LA-1994-662

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-08-28
Publisert:	LA-1994-00662
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Mandal herredsrett Nr: 93-00393 - Agder lagmannsrett LA-1994-00662 A
Parter:	Ankende part: Ole Tommy Egenes (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Grette) Ankemotpart: Logna Maskin (Prosessfullmektig: Adv. Sveinung Søndervik Johnsen)
Forfatter:	1. Lagdommer Erling Strand, formann 2. Lagdommer Steinar Thomassen 3. Ekstraord.lagdommer Bjørn A. Paulson
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, Inkassoloven (1988) §17

I 1989 utførte Logna Maskin, som eies av ektefellene Arnold Alstad og Liv Smeland Alstad, dyrkings- og grøftingsarbeider for Ole Tommy Egenes på eiendommen gnr. 7 bnr. 4 i Åseral. Arbeidene foregikk på fire felter, nedenfor benevnt feltene I, II, III og IV. Logna Maskin har fått oppgjør for felt I, og tvisten gjelder betalingen for arbeidene på felt II, III, og IV. Arbeidet på det største feltet, felt I, som ikke omfattes av tvisten, ble utført først.

Ved stevning av 5/4 - 1993 anla Logna Maskin sak mot Ole Tommy Egenes om påstått resterende tilgodehavende, kr 45182,-, med tillegg av morarente av en hovedstol på kr 41995,-.

Den 20/6 - 1994 avsa Mandal herredsrett dom i saken med slik domsslutning:

"1. Ole Tommy Egenes dømmes til innen 2 - to - uker å betale Logna Maskin kr 45182,-, - kronerførtifemtusenetthundreogåttito 00/100,-, med tillegg av 18% - atten prosent - årlig rente av kr 41955,-, - kronerførtientusennihundreogførtifem 00/100 -, fra 5. april 1993 og frem til 1. januar 1994. Deretter utgjør renten 12% - tolv prosent - frem til betaling skjer.

2. Ole Tommy Egenes dømmes til å betale inkassosalær til Logna Maskin, v/advokat Sveinung Søndervik Johnsen, med kr 3600,-, - kronertretusensekshundre 00/100 -.

3. Ole Tommy Egenes dømmes til å betale saksomkostningene til Logna Maskin, v/advokat Sveinung Søndervik Johnsen, med kr 17762,50 - kronersyttentusensyvhundreogsekstito 50/100, samt rettsgebyret kr 2850,-, - kronertotusenåttehundreogfemti 00/100 -.

4. Oppfyllelsesfristen er punktene 2 og 3 er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."

Når det gjelder sakens bakgrunn og partenes anførsler for herredsretten, vises til dennes dom.

Ole Tommy Egenes, med advokat Sverre Grette som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.

Logna Maskin v/eierne, med advokat Sveinung Søndervik Johnsen som prosessfullmektig, har imøtegått anken.

Ankeforhandling ble holdt i Åseral rådhus den 1/8 - 1995. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaringer. Det ble avhørt 8 vitner. Sammen med prosessfullmektigene, partene og vitnene foretok lagmannsretten befaring av den delen av tvisteområdet hvor partene ønsket å foreta påvisninger. Under befaringen ble også vitnene avhørt.

Ole Tommy Egenes har i hovedsak anført:

Avtalen mellom Logna Maskin og Tommy Egenes gikk ut på at oppgjøret for arbeidene på feltene II - IV skulle foregå på samme måte som for felt I, det vil si at oppgjøret til Logna Maskin skulle tilsvare det Egenes måtte få i tilskudd fra det offentlige og ikke noe mer.

For felt I som ble nydyrket, var tilskuddet 70% av kostnadsoverslaget. Oppgjør har funnet sted med kr 130482,-, som omfatter merverdiavgift. I samsvar med det som var avtalt ble noe av arbeidet på felt I utført som egeninnsats, og Egenes sørget for at det ble tilført jordforbedringsmidler.

Etter at arbeidet var utført viste det seg at det ikke var brukt så mye dreneringsrør som beregnet til felt I, slik at det som var igjen dekket behovet for rør på de andre feltene.

