LA-1994-661
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-11 |
| Publisert: | LA-1994-00661 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett. - Agder lagmannsrett LA-1994-00661. Anket til Høyesterett - anken nektet fremmet, saksnummer ukjent. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Randi Thuland) mot A (Forsvarer: Adv. Sten Løitegaard). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Eks.ord. lagdommer Bjørn A. Paulson med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §272, Telegrafloven (1899) §1, §6, §227, §228, §229, §232, §291, §292, §62, Veitrafikkloven (1965) §12, §22, §24, §31, §3, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §373, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 18. august 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"I.
Straffeloven §272 første ledd, for i hensikt at han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum, å ha ødelagt eller skadet en forsikret gjenstand, eller på annen måte fremkalt et forsikringstilfelle, ved at han i tidsrommet tirsdag 15. oktober 1991 - onsdag 16. oktober 1991 på bopel i - - -gate 22 A i X, for at han eller andre skulle få utbetalt en forsikringssum for bygningen, som var forsikret i forsikringsselskapet UNI Storebrand, ved hjelp av bar ild tente på et toalettrom i husets 1. etasje slik at det oppstod brann, og bygningen ble påført skader for ca kr 310000,-.
II.
Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at truselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han i tiden efter tirsdag 15. oktober 1991 i X, truet sin ektefelle B med å drepe henne, dersom hun fortalte noen om forholdet omhandlet under post I, og truselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og at almene hensyn krever påtale etter tiltalens post II.
Det er i tiltalebeslutningen også nevnt at det vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til forikringsselskapet UNI Storebrand med kr 250000,-.
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 10. mai 1994 ble tiltalte dømt for de straffbare forhold tiltalen omhandler. Han ble da også dømt for forbrytelse mot straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ jfr. §232, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §227, 1. straffalternativ, vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §12 annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. pkt. og telegrafloven §6 nr. 1, jfr. §1 nr. 1 b. Han ble frifunnet for én forbrytelse mot straffeloven §272 første ledd, to forbrytelser mot straffeloven §291, jfr. §292 og én forbrytelse mot straffeloven §227, 1. straffalternativ
Tiltalte begjærte fornyet behandling for endel av de straffbare handlinger han ble dømt for, og Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 29. juli 1994 å tillate lagmannsrettsbehandling for de to forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen i nærværende sak.
Tiltalte A er født xx.xx.1953 og bor i X. Han er under attføring og får utbetalt netto ca kr 5000,- pr. måned. Han er skilt og forsørger en datter. Utover grunnskole har han ingen formell utdannelse.
Han er tidligere straffedømt 15 ganger i tiden fra 1972 til 1994, iberegnet den dom han mottok i Skien og Porsgrunn byrett 10. mai 1994. 7 av dommene gjelder vinningsforbrytelser og 12 av dommene gjelder eller omfatter også promillekjøring. De ubetingede fengselsstraffer er sonet, med unntak av straffen etter Skien og Porsgrunn byretts dom av 10. mai 1994.
Tiltalte er tidligere botlagt en rekke ganger, vesentligst for forseelser mot vegtrafikkloven og for drukkenskapsforseelser.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte den 15. oktober 1991 antente brann i - - -gt. 22 A i X, som var hans tidligere bolig. Det anses på det rene at brannen i - - -gt. 22 A er påsatt. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte den aktuelle kveld ca kl. 1900 - 1930 bega seg til - - -gt. 22 A. Huset var fraflyttet av tiltalte og hans daværende hustru og sto tomt. På toalettrommet i husets 1. etasje anstiftet tiltalte brann ved å helle whitesprit utover gulvet hvor det også var anbragt annet brennbart materiale. Han plasserte et stearinlys på gulvet og tente lyset, før han forlot huset.
Brannen brøt ut ca kl. 2400, etter at stearinglyset var brent ned og antente det brennbare materialet som lå på gulvet.
Ved den etterfølgende etterforskning ble det funnet rester etter white-sprit på gulvet på toalettrommet. Det ble også funnet rester etter voks, som kan være forenlig med rester av stearinlys. Det er ikke grunnlag for å anta at en annen enn tiltalte kan ha anstiftet brannen.
Tiltalte var på den aktuelle tid under sterkt press fra sine kreditorer. I 1990 og 1991 var det avholdt to utleggsforretninger, tinglyst henholdsvis 4. oktober 1990 og 15. januar 1991, og tiltalte var den 29. juli 1992 varslet om gangs tvangsauksjon over eiendommen. Han hadde forsøkt å selge huset via Eiendoms-Contakt A/S, med en prisantydning på kr 490000,-, en pris som var vesentlig lavere enn husets reelle omsetningsverdi etter offentlig takst. Det hadde ikke meldt seg kjøpere til eiendommen. Tiltalte har vært i en meget vanskelig økonomisk situasjon, og lagmannsretten ser i dette et motiv for den handling han finnes skyldig i. Han regnet med at han ville få utbetalt en forsikringssum, dersom eiendommen brant ned.
For avgjørelsen av skyldspørsmålet har det også hatt betydning at tiltalte ifølge vitnet B, hans fraskilte hustru, skal ha erkjent at han hadde anstiftet brannen.
Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig bevis for at tiltalte har fremsatt slike trusler som omhandlet i tiltalens post II. Tiltalen bygger på fornærmedes forklaring. Hennes forklaring for lagmannsretten etterlater tvil hvorvidt tiltalte fremsatte trusler på den tid som er nevnt i tiltalebeslutningen, og forklaringen etterlater tvil om truslene isåfall gikk ut på å drepe henne. Den tvil som i så henseende er funnet å være tilstede, må lede til at tiltalte frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §227, 1. straffalternativ.
Straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder. Straffen fastsettes som felles straff med den rettskraftige del av Skien og Porsgrunn byretts dom av 10. mai 1994, jfr. straffeprosessloven §373 femte ledd. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. Til fradrag i straffen går 33 dager for utholdt varetektsfengsel.
Ved straffutmålingen legges det i straffskjerpende retning vekt på at det dreier seg om tildels meget alvorlige straffbare forhold, hvor også almenpreventive hensyn tilsier en streng straffereaksjon. Det er videre i straffskjerpende retning lagt betydelig vekt på tiltaltes tidligere mange straffedommer.
I formildende retning vites intet annet å fremholde enn at det har gått adskillig tid mellom de straffbare handlinger og pådømmelsen, uten at dette kan lastes tiltalte.
Aktor har i tillegg til straff påstått tiltalte dømt til å betale erstatning til UNI Storebrand med kr 250000,- som forsikringsselskapet etter brannforsikringen har utbetalt til kreditorer med pantesikkerhet i - - -gt. 22 A. Lagmannsretten finner erstatningskravet tilstrekkelig legitimert, og tar påtalemyndighetens påstand til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1953, dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §272 første ledd og for de handlinger han er endelig kjent skyldig i ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 10. mai 1994, til en felles straff etter straffeprosessloven §373 femte ledd - alt sammenholt med straffeloven §62 første ledd - til fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder, med fradrag av 33 dager for utholdt varetektsfengsel.
2. Han frifinnes for n forbrytelse mot straffeloven §227, 1. straffalternativ, tiltalens post II.
3. Innen 2 - to - uker betaler A til UNI Storebrand, Storgaten 1, 3100 Tønsberg, erstatning med kr 250000,- - tohundreogfemtitusenkroner 00/100.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.