LA-1994-759
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-04 |
| Publisert: | LA-1994-00759 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00759. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Gunnar S. Andreassen) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Skeie). Bistandsadvokat: Advokat Antoni Abrahamsen. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Per Holtar Evensen, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Bjørn A. Paulson 3. Eks.ord.lagdommer Haakon Askildsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §213, §39, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §257, §258, §292, §418, §49, §62 |
Statsadvokatene i Agder har den 13. oktober 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
I. Straffeloven §195, første ledd, 2.str.alt, jf. §213 som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med et barn under 14 år, og den utuktige omgangen var samleie eller handlinger likestilt med samleie.
Grunnlaget er følgende forhold:
a. I tidsrommet 20. juli 14. september 1989 i X og/eller Y, førte han ved flere anledninger sin penis inn i endetarmsåpningen til B, født xx.xx.1975.
b. I tidsrommet januar 1993 februar 1994 i X og/eller Z, ved en eller flere anledninger, førte han sin penis inn i munnen til C, født xx.xx.1981 og/eller førte hans penis inn i sin munn og/eller førte hans penis inn i sin endetarmsåpning.
II. Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha eller medvirke til at en annen har utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlaget er følgende forhold:
a. I tidsrommet vinteren 1986 20. juli 1989 i X og/eller Y, ved en eller flere anledninger, førte han sin penis inn i munnen til B, født xx.xx.75 og/eller førte han sin penis inn i Bs endetarmsåpning og/eller masturberte B og/eller fikk B til å masturbere ham (A) og/eller førte Bs penis inn i sin munn.
b. I tidsrommet september 1989 15. september 1991 i X, ved flere anledninger, masturberte han D, født xx.xx.77, og/eller førte hans penis inn i sin munn og/eller fikk han til å masturbere ham (A).
c. I tidsrommet 1986 1989 i X, ved flere anledninger masturberte han E, født xx.xx.1976 og/eller fikk han til å masturbere ham (A) og/eller førte hans penis inn i sin munn.
d. I tidsrommet januar 1993 - februar 1994 i X og/eller Z, ved flere anledninger, masturberte han C, født xx.xx.1981 og/eller fikk han til å masturbere ham (A).
e. I tidsrommet sommeren 1988 oktober 1989 i X, masturberte han ved flere anledninger F, født xx.xx.1975.
III. Straffeloven §196 første ledd som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med noen som er under 16 år, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold:
a. I tidsrommet 15. september 1991 mai 1992 i X, ved flere anledninger, masturberte han D, født xx.xx.77 og/eller førte hans penis inn i sin munn og/eller fikk han til å masturbere ham (A).
b. I tidsrommet våren 1990 våren 1991 i Æ, ved en anledning førte han sin penis inn i eller mot endetarmsåpningen til B."
I tiltalebeslutningen som her er gjengitt slik den forelå etter at den av statsadvokaten var rettet under hovedforhandlingen, var det påpekt at straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Videre var det tatt forbehold om nedleggelse av påstand om tilkjenning av erstatning (oppreisning) til de fornærmede B, D, E, C og F, og forbehold om nedleggelse av påstand om bemyndigelse til sikring i medhold av straffeloven §39 a-f.
A er født xx.xx.1964. Han bor i .... X, men sitter for tiden i varetektsfengsel i Arendal. Etter å ha gått i ordinær grunnskole, har han gjennomgått grunnkurs for maskin og mekanikk, samt elektrofag, og ett års kurs for elektronikk ved Kristiansand tekniske og maritime skole. Han har avtjent 14 måneders plikttjeneste i marinen. Før han ble satt i varetekt, arbeidet han som - - -. I løpet av sommersesongen 1994 hadde han en inntekt på kr 170000,. Han har ingen formue. A har et avsluttet samboerforhold bak seg, og hans tidligere samboer fødte nylig deres felles barn. For øvrig er han uten forsørgelsesbyrde.
A er straffedømt en gang for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, §257 og §257 jfr. §49, samt §292. For dette ble han 10. mai 1988 idømt 90 dagers betinget fengsel og en bot på kr 5000, som er betalt. Han er en gang bøtelagt etter straffeloven §418 første ledd nr. 3. Boten som ble ilagt i 1991, er betalt.
Han har erkjent seg straffeskyldig etter tiltalens post II d, samt tiltalens poster II a, II c, II e og III a. Når det gjelder de siste fire poster har han imidlertid tatt forbehold for så vidt gjelder tiltalens angivelse av tidsrom for forøvelsene. For tiltalens øvrige poster har han ikke erkjent seg skyldig.
