LA-1995-1081
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-14 |
| Publisert: | LA-1995-01081 |
| Stikkord: | Arveoppgjør |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - LA-1995-01081 A. Kjæremål til Høyesterett over saksomkostninger jf HR-1997-00323 k ( Rt-1997-989). |
| Parter: | Synnøve Karoliussen (Prosessfullmektig: Advokat Terje Sørensen). Ankemotpart: Aage Samuelsens dødsbo (Prosessfullmektig: Advokat Dag Oppegaard) |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, formann, ekstraord. lagdommer John Årseth, ekstraord. lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §383, §386 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa den 13. september 1995 dom med slik domsslutning:
1. Synnøve Karoliussen dømmes til innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse å betale erstatning til Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen med kr. 60.000, kroner sekstitusen 00/100.
2. Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen frifinnes etter motsøksmålet.
3. Synnøve Karoliussen dømmes til innen 2 to uker etter dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen med kr. 36.290, - kroner trettisekstusentohundreognitti 00/100.11.
Saken for byretten var ifølge stevningen anlagt av Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen mot Synnøve Karoliussen som saksøkt. Motsøksmålet var reist av Synnøve Karoliussen mot Aage Samuelsens dødsbo v/samtlige arvinger v /Åge R. Samuelsen. Sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår for øvrig av byrettens domsgrunner.
Synnøve Karoliussen v/advokat Terje Sørensen har inngitt anke til Agder lagmannsrett. Som ankemotpart er angitt Aage Samuelsens dødsbo v/samtlige arvinger v/Åge R. Samuelsen. I såvel hovedsøksmålet som motsøksmålet ble det prinsipalt nedlagt påstand om at byrettens dom oppheves, subsidiært i hovedsøksmålet at Synnøve Karoliussen frifinnes, og i motsøksmålet at Aage Samuelsens arvinger dømmes til å betale erstatning til Synnøve Karoliussen.
Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen v/advokat Dag Oppegård har inngitt anketilsvar og påstått byrettens dom stadfestet.
Berammet ankeforhandling ble innledet i Skien den 4. februar 1997 og fortsatte den 5. februar 1997. Synnøve Karoliussen og Åge R. Samuelsen møtte med sine prosessfullmektiger.
Under advokat Sørensens innledningsforedrag på vegne av den ankende part oppsto det behov for å klarlegge hvem som egentlig er sakens parter. Advokat Sørensen har på vegne av den ankende part prinsipalt anført at søksmålet er anlagt av Aage Samuelsens dødsbo, som etter at boet ble tilbakelevert arvingene til privat skifte ikke har partsevne. Det er vist til Hov: Rettergang i sivile saker (1994) side 217 - 18. Videre er det vist til Scheis kommentar til tvistemålsloven bind I side 81, hvor det fremgår at dødsbo under offentlig skifte kan opptre som part, men ikke når det skiftes privat. Dette må føre til at byrettens dom i hovedsøksmålet oppheves. Det erkjennes at synspunktet også fører til at byrettens dom i motsøksmålet må oppheves, ettersom dødsboet som sådant ikke har partsevne i motsøksmålet heller.
Den ankende part har på denne bakgrunn prinsipalt nedlagt i påstand om at byrettens dom såvel i hovedsøksmålet som i motsøksmålet oppheves, og at den ankende part tilkjennes saksomkostninger i begge retter.
Advokat Oppegård har på vegne av ankemotparten anført at boet i betydningen sammenslutningen av alle arvingene har partsevne i en tvist som gjelder boets midler. Det bestrides derfor at det er grunnlag for å oppheve byrettens dom i hovedsøksmålet.
Når det derimot gjelder motsøksmålet, er det klart at boet som sådant ikke kan idømmes noe erstatningsansvar på grunnlag av handlinger foretatt av alle eller noen av arvingene.