Ole Tommy Egenes hevder at Arnold Alstad tok på seg grøftingsarbeidene på feltene III og IV for tilskuddene. Både Alstad Og Egenes var klar over at det ikke ville bli gitt større tilskudd enn 40% av kostnadsdoverslaget. Også for disse feltene var det tale om en viss egeninnsats. Det var på det rene at Egenes ikke skulle debiteres for regningsarbeid. Egenes gjorde Alstad kjent med at hans økonomi for tiden var slik at han selv ikke kunne betale noe ut over tilskuddene. Alstad var i det hele tatt klar over at det var en grunnleggende forutsetning for at arbeidene på feltene kunne settes i gang.

Det vises også til forklaringene fra vitnene Lars Ljosland, og Bernt Eikerapen om at Logna Maskin hadde tatt på seg arbeidet på feltene for tilskuddene, og ikke mer. Det samme har Harald Egenes bekreftet i sin vitneforklaring.

Herredsretten har tatt feil når den har funnet at det har formodningen mot seg at Logna Maskin kunne ta grøftingsarbeidene på feltene III og IV for tilskuddet på 40%. I den sammenheng er det ikke tatt hensyn til at det var dreneringsrør igjen fra felt I, og at det også på feltene III og IV skulle utføres en viss egeninnsats. Når det tas i betraktning, må Logna Maskin ha oppnådd en kostnadsdekning for felt III og IV som lå ganske nær den på felt I. Det må dessuten tas i betraktning at arbeidene foregikk på en tid da det var stille i anleggsbransjen, og at Logna Maskin sannsynligvis var interessert i å få oppdragene på de to feltene.

Logna Maskin utførte også noe maskinarbeider på et areal på 3,8 dekar, felt II, som ligger inntil hovedfeltet og som delvis er omgitt av grøfter fra dette. Utgangspunktet var at det etter dyrkingen på felt I ble nødvendig for Logna Maskin å foreta visse opprydningsarbeider på felt II. Arnold Alstad ba Egenes om å søke tilskudd til overflatedyrking på grunnlag av det arbeidet som var gjort på arealet, slik at Logna Maskin muligens kunne få en viss godtgjørelse. Egenes sendte søknad, selv om han gjorde Alstad oppmerksom på at han ikke trodde han ville få tilskudd her. Tilskudd ble heller ikke gitt, og Logna Maskin har da ikke krav på noe for arbeidet på det såkalte felt II. For øvrig hadde verken Tommy Egenes eller hans far, Harald Egenes, bedt Logna Maskin om å overflatedyrke felt II. Det er en selvmotsigelse når Logna Maskin nå ved faktura basert på regningsarbeid krever 100% dekning for et arbeid der oppgjøret etter avtalen skulle vært begrenset til et vesentlig lavere tilskudd, om det hadde blitt innvilget noe. I denne sammenheng vises til følgende uttalelse i brev av 5/11 - 1992 fra advokat Bjørn Hubert Senum, som da representerte Logna Maskin:

"Det er mulig at mine klienter i 1990 ville akseptert oppgjør med tilskuddene fra landbruksmyndighetene. Når slike tilskudd imidlertid ikke kom, anser mine klienter seg berettiget til å kreve ordinær timebetaling, ettersom intet annet er avtalt."

Far til Ole Tommy Egenes, Harald Egenes, hadde ikke fullmakt til å gi oppdrag til Logna Maskin, og gjorde det heller ikke. Han utførte imidlertid mye av egeninnsatsen, og fulgte med på det som ble gjort på feltene. For felt II noterte han den arbeidstiden Logna Maskin brukte, og subsidiært gjøres gjeldende at det er ført opp minst 16 timer for mye i fakturaen. Det gjelder de tre første postene, for arbeide den 17/11, 22/11 og 29/11 - 1990. I følge de opptegnelsene Harald Egenes gjorde, ble det ikke utført arbeid på felt II før i desember. Fakturabeløpet må under enhver omstendighet reduseres med kr 4480,- som tilsvarer beløpene for de 16 timene. Egenes bemerker at arbeidet på dette arealet heller ikke er utført slik at det kan anses overflatedyrket, noe han hevder at befaringen bekreftet. Logna Maskin har her ikke gjort vesentlig mer enn å rydde opp etter seg, og kan ikke ha brukt så mange timer som det ble fakturert. En mulig årsak til at timeføringen er blitt uriktig kan være at noe av arbeidet på det tilgrensende felt I, som det er enighet om at det var fastpris for, ved en feil er ført på felt II.

