LA-1994-602

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-01-30
Publisert:	LA-1994-00602
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1994-00602. Anket til Høyesterett - anken nektet fremmet, se HR-?
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet mot 1. A 2. B 3. C (Til stede: Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl Forsvarer for nr. 1: Adv. Fridtjof Feydt, Oslo Forsvarer for nr. 2: Adv. Heidi Ysen, Oslo Forsvarer for nr. 3: Adv. Christine Hamborgstrøm, Oslo).
Forfatter:	1. Lagdommer Per Holtar Evensen, formann. 2. Eks.ord. lagdommer Bjørn A. Paulson 3. Eks.ord. lagdommer Håkon Børresen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §34, §227, §35

Statsadvokatene i Agder har den 24. august 1994 satt A, B og C under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter

"Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen ansees som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. heroin skal regnes som narkotika.

Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:

for nr. 1 og nr. 2:

a. I løpet av siste halvdel av 1993 i Oslo og/eller X og/eller Y, overdro han ved flere anledninger tilsammen ca 250-300 gram heroin til C og andre personer.

for nr. 3:

b. I løpet av siste halvdel av 1993 i X og/eller Y overdro hun ved flere anledninger tilsammen ca 250-300 gram heroin til forskjellige personer."

I tiltalebeslutningen var det tatt forbehold om at det ville bli nedlagt påstand om inndragning av vinning hos alle de tiltalte i medhold av straffeloven §34 og inndragning av smykker hos tiltalte nr. 3 C.

Tiltalte nr. 1 A er født i X xx.xx.1967. Han er norsk statsborger og bor i - - -veg, Oslo, men har siden 7. januar 1994 sittet varetektsfengslet, p.t. i Y kretsfengsel. A er ugift og er uten forsørgelsesbyrde. Han har gjennomgått gymnas i Vietnam, og etter å ha kommet til Norge i 1985, har han i 2 år gått på elektronikklinjen ved yrkesskole. A har i 6 år arbeidet ved Postgirokontoret, og forut for varetektsfengslingen hadde han som kontorfullmektig der en netto månedslønn på ca kr 9000,.

A er ikke tidligere straffedømt eller botlagt i Norge.

Tiltalte nr. 2 B er født i X xx.xx.1957. Han er norsk statsborger og bor i - - - -, Oslo. B er gift og skilt på "vietnamesisk", og han betaler bidrag med vel kr 1000, pr. måned for ett barn. Han oppebærer for tiden arbeidsledighetstrygd og supplerende sosialstønad med ialt ca kr 7000, pr. måned. B som kom til Norge i 1980, hadde i Vietnam gjennomgått gymnas, og han har i Norge vært elev ved folkehøyskole i 1 år, ved handelsskole i 1 år og ved Bedriftsøkonomisk Institutt i 1 år. Han har vært ansatt i norsk bank i 5 år, men ble oppsagt i forbindelse med innskrenkning. Deretter har han arbeidet 3 måneder i Osloavdelingen av en fransk bank. Senest har han gått arbeidsledig. B har av Det norske flyktningeråd vært engasjert som tolk.

B er ikke tidligere domfelt i Norge, men ble i 1987 ilagt en bot stor kr 2500, for overtredelse av straffeloven §227 første ledd.

Tiltalte nr. 3 C er født i X xx.xx.1951. Hun er norsk statsborger og bor i - - - X. C er i Vietnam utdannet som apotekertekniker og har der arbeidet som sådan. Hun kom til Norge med to barn som nå er 23 og 22 år i november 1981. I hele den etterfølgende tid har hun bodd i X-området. Hun har her gjennomgått innføringskurs i norsk og senere gått på skole i 1 år for å lære norsk. Etter å ha jobbet i et gatekjøkken i 3 måneder, har hun i samarbeid med arbeidsformidlingen hatt ansettelse i en klesforretning i 1 1/2 år. Hun har også vært lærerassistent i ialt 1 år. I 1991 overtok C et gatekjøkken ved navn - - - sammen med en venninne. Sammen med den samme venninne startet hun en videobutikk ved navn - - - - - - i 1992. - - - ble avviklet i 1993. Under driften av - - - - - - uttok C kr 57000, pr. måned fram til fengsling 30. desember 1993. Hun har ingen formue. C oppebærer nå attføringspenger med kr 169, pr. dag.

