LA-1994-741

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-12-08
Publisert:	LA-1994-00741
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1994-00741.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt mot A (Forsvarer: Adv. Helge Hjetland, Horten). Bistandsadvokat: Adv.fullm. Anita Agerup, Tønsberg.
Forfatter:	Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, formann. Byrettsdommer Rolf Nielsen. Byrettsdommer Jahn Mydland
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §227, §228, §229, §232, §291, §292, §352, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §257, §258, §60, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965), Tolloven (1966), Straffeprosessloven (1981) §427, §436, Alkoholloven (1989)

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 10 oktober 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av

"I.

Straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, og legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge, ved at han lørdag 12. februar 94 ca kl. 15.00 ved - - - i X, sparket inn og knuste en glassrute i en bil hvor B satt på innsiden, med den følge at hun ble truffet av glassplinter og fikk kutt i hodet.

II.

Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han:

a) tirsdag 15. februar 94 ca kl. 15.45 på - - veien i X, da hans ektefelle B og deres to barn på 10 og 12 år var passasjerer i hans personbil, sa at han skulle drepe sin ektefelle og begge barna samtidig som han kjørte med høy og uforsvarlig hastighet og nektet å stanse bilen, og trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos B og de to barna,

b) til tid og på sted som nevnt i post II a, slo etter C og uttalte at han skulle drepe ham, og trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos C.

III

Straffeloven §229, 1. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han til tid og på sted som nevnt i post II a, sparket til C i ansiktet med en "cowboystøvel", slik at C fikk et kutt i overleppen samt et sår ved nesebeinet.

IV

Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, ved at han til tid og på sted som nevnt i post II a, gjentatte ganger slo til B, dro henne i håret, tok kvelertak på henne samt sparket henne.

V

Straffeloven §291, jfr. §292, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig eller den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred, ved at han til tid og på sted som nevnt i post II a, etter at B og ett av hennes barn hadde blitt med som passasjerer i bilen til C, to ganger med høy hastighet kjørte inn i Cs bil bakfra og deretter en gang kjørte inn i denne bilen forfra, slik at Cs bil ble påført store materielle skader.

VI

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, ved at han:

a) torsdag 19. mai 94 i - - -veien 3 i X, tiltvang seg samleie med B, ved å uttale at hun ville bli bundet til noen jernringer som var spikret i taket, dersom hun ikke lå rolig,

b) tirsdag 28. juni 94 på samme sted som nevnt i post VI a, tiltvang seg samleie med B, ved å ta kraftig tak i henne, skyve henne opp trappa til 2. etasje og inn på et soverom, slenge henne ned på senga og beordre henne til å kle av seg,

VII

Straffeloven §227, 2. straffalternativ, jfr. §232, 3. punktum, for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, ved at han mandag 04. juli 94 ca kl. 01.00 på - - - camping i X, løp etter B, satte benkrok på henne slik at hun falt, uttalte at han skulle skyte henne og mens hun var i ferd med å kaste seg inn i et telt for å søke dekning, avfyrte ett skutt med haglgevær i retning mot henne, og trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos B samt et stort antall mennesker som var til stede på campingplassen.

VIII

Straffeloven §352 første ledd, for ved bruk, oppbevaring eller behandling av sprengstoff, skytevåpen eller liknende gjenstand å ha gjort seg skyldig i uforsiktig atferd egnet til å volde fare for andres liv eller helbred, ved at han til tid og på sted som nevnt i post VII, forholdt seg som beskrevet der.

IX

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner, ved at han i tidsrommet juni - juli 1994 i X eller andre steder, ved en eller flere anledninger førte en rød Mazda pickup, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort av noe slag."

A er født xx.xx.1963 og bor i - - -vn 3, Z. Han er arbeidsledig, separert og samboende med D. Han har to barn og venter nytt barn i januar 1995. Han får utbetalt ca kr 4.500 pr mnd i arbeidsledighetstrygd, og har ikke formue. Han har ettårig yrkeskole og diverse kurs i Nordsjøen og han har arbeidet som anleggsarbeider og maskinfører. Han har ikke avtjent verneplikt.