Fakturaene for arbeidene på feltene II, III og IV ble forøvrig sendt usedvanlig lenge etter at arbeidene var utført. Det tyder på at tanken om å debitere for regningsarbeid dukket opp på et sent tidspunkt. Dersom det hadde vært regningsarbeid, ville det vært naturlig å sende faktura like etter at arbeidene var utført. Når faktura ikke ble utferdiget straks, er det imidlertid i tråd med avtalen om at oppgjøret til Logna Maskin skulle skje med de offentlige tilskuddene, og først når disse ble utbetalt. Tommy Egenes bestrider anførselen fra Logna Maskin om at han hadde bedt om utsettelse med fakturaene, og at det ble etterkommet.

Tilskuddene er nå mottatt og utbetalt Logna Maskin, slik at selskapet ikke har noe til gode.

I tillegg til det som er nevnt ovenfor har Logna Maskin utført noe regningsarbeid, blant annet i forbindelse med et nyetablert hyttefelt. Arbeidet ble fakturert med kr 9216,- medregnet merverdiavgift. Egenes er av den oppfatning at det også her er fakturert for mange timer, men for å forenkle saken har han gått med på å betale beløpet. Dette er derfor ikke med i ankesaken.

Ole Tommy Egenes har lagt ned slik påstand:

1. Ole Tommy Egenes frifinnes.

2. Ole Tommy Egenes tilkjennes saksomkostninger for begge retter.

Logna Maskin har i hovedsak anført:

Det bestrides at Logna Maskin på noe tidspunkt gikk med på å ta arbeidene på feltene II - IV for tilskuddene på 40% av totalkostnadene, eller for det som eventuelt måtte bli gitt i tilskudd. Logna Maskin brukte lønnede arbeidsfolk. En avtale etter slike linjer ville åpenbart påført et betydelig tap, og ikke dekket lønnsutgifter og maskinutgifter. Da avtalen om godtgjørelse for arbeidet på feltene III og IV ble inngått, var det klart hva tilskuddene på 40% ville utgjøre. Det var aldri tale om at godtgjørelsen til Logna Maskin kunne begrenses til disse beløpene. Arnold Alstad tilbød Egenes å utføre arbeidet som regningsarbeid, hvilket han aksepterte.

For felt I var tilskuddssummen, 70% tilskudd av kostnadsoverslaget, kjent da Logna Maskin tok på seg arbeidet for beløpet. Det var egentlig fastprisavtale på kr 130482,- med basis i tilskuddet, og denne summen fant Logna Maskin regningssvarende. Feltet skulle nydyrkes og Logna Maskin skulle holde dreneringsrørene til feltet. Egenes skulle skaffe jordforbedringsmidler. Videre var det i grove trekk enighet om hva Egenes skulle besørge utført som egeninnsats.

Dreneringsrørene til felt I ble innkjøpt for Logna Maskins regning, og er betalt av selskapet. Det ble innkjøpt et forholdsvis stort parti med en gang fordi man da oppnådde gunstig pris. Egenes har ikke krav på noe av det som ble til overs av dette partiet, selv om det gikk med noe mindre dreneringssrør enn beregnet fordi grunnforholdene på en del av feltet var anderledes enn man på forhånd hadde regnet med. Det førte forøvrig til at maskinarbeidet ble mer omfattende enn det som var beregnet, hvilket oppveiet det Logna Maskin sparte av dreneringsrør. Fastprisavtalen var utvilsomt slik at Logna Maskin skulle utføre sin del av nydyrkingsarbeidet og bekoste de dreneringsrørene som var nødvendige, enten det ble mer eller mindre enn det som var regnet med.