C er ikke tidligere straffedømt eller botlagt i Norge.

Ingen av de tiltalte har erkjent seg straffskyldig.

Lagretten er for tiltalte nr. 1 A forelagt følgende spørsmål:

"1. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket hertil.

I løpet av siste halvdel av 1993 i Oslo og/eller X og/eller Y oppbevarte og/eller overdro han ved flere anledninger ca 250-300 gram heroin eller en del av dette til C og/eller andre personer, eller medvirket hertil?

2. Tilleggsspørsmål

Er handlingen beskrevet i 1. spørsmål grov, idet det ved avgjørelsen særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter?"

Lagretten har besvart begge spørsmål med ja, og lagrettens kjennelse legges til grunn.

A blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd.

For tiltalte nr. 2 B er lagretten forelagt følgende spørsmål:

"1. Hovedspørsmål

Er tiltalte B skyldig i å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket hertil.

I løpet av siste halvdel av 1993 i Oslo og/eller X og/eller Y oppbevarte og/eller overdro han ved flere anledninger ca 250-300 gram heroin eller en del av dette til C og/eller andre personer, eller medvirket hertil?

2. Tilleggsspørsmål

Er handlingen beskrevet i 1. spørsmål grov, idet det ved avgjørelsen særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter?"

Lagretten har svart nei på hovedspørsmålet og derfor ikke besvart tilleggsspørsmålet, og dens kjennelse legges til grunn.

B blir etter dette å frifinne for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd.

Lagretten er for tiltalte nr. 3 C, forelagt følgende spørsmål:

"1. Hovedspørsmål

Er tiltalte C skyldig i å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika eller medvirket hertil.

I løpet av siste halvdel av 1993 i Oslo og/eller X og/eller Y oppbevarte og/eller overdro hun ved flere anledninger tilsammen ca 250-300 gram heroin eller en del av dette til andre personer eller medvirket hertil?

2. Tilleggsspørsmål

Er handlingen beskrevet i 1. spørsmål grov, idet det ved avgjørelsen særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter?"

Lagretten har besvart begge spørsmål med ja, og lagrettens kjennelse legges til grunn.

C blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd.

Retten, de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de tre uttrukne medlemmer av lagretten, legger ved straffutmålingen følgende faktiske forhold til grunn for dommen:

De tiltalte nr. 1 A, heretter kalt A, og tiltalte nr. 3 C, heretter kalt C, ble kjent med hverandre sommeren 1992 da A kom sammen med og forlovet seg med Cs datter. Forlovelsen ble hevet allerede høsten 1992, men A og C pleiet omgang også etter dette. A reiste ned fra Oslo og besøkte C i X. På ett eller annet tidspunkt i den etterfølgende tid ble de to enige om å innlede et samarbeid med sikte på omsetning av heroin. Retten har intet grunnlag for å avgjøre hvem av dem som tok initiativet for så vidt.

A og C er tiltalt for og av lagretten kjent skyldig i å ha oppbevart og solgt heroin i løpet av siste halvdel av 1993. I denne perioden var det en utstrakt kontakt mellom de to. Således var A på hyppige weekend besøk hos C i X, de to traff hverandre i Oslo, og ikke minst var telefonen i hyppig bruk. I tiden fra 1. mai til 30. desember 1993 er det ettervist hele 96 telefonsamaler mellom A og C og hennes familie.

Som avgjort av lagretten, legges det til grunn at A og C sammen befattet seg med heroin i siste halvdel av 1993, dette i slikt omfang at deres forhold av lagretten er bedømt som grov narkotikaforbrytelse etter straffeloven §162 annet ledd.

