LA-1994-610
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-05 |
| Publisert: | LA-1994-00610 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00610 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Nærum, Skien Bistandsadvokat: Advokat Inger Moe, Skien Bistandsadvokat: Advokat Morten Wexels, Skien). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann. 2. Herredsrettsdommer Jens Kr. Elstad 3. Eks.ord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §39, Straffeloven (1902), Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §213, §49, §62, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §2, §332, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 6. juli 1994 satt A under tiltalte ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I.
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgang likestilles med samleie, ved at han om formiddagen lørdag 30. april 1994 ved - - - - - i X, førte sin penis inn i munnen på B, født xx.xx.1988.
II.
Straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum, jfr. §49, for forsøk på utuktig omgang som gjengitt under post I, ved at han på sted som under post I og umiddelbart efter det der omhandlede forhold, forsøkte å få C, født xx.xx.1988, til å ta hans penis i munnen, men uten å fullbyrde forbrytelsen da hun motsatte seg dette.
III.
Straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ, for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år eller forledet noen under 16 år til utuktig adferd, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, befølte B, født xx.xx.1988, i skrittet utenpå buksen og samtidig fikk henne til å ta på hans blottede penis.
IV.
Straffeloven §212 første ledd nr. 3, for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen er skjedd i overvær av eller overfor barn under 16 år, ved at han
a) til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt seg som der beskrevet i påsyn av C, født xx.xx.1988,
b) til tid og på sted som nevnt under post I, onanerte seg til sedavgang i påsyn av B, født xx.xx.1988, og C, født xx.xx.1988."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Det er tatt forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, dømmes til å betale erstatning (oppreisning) til de fornærmede for skade av ikke-økonomisk art.
Det er videre tatt forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om sikring av tiltalte etter straffeloven §39 nr. 1 a - f, for et tidsrom av inntil 3 - tre - år.
A er født den xx.xx.1963 og bor i X, men er for tiden innsatt i varetektsfengsel. Han er ugift, men har bidragsplikt til ett barn. Han er uformuende og for tiden uten inntekt. Utover grunnskole har han gjennomgått sjøaspirantskole, og er for tiden under utdanning til tømrer.
Han er tidligere straffedømt 7 ganger, i 1980 for promillekjøring, i 1981 for grovt tyveri og dokumentfalsk, i 1982 for forsøk på bilbrukstyveri, i 1983 for promillekjøring, i 1984 for fartsovertredelse og kjøring av motorvogn uten førerkort, i 1987 for forbrytelse mot straffeloven §212 første ledd nr. 3 og §212 annet ledd, 1. straffalternativ, og i 1994 for forbrytelse mot straffeloven §212 første ledd.
Han er tidligere botlagt en rekke ganger, vesentligst for overtredelser av Vegtrafikkloven.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalebeslutningen pkt. I, II og IV a, men har erkjent straffskyld etter pkt. III og IV b.
Lagretten er forelagt 5 hovedspørsmål, svarende til tiltalebeslutningen, og har svart ja på spørsmålene, unntatt 2. hovedspørsmål som er besvart med nei.
Lagrettens kjennelse legges til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum, en forbrytelse mot straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ, og to forbrytelser mot straffeloven §212 første ledd nr. 3. Han blir å frifinne for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum, jfr. §49 (tiltalens post II).
For straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn:
Lørdag den 30. april 1994 påtraff tiltalte de to fornærmede piker i en fotgjengerundergang ved - - - - - i X. Det er godtgjort at han viste de fornærmede et pornografisk fotografi han hadde med seg, og hvor det var avbildet en kvinne som hadde en manns penis i munnen. Det legges til grunn at tiltalte spurte de fornærmede om de ville gjøre slik med ham. Tiltalte har forklart at de fornærmede ikke forsto hva fotografiet forestilte, og at tiltalte forklarte dem det. Han tok deretter frem sitt kjønnslem, og sa at pikene kunne få ta på det. Det legges til grunn at i alle fall B befølte tiltaltes kjønnslem, som var erigert, og at tiltalte samtidig befølte fornærmede B i skrittet utenpå buksen.
Tiltalte førte også sin penis inn i munnen på B. Fornærmede skal senere ha fortalt sin mor at hun som følge av dette fikk vondt i halsen. Det er etter bevisførselen uklart om tiltalte hadde sædavgang i forbindelse med denne handlingen. De fornærmede har dog forklart at det kom "melk" ut av tiltaltes "tiss". Tiltalte har erkjent at han onanerte seg til sædavgang i påsyn av de to fornærmede, hvilket han også ved lagrettens kjennelse er funnet skyldig i.
Ved staffeutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, de tre fagdommere og medommerne Øygarden og Bie Johansen finner at straffen bør fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks måneder.