De dreneringsrørene som var igjen etter at arbeidet på felt I var ferdig var kurante å bruke i virksomheten til Logna Maskin. Det har formodningen sterkt mot seg at Logna Maskin gikk med på en avtale som innebar at Egenes fikk dreneringsrørene til feltene III og IV gratis, og at selskapet i tillegg skulle utføre arbeidet for en pris som langt fra dekket de andre kostnadene. Tilskuddene for grøftingsfeltene III og IV var beregnet til kr 4512,- og kr 4268,-, uten merverdiavgift, mens fakturaen fra Logna Maskin for disse feltene var på kr 19025,90, uten merverdiavgift. Det må påligge Egenes å bevise at Logna Maskin gikk inn på en avtale som ville påføre så stort tap. Forklaringene fra vitnene Ljosland og Eikerapen om at de hadde hørt at arbeidene skulle utføres for tilskuddet, kan ikke være avgjørende. De kjente ikke til hvilken tilskuddsprosent det var tale om, og det er nærliggende at de bare har festet seg ved opplegget for hovedfeltet, felt I. Det er på det rene at ingen i Logna Maskin har sagt til dem at arbeidet på de andre feltene skulle utføres for tilskuddene.

Logna Maskin hevder at det også ble avtalt at overflatedyrkingen på felt II skulle skje som regningsarbeid. Det var et tilleggsarbeid selskapet ble bedt om å utføre, både i samtaler med Ole Tommy Egenes og Harald Egenes. Arbeidet skred frem uten at det kom noen innvendinger fra deres side. Harald Egenes har forklart at han førte opp de timene som ble brukt på feltet, jfr. den subsidiære anførselen fra Egenes vedrørende fakturaen. Det tyder på at han var av den oppfatning at timeantallet var av betydning for oppgjøret, slik det er ved regningsarbeid.

Det er dessuten høyst usannsynlig at Logna Maskin skulle ta på seg dette arbeide som annet enn regningsarbeid, særlig på bakgrunn av at Egenes hadde bemerket at han stilte seg tvilende til om det kom til å bli gitt noe tilskudd. Dersom det ikke var regningsarbeid, ville det i så fall bety at Logna Maskin tok på seg arbeidet gratis eller for en tilskuddssum som langt fra ville dekke kostnadene. Uttalelsen i brev av 5/11 - 1990 fra advokat Bjørn Hubert Senum, som Egenes har vist til, kan skyldes en misforståelse fra Liv Smeland Alstad om at det var tale om tilskudd på 70% for felt II. Advokat Senums brev bekrefter for øvrig at Logna Maskin ikke var forpliktet til å akseptere et tilskudd som oppgjør på felt II. Advokaten uttaler bare at "det er mulig" at hans klienter i 1990 ville akseptert oppgjør med et eventuelt tilskudd til arbeidet på feltet.

Egenes har ikke brukt felt II etter at Logna Maskin avsluttet arbeidet der, og feltet har ligget brakk i flere år, hvilket har ført til at det enkelte steder er blitt forsenkninger i marken. Vitnet, konsulent Øivin Moltumyr, forklarte at avslaget på søknaden om tilskudd ikke var begrunnet med mangler ved arbeidet, men med at Egenes ikke hadde oppfylt bo- og driveplikten. Denne begrunnelsen fremgår også av påtegning av august 1991 på søknaden.

Den subsidiære anførselen fra Egenes om at det er ført opp for mange arbeidstimer for felt II, bestrides. Fakturaen ble ført etter fremlagte timelister. I fakturaen er det ikke ført timer for arbeide på felt I eller for opprydningsarbeide som gjelder dette feltet. Det vises til at kostnadsoverslaget i den tilskuddssøknaden Harald Egenes fylte ut for felt II er på kr 12600.-, uten merverdiavgift. Fakturabeløpet er kr 11090,-, uten merverdiavgift. Det er således god sammenheng mellom søknaden og fakturabeløpet.

