LA-1995-1019
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-16 |
| Publisert: | LA-1995-01019 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vestfold jordskifterett Nr: 2/1995 - Agder lagmannsrett LA-1995-01019 K |
| Parter: | Kjærende part: Kai og Gerd Michelsen, Marit og Harald Næss, Johan og Herdis Næss (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Hallenstvedt). Kjæremotpart: Unni Falkeng (Prosessfullmektig: Advokat Arne Lie) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, lagdommerne Steinar Thomassen, Erling Strand |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §2, §3, §61, Jordskifteloven (1979), Tvistemålsloven (1915) §144, §164, §172, §180, §396, §400, Servituttlova (1968) §18, §6, §14, §1, §25, §62, §81 |
Unni Falkeng, eier av gnr. 93 bnr. 1 i Andebu, begjærte i brev av 25. januar 1995 til Vestfold jordskifterett jordskifte for å få flyttet/omlagt en vei som går gjennom hennes gårdstun. Som motparter ble oppgitt Harald og Marit Næss som eiere av gnr. 93 bnr. 9, Kai og Gerd Ruth Mikkelsen som eiere av gnr. 93 bnr. 2 og Arne og Astrid Næss som eiere av gnr. 93 bnr. 42.
Jordskiftekravet er i kravsskjemaet begrunnet slik:
"Jeg ønsker å få lagt gårdsveien til 93/2 og 93/9 utenom tunet til 93/1. For å klare dette må det et makebytte til med 93/2. Eier av dette bruket er ikke villig til å diskutere saken."
Ytterligere opplysninger om bakgrunnen for kravet er gitt i et vedlagt brev til jordskifteretten.
Kai og Gerd Ruth Mikkelsen, Harald og Marit Næss og Johan og Herdis Næss - de to siste oppgitt som naboer i kravsskjemaet - v/advokat Gunnar Hallenstvedt innga tilsvar til begjæringen 20. mars 1995 og påsto saken nektet fremmet. Begrunnelsen var at kostnadene og ulempene etter disse partenes mening blir større enn nytten for hver enkelt eiendom, jfr. jordskifteloven §3 bokstav a).
Unni Falkeng v/advokat Arne Lie imøtegikk disse anførslene i prosesskrift av 14. juni 1995, og påsto jordskiftet fremmet.
Vestfold Jordskifterett traffødt xx.xx.1995 vedtak med slik slutning:
"1. Saken fremmes som jordskiftesak i medhold av jordskifteloven §2 bokstav b og med det omfang som er nevnt over.
2. Kai og Gerd Ruth Michelsen, Harald og Marit Næss og Johan og Herdis Næss betaler in solidum omkostninger i forbindelse med åpningsmøtet til Unni Falkeng v/adv. Lie med kr 11000 innen to uker fra forkynnelse."
Etter slutningen er det i samsvar med jordskifteloven §62 fjerde ledd gitt slik opplysning:
"Slutningen punkt 2 kan påkjæres til Agder lagmannsrett innen 14 dager."
Kai og Gerd Ruth Michelsen, Marit og Harald Næss og Johan og Herdis Næss - alle v/advokat Gunnar Hallenstvedt - har påkjært jordskifterettens vedtak i sin helhet til Agder lagmannsrett, og har begrunnet kjæremålet slik:
Jordskifteretten har overhodet ikke drøftet eller vurdert forholdet til jordskifteloven §3 bokstav a), til tross for at det var nettopp på dette grunnlag de kjærende parter motsatte seg at saken ble fremmet. Det vises til jordskifteloven §14 første ledd 3. punktum om krav til begrunnelse av fremmingsvedtak, jfr. også tvistemålsloven §144 og §164. Det vises om dette også til Austenå/Øvstedal: Jordskifteloven 2. utg. 229 flg., Ot.prp.nr.38 (1990-91) 25-26, kjennelse inntatt i Rt-1995-607, kjennelse avsagt av Eidsivating lagmannsrett 12. oktober 1992 i ankesak 91-01198 A og samme lagmannsretts dom av 9. november 1990 i ankesak nr. 164/89.
Videre anføres det at vilkårene for jordskifte etter lovens §1 ikke er oppfylt, og at det dessuten er feil av jordskifteretten å ta inn dette som jordskiftesak og akseptere at jordskifte blir åpnet med henvisning til jordskifteloven §2 bokstav b). Også på dette punkt er jordskifterettens begrunnelse mangelfull. Området var jordskiftebehandlet i 1978, og det bestrides at vilkårene for nytt jordskifte er tilstede etter så kort tid.
