LA-1994-773
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-10 |
| Publisert: | LA-1994-00773 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00773 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Per Halsbog) mot A (Forsvarer: Advokat Bjørn Nærum, Skien). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann 2. Lagdommer Per Holtar Evensen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §166, §255, §257, §258, §270, §49, §52, §62, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §373 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 15. juni 1994 A under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett for fire overtredelser av straffeloven §257 jfr. §258, en overtredelse av §257 jfr. §258 jfr. §49, fire overtredelser av §257, to overtredelser av §255 første og tredje ledd, en overtredelse av §270 første ledd nr. 1 jfr. annet ledd, jfr. §49, overtredelse av §228 første ledd, to overtredelser av §227 1. straffalternativ, tre overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledds 1. punktum, og en overtredelse av samme lovs §31 første ledd jfr. §5 første ledd. Han ble dessuten 12. juli 1994 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §166 første ledd.
Ved byrettens dom 18. juli 1994 ble tiltalte dømt i samsvar med tiltalene til en straff av fengsel i 6 måneder, hvorav 5 måneder ble gjort betinget med 2 års prøvetid under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet, og med varetektsfradrag på 4 dager i den ubetingede del av straffen. Han ble videre dømt til å betale erstatninger med i alt kr 15805,- til flere fornærmede i saken.
Etter begjæring fra tiltalte om fornyet behandling ved lagmannsrett for de forholdene som gjaldt overtredelse av straffeloven §228 og §227, besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg 7. september 1994 at lagmannsrettsbehandling tillates for de nevnte forholdene.
Statsadvokatene har deretter, 30. september 1994, satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I.
Straffeloven §228, første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på en annen måte fornærmet ham på legeme, ved at han i tidsrommet fra januar 1993 til midten av september 1993 i X, ved gjentatte anledninger med knyttet hånd slo og/eller sparket B på overkroppen.
II.
Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medfløre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han:
a) i midten av september 1993 i X, overfor B uttalte at dersom han så henne sammen med en annen gutt, skulle han drepe dem begge, og trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt,
b) om kvelden søndag 26. september 1993 i X sentrum, uttalte til B at han skulle drepe henne, og at han ville komme til å gjøre det selv om det skulle ta flere dager å få tak i henne, og trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt."
Tiltalen svarer til post VI og VII i tiltalen av 15. juni 1994. Det er anført at straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og at også almene hensyn krever påtale.
A er født xx.xx.1975. Han bor i - - -vn. 140, X, er ugift og har ingen å forsørge. Han har gått vanlig 9-årig grunnskole, og begynte deretter høsten 1991 på videregående skole, kokk-, servitør- og husstellinje, men sluttet i februar 1992. Han var deretter arbeidsledig til han i august samme år begynte i praksisplass som vaktmesterassistent på C skole. Kontrakten gikk ut i juni 1993 og siden har han vært arbeidsledig og fått utbetalt sosialstønad, har ingen formue. Han oppgir at han nå skal begynne i praksisplass som vaktmesterassistent ved D barneskole. Han har ikke avtjent verneplikt.
Han er ikke straffedømt før nevnte dom av 15. juli d.å., men er botlagt en gang i 1991 for en veitrafikkforseelse. Boten kr 500,- er betalt.
Fornyet behandling ble holdt i Skien 9. og 10. november 1994. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 6 vitner.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten følgende til grunn:
Tiltalte hadde fra sommeren 1992 og til høsten 1993 et kjæresteforhold til B, født xx.xx.1976. Forholdet må etter det opplyste sies å ha vært noe turbulent og preget av mye krangling og det var i løpet av den nevnte perioden også flere kortvarige brudd mellom dem. Det er også lagmannsrettens inntrykk at tiltalte har vært sterkt preget av sjalusi, og retten ser ikke bort fra at en del av krangelen mellom dem kan ha hatt sitt utspring i dette. Retten har imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at det forelå noen berettiget grunn for slik sjalusi.
Lagmannsretten finner det bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte i tidsrommet fra januar 1993 til i midten av september 1993 ved ihvertfall to anledninger har slått B på overkroppen. Det ene tilfellet var på nyåret 1993 i et ungdomslokale, kalt - - -, i X, hvor han i sinne og beruselse slo til henne i ansiktet da hun ikke ville snakke med ham. Det andre tilfellet var i forbindelse med avslutningen av en klassefest på - - - i X, da han under en krangel slo henne i magen slik at hun falt i bakken. Forholdene rammes av straffeloven §228 første ledd, jfr. tiltalens post I.
Lagmannsretten finner det videre bevist utenfor rimelig tvil at han om kvelden 26. september 1993 ved Esso-stasjonen i X sentrum i beruselse uttalte til B, som satt i en bil og nektet å gå ut for å snakke med ham, at han skulle drepe henne så snart han fikk sjanse til det, og truet med om nødvendig å reise hjem til henne for å få tak i henne. Tiltalte opptrådte aggressivt, skremmende og truende, og trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. Forholdet rammes av straffeloven §227 1. straffalternativ, jfr. tiltalens II b).
Lagmannsretten finner det også bevist at han har forholdt seg som beskrevet i tiltalens post II a). Bevisføringen har imidlertid ikke gitt lagmannsretten tilstrekkelig kjennskap til de faktiske omstendighetene da trusselen ble fremsatt til å kunne fastslå at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt. Han blir derfor å frifinne for dette tiltalepunktet.
Fra forsvarerens side er anført at tiltalte under enhver omstendighet må frifinnes på grunn av provokasjon eller retorsjon, og at partenes turbulente forhold i denne forbindelse må ses under ett. Lagmannsretten finner imidlertid at det ikke i noen av de tilfellene han dømmes for har foreligget provokasjon eller retorsjon. I det nevnte tilfellet ved klassefesten foreligger en viss tvil om om fornærmede også slo tiltalte, og i så fall hvem som slo først, men under enhver omstendighet har forholdet ikke vært av slik karaker at straffeloven §228 tredje ledd kan komme til anvendelse.
Tiltalte har handlet forsettlig og blir etter dette å dømme i samsvar med tiltalens post I og post II b), og å frifinne for forholdet under post II a).
Etter straffeprosessloven §373 siste punktum skal lagmannsretten i et tilfelle som dette fastsette en felles straff for de forholdene han nå dømmes for og for det som er avgjort ved byrettens dom.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten vekt på de samme forhold som er gjort i byrettens dom. Det bemerkes dog at det ikke kan regnes som noe formildende at tiltalte ikke tidligere er straffedømt. Retten tar også et visst hensyn til at tiltalte har hatt en noe vanskelig barndom og oppvekst, jfr. fremlagt personundersøkelse.
Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til samme straff som utmålt ved byrettens dom.
De erstatningsbeløpene som tiltalte ble dømt til å betale ved byrettens dom har ingen forbindelse med de forholdene som han nå dømmes for. Erstatningskravene omfattes således ikke av den fornyede behandlingen og er rettskraftig avgjort.
Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1975, frifinnes for det forholdet som er omhandlet i tiltalens påost II a).
2. A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og av samme lovs §227 1. straffalternativ. Straffen for disse overtredelseneog for de forholdene han forøvrig ble dømt for ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 18. juli 1994 - og sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - fastsettes til fengsel i 6 -seks- måneder, hvorav 5 -fem- måneder gjøres betinget med to års prøvetid og på vilkår av at han i hele prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet, jfr. straffeloven §52 flg. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 4 dager for utholdt varetekt.