Av økonomiske grunner ba Ole Tommy Egenes Logna Maskin vente en tid med å kreve ham. Det er årsaken til at fakturaene ble sendt senere enn det som var vanlig. Ole Tommy Egenes reagerte imidlertid ikke på fakturaene før i brev av 25/9 - 1991, hvor han blant annet uttaler at han stiller seg "ganske undrende til den måten dere fakturerer meg på", og hevder at Logna Maskin hadde tatt på seg alt arbeidet på nydyrkingsfeltene for netto utbetalte tilskudd fra landbrukskontoret med tillegg av merverdiavgift. Først da Logna Maskin mottok dette brevet, som Egenes sendte omkring fire måneder etter at han mottok fakturaene, hørte man hva slags avtaler Egenes mente partene hadde inngått. Den sene reaksjonen på fakturaene er bemerkelsesverdig, og kan tyde på at han ikke har vært sikker på sitt standpunkt.

På grunn av at det nå er foretatt visse innbetalinger fra Egenes, har Logna Maskin formulert en annen påstand for lagmannsretten enn for herredsretten, med innberegning av renter under hensyn til innbetalingene. Påstanden bygger ellers på samme grunnlag som før, og det er ikke fremkommet innvendinger fra Egenes mot den måten omregningen er foretatt på.

Logna Maskin har nedlagt slik påstand:

"1. Ole Tommy Egenes dømmes til å betale til Logna Maskin kr 41660,- med tillegg av 12% rente fra 6/7 - 1995 til betaling skjer.

2. Ole Tommy Egenes dømmes til å betale inkassosalær til Logna Maskin v/advokat Johnsen med kr 3600,-.

3. Ole Tommy Egenes dømmes til å betale saksomkostninger for begge retter."

Lagmannsretten skal bemerke:

Hovedspørsmålet i saken er hvilke muntlige avtaler partene inngikk om betaling for arbeidene på feltene II, III og IV.

Arbeidet på feltene III og IV gjaldt i det vesentlige grøfting med legging av dreneringsrør. Det fremgår av søknadsdokumentene for felt III, på 3,8 dekar, at kostnadsoverslaget var kr 11280,- og tilskuddet kr 4512,-, begge tall uten merverdiavgift. Søknaden fra Ole Tommy Egenes er tilrådd ved påtegning av 29/8 - 1990 fra landbrukskontoret i Åseral. Kostnadsoverslaget for felt IV, på 3,6 dekar, var tilsvarende på kr 10670,- med tilskudd på kr 4268,-, tilrådd av landbrukskontoret den 30/8 - 1989.

Arbeidene på felt III og IV ble utført i september 1990. Det var arbeider som kom til etter hovedfeltet, og som det ble gjort egne avtaler for. Begge parter var i god tid før arbeidene ble påbegynt kjent med kostnadsoverslagene og hvilke tilskudd som kunne regnes med.

Tilsammen var kostnadsoverslaget for de to feltene på kr 21950,-, uten merverdiavgift. I fakturaen er totalsummen uten merverdiavgift kr 19025,-. Av dette er kr 4975,90 oppgitt som forbruk av dreneringsrør. Ved sammenlikningen av kostnadsoverslaget og fakturaen må det for øvrig tas hensyn til at det ble gjort noe egeninnsats.

Egeninnsatsen som Egenes skulle utføre var likevel ikke større enn at arbeidet på feltene III og IV klart ville bli tapsbringende for Logna Maskin om selskapet tok på seg arbeidet for tilskuddsbeløpene. Det er ikke tvilsomt at selskapet innså det. Egenes har imidlertid fremholdt at oppgjør med tilskuddsbeløpene likevel ikke var så ugunstig for Logna Maskin fordi de dreneringsrørene som skulle legges på felt III og IV var overskudd fra felt I, og tilhørte ham. Lagmannsretten finner ikke holdepunkt for at de dreneringsrørene som var igjen etter arbeidet på felt I skulle tilfalle Ole Tommy Egenes, slik han har anført. Partene er enige om at Egenes skulle skaffe jordforbedringsmidler til felt I og utføre noe egeninnsats. Selv om avtalen var muntlig og lite detaljert, finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at det var en form for fastprisavtale som innebar at Logna Maskin blant annet pliktet å holde de nødvendige dreneringsrørene, enten det gikk med mer eller mindre enn det man på forhånd hadde beregnet. Det kan ikke være avgjørende at søknaden til landbruksmyndighetene bygget på at det ville gå med mer dreneringsrør. Etter bevisførselen legger for øvrig lagmannsretten til grunn anførselen fra Logna Maskin om at de grunnforholdene som gjorde at man sparte dreneringsrør, på den annen side førte til at man fikk mer arbeid.