Lagretten er forelagt 9 hovedspørsmål.
I samsvar med sammenfallende anmodninger fra aktor og forsvarer, har lagretten svart nei på spørsmål 1 og 4 som gjelder forholdene omhandlet i tiltalens poster I a og II b, mens den har svart ja på de øvrige 7 spørsmål.
Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir etter dette å frifinne for forholdene omhandlet i tiltalens poster I a og II b, og å domfelle etter tiltalens poster I b, II a, II c, II d, II e, III a og III b.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for dommen:
Tiltalte som er godt intellektuelt utrustet og som har hatt og har en god legemlig helse, har gjort seg skyldig i utuktig omgang med 5 gutter, som alle var i alderen 10 13 år da de kom i kontakt med tiltalte. Den utuktige omgang har som beskrevet i tiltalebeslutningen bestått i at tiltalte har masturbert guttene og fått disse til å masturbere seg, i at han førte sin penis inn i guttenes munn, i at guttenes penis ble ført inn i hans munn, i at han førte sin penis inn i eller mot guttenes endetarmsåpning, og i at han førte guttenes penis inn i eller mot sin endetarmsåpning.
Til vekslende tider med de forskjellige guttene pågikk den utuktige omgang i hele perioden fra 1986 til begynnelsen av 1994. Det hele begynte med at tiltalte som den gang arbeidet noe hos guttens far, tok B med på kjøreturer i sin bil i mai 1986. B som da var 10 1/2 år, fikk styre bilen mens han satt på tiltaltes fang, og tiltalte begynte snart å beføle B i skrittet. I den nærmeste tid deretter masturberte tiltalte B en del ganger, enten i tiltaltes bil eller på hans bopel. Allerede i månedskifte mai/juni 1986 kom det ved flere anledninger til oralsex da tiltalte tok Bs penis i sin munn og forholdt slik at B fikk sædavgang. I juli 1986 fikk tiltalte arbeid i Stavanger, men var ofte hjemme i X der han hadde mye kontakt med B. Herunder utviklet forholdet seg til at de to masturberte hverandre en rekke ganger, samtidig som oralsex ble utøvet ved at tiltalte tok Bs penis inn i sin munn og sugde denne. Slik masturbasjon og oralsex pågikk jevnlig, også gjennom hele 1987 og store deler av 1988, og i det hele en lang rekke ganger. Ved et par anledninger prøvde B seg på munnsex ved å føre sin penis inn i tiltaltes munn. Det kom i 1987 til analsex som ble utøvet ved at tiltalte med sin penis trengte inn i Bs endetarmsåpning. Også analsex som her nevnt ble praktisert gjentatte ganger fra 1987 og utover i 1988. Retten anser det også godtgjort at tiltalte hadde analsex med B våren 1991 i Æ, jfr. tiltalens post III b. At det ved utøvelsen av analsex skjedde inntrengen i Bs endetarmsåpning og det derved ble gjennomført samleie, bygger retten på Bs forklaringer om dette og om betydelige smerter etter at de to hadde vært sammen, smerter som var slike at han i flere dager måtte avstå fra sykling.
I tur og orden knyttet tiltalte i årene etter 1986 kontakt med D, E, F og C, og med og mot disse forholdt han seg på alle de ulike måter som er beskrevet i samtlige av de spørsmål som av lagretten er besvart med ja, over tid og gjentatte ganger. Når det gjelder tiltalens post I b, spørsmål 2, har retten imidlertid ikke funnet bevismessig dekning for at Cs penis ble ført inn i tiltaltes endetarmsåpning. Derimot er det i samsvar med lagrettens svar funnet godtgjort at den der beskrevne oralsex fant sted.
