LA-1994-660
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-13 |
| Publisert: | LA-1994-00660 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1994-00660. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Kristin Albretsen) mot A (Forsvarer: Adv. Morten N. Wexels). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Eks.ord. lagdommer Bjørn A. Paulson med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §288, §48 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 7. oktober 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"Straffeloven §228 annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. §288 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person med skade på legeme til følge.
Grunnlag:
Lørdag 27. november 1993 ca kl. 03.30 i Skien sentrum slo han B i ansiktet med knyttet hånd, med den følge at B fikk horisontalt brudd av to fortenner."
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 20. juni 1994 ble tiltalte domfelt for det forhold som er gjengitt i tiltalebeslutningen. Han søkte om fornyet behandling, og Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 29. juli 1994 å tillate lagmannsrettsbehandling.
A er født xx.xx.1966 og bor i Skien. Han er prosessoperatør og oppgir å ha en brutto årsinntekt på kr 250000,-. Han er uten formue. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Utover grunnskole har han gjennomgått yrkesskole og diverse kurser.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen.
Hovedforhandling ble holdt i Agder lagmannsretts lokaler i Skien den 13. og 14. oktober 1994. Det ble avhørt 8 vitner, hvorav flere var nye for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
På grunnlag av den samlede bevisførsel for lagmannsretten, har aktor påstått tiltalte frifunnet, og forsvareren har sluttet seg til dette.
Lagmannsretten bemerker at tiltalte har handlet i nødverge. Etter bevisførselen for lagmannsretten, en bevisførsel som har vært mer omfattende enn da saken sto for byretten, finnes tiltalte ikke å ha overskredet grensen for nødverge, dette til tross for at nødvergehandlingen fikk en beklagelig følge ved at skadelidte ble påført tannskader. Tiltalte var vitne til hva han oppfattet som en legemskrenkelse. Tiltalte hadde iakttatt at det foregikk et slagsmål, og at dette nå så ut til å utvikle seg i en særdeles farlig retning, ved at den ene person ble holdt fast, og med armene låst langs sidene, mens en annen var i ferd med å gå løs på ham.
Tiltalte grep inn for å forhindre at denne fornærmede ble påført skader, som tiltalte vurderte som sannsynlig. Hans inngripen må ut fra hans egen oppfatning av situasjonen anses som rettmessig. Tiltalte har selv dypt beklaget at hans nødvergehandling førte til tannskader. Umiddelbart etter hendelsen oppga han sitt navn og sin adresse til skadelidte, slik at den skadelidte kunne kontakte ham senere, etter å ha vært til tannlegebehandling.
Tiltalte blir etter dette å frifinne.
Dommen er enstemmig.
Dom:
A frifinnes.