Lagmannsretten finner etter dette, som herredsretten, at Egenes ikke hadde krav på å få dreneringsrørene til feltene III og IV uten betaling.

Det har formodningen sterkt mot seg at Logna Maskin tok på seg arbeidet på feltene III og IV for tilskuddsbeløp som lå så langt under kostnadsoverslagene. Egenes har etter lagmannsrettens vurdering heller ikke sannsynliggjort at Logna Maskin gikk inn på en avtale om å ta arbeidet for tilskuddsbeløpene. Hvor detaljert partene forhandlet om oppdraget på feltene III og IV er uklart, men lagmannsretten legger til grunn at Arnold Alstad gjorde det tilstrekkelig klart for Ole Tommy Egenes at han ikke kunne utføre arbeidet her for tilskuddene, siden de var langt lavere enn kostnadene, og at han måtte ta det som regningsarbeid. Lagmannsretten er etter dette kommet til at Logna Maskin er berettiget til oppgjør for feltene III og IV i samsvar med fakturaen. Egenes har ikke kommet med innvendinger mot selve utregningen. Som det fremgår av anførslene er imidlertid en del av beløpet betalt.

Utgangspunktet for arbeidet på felt II, som ligger inntil hovedfeltet, mellom dette og vegen, var anderledes enn for de andre feltene. Etter at arbeidet på hovedfeltet var ferdig, var det nødvendig for Logna Maskin å foreta noe opprydding på en del av felt II, men det ble etterhvert til at det ble utført mer arbeide her med sikte på overflatedyrking.

Som det fremgår av anførslene er partene uenige om hvorvidt Egenes hadde gitt Logna Maskin i oppdrag å overflatedyrke feltet, eller om Alstad hadde bedt om å gjøre det for om mulig å oppnå tilskudd. Det forelå ingen planer fra landbruksmyndighetene for arbeidet da det ble påbegynt.

Hvem som kom med forslaget om å overflatedyrke felt II, er ikke helt klart, men lagmannsretten finner heller ikke at det er avgjørende. Det avgjørende må også for dette feltet være hva som ble avtalt om oppgjøret.

Partene synes å ha vært oppmerksom på at det var usikkert om det ville bli gitt tilskudd til arbeidet. Arnold Alstad har forklart at det var helt på det rene at et eventuelt tilskudd på langt nær ville dekke de arbeidene som måtte utføres for å få feltet overflatedyrket. Lagmannsretten finner at det er høyst usannsynlig at Logna Maskin tok på seg arbeidet på vilkår som innebar at selskapet kunne risikere ikke å få noe for det, eller i beste fall bare et beløp som var klart utilstrekkelig. Det kan heller ikke utledes av bevisførselen om spørsmålet at Logna Maskin og Egenes avtalte en oppgjørsmåte etter slike linjer. Egenes kan derfor ikke gis medhold i at arbeidet bare skulle gjøres opp med en eventuell tilskuddssum. Uansett hvem som kom med forslaget til overflatedyrkingen, er det mest sannsynlig at Logna Maskin også her fikk et oppdrag hvor oppgjøret ikke var begrenset til et eventuelt tilskudd eller til noen annen fast pris. Brevet fra advokat Bjørn Hubert Senum kan ikke forstås slik at det var inngått avtale om at Logna Maskin bare skulle ha tilskuddet. Lagmannsretten er etter dette kommet til at Logna Maskin må ha krav på at det gjøres opp etter regning.

Egenes har subsidiært gjort gjeldende at det er ført opp for mange arbeidstimer i fakturaen for felt II. Han har i den forbindelse vist til at det ikke er skikkelig overflatedyrket, og påpekte visse mangler under befaringen. Som det fremgår av anførslene, har Logna Maskin gjort gjeldende at når feltet nå ikke er i den stand det burde være, skyldes det at Egenes har latt det ligge brakk.