Subsidiært anføres at et jordskifte som begjært av Falkeng bare vil få betydning for eierne av bnr. 1 og bnr. 2 - Falkeng og ekteparet Michelsen. Det er derfor en formell feil av Vestfold jordskifterett å ta med Harald og Marit Næss, Johan og Herdis Næss. Nåværende vei kan ikke flyttes selv om Falkeng bygger ny vei.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Vestfold Jordskifteretts vedtak av 1. november 1995 oppheves og saken avvises fra Jordskifteretten.
2. Unni Falkeng tilpliktes å betale sakens omkostninger for Vestfold Jordskifterett og Agder Lagmannsrett med tillegg av 12 % rente fra 2 uker etter rettskraftig avgjørelse er forkynt."
Unni Falkeng v/advokat Lie har i tilsvar i hovedsak anført:
Jordskifterettens vedtak er i samsvar med vilkårene for jordskifte i jordskifteloven §1, §2 og §3. Jordskiftesaken i 1978 var en grensegangssak, og kan ikke være til hinder for en slik jordskiftesak som Unni Falkeng har krevd nå.
Jordskifteretten har vurdert forholdene slik at det er nødvendig med et makeskifte for å få til en fornuftig beliggenhet av veien, og har derfor henvist til §2 bokstav b. Dette er både formelt og materielt korrekt rettsanvendelse.
Når det gjelder forholdet til §3 bokstav a), har jordskifteretten ment at omfanget av et jordskifte foreløpig er uavklart, og at vurderingen av forholdet til §3 bokstav a) må utstå til de ulike alternativer for omlegging av veien er utredet. Hvis jordskifteretten da skulle komme til at jordskifte vil være utjenlig for en av de berørte eiendommene, må fremmingsvedtaket gjøres om.
Unni Falkeng har nedlagt slik påstand:
"1. Vestfold jordskifteretts vedtak stadfestes.
2. Unni Falkeng tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Det er inngitt to ytterligere prosesskrift fra hver av sidene. I prosesskrift av 12. d.m. fra advokat Lie er anført at det her er tale om materielle innsigelser mot at jordskiftesaken fremmes, og at riktig rettsmiddel således ikke er kjæremål til lagmannsretten, men anke til jordskifteoverretten. Kjennelsen i Rt-1995-607 gjaldt et tilfelle hvor jordskifteretten hadde bygget på en uriktig tolkning av jordskifteloven §3 bokstav a). Avgjørelsen gir derfor liten veiledning for den foreliggende sak.
Jordskiftedommeren har i oversendelsesskriv til lagmannsretten opplyst:
"Det bemerkes at vedtaket om å fremme saken i medhold av jordskifteloven §2 bokstav b ikke er stilt til forhånds påanke i medhold av jordskifteloven §62, fjerde ledd (skal formodentlig være femte ledd). Jordskifteretten har derfor anført at bare slutningens punkt 2 kan påkjæres, jfr. tvistemålsloven §396. Siden også punkt 1 i slutningen er påkjært, har retten funnet det unødvendig å påpeke forholdet.
Jordskifteretten kan ikke se at noen lider tap ved å fortsette behandling av saken ved blant annet å innhente alternativer for eventuell omlegging av adkomstvei så lenge rekvirenten dekker nødvendige kostnader til dette.
Retten kan derfor ikke se grunnlag for å gjøre vedtak om at kjæremålet skal ha oppsettende virkning, jfr. tvistemålsloven §400."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten må først ta stilling til spørsmålet om pkt. 1 i jordskifterettens slutning helt eller delvis hører under lagmannsretten som kjæremålsinstans etter jordskifteloven §61 tredje ledd. Avgjørende i så henseende er om de kjæremålsgrunner som anføres er "andre enn materielle grunnar" i §61 tredje ledd bokstav a)'s forstand.