Retten har måttet vurdere og avgjøre det nærmere omfang av A og Cs befatning med heroin, dvs. fastlegge hvilket kvantum de har oppbevart og/eller overdratt. For så vidt skal retten bemerke:

Det foreligger et vitneprov som kan tyde på at A og C har hatt befatning med et kvantum heroin som angitt i tiltalebeslutningen, ca 250-300 gram. Denne forklaring ble imidlertid avgitt overfor politiet av en heroinmisbruker som dengang selv var siktet for befatning med 500 gram heroin, og vitnet har i lagmannsretten selv karakterisert sin politiforklaring som rent tull. Vitnet har for øvrig selv fått dom for kjøp av ca 13 gram heroin. Av grunner som her nevnt har retten ikke funnet å kunne tillegge dette vitneprov noen avgjørende vekt.

Hos C ble det i forbindelse med arrestasjonen av henne 30. desember 1993 beslaglagt tre notisbøker som inneholdt diverse talloppstillinger, oppstillinger som etter etterforskere og aktoratets mening godtgjør at C har hatt befatning med 209,5 gram heroin. Retten er enig i at oppstillingene må anses å inneholde noteringer i tilknytning til Cs befatning med heroin, men retten finner det tvilsomt om de kan føre til den konklusjon påtalemyndigheten har trukket. Summering av tallene under 16 ulike poster gir riktignok tallet 209,5, men det kan reises spørsmål om ikke tallene kan omfatte såvel kjøp som salg, eller om de ikke for enkelte posters vedkommende bare angir beholdningen på det aktuelle tidspunkt. Heller ikke disse oppstillinger finnes derfor å kunne legges til grunn ved rettens fastsetting av kvantum.

C var ved arrestasjonen i besittelse av 3,3 gram heroin. Denne heroinen er analysert og viste seg å ha en konsentrasjon på ca 10 % heroin.

Utenom det beslaglagte kvantum heroin, foreligger det etter rettens vurdering sikre bevis for at A og C har oppbevart/solgt 59 gram heroin. Dette slutter retten av de vitneprov som er avgitt av ulike kjøpere eller medvirkere, personer som selv er domfelt for kjøp eller medvirkning for så vidt gjelder tilsvarende kvanta, dette til dels i forhørsretten.

Det kvantum som foran nevnt, dvs. ca 62 gram, er langt på vei blitt akseptert av forsvarerne under deres straffutmålingsprosedyrer. Retten er imidlertid overbevist om at A og C har befattet seg med et større kvantum enn dette. Støtte for dette har den for det første funnet i de foran nevnte talloppstillinger, og dernest har den ansett det som sikkert at de kjøpere som har fått dom i forhørsrett, ut fra egeninteresse har minimalisert de respektive kvanta så langt som mulig. Diverse vitneprov trekker også i retning av at totalkvantumet har vært godt over de nevnte 62 gram. Alle forhold samlet vurdert har overbevist retten om at A og C ialt har oppbevart ialt minst 100 gram heroin og overdratt til andre det alt vesentligste av dette. Idet dette legges til grunn, anses enhver rimelig tvil å ha kommet de tiltalte til gode, noe den skal også ved rettens kvantifisering.

I likhet med aktor og forsvarere anser retten A og C for å ha vært sammen om de straffbare handlinger og på lik linje. Deres roller har vært noe forskjellige. A er den som har skaffet heroinen til veie. Han har overlevert heroin til C i X og Oslo. Av og til har han levert heroin til andre, til kjøpere etter anmodning fra C og til en kurer som C sendte til i Oslo. C har på sin side solgt heroin fra sin forretning i X, etter å ha oppbevart heroin såvel der som i sitt hjem. Salget har hun dels forestått selv, men hun har også hatt en medhjelper på salgssiden. I tillegg har hun etablert kontakt mellom A og kjøpere.

Også ved straffutmålingen har retten funnet at A og C bør behandles likt og den er kommet til at straffen for hver av dem bør settes til fengsel i 4 år og 6 måneder.