Mindretallet, meddommerne Hagene og Sætaberget finner at en straff av fengsel i 2 - to - år, som påstått av statsadvokaten, er passende.
Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 158 dager for utholdt varetektsfengsel. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.
Den samlede rett har i straffskjerpende retning lagt vekt på at det dreier seg om seksuelle overgrep mot svært små piker, bare 6 år og 5 1/2 år gamle. Det overgrep tiltalte har gjort seg skyldig i overfor fornærmede B er av meget alvorlig art.
Tiltalte er to ganger tidligere, senest den 23. februar 1994, dømt for sedelighetsforbrytelser mot barn. De tidligere straffer har tydeligvis ikke hatt den tilstrekkelige spesialpreventive effekt. Det må derfor denne gang reageres med strenghet.
I straffskjerpende retning må det også veie tungt at tiltaltes handlinger, særlig mot fornærmede B, har vært egnet til å påføre henne psykiske skader. Dette kan ikke tiltalte ha unngått å forstå.
Også hensynet til almenprevensjonen tilsier en betydelig straffereaksjon ved forhold som de foreliggende.
I formildende retning vites intet annet å fremholde enn tiltaltes delvise erkjennelse av straffeskyld. Dette kan dog i denne sak bare tillegges begrenset betydning.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om sikring av tiltalte i henhold til straffeloven §39 nr. 1, a - f, for et tidsrom av inntil 3 år.
I forbindelse med etterforskningen har tiltalte vært underkastet judisiell observasjon, og de rettspsykiatrisk sakkyndige har konkludert med at han er en person med mangelfullt utviklede sjelsevner. Han beskrives av den sakkyndige som møtte for lagmannsretten som en person med pedofile trekk, og som vil kunne ha behov for behandling for denne defekt ved sitt følelsesliv.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner og at det av denne grunn er fare for at han påny vil kunne gjøre seg skyldig i sedelighetsforbrytelser mot barn. Statsadvokatens sikringspåstand tas derfor til følge. Tiltalte har selv erkjent at han føler behov for hjelp av psykolog eller psykiater for å få bukt med hva han selv karakteriserer som et problem. I sikringstiden vil det kunne være naturlig å legge forholdene til rette for en slik behandling av tiltalte. Lengstetiden for bemyndigelsen settes til 3 - tre - år, og bemyndigelsen finnes å burde omfatte alle sikringsmidler, straffeloven §39a - f. Avgjørelsen av sikringsspørsmålet er enstemmig.
I tillegg til straff og sikring har statsadvokaten påstått tiltalte dømt til å betale erstatning (oppreisning) til de fornærmede B og C med henholdsvis kr 20000,- og kr 15000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Bistandsadvokatene har nærmere begrunnet erstatningskravene. Erstatningsspørsmålet behandles og avgjøres av lagmannsrettens tre fagdommere, jfr. straffeprosessloven §332, jfr. §2, første ledd. For fornærmede B finnes det å være grunnlag for erstatning (oppreisning). Det er opplyst at hun etter overgrepet har hatt visse psykiske ettervirkninger. Hun plages av mareritt, og at hun har også hatt redsel for at tiltalte skulle komme tilbake og påny forgripe seg på henne. Det er dog ikke grunnlag for å anta at hendelsen har etterlatt varige psykiske skader hos fornærmede.
Erstatningen (oppreisningen) fastsettes til kr 20000,-.
Når det gjelder fornærmede C er tiltalte frifunnet for forsøk på utuktig omgang, men i forhold til henne funnet skyldig i en overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 3. Skadeserstatningsloven §3-3 kommer da ikke til anvendelse, og det må for at erstatning skal kunne tilkjennes, påvises skade, jfr. §3-5 første ledd, ltr.a. Det er ikke dokumentert at C er påført noen skade i loven forstand, hverken fysisk eller psykisk. Det er derfor ikke grunnlag for å tilkjenne henne erstatning (oppreisning).
Tiltalte er nærmest ubemidlet og vil idag ha små muligheter til å betale det erstatningsbeløpet som er tilkjent B. Lagmannsretten har imidlertid kun i mindre grad tatt hensyn til dette ved erstatningsfastsettelsen.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dom:
1. A, født xx.xx.1963, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum, straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr. 3 - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 158 dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213, 2. punktum, jfr. §49. (tiltalebeslutningens post II)
3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale til B erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art med kr 20000,- - tyvetusenkroner 00/100 - jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3.
4. Påtalemyndigheten bemyndiges til i sikringsøyemed å anvende overfor A de sikringsmidler som er nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a - f så lenge det er påkrevet, dog ikke utover 3 - tre - år uten rettens samtykke.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.