Tiltalte er tidligere i 1990 botlagt for overtredelse av vegtrafikkloven, og fikk ved Tønsberg byretts dom av 22 august 1983 30 dager betinget fengsel for forsøk på overtredelse av straffeloven §257 jf §258. Ved Lyngdal herredsretts dom av 4 januar 1994 ble han dømt til fengsel i 9 måneder for overtredelser av alkoholloven og tolloven. Denne dom er påanket og er ikke rettskraftig.

Tiltalte har erkjent straffeskyld når det gjelder hovedspørsmål 6 og 11 og delvis straffeskyld for spørsmål 4. Disse spørsmålene bygger på tiltalebeslutningens poster V, IX og III.

Lagretten er forelagt 11 hovedspørsmål. Alle spørsmål er utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har svart ja på alle spørsmål bortsett fra spørsmål 3. Retten - de tre juridiske dommere - legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte blir etter dette å straffedømme for en overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §229 1. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §291 jf §292, to overtredelser av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §227 2. straffalternativ, jf §232 3. punktum, straffeloven §352 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd 1. punktum.

Han blir å frifinne for en overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ.

Lagmannsretten - de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmer - legger følgende faktum til grunn for straffutmålingen:

Saken dreier seg om en dramatisk og tragisk avslutning av etekteskap. Tiltalte var i mer enn 10 år gift med B, nå - - -. De fikk to barn, i begynnelsen av 1994 var E 10 år og F 12 år gammel. Familien bodde sammen i - - -veien 3 inntil 16 desember 1993. Det kom da til samlivsbrudd ved at tiltalte flyttet ut. Partene var fremdeles noe sammen inntil det ble fullstendig brudd i februar 1994. I begynnelsen etter at tiltalte hadde flyttet ut, var det konen som ønsket ham hjem igjen. Senere ble det omvendt. Tiltalte var ute av seg blant annet fordi han følte at konen prøvet å hindre ham i å se barna, og han hadde et veldig behov for å snakke med henne. Da regnet han med at tingene ville falle på plass slik at han kunne komme hjem igjen.

Tiltalebeslutningens post I

B ønsket imidlertid ikke kontakt med sin mann. Tiltalebeslutningens post I omhandler en situasjon der fornærmede B var på Rema 1000 ved - - - i X og handlet sammen med sin svigermor, med andre ord tiltaltes mor. De satt begge i bilen til svigermoren da tiltalte dukket opp og ville prate med fornærmede. De to damene lukket imidlertid ikke opp, men låste dørene. Da sparket tiltalte inn glassruten ved siden av passasjersetet hvor fornærmede satt med slik kraft at glassplinter fra ruten førte til blødende kutt i hodet slik at fornærmede oppsøkte sykehus for behandling. Deretter lente han seg inn i bilen og prøvet å få opp fornærmedes sikkerhetssele. Dette ble avverget ved at svigermoren klarte å manøvrere bilen bort slik at han måtte oppgi forsøket.

Denne episoden førte til at fornærmede flyttet til krisesenteret sammen med sine to barn.

Tiltalebeslutningens post II a) og IV. Tiltalte ønsket fortsatt kontakt med fornærmede, og ringte blant annet til krisesenteret den 15 februar 1994. De to møttes for å prate utenfor krisesenteret, og fornærmede og de to barna ble med en tur i bilen til tiltalte. Det oppstod krangel mellom de to tidligere ektefellene da fornærmede nok en gang avslo å gjenoppta samlivet. Tiltalte kjørte svært fort, anslagsvis 80 - 90 km i timen i 60 km-sone, på sommerdekk,og han ble hissig. Han sa han skulle drepe både ektefellen og begge barna, og nektet å stanse bilen. Barna gråt og fornærmede klarte å stoppe kjøreturen ved å vri avtenningsnøkkelen slik at bilen stoppet etter at rattlåsen hadde slått seg på. Fornærmede rev opp bildøren og løp ut sammen med barna og løp nedover veien sammen med datteren. Tiltalte kom etter, han ville etter sigende ha henne inn i bilen igjen. Han slo henne, dunket hodet hennes mot bilpanseret, tok kvelertak på henne og sparket henne mens hun var helt fra seg av redsel.

