LA-1994-692
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-07 |
| Publisert: | LA-1994-00692 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø herredsrett. - Agder lagmannsrett LA-1994-00692. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (Forsvarer: Adv. Emil Thorkildsen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Herredsrettsdommer Jens Kr. Elstad med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §436 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 25. juli 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner, ved at han søndag 21. november 93 ca kl. 16.40 ved - - - i X, førte Mercedes kassevogn til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort av noe slag."
Ved Kragerø herredsretts dom av 7. april 1994 ble tiltalte dømt for det straffbare forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen. Han begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har den 13. mai 1994 besluttet å tillate lagmannsrettsbehandling.
Hovedforhandling ble holdt i lagmannsrettens lokale i Statens Hus, Skien, den 7. oktober 1994. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner, hvorav det ene var nytt for lagmannsretten. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
A er født den xx.xx.1965 og bor i X. Han er forpleiningsassistent, ansatt i Larvik Line, og oppgir å ha en inntekt på ca kr 220000,- pr. år. Han har ingen formue. Han er samboende og har med sin samboer ett barn som han forsørger. Utover grunnskole har han 1-årig yrkesskole, maskin/mekanikerlinje.
Han er tidligere straffedømt 7 ganger. I 1983 ble han domfelt 2 ganger. Begge dommer gjelder bilbrukstyveri og promillekjøring. I 1985 ble han dømt for trafikkforseelser, herunder kjøring uten førerkort, og senere samme år for grovt tyveri. I 1986 ble han påny dømt for promillekjøring og kjøring uten førerkort. I 1988 ble han dømt for legemsbeskadigelse, i 1989 for trafikkforseelser, herunder kjøring uten førerkort og i 1990 ble han dømt for legemsfornærmelse med skade til følge. De ubetingede straffer er sonet. Tiltalte er også botlagt for kjøring uten førerkort, herunder 2 ganger i 1993.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte den 21. november 1993 om ettermiddagen, kjørte motorvogn slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Lagmannsretten finner å måtte legge vesentlig vekt på vitneforklaringen fra politiavdelingssjef B, som fra sin bolig observerte en bil som på veien utenfor vitnets hus hadde problemer med å komme seg frem på det glatte føret. Vitnet så at bilen, en kassevogn som var ukjent for ham, rygget tilbake for å få fart til å forsere en svak motbakke i vegen utenfor vitnets hus. Under ryggingen åpnet bilføreren døren. Vitnet B, som iakttok kjøringen fra en avstand på kun 8-10 meter, har forklart at han med sikkerhet gjenkjente bilføreren som tiltalte A. Vitnet har kjent tiltalte gjennom flere år, og var overhode ikke i tvil om at det var tiltalte som kjørte bilen.
Tiltaltes bror, C, har som vitne forklart at det var han som kjørte, og ikke tiltalte, og at han hadde vitnet D som passasjer. D har som vitne forklart at det medfører riktighet at han var med i bilen som passasjer, og at det var tiltaltes bror som kjørte.
Lagmannsretten fester ikke lit til de to sistnevnte vitneforklaringer. Politiavdelingssjef B kjente også tiltaltes bror av utseende, og har utelukket at han kan ha forvekslet de to. Det bemerkes at de to brødre etter lagmannsrettens vurdering ligner lite på hverandre. Det er for øvrig på flere punkter i Cs og Ds vitneforklaringer slike uoverensstemmelser at det svekker troverdigheten av deres forklaringer.
Forsvareren har fremholdt at det på det aktuelle tidspunktet var mørkt, og at dette gjør vitnet Bs observasjon usikker, særlig fordi B iakttok kjøringen gjennom vinduet fra et opplyst kjøkken. Det er imidlertid klarlagt at det er gatebelysning utenfor Bs hus, og vitnet har til tross for at det var skumt ute uttalt seg helt sikkert med hensyn til hvem som var bilens fører.
Lagmannsretten bemerker ellers at vitnet B også noe senere iakttok den samme kassevogn med tiltalte bak rattet. Bilen sto da i bunnen av en bakke i nærheten av vitnets hus, og det var flere tilstede rundt bilen, også tiltaltes bror. Lagmannsretten må etter bevisførselen legge til grunn at broren C var kommet tilstede for å bistå tiltalte med å sikre kassevognens hjul på det ekstremt glatte føret, enten ved kjettinger eller på annen måte. C var kommet til stede i en personbil, og satt ved rattet i denne bilen da vitnet B kjørte forbi.
B har også forklart at han kort tid etter dette så den aktuelle kassevognen under kjøring i retning X, og at han med tilnærmet grad av sikkerhet konstaterte at det også nå var tiltalte som kjørte.
Straffen fastsettes til en bot til statskassen, stor kr 5000,-. Hvis boten ikke betales eller lar seg inndrive, inntrer en subsidiær fengselsstraff på 20 - tyve - dager.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt betydelig vekt på tiltaltes mange tidligere dommer, hvorav de fleste gjelder forhold knyttet til bilkjøring og vegtrafikkloven. De tidligere dommer og bøter viser at tiltalte har liten respekt for trafikklovgivningen. Ved sitt forhold har tiltalte skapt risiko for andre vegfarende.
Også hensynet til almenprevensjonen tilsier en streng reaksjon.
I formildende retning vites intet særskilt å fremholde.
Saksomkostninger finnes etter omstendighetene ikke å burde idømmes, jfr. straffeprosessloven §436 annet ledd, jfr. første ledd.
Dommen er enstemmig.
Dom.
1. A, født xx.xx.1965 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum til en bot til statskassen stor kr 5000,- - femtusenkroner - eller hvis boten ikke betales eller inndrives - en straff av fengsel i 20 - tyve - dager.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.