LA-1994-815

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-02-22
Publisert:	LA-1994-00815
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1994-00815
Parter:	Den offentlege påtalemakta (Aktor: Statsadvokat Gunnar S. Andreassen) mot A (Forsvarar: Advokat Kjell Myrland, Oslo).
Forfatter:	1. Lagdomar Asbjørn Nes Hansen, formann 2. Eks.ord.lagdomar Martin Beer 3. Sorenskrivar Harald Jølle
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §168, §162, §228, §232, §257, §258, §263, §270, §279, §49, §54, §62, §64, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §437, Legemiddelloven (1964)

Statsadvokatene i Agder har 7. november 1994 sett A under tiltale ved Agder lagmannsrett, Vest-Agder lagsokn, til domfelling etter:

"I. Straffeloven §168, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart ved falsk anklage, anmeldelse eller forklaring til retten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet eller på annen måte mot bedre vitende å søke å pådra en annen siktelse eller fellelse for en forbrytelse, eller å medvirke til dette.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 27. april 1994 kl. 09.15 på Kristiansand politikammer, søkte han å pådra B siktelse/straff for forholdene nevnt under pkt. II og III. Han forklarte overfor politibetjent Rune Strømsvåg at han hadde mottatt to skrujern, samt mobiltelefonen nevnt under pkt. III a) av B, til tross for at han visste at det var ham selv som hadde benyttet skrujernene til å bane seg adgang til Kirkegaten 5 hvor han borttok mobiltelefonen.

II. Straffeloven §228, første ledd, jfr. §232 som bestemmer at det er straffbart å øve vold mot en annen person eller på annen måte fornærme ham på legeme, eller å medvirke til dette, og legemsfornærmelsen er utført under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Grunnlaget er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt nedenfor under pkt. III a), grep han tak i armen og dyttet til C, født xx.xx.1912 slik at hun falt bakover og ble liggende på ryggen på gulvet. Handlingen skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter fordi den ble begått mot forsvarsløs person og var uprovosert.

III. Straffeloven §258, jfr. §257 som bestemmer at det er straffbart å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og forholdet må betegnes som grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette.

a. mandag 25. april 1994 ca kl. 18.30 i - - - X, banet han seg adgang til en leilighet tilhørende C ved å bryte opp og beskadige en dør i bakgården med to skrujern. Fra stedet borttok han en mobiltelefon.

b. Lørdag 10. september 1994 ca kl. 15.15 i - - - - i X, banet han seg adgang til en Mazda 626 personbil med reg.nr. - - - - tilhørende D ved å knuse et vindu. Fra bilen borttok han en mobiltelefon, samt ei lommebok som inneholdt kr 400,, et Eurocard og et bankkort.

IV. Straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart å forsøke å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og tyveriforsøket er grovt fordi det ble forøvet ved innbrudd eller gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Søndag 18. august 1994 ca kl. 16.15 i - - - X, forsøkte han å bane seg adgang til VW Caravelle med reg.nr. - - - tilhørende E for å bortta gjenstander ved å ødelegge dørlåsen på venstre fremdør.

Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet fordi han ikke klarte å få opp bildøren.

V. Straffeloven §270, første ledd, jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å ha forsøkt å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forsøkt å forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller å medvirke til dette.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 10. september 1994 ved 16.00-tiden på - - -senteret i X, forsøkte han å forlede en ansatt hos Askeland Ur til å utlevere seg en Seiko klokke til en verdi av kr 2400,.

Han foreviste et Eurocard som han hadde stjålet fra D tidligere på dagen. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet fordi det ble oppdaget at han ikke var rette eier av kortet.

Handlingen medførte fare for tap for forretningen.

VI. Straffeloven §162, første jfr. femte ledd som bestemmer at det er straffbart ulovlig å innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som bestemmer at bl.a. kodein skal regnes som narkotika.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Den 25. april 1994 på biblioteket i X, kjøpte han 50 stk. Paralgin Forte-tabletter som inneholder det narkotiske virkestoffet kodein for kr 250, av en ikke navngitt person."