Når det gjelder straffutmålingen, har den samlede rett funnet at de lovovertredelser tiltalte er funnet skyldig i, er av en slik art og slikt omfang at såvel individual som almenpreventive grunner må medføre en streng reaksjon. I skjerpende retning er det lagt vekt på at hans forbrytelser har skjedd over et tidsrom av hele 8 år, og at den utuktige omgang er skjedd med 5 gutter over varierende tidsrom og gjentatte ganger med dem alle. Det er også sett hen til at tiltalte kom i kontakt med og opparbeidet seg et tillitsforhold til guttene ved fra først av å være grei mot disse, ved å ta dem med på aktiviteter som interesserte gutter i den aktuelle alder, herunder bilkjøring, skyting og dykking, samt ved å gi dem brus, godter og andre gaver. Når tillitsforholdet var opparbeidet, begynte han med beføling før han innførte guttene i slik sexutøvelse som er beskrevet i tiltalen. Av og til lot han guttene få alkohol. Dette hendte minst en gang i forbindelse med utøvelsen av sex. Sexhandlingene og det tillitsbrudd disse måtte representere for guttene, har utvilsomt medført fare for skade på disse. Skjerpende er det også ansett at tiltalte fortsatte med sine lovovertredelser etter at disse var blitt kjent, bl.a. av en av hans venner som var bror av en av de fornærmede guttene, og overfor denne forsikret at han skulle slutte. Dette skjedde i 1986, og tiltalebeslutningen viser hvorledes tiltalte forholdt seg. Dette viser at han, til tross for sin gode intellektuelle utrusting, manglet evnen eller viljen til å innse det forkastelige i sine handlinger. Selv ikke under hovedforhandlingen har han maktet å overbevise om at han innser at han som den voksne persom må ta det hele og fulle ansvar for det som har skjedd og for den skade som kan fryktes påført guttene.
I formildende retning har retten ikke funnet annet å påpeke enn at tiltalte, straks han var anholdt, avga en tilnærmet uforbeholden tilståelse for så vidt gjaldt en del av de i tiltalen omhandlede forhold, og at han i sitt første politiavhør forklarte seg om en av lovovertredelsene som da var ukjent for politiet. Noe vekt er også lagt på at tiltalte nå har sagt seg interessert i og motivert for behandling.
Straffeloven §62 første ledd er hensyntatt.
Ved den endelige fastsettelse av straffen har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet som består av ekstraordinær lagdommer Haakon Askildsen og meddommerne Gunnar Håverstad, Torleif Lølandsmo og Solveig Hagen, har blitt stående ved at straffen bør settes til fengsel i 3 år.
Mindretallet bestående av rettens formann, lagdommer Per Holtar Evensen, ekstraordinær lagdommer Bjørn A. Paulson og meddommer Paul Otto Johnsen har i samsvar med aktors påstand funnet en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder passende.
Etter dette blir dom å avsi overenstemmende med flertallets votum.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 237 dager for utholdt varetektsfengsel.
Statsadvokaten har under hovedforhandlingen nedlagt påstand om at påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringstiltak overfor tiltalte etter straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av 5 år. Forsvareren har prinsipalt hevdet at sikringsbemyndigelse ikke bør gis, subsidiært at sikringstiltak eventuelt bør begrenses til 3 år og til de bestemmelsene som er nevnt straffeloven §39 nr. 1 a-d.
De oppnevnte sakkyndige har funnet at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner. Lagmannsretten legger dette til grunn. Den anser dessuten at det er åpenbar fare for at tiltalte av denne grunn på ny vil foreta handlinger som han nå dømmes for. Betingelsene for å bemyndige påtalemyndigheten til å iverksette sikringstiltak som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 foreligger etter dette, og bemyndigelse er funnet å burde gis. Sikringstiltakene bør omfatte pkt. 1 a-f under nevnte bestemmelse. Avgjørelsen for så vidt er enstemmig.
Når det gjelder lengden av bemyndigelsen til sikringstiltak, har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet meddommerne Paul Otto Johnsen og Torleif Lølandsmo mener tidsrommet bør settes til 3 år. Flertallet lagmannsrettens øvrige medlemmer har stemt for 5 år, hvilket blir lagmannsrettens konklusjon og dom.
De fornærmede har gjennom bistandsadvokaten fremsatt krav om erstatning (oppreisning) i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, fastsatt etter rettens kjønn. Lagmannsretten de tre juridiske dommerne har enstemmig funnet at betingelsene for slik erstatning er til stede. Erstatningsbeløpene er funnet passende å burde settes til kr 40000, til B, kr 25000, til hver av C, E og D, og kr 10000, til F, til sammen kr 125000,.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen avsies under dissensene som nevnt ovenfor. For øvrig er dommen enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §213, straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 tre år.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 237 tohundreogtrettisju dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ.
3. Påtalemyndigheten bemyndiges til overfor A å anvende sikringmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 a-f for et tidsrom av inntil 5 fem år.
4. A dømmes til innen 2 to uker å betale erstatning (oppreisning) til
a. B med kr kr 40000, kronerførtitusen,
b. C med kr 25000, kronertjuefemtusen,
c. E med kr 25000, kronertjuefemtusen,
d. D med kr 25000, kronertjuefemtusen og
e. F med kr 10000, kronertitusen.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.