I søknaden om tilskudd til feltet har Egenes oppgitt kostnadene til kr 12600,-. Av dette er kr 11090,- regningen fra Logna Maskin, uten merverdiavgift, og resten kr 1510,- er utgifter til kalk, kr 400 pr. dekar. I skriv av 30/5 - 1991 om søknaden, uttaler saksbehandler ved landbruksetaten, Øyvin Moltumyr, blant annet:

"Landbrukskontoret har ikke noe å utsette på arbeidet som er gjort, men minner om at tilskuddene ikke er automatiske men også gis ut fra en helhetsvurdering av driften på bruket. Tiltak skal derfor planlegges og godkjennes først."

Lagmannsretten legger til grunn at arbeidet var utført slik at det fylte kravet til overflatedyrking. Brevet ovenfor og vitneforklaringen til Øivin Moltumyr har vist at avslaget på søknaden om tilskudd skyldtes andre forhold enn kvaliteten av arbeidet.

Når det gjelder selve timetallet i fakturaen, har Egenes bestridt at Logna Makin utførte dyrkingsarbeid på felt II i november, og at de tre første postene for arbeide den 17/11, 22/11 og 29/11 med tilsammen 16 timer eventuelt må være arbeid som er utført på felt I. Harald Egenes førte notater i en notisbok over de timene som ble brukt på felt II. Under sin vitneforklaring viste han til disse notatene. Logna Maskin på sin side viste til timelistene. De som hadde arbeidet på feltet forklarte seg også om arbeidet, og når det ble påbegynt. Timelistene fra de ansatte stemte nesten, men ikke helt overens med fakturaen. Vitneforklaringene fra maskinkjørerne var noe preget av at det er gått en del år siden arbeidet ble utført, men forklaringene bekreftet med mindre avvik de timene som er ført opp. Forklaringene skilte godt mellom det som hadde vært utført på felt I og på felt II, og mellom det som hadde vært nødvendig opprydding og selve overflatedyrkingen av felt II. Etter en samlet vurdering av bevisene er lagmannsretten kommet til at det er sannsynlig at fakturaen fra Logna Maskin er riktig, og at Egenes plikter å gjøre opp etter den. Det vises også til at Egenes har bygget på fakturasummen i søknaden om tilskudd.

Som følge av at Egenes har foretatt visse innbetalinger, har Logna Maskin omregnet sitt tilgodehavende og endret påstanden i samsvar med det. Egenes har ikke hatt bemerkninger til selve omregningen.

Lagmannsretten tar etter dette punkt 1 i påstanden fra Logna Maskin til følge. Videre finner lagmannsretten grunnlag for å ta til følge påstandens punkt 2, som gjelder erstatning for inkassosalær etter inkassoloven §17, og herredsrettens domsslutning punkt 2 blir å stadfeste.

Anken har vært forgjeves og Ole Tommy Egenes bør dømmes til å erstatte Logna Maskin dets saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd som det ikke finnes grunn til å gjøre unntak fra. Erstatningen finnes å kunne fastsettes i samsvar med prosessfullmektigens omkostningsoppgave til kr 28543,50, hvorav kr 25000,- er salær og resten utgifter.

Lagmannsretten er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse, slik at Ole Tommy Egenes dømmes til å erstatte Logna Maskin saksomkostninger for herredsretten med tilsammen kr 20612,50.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. Ole Tommy Egenes dømmes til innen - 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Logna Maskin - 41660 - førtientusensekshundreogseksti kroner - med tillegg av - 12 - tolv prosent årlig rente fra 6. juli 1995 til betaling skjer.

2. Ole Tommy Egenes dømmes til innen - 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale inkassosalæret til Logna Maskin v/advokat Johnsen med - 3600 - tretusensekshundre kroner.

3. Ole Tommy Egenes dømmes til innen - 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Logna Maskin saksomkostninger for lagmannsrett med - 28543,50 - - åtteogtyvetusenfemhundreogførtitre 50/100 kroner og for herredsretten med - 20612,50 - tyvetusensekshundreogtolv 50/100 kroner.