Tiltalevedtaket er teke inn slik det er retta av aktor under hovudførehavinga.

I tiltalevedtaket er det sagt at straffeloven §62 fyrste leden, §263 og §279 og fengsellova §41 vil gjelda. Den krenkte etter post II har kravt offentleg påtale. Allmenne omsyn krev offentleg påtale i høve til post V.

Ved tilleggstiltalevedtak 13. februar 1995 er A og sett under tiltale til domfelling etter:

"Straffeloven §258, jfr. §257 som bestemmer at det er straffbart å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og forholdet må betegnes som grovt fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Fredag 13. januar 1995 ca kl. 19.30 utenfor Club - - - i X, banet han seg adgang til en Merzedes Benz 190 E med reg.nr. - - - - tilhørende F ved å knuse et vindu på passasjersiden. Fra bilen borttok han en mobiltelefon."

A er født xx.xx.1972 og gjev opp - - - i X som si faste bustadadresse. Han er ugift og utan arbeid, og han har eit barn på 2 1/2 år. Den sakgjevne opplyser å få utbetalt kr 3050, i månaden i sosialhjelp. Han har ikkje utdanning etter grunnskulen, er utan yrkespraksis og er friteken for verneplikt.

Den sakgjevne er straffedømd 12 gonger tidlegare og har 1 overføring til barnevernsnemnd. Domfellingane gjeld hovudsakleg narkotikabrot, vinningsbrot, bilbrukstjuveri og brot på vegtrafikklova og legemiddellova. Han vart sist dømd i Kristiansand forhøyrsrett 10. mars 1994 til fengsel i 6 månader. Han vart sett fri på prøve frå soning av denne domen 14. juli 1994 med ei resttid på 49 dagar og ei prøve og tilsynstid på 6 månader.

A har møtt i retten og forklara seg. Han har ikkje sagt seg skuldig etter postane I, II og III a, men skuldig etter dei andre postane i tiltalen og tilleggstiltalen.

Det er lagt fram eit spørsmålsskrift for lagretta med 8 hovudspørsmål og 4 tilleggsspørsmål. Spørsmålsskriftet lyder slik:

1. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i ved falsk forklaring til påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet mot bedre vitende å ha søkt å pådra en annen siktelse eller fellelse for en forbrytelse, eller å ha medvirket til dette ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Onsdag 27. april 1994 kl. 09.15 på Kristiansand politikammer, søkte han å pådra B siktelse/straff for forholdene nevnt i spørsmål 2 4, ved at han uriktig forklarte overfor politibetjent Rune Strømsvåg at han hadde mottatt to skrujern og en mobiltelefon av B.

2. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha øvet vold mot en annens person, eller å ha medvirket til dette ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Mandag 25. april 1994 ca kl. 18.30 i - - - i X, grep han tak i armen og dyttet til C, født xx.xx.1912, slik at hun falt bakover og ble liggende på ryggen på gulvet.

3. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Mandag 25. april 1994 ca kl. 18.30 i - - - i X, i leilighet tilhørende C, borttok han en mobiltelefon.

4. Tilleggsspørsmål:

Er forholdet beskrevet i 3. spørsmål grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, nemlig ved å bane seg adgang til leiligheten ved å bryte opp og beskadige en dør i bakgården med to skrujern?

5. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Lørdag 10. september 1994 ca kl. 15.15 i - - - X, borttok han fra en Mazda 626 personbil med reg.nr. - - - tilhørende D, en mobiltelefon, ei lommebok som inneholdt kr 400,, et Eurocard og et bankkort.

6. Tilleggsspørsmål

Er forholdet beskrevet i 5. spørsmål grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, nemlig ved å bane seg adgang til bilen ved å knuse et vindu?

7. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i å ha forsøkt å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Søndag 18. august 1994 ca kl. 16.15 i - - - X, forsøkte han å bortta gjenstander fra en VW Caravelle med reg.nr. - - - tilhørende E.

Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet fordi han ikke klarte å få opp bildøren.