Tiltalte blir som nevnt å frifinne for det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningens post II b).

Tiltalebeslutningens post V. Mens basketaket mellom de tidligere ektefellene pågikk, kom C tilfeldigvis kjørende forbi. Han stoppet og fornærmede løp bort og ba om hjelp. C ba tiltalte la være å slå, og ble selv da truet, men fikk så fornærmede og datteren E inn i sin bil. Fornærmede ba C kjøre henne til krisesenteret, og C kjørte av gårde. Tiltalte kom etter med sin egen bil, hvor sønnen var i baksetet. Tiltalte kjørte da to ganger inn i Cs bil bakfra, kjørte forbi og klarte også å kjøre inn i bilen forfra. Cs bil ble påført store materielle skader i tillegg til at det var tre personer inne i den og tiltalte hadde selv sin 12 år gamle sønn med i sin egen bil.

Tiltalebeslutningens post III.

Da påkjørslene var over, stod bilene sammenfiltret slik at tiltaltes bil stod innerst mot en brøytekant. Tiltalte måtte passere både sin egen bil og Cs bil for å komme ut, og måtte også gå opp på panseret til Cs bil. Da han stod oppe på panseret, gikk C ut av bilen. Mens C stod ved siden av sin egen bil, sparket tiltalte uprovosert til C i ansiktet med en "cowboystøvel" slik at C fikk et kutt i overleppen og et sår ved nesebenet. Det er også mulig at han derved fikk brutt opp et gammelt nesebensbrudd.

Tiltalebeslutningens post VI a) og b).

De to forhenværende ektefellene hadde ikke hatt seksuell kontakt siden julen 1993/94. Barna hadde imidlertid et visst samvær med sin far, og torsdag 19 mai 1994 dro fornærmede opp til - - -veien for å levere en engangsgrill som sønnen F skulle ha med seg på leirtur. Sønnen ble skysset avgårde til kiosken og mens han var borte, tiltvang tiltalte seg samleie med fornærmede. Det var jernringer spent fast i taket på soveværelset, og tiltalte sa at hun ville bli bundet til disse om hun ikke lå rolig. Fornærmede var redd tiltalte og hadde erfaring fra at han var voldelig slik at hun ble redd og lå rolig slik at han kunne fullføre samleiet. Dagen etterpå dro fornærmede til sykehuset i anledning voldtekten. Hun valgte imidlertid ikke å anmelde på det daværende tidspunkt.

Den andre voldtekten fant sted 28 juni 1994. Fornærmede fryktet fortsatt tiltalte, særlig fordi hun visste at han hadde en viss makt over henne. Tiltalte overtalte henne til å komme til - - -veien for å hente noe sommertøy. De var alene i huset, også denne gangen låste han ytterdøren, tok deretter tak i henne og skjøv henne opp i annen etasje og inn på soverommet. Der beordret han henne ned på sengen og beordret henne til å kle av seg. Av frykt for hva han kunne finne på tore hun ikke annet og hun lå rolig, og han fullbyrdet voldtekten.

Allerede på tidspunkt for den første voldtekten var hans nåværende samboer på forhånd blitt gravid med tiltalte.

Tiltalebeslutningens post VII

I begynnelsen av juli 1994 hadde fornærmede B dratt til - - - campingplass sammen med sin bror og hans familie. Tiltalte ville oppsøke fornærmede, selv ga han uttrykk for at det kun var for å snakke med henne. Han lånte båt fra dykkerklubben og kom til øya sent på kvelden den 3 juli 1994 eller rett etter midnatt 4 juli 1994. Beboerne i teltene rundt der fornærmede holdt til var i ferd med å gå til ro og fornærmede stod ved en vannpost ca 50 meter fra teltet hun bodde i, da hun med ett fikk se tiltalte komme. Hun satte i et skrik og løp nedover mot teltet. Tiltalte fikk satt benkrok på henne slik at hun falt, men hun kom seg opp igjen og løp videre. Han sa at han skal skyte henne, og tok frem gevær fra en geværtaske han hadde med seg. Omtrent i det øyeblikk hun kom seg inn i teltet, avfyrte han et skudd. Det gjorde han mens han holdt haglen bare med høyrehånd, den venstre hånden var opptatt med en bag eller skulderveske. Skuddet ble avfyrt fra hoften i retning oppover teltet og bare et par-tre meter fra teltet. Deretter ropte han at B måtte komme ut. Istedet så hennes bror ut, og han fikk da se tiltalte stå rett foran teltåpningen med geværet foran seg.

