LA-1995-1002
| Instans: | Agder lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-30 |
| Publisert: | LA-1995-01002 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett Nr. 95-00073 B Agder lagmannsrett la-1995-01002 B |
| Parter: | Saksøker: Knut Fossen (Prosessfullmektig: Advokat Ove Andersen) Saksøkt: Wenche Johannesen (Prosessfullmektig: Advokat Asle Wennesland) |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum Med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Servituttlova (1968) §7, Tvistemålsloven (1915) §149, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §42, §54, §19, §6, Servituttlova (1968) |
Saken gjelder avløsning av servitutt i medhold av servituttloven (lov om særlege råderettar over framand eigedom) av 29. november 1968 §7.
Knut Fossen begjærte skjønn for å få avløst en veirett som eieren av gnr. 502 bnr. 105 i Arendal, Wenche Johannessen, hadde over hans eiendom gnr. 502 bnr. 949 (skal etter tomtedeling være bnr. 1182) i Arendal.
Nedenes herredsrett avsa 28. august 1996 skjønn med slik slutning:
"1. Wenche Johannessen frifinnes.
2. I saksomkostninger til Wenche Johannessen betaler Knut Fossen innen 2 - to - uker fra forkynnelse av skjønnet kr 12500,- - tolvtusenfemhundre -."
Herredsretten kom til at veiretten over bnr. 1182 til bnr. 105 ikke var klart mer til skade for Knut Fossen enn til gavn for Wenche Johannessen, og at vilkåret for avløsning etter servituttloven §7 derfor ikke var til stede.
Knut Fossen har begjært overskjønn ved Agder lagmannsrett. Begjæringen gjelder herredsrettens bevisbedømmelse.
Overskjønnsforhandling ble holdt i Arendal 3. mai 1996. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Skjønnsretten foretok sammen med partene og prosessfullmektigene befaring av de berørte eiendommene og det nærmeste nabolaget.
Lagmannsretten viser til herredsrettens skjønn for så vidt gjelder sakens bakgrunn og partenes anførsler for herredsretten. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten.
Ankende part - og saksøker -, Knut Fossen, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Herredsrettens interesseavveining er mangefull og feilaktig. Det er lagt for liten vekt på at Johannessen (gnr. 2, bnr. 105) har fått en annen og ny adkomst i henhold til avtalen mellom partene i 1981. Den nye kjøreadkomsten er opparbeidet til garasjen i underetasjen på Johannessens bolighus, og det er gangvei rundt huset til hovedinngangen. Det er helt ekstraordinært at Johannessens eiendom skal ha to adkomster, hvorav den ene går over Fossens plen.
Det er oppstått sterke motsetninger mellom partene på grunn av Johannessens og hennes families bruk av gangveien gjennom Fossens hage, og selv om disse motsetningene ikke kan tillegges avgjørende vekt under interesseavveiningen, vil motsetningene være av betydning ved helhetsvurderingen av hvilken skade veiretten utgjør for Fossen.
Etter at Johannessen fikk ny adkomst har bruken av gangveien over Fossens plen vært utøvet på en lite hensynsfull måte og i strid med intensjonene i avtalen fra 1981. Gresset er blitt avsvidd ved bruk av ugrassmiddel, gangveien er blitt brøytet med snøfreser og familien Johannessens barn sykler på den.
Det er videre anført at Fossen har planer om å bygge nytt bolighus på bnr. 1182, og Johannessens veirett vil da komme i veien for tomteutnyttelsen.
Fordi Johannessen allerede har fått en annen adkomst til sin eiendom, vil det være naturlig å sammenlikne kravet fra Fossen med en "omskiping" i henhold til servituttloven §6 der Fossen vil ha flyttet "gangveien" til "bilveien".
Mye tyder på at passusen i avtalen fra 1981 om at den gamle, omtvistede veitraséen fortsatt skulle kunne benyttes av Wenche Bergland (nå Johannessen) - men da bare som gangadkomst - ikke var særlig gjennomtenkt. På bakgrunn av hvordan veiretten er blitt benyttet, må det være adgang til å kreve ordningen endret gjennom en avløsning av veiretten etter §7 i servituttloven.
Fordelene for Johannessen vil ikke være så betydelige som skaden for Fossen ved at veiretten beholdes, og vilkåret for å fastsette vederlag ved skjønn er tilstede.
Knut Fossen har nedlagt slik påstand:
"1. Den veirett eieren av gnr. 502, bnr. 105 har over gnr. 502, bnr. 1182 avløses mot vederlag fastsatt av skjønnsretten.
2. Saksomkostningene for herredsretten reduseres.
3. Saksomkostninger for overskjønnet tilkjennes ikke."
Wenche Johannessen har i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsrettens skjønn er riktig. Vilkåret om klart mer til skade enn til gavn i servituttloven §7 er ikke tilstede. Motsetningene mellom partene skyldes at Fossen urettmessig har forsøkt å hindre Johannessens bruk av sin rett til gangadkomst. Skaden for Fossen må være at prydplenen han har forsøkt å anlegge over gangveien, blir ødelagt av Johannessens bruk, og dette kan ikke måles mot de ulemper Johannessen ville bli pålagt ved å legge om adkomsten rundt huset, slik de topografiske forholdene på stedet er.
Hun viser til herredsrettens interesseavveining som hun mener er dekkende.
Wenche Johannessen har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens skjønn stadfestes.
2. Wenche Johannessen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:
Vilkåret for at en servitutt kan avløses mot vederlag etter servituttloven §7 er at veiretten, som krevet avløst, klart er til mer skade for eieren av eiendommen enn den er til gavn for rettighetshaveren.
Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at dette vilkåret ikke er oppfylt.
Lagmannsretten viser til herredsrettens skjønn for så vidt gjelder sakens rettslige og faktiske utgangspunkt. Herredsrettens begrunnelse tiltres idet den i det vesentlige er dekkende for lagmannsrettens vurdering, jf tvistemålsloven §149 jf skjønnsloven §2.
På samme måte tiltrer lagmannsretten herredsrettens vurdering av momentene under interesseavveiningen mellom skaden for Fossen og gavnet for Johannessen ved at servitutten opprettholdes og ikke tillates avløst.
Knut Fossens krav om endring av herredsrettens skjønn har ikke ført frem. I medhold av hovedregelen i servituttloven §19 annet ledd jf skjønnsloven §42 jf §54 pålegges Knut Fossen å dekke Wenche Johannessens saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Asle Wennesland har inngitt omkostningsoppgave på kr 8500,- som utgjør salær for juridisk bistand. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn ved omkostningsfastsettelsen.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere herredsrettens omkostningsfastsettelse slik Knut Fossen har nedlagt påstand om.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens skjønn stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Knut Fossen 8500,- - åttetusenfemhundre - kroner til Wenche Johannessen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.