er oppgitt til kr 24000,-, som er prosessfullmektigens salærkrav, og med tillegg av rettsgebyret som utgjør kr 11875,-. Motparten har ikke gitt bemerkninger til oppgaven. Salærkravet overstiger det som etter flertallets vurdering synes nødvendig for å få saken betryggende utført og i medhold av tvistemålsloven §176 reduseres det omkostningsbeløpet som skal erstattes til kr 18000,- + rettsgebyret, tilsammen kr 29875,-. Mindretallet - som nevnt ovenfor - finner ut fra sitt standpunkt i motanken at Falkenhall bør tilkjennes erstatning for saksomkostninger i forbindelse med denne anken, men tar etter omstendighetene ikke standpunkt til beløpets størrelse.
Lagmannsretten finner enstemmig at byrettens saksomkostningsavgjørelse bør stadfestes.
Dommen er avsagt med slike dissenser som nevnt ovenfor. Det utformes en felles domsslutning for anke og motanke og som i resultat er i samsvar med flertallets standpunkt.
Domsslutning :
1. Cornhill Insurance Company Limited frifinnes.
2. Terje Falkenhall dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Cornhill Insurance Company Limited kr 12000,- og kr 29875,- som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten i henholdsvis anke og motanke, tilsammen kr 41875,- -kronerførtiettusenåttehundreogsyttifem-.