Deretter gikk tiltalte sin veg og kjørte videre til - - - med båten før han kjørte til byen til sin venninne D.

Fornærmede ble nærmest hysterisk av skrekk og det tok flere timer før hun falt til ro.

Lagmannsretten finner at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Ved vurderingen er lagt vekt på at overtredelsen skjedde mot forsvarsløs person, den skjedde uprovosert og den har også karakter av psykisk mishandling. I tillegg voldte den fare for andre beboeres liv eller helse, og det var en meget farlig situasjon da han løp etter fornærmede med et ladd våpen og også avfyrte et skudd samtidig som han bar på en annen bag.

Tiltalebeslutningens post VIII Ved at han oppførte seg slik som han gjorde med våpen på en offentlig campingplass hvor han løsnet skudd på en svært uforsiktig måte, viste han uforsiktig adferd. Det må beskrives nærmest som lykketreff at han ikke traff noen av teltene hvor det var mennesker inne i da han avfyrte skuddet med en arm og skjøt fra hoftehøyde samtidig som han også var opptatt med å bære noe i venstre arm. Både fornærmede og de øvrige tilstedeværende på dette området av campingplassen ble oppskaket og redde.

Tiltalebeslutningens post IX

Tiltaltes førerkort ble beslaglagt i anledning pågripelsen som skjedde etter episoden i - - veien i februar 1994. Tiltalte kjørte likevel bil. Han har erkjent at det skjedde i allefall to til tre ganger.

I skjerpende retning vektlegges at allmenpreventive hensyn taler for alvorlig reaksjon på å bruke vold, trusler og skytevåpen mot sin tidligere ektefelle. Det er viktig å markere overfor samfunnet at slik atferd er uakseptabel.

Han har ved sine handlinger utsatt både fornærmede B og også sine to barn for svært alvorlige hendelser, og som har ført til et vanskelig liv for henne. For å oppnå beskyttelse har hun bodd i lengre tid på krisesenteret, og hun har vært engstelig for å være alene utendørs. Hun har vært en fange i sin egen tilværelse.

Handlingene har blitt begått over tid, han hadde anledning til å tenke seg om. Handlingene mot henne må betegnes som brutale. Selv om voldtektene i disse tilfelle skjedde uten direkte voldsanvendelse, er voldtekt i seg selv en brutal handling.

Han har også angrepet utenforstående uten grunn. C stoppet opp for å hjelpe og utførte en moralsk plikt da han ble først truet, senere fikk sin bil ødelagt før han selv fikk et spark i ansiktet. Da han ødela Cs bil, oppstod også fare for personskader da det var 3 personer i Cs bil og sønnen F var med i farens bil.

På - - - skremte han opp en rekke mennesker.

I formildende retning er fra forsvarerens side hevdet at hendelsene han domfelles for i så fall er begått i desperasjon fordi han ønsket kontakt med sine barn, noe han opplevet at sin tidligere kone har prøvet å hindre ham i. Videre er fremhevet at streng straff vil ramme barna, både F og E og det barn han venter i januar. Hans nåværende samboer D vil også lide.

Lagmannsrettens flertall - med unntak av meddommer Olav Bjørn Holtan - kan ikke si seg enig i at dette kan tilleggesnevneverdig vekt. Tiltalte har ved sine handlinger påført også barna store psykiske påkjenninger. Han har latt sitt temperament og aggresjon overfor sin tidligere kone få direkte utløp også i barnas nærvær. Det er naturligvis svært beklagelig for barna at deres far har begått slike handlinger, men flertallet legger vekt på at det under soningen trolig vil være mulig å få til besøksordninger og annet samvær også med barna.

Lagmannsrettens flertall - med unntak av meddommer Holtan - finner at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i 3 år. Straffeloven §62 første ledd og 63 annet ledd er anvendt. Meddommer Holtan stemmer for at en straff av fengsel i 2 år er passende.

