LA-1994-700
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-15 |
| Publisert: | LA-1994-00700 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett Nr: 93-271 A - Agder lagmannsrett LA-1994-00700 A |
| Parter: | Ankende part: B og C Ankemotpart: X kommune (Prosessfullmektig: Advokat Jon Evert Christensen). |
| Forfatter: | Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann Lagdommer Erling Strand Ekstraordinær lagdommer Bjørn A Paulson med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §481, §482, §483, Barnevernloven (1992) §4-12, §4-1 |
Saken gjelder omsorgsovertakelse for A, født xx.xx.1987 og D, født xx.xx.1988.
Fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark fattet 24 august 1993 vedtak med slik slutning:
"1. Omsorgen for A, født xx.xx.87 og D, født xx.xx.88, overtas av Barneverntjenesten i X, og barna plasseres i fosterhjem.
2. C og B gis samvær med barna. Samværene skal være minimum 1 gang pr. måned a 3 timers varighet og skal skje under tilsyn, fortinnsvis i fosterhjemmet.
3. C og B betaler kr 1500,- pr. måned i oppfostringsbidrag til X kommune."
Vedtaket ble av C og B brakt inn for Nedre Telemark herredsrett, som med to fagkyndige meddommere avsa dom 7 juni 1994 med slik domsslutning:
"X kommune, Barneverntjenesten, frifinnes.
Staten bærer alle kostnader ved saka, jfr. tvistemålsloven §483."
B og C har ved sin prosessfullmektig påanket dommen til Agder lagmannsrett 10 august 1994. X kommune har gitt tilsvar 5 september 1994. Hovedforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 16 mai 1995. De ankende parter hadde på forhånd sagt fra at de ikke ville møte under hovedforhandlingen, og de møtte heller ikke. Ved rettsmøtets åpning mottok lagmannsretten en forklaring undertegnet av begge og datert 10 mai 1995. Forklaringen ble lest opp. For X kommune møtte prosessfullmektigen og barnevernkurator E med fullmakt fra barnevernlederen i X. Hun avga vitneforklaring sammen med fire øvrige vitner innkalt av X kommune. To søsken av B var blitt anmodet av ham om å gi forklaring for lagmannsretten. Etter deres ønske ga de vitneforklaringer pr telefon. Det ble for øvrig foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Saken står i det vesentlige for lagmannsretten slik den gjorde for herredsretten. Når det gjelder saksforholdet vises til herredsrettens dom.
De ankende parter har i anken anført at herredsretten feilaktig har lagt til grunn at vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 er til stede. Det har heller ikke vært nødvendig å beslutte/opprettholde vedtak om omsorgsovertakelse, jf lovens §4-12 annet ledd. Andre og mindre inngripende hjelpetiltak er og ville ha vært tilstrekkelig til å gi barna en tilfredsstillende oppvektssituasjon. Retten synes heller ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på å gi barna en så god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen som mulig, jf lovens §4-1. Det er i anken lagt ned slik påstand:
"B og C skal ha omsorgen for A og D."
X kommune har i det vesentlige fremkommet med de samme anførsler som for fylkesnemnda og herredsretten, og som fremgår av vedtaket og dommen. Kommunen har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"Fylkesnemndas vedtak, post 1 og 2, stadfestes."
Lagmannsretten skal bemerke:
De ankende parters prosessfullmektig frasa seg saken under forberedelsen til ankeforhandlingen. De ankende parter ble tilbudt fri sakførsel etter rettshjelploven, men ønsket ikke dette. De ble oppfordret til å møte under hovedforhandlingen, men har heller ikke ønsket dette. De har isteden sendt en 15 siders "forklaring" og bedt Bs søsken om å avgi forklaring. Lagmannsretten har fulgt opp dette slik det fremgår foran.
Etter tvistemålsloven §481 kan retten ved uteblivelse beslutte å hente parten(e). Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å anvende denne bestemmelsen, sett på bakgrunn av de ankende parters uttrykkelige ønske om ikke å være til stede under hovedforhandlingen. Lagmannsretten finner støtte for sin avgjørelse i Schei: Tvistemålsloven med kommentar bind II side 472. Lagmannsretten tilføyer for ordens skyld at den har utledet av lovbestemmelsen og kommentaren at det ikke er noe i veien for å la hovedforhandlingen gå sin gang uten at de ankende parter møter.
Lagmannsretten har foretatt en selvstendig vurdering av om kravet i tvistemålsloven §481 siste ledd til en fullstendig opplysning av saken er oppfylt, og er kommet til at så er tilfelle. Lagmannsretten har også prøvet alle sider av saken ubundet av anførsler og påstander, jf tvistemålslovens §482.
Når det gjelder realiteten i saken, er lagmannsretten enig med fylkesnemnda og herredsretten og kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse som er gitt. Lagmannsretten finner således at det fortsatt er alvorlige mangler ved den omsorg foreldrene evner å gi de to barna, og at det er overveiende sannsynlig at barnas helse og utvikling kan bli alvorlig skadet dersom foreldrene får omsorgen for barnet, fordi de er ute av stand til å ta tilstekkelig ansvar for dem.
Lagmannsretten finner at en omsorgsovertagelse ikke kan unngås ved iverksettelse av støttetiltak. Foreldrene antas bare i begrenset grad å kunne dra nytte av en alminnelig tilsyns - og vegledningsordning. Det ville dermed måtte dreie seg om så omfattende tiltak - trolig kontinuerlig tilsyn i hjemmet - at barna ville bli skadelidende.
Vilkårene for fortsatt omsorgsovertagelse er derfor til stede etter barnevernloven §4-12 bokstav a) og d), jf §4-12 annet ledd.
Lagmannsretten antar at domsslutningen i saker som dette bør gå ut på stadfestelse av fylkesnemndas vedtak, ikke frifinnelse. Ankemotparten har opplyst at post 3 i vedtaket ikke lenger er aktuell.
Ansvaret for sakens omkostninger er regulert av tvistemålsloven §483. Staten er dessuten ikke part i saken. Lagmannsretten finner det da ikke riktig å gi dom for at staten skal bære omkostningene, slik herredsretten har gjort.
Lagmannsretten avsier etter dette dom i samsvar med ankemotpartens påstand.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Fylkesnemndas vedtak, post 1 og 2, stadfestes.