Lagmannsretten oppfatter det som anføres om forholdet til §3 bokstav a) - at dette ikke har vært vurdert av jordskifteretten - som et kjæremål over jordskifterettens saksbehandling. Jordskifteloven §61 tredje ledd a) må formodentlig forstås slik at et fremmingsvedtak kan påkjæres til opphevelse på grunn av påståtte feil ved saksbehandlingen - at dette går inn under "andre enn materielle grunnar". Kjæremålet kan da ikke avvises.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem. Lagmannsretten forstår jordskifteloven §3 bokstav a) slik at bestemmelsen gir jordskifteretten adgang til å avvise et jordskiftekrav når det allerede på inkaminasjonstidspunktet anses klart at ingen skifteplan vil kunne oppfylle de krav til skifteresultat som fremgår av bestemmelsen. Hvis dette er uklart på inkaminasjonstidspunktet, må enten fremmingsspørsmålet utsettes eller saken i første omgang fremmes. Et slikt foreløpig fremmingsvedtak vil senere kunne gjøres om, jfr. jordskifteloven §14 annet ledd. Lagmannsretten forstår jordskifterettens fremmingsvedtak i nærværende sak slik at saken i første omgang er tillagt fremme som §2 bokstav b-sak, og at jordskifteretten vil foreta en nærmere vurdering av forholdet til §3 bokstav a) når omfanget av saken er mer klarlagt og det er foretatt en kostnads- og nytteanalyse av de skifteplanalternativer som er omhandlet på 9 i vedtaket. En slik fremgangsmåte kan ikke ses å være i strid med noen bestemmelse i jordskifteloven eller med lovens alminnelige ordning - den synes tvertimot forutsatt i §14 annet ledd. Når fremmingsvedtaket oppfattes på denne måten, er den begrunnelse jordskifteretten har gitt tilstrekkelig i forhold til §14 første ledd 3. punktum. I saken i Rt-1995-607 var situasjonen en annen. Her hadde jordskifteretten sagt i fremmingsvedtaket at forholdet til §3 bokstav a) ikke var vurdert, fordi jordskifteretten mente at §3 bokstav a) ikke gjaldt for den sakstype (rettsutgreiing etter §2 bokstav h) som det var spørsmål om å fremme.
At vilkårene for jordskifte etter jordskifteloven §1 ikke er oppfylt, faller etter lagmannsrettens mening utenfor de sider ved fremmingsvedtaket som er gjenstand for kjæremål etter §61 tredje ledd a). Det samme gjelder anførselen om at det ikke er grunnlag for å fremme saken som §2 bokstav b)-sak, og likeledes anførslene knyttet til at det tidligere - i 1978 - er avholdt jordskiftesak i området.
Til den subsidiære anførsel om partsforholdet, bemerkes at det er ikke jordskifteretten som har trukket inn andre enn ekteparet Michelsen som parter i saken. I kravet om jordskifte er Harald og Marit Ness, Arne og Astrid Ness og Kai og Gerd Ruth Mikkelsen oppført som parter, ved siden av rekvirenten Unni Falkeng. Johan og Herdis Ness er i jordskiftekravet oppført som naboer, og de er heller ikke av jordskifteretten trukket inn som parter etter jordskifteloven §25 annet ledd. Det er således forfeilet å anføre som kjæremålsgrunn mot fremmingsvedtaket at jordskifteretten har tatt med parter som en omlegging av gårdsveien ikke vil få betydning for. Harald og Marit Næss, Johan og Herdis Næss, som denne subsidiære anførsel gjelder, har selv aktivisert seg i saken ved først å protestere mot at den ble fremmet og i neste omgang påkjære jordskifterettens fremmingsvedtak.
Selv om det ikke har noen direkte betydning for kjæremålssaken, vil lagmannsretten peke på at servituttloven av 29. november 1968 §6 gir hjemmel for en slik veiomlegging som Unni Falkeng har krevd, "jamvel om den nye skipnaden ikkje vert likså god for motparten som den tidlegare", og at jordskifteretten i lovens §18 er tillagt en subsidiær kompetanse til å behandle saker etter blant andre §6.
Heller ikke i forhold til slutningens pkt. 2 kan kjæremålet føre frem. Jordskifteretten har pålagt de kjærende parter å erstatte Falkengs omkostninger til sakkyndig hjelp i en rettstvist om fremmingsspørsmålet som de har tapt, jfr. jordskifteloven §81 første ledd sammenholdt med hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Det er det, og bare det, denne omkostningsavgjørelsen gjelder. At det eventuelt bare er Falkeng som vil ha fordel av en omlegging av veien, er irrelevant.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Unni Falkeng har påstått seg tilkjent saksomkostninger i kjæremålssaken, og har oppgitt omkostningene til kr 3000,-. Påstanden tas til følge, jfr. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kai og Gerd Ruth Michelsen, Marit og Arne Næss og Johan og Herdis Næss - en for alle og alle for en - kr 3 000,- - tretusen 00/100 - til Unni Falkeng v/advokat Arne Lie, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.