Når det gjelder dommen avsagt av Lyngdal herredsrett av 4 januar 1994, har lagmannsretten under tvil funnet å måtte se bort fra denne i forbindelse med straffutmålingen. Dommen er innanket for Høyesterett, men har enda ikke blitt behandlet. Utfallet av behandlingen der er uviss, dommen kan teoretisk sett også bli opphevet. Lagmannsretten finner ikke at prinsippet i straffeloven §64 kan komme til anvendelse i dette tilfellet. Kjennelsen inntatt i Rt-1967-815 gjaldt rett nok en dom som ikke var sonet, men det fremgår ikke at den ikke var rettskraftig slik som gjelder i nærværende tilfelle. De forhold som denne dom omhandler er også begått etter dom avsagt av Lyngdal herredsrett.

Det er videre krevet erstatning ( oppreisning) til fornærmede C kr 10.000,- samt erstatning for økonomisktap kr 2.600,- hvorav kr 2.500,- refererer seg til ødeleggelse av en skinnjakke verdt kr 2.800,-.

Lagmannsretten - de tre juridiske dommere - finner i medholdav skadeserstatningsloven §3-5, da det ble begått skade på person ved overtredelse av straffeloven §229, at vilkår for oppreisning kr 10.000,- er til stede. Ved fastsettelse av beløpet har lagmannsretten lagt vekt på at han uforskyldt ble sparket til mens han prøvet å hjelpe mor og barn, og at han har fremdeles ulemper og plager som følge av sparket. De øvrige krav er ikke dokumentert, og lagmannsretten finner at eventuelt tap for forringelse av skinnjakke og legeregningbør ses som del av oppreisningsbeløpet.

Videre har forsikringsselskapet Vesta, X, krevet kr 49621,-. Det gjelder ødeleggelsen av bilen, og er ikke bestridt. Lagmannsretten finner at vilkårene for å avsi namsdom er til stede for dette kravets vedkommende.

Fornærmede B har i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 bokstav b) jf §3-3 krevet erstatning (oppreisning) begrenset oppad til kr 50.000,-.

Lagmannsretten finner også at vilkårene er til stede for dette kravets vedkommende. Ved fastsettelsen av beløpet har lagmannsretten lagt vekt på at det har forekommet to voldtekter. Hennes redsel for sin tidligere mann skyldes tidligere voldsanvendelse fra hans side, og hun har hatt en meget vanskelig livssituasjon som følge både av overgrepene og også den voldsanvendelse hun har blitt utsatt for. Det vises til de momenter som er anført i forbindelse med straffutmålingen.

Erstatningsbeløpet settes passende til kr 50.000,-.

Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes heller ikke, jf straffeprosessloven §436. Det legges vekt på at tiltalte her blir idømt en betydelig fengselsstraff og også erstatningsansvar uten at han har i dag nevneverdige inntektsmuligheter.

Til fradrag ved soningen kommmer 140 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.

Dommen er avsagt med slik dissens som angitt når det gjelder straffutmålingen. Den er ellers enstemmig både når det gjelder spørsmålet om erstatning og saksomkostninger.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1963, dømmes for en overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §229 1. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §291 jf §292, to overtredelser av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §227 2. straffalternativ jf §232 tredje punktum, straffeloven §352 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd 1. punktum til en straff av fengsel i 3 - tre - år.

A frifinnes for en overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ.

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er anvendt.

Ved soning kommer 140 - etthundreogførti - dager til fradrag på grunn av utholdt varetekt i anledning saken.

2. A dømmes til å betale erstatning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 bokstav b) jf §3-3 til fornærmede B kr 50.000 - femtitusen - som skal betales innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.

3. A dømmes til å betale i erstatning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 bokstav a) til fornærmede C kr 10.000 - titusen - som skal betales innen 2 - to - uker etter at dommen er forkynt.

4. A dømmes i medhold av straffeprosessloven §427 jf 3 nr. 4 til å betale erstatning til forsikringsselskapet Vesta, X, kr 49.621 - førtinitusensekshundreogtjueen - innen 2 - to uker - etter at dommen er forkynt.

5. Saksomkostninger idømmes ikke.