I straffskjerpende retning har retten lagt vekt på at de tiltalte er kjent skyldig i oppbevaring og overdragelse av et relativt betydelig kvantum av det svært farlige og skadelige stoffet heroin, samt at deres overtredelser har pågått over noen tid. Skjerpende er det også ansett at de straffbare handlinger er begått ut fra ønsket om profitt. Ingen av de tiltalte er selv misbrukere, og de hadde etter det opplyste et rimelig utkomme før de påbegynte sine forbryterske handlinger. Ved disse har de bidratt til å etablere eller opprettholde et narkotikamiljø på Sørlandet.

I formildende retning har retten for As vedkommende sett hen til at han har hatt et langt varetektsopphold som må anses å være noe mer tyngende enn soningsopphold.

Når det gjelder C, har retten i formildende retning lagt noe vekt på det som er fremkommet om hennes traumatiske opplevelser som båtflyktning og hennes psykiske problemer som også forelå før hennes straffbare handlinger ble påbegynt.

Ved straffens fullbyrdelse fragår for A 389 dager og for C 190 dager for utholdt varetekt.

På bakgrunn av det illebefinnende som rammet C en av de siste rettsdager og den situasjon hun nå befinner seg i som innlagt i sykehus, bemerker retten at hennes soningsdyktighet må bli vurdert når soning synes aktuelt.

Statsadvokaten har under henvisning til straffeloven §34 påstått inndragning av vinning med kr 300000, for hver av de tiltalte, herunder for Cs vedkommende de kr 85000, som ble funnet i hennes bankboks og nå er beslaglagt av politiet. Videre har statsadvokaten påstått inndragning av diverse smykker som også ble funnet i Cs bankboks og som befinner seg i beslag hos politiet. Av disse smykker er en del påstått inndratt til fordel for statskassen, en del til fordel for D som påstås å eie smykkene, begge deler i medhold av straffeloven §35 annet ledd.

Lagmannsretten finner at A og C gjennom sin virksomhet har hatt betydelig vinning, en vinning som de har likedelt seg imellom. Vinningen må imidlertid vurderes ut fra det kvantum de er funnet å ha solgt, jfr. ovenfor, hvorfor inndragningspåstandene for så vidt gjelder penger tas til følge, idet inndragningsbeløpet settes til kr 150000, for hver. Det kontantbeløp som ble funnet i Cs bankboks, kr 85000,, er funnet å burde inngå i nevnte kr 150000, for hennes vedkommende. Retten anser det ikke godtgjort at pengene tilhører andre. Tvert imot må de antas å utgjøre en del av Cs vinning ved de straffbare handlinger.

Statsadvokatens påstand om inndragning av smykker tas ikke til følge. Lagmannsretten bemerker for så vidt at det kan være tvil om hvem smykkene tilhører, samt om når de kom i Cs besittelse. Retten kjenner heller ikke verdien av smykkene, noe som hadde vært nødvendig for å vurdere de samlede inndragningskrav på forsvarlig måte. Det vises for så vidt til at før nevnte kr 150000, er ansett å være den samlede vinning C har hatt ved de straffbare handlinger, samtidig som det er påstått at smykkene i noen utstrekning var vederlag for heroinen hun solgte.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1967, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet, jfr. femte ledd, til en straff av fengsel i 4 fire år og 6 seks måneder.

I straffen fragår 389 trehundreogåttini dager for utholdt varetekt.

2. C, født xx.xx.1951, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet, jfr. femte ledd, til en straff av fengsel i 4 fire år og 6 seks måneder.

I straffen fragår 190 etthundreognitti dager for utholdt varetekt.

3. B, født xx.xx.1957, frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet, jfr. femte ledd.

4. A, født xx.xx.1967, dømmes i medhold av straffeloven §34 til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr 150000, kroneretthundreogfemtitusen .

5. C, født xx.xx.1951, dømmes i medhold av straffeloven §34 til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr 150000, kroneretthundreogfemtitusen, herunder de kr 85000, kroneråttifemtusen som er beslaglagt.

6. Påstanden om inndragning av smykker tas ikke til følge.

7. Saksomkostninger idømmes ikke.