8. Tilleggsspørsmål

Er forholdet beskrevet i 7. spørsmål grovt, særlig fordi det er forøvet ved forsøk på innbrudd, nemlig ved å forsøke å bane seg adgang til bilen ved å ødelegge dørlåsen på venstre fremdør?

9. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å ha forsøkt å fremskaffe, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forsøkt å forlede noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller å ha medvirket til dette ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Lørdag 10. september 1994 ved 16.00 tiden på - - -senteret i X, forsøkte han å forlede en ansatt hos Askeland Ur til å utlevere seg en Seiko klokke til en verdi av kr 2400,-.

Han foreviste et Eurocard som han hadde stjålet fra D tidligere på dagen. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet fordi det ble oppdaget at han ikke var rette eier av kortet.

Handlingen medførte fare for tap for forretningen.

10. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha ervervet kodein som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å ha medvirket til dette, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Den 25. april 1994 utenfor biblioteket i X, kjøpte han 50 stk. Paralgin Fortetabletter som inneholdt det narkotiske virkestoffet kodein.

11. Hovedspørsmål

Er tiltalte A skyldig i å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?

Fredag 13. januar 1995 ca, kl. 19.30 utenfor Club - - - i X, borttok han fra en Merzedes Benz 190 E med reg.nr. - - - tilhørende F en mobiltelefon.

12. Tilleggsspørsmål

Er forholdet beskrevet i 11. spørsmål grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, nemlig ved å bane seg adgang til bilen ved å knuse et vindu på passasjersiden?"

Lagretta har svara ja på alle spørsmåla. Retten har lagt avgjerda til lagretta til grunn for domen i saka. Den sakgjevne vert etter dette straffedømd i samsvar med tiltalen.

I samband med straffutmålinga skal retten dei juridiske domarane, ordføraren for lagretta og dei tre uttrekte lagrettemedlemene nemna:

Etter provføringa vert det lagt til grunn at A måndag 25. april 1994 om lag kl. 18.30 braut seg inn i bustaden til C i - - - i X. Han kom inn i husværet ved å bryta opp og skada ei dør i bakgården med to skrujern. Den sakgjevne hadde teke ein mobiltelefon og var i ferd med å forlata husværet då han vart oppdaga av den 82-årige C. Ho var skadd etter ei trafikkulukke, og nytta gåstol for å koma seg fram. Den sakgjevne greip tak i armen hennar og skuva til henne slik at ho fall bakover og vart liggjande på ryggen nede på golvet. Den krenkte fekk blåmerke på underarmen etter at sakgjevne hadde gripe tak i henne, og ho fekk blåmerke på hofta etter fallet. Ho synest elles ikkje å ha fått noko mein etter hendinga.

C fekk ropa på hjelp, og barnebarnet hennar, som heldt til i etasjen ovanfor, kom til. Han sprang ut på gata for å finna gjerningsmannen. Noko seinare vart sakgjevne funnen på ein pub i nærleiken. Han hadde gøymt mobiltelefonen unna på toalettet der. Politiet vart tilkalla, og sakgjevne vart sett fast og førd til politikammeret.

For dei handlingane det no er gjort greie for, vert sakgjevne dømd etter postane II og III a i tiltalen. Når det gjeld lekamsfornærminga under post II, legg retten til grunn at det ligg føre "særdeles skjerpende omstendigheter" som nemnt i straffeloven §232. Ved denne avgjerda har retten særleg lagt vekt på at sakgjevne lekamsfornærma ein forsvarslaus person, ei eldre kvinne som gjekk i gåstol, og let henne liggja att på golvet i bustaden. Post I i tiltalen, brot på straffeloven §168 1. straffalternativet, knyter seg til den politiforklaringa sakgjevne gav på Kristiansand politikammer eit par dagar seinare, onsdag 27. april 1994. Den sakgjevne forklara seg då som nemnt i tiltalen, og det førde til at B vart sett fast og skuldgjeven for handlingane i - - -. B vart ikkje varetektsfengsla for tilhøvet, men overførd til soning av ein dom. Saka mot han vart lagd bort 17. juni 1994. Etter det som er opplyst, må B reknast å høyra til det kriminelle miljøet i distriktet.

Når det gjeld postane III b, IV, V og VI i tiltalen, og den eine posten i tilleggstiltalen, har sakgjevne vedgått straffeskuld for desse handlingane. Det er hovudsakleg tale om vinningsbrot som synast vera gjorde impulsivt, truleg for å finansiera narkotikamisbruk. To av tiltalepostane gjeld forsøkshandlingar. Dessutan vert sakgjevne dømd for kjøp av narkotiske tablettar, truleg til eige bruk. Med omsyn til dei tinga som vart stolne frå parkerte bilar, er det opplyst at alle tinga har kome til rettes. Den sakgjevne opplyser å ha gjort avtale med bileigaren om oppgjer for den glasruta som vart knust ved det siste innbrotstjuveriet i bil.

Ved straffutmålinga er det handlinga under post I i tiltalen som er den mest alvorlege. Retten har elles ikkje fleire merknader når det gjeld domfellinga etter denne posten. I høve til domfellinga etter post II har retten lagt noko vekt på at sakgjevne kan ha kome opp i ein situasjon han ikkje hadde tenkt seg på førehand, ved at han vart overraska av C medan han var i ferd med å forlata husværet etter å ha teke mobiltelefonen. Den sakgjevne er berre straffedømd for lekamsfornærming ein gong tidlegare, og let ikkje til å vera ein valdeleg perrson.

Det at sakgjevne er straffedømd ei lang rekkje gonger tidlegare, må telja i straffaukande lei. På den andre sida må det takast omsyn til at han har ein svært vanskeleg bakgrunn, med mykje rusmisbruk og mange fengselsopphald dei siste åra. Det er ikkje tvilsamt at sakgjevne treng å verta teken under behandling for rusmisbruken sin, og retten kan for så vidt visa til eit framlagt brev dagsett 20. februar 1995 frå Randesund/Tveit sosialkontor. Den sakgjevne har i retten forklara at han brukar heroin jamleg.

Retten har fastsett straffa til fengsel i 10 månader. Straffa er fastsett under omsyn til straffeloven §62 fyrste leden, §263 og §279. Tilhøva under post I, II og III a i tiltalen gjeld handlingar som vart gjorde før sakgjevne vart innsett til soning av den førre domen. Ved straffutmålinga har retten difor teke omsyn til prinsippet i straffeloven §64. Straffa er samstraff med resttida på 49 dagar etter soning av den førre domen, jf. fengsellova §41, jf. straffeloven §54 nr. 3. Den sakgjevne har krav på varetektsfrådag med 66 dagar.

Ut frå det som ligg føre om rusmisbruken til sakgjevne og viljen hans til å gjera noko med det, vil retten rå til at sakgjevne får høve til soning under slike vilkår at han kan gå inn på eit behandlingsopplegg. Etter det retten skjønar, er det von om at sakgjevne etter soninga kan koma inn på treningsavdelinga på Lolandsheimen.

Sakskostnader vert etter omstenda ikkje pålagde, jf. straffeprosessloven §437 tredje leden.

Domen er samrøystes.

Dom:

A, født xx.xx.1972, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §168 1. straffalternativet, eit brotsverk mot straffeloven §228 fyrste leden, jf. §232, tre brotsverk mot straffeloven §258, jf. §257, eit brotsverk mot straffeloven §258, jf. §257, jf. §49, eit brotsverk mot straffeloven §270 fyrste leden, jf. §49, og eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste leden, jf. femte leden, alt samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden, §263 og §279, til ei straff av fengsel i 10 ti månader. Straffa er samstraff med resttida etter soning av dom frå 10. mars 1994 i Kristiansand forhøyrsrett, jf. fengsellova §41, jf. straffeloven §54 nr. 3. Til frådrag i straffa kjem 66 - sekstiseks - dagar for varetektsfengsel.