Konsekvensen må bli at boet frifinnes i motsøksmålet, slik byretten har gjort. Det bestrides at det er grunnlag for å oppheve byrettens dom i motsøksmålet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Hovedsøksmålet for byretten ble anlagt av Aage Samuelsens dødsbo v//arvingene v/Åge R. Samuelsen på et tidspunkt hvor boet, som hadde vært under offentlig skifte, var tilbakelevert arvingene til privat skifte. Etter lagmannsrettens syn har et dødsbo som skiftes privat, ikke selvstendig partsevne. Det vises til Hov: Rettergang i sivile saker (1994) side 218. Det samme fremgår forutsetningsvis av Scheis kommentar til tvistemålsloven bind I side 81, hvor det heter at ektefelleboer og dødsboer under offentlig skifte og dødsboer som skiftes av testamentfullbyrder, kan opptre som part i prosesser. Etter lagmannsrettens syn ville det imidlertid være naturlig å tolke søksmålet som anlagt av de enkelte loddeierne. Retten antar at det i praksis ofte er slik at man bruker betegnelsen dødsbo som en fellesbetegnelse på loddeierne i forbindelse med saksanlegg. I realiteten er det imidlertid den enkelte loddeier som er part. Slik forstått ville det ikke være grunn til å avvise hovedsøksmålet for byretten, og det ville heller ikke være grunnlag for å avvise motsøksmålet som er rettet mot dødsboet v/samtlige arvinger. Forholdet er imidlertid at de enkelte arvinger ikke var innkalt til ankeforhandlingen i lagmannsretten. Åge R. Samuelsen kunne ikke anses å ha fullmakt til å representere sine søsken når det gjaldt erstatningskravet i motsøksmålet, og advokat Oppegård representerte bare Åge R. Samuelsen. Lagmannsretten syn var derfor at ankeforhandlingen måtte utsettes slik at alle parter kunne få anledning til å møte for retten og forklare seg. Som det fremgår av dette er altså lagmannsretten av den oppfatning at den naturlige fortolkning av hovedsøksmålet ville være at det er anlagt av samtlige arvinger som parter.
Forholdet er imidlertid at advokat Oppegård under ankeforhandlingen fastholdt at det var boet som sådant som skulle være part, og at boet hadde partsevne. Ettersom partene har fri rådighet over saken, finner lagmannsretten å måtte legge dette til grunn. Det skal for øvrig bemerkes at byretten synes å ha behandlet boet som part. Når lagmannsretten finner at boet ikke har selvstendig partsevne, må byrettens dom oppheves og begge søksmålene avvises fra byretten, jfr. tvistemålslovens §383 annet ledd og §386 første ledd.
Begge parter har påstått seg tilkjent saksomkostninger såvel for byretten som for lagmannsretten. Både hovedsøksmålet og motsøksmålet blir avvist, og saksomkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålslovens §175 første ledd. Hovedregelen etter §175 første ledd er at saksøkeren ved avvisning skal erstatte saksøktes omkostninger. Lagmannsretten finner etter dette at ankemotparten må erstatte den ankende parts omkostninger i hovedsøksmålet, og den ankende part må erstatte ankemotpartens omkostninger i motsøksmålet, idet retten ikke finner grunn til å anvende unntaksregelen i §175 første ledd. Lagmannsretten vil her bemerke at man ikke finner at den omstendighet at den ankende part i anken nedla påstand om opphevelse, medfører at hun slipper å erstatte den annen parts omkostninger i motsøksmålet for lagmannsretten. For byretten ble det ikke nedlagt påstand om avvisning av søksmålet, og ankesak ble dermed nødvendig. Det skal også bemerkes at uten motsøksmålet ville neppe partsforholdet voldt problemer, da det ikke får særlige konsekvenser for behandlingen i retten om det er boet eller de enkelte loddeiere som står som saksøker i en sak vedrørende arven etter avdøde. I praksis brukes ofte "dødsbo", som en praktisk fellesbetegnelse selv om det egentlig er hver enkelt arving som er part. Ved motsøksmålet, som åpenbart måtte rettes mot de enkelte arvinger dersom det overhodet skulle ha noen mulighet til å føre frem, burde det derimot ha vært essensielt for den ankende part å være nøye med å få klarlagt partsforholdet.
De to advokater har inngitt omkostningsoppgave. Advokat Sørensen har ikke fordelt omkostningene for lagmannsretten på hovedsøksmål og motsøksmål. Advokat Oppegård har fordelt sine omkostninger med en fjerdedel av salæret på hovedsøksmålet og tre fjerdedel er på motsøksmålet, samt en halvpart på hvert av søksmålene når det gjelder de andre omkostningene. Lagmannsretten finner at dette kan være en passende fordeling, ettersom hovedsøksmålet er meget enkelt, mens motsøksmålet er bredt anlagt. Gebyret for lagmannsretten bør fordeles med en halvpart på hvert av søksmålene. Det skal bemerkes at advokat Sørensen har oppført gebyr såvel i hovedsøksmålet som i motsøksmålet, men gebyret for lagmannsretten i ankesaken er kr. 12.625, for begge søksmål. Advokat Sørensen har oppgitt samlede omkostninger for lagmannsretten bortsett fra gebyr, til kr. 48.030,- hvorav kr. 40.000,- er salær. Omkostningene vedrørende hovedsøksmålet blir etter dette kr. 10.000,- i salær og kr. 10.327,- i omkostninger inkludert gebyr, ialt kr. 20.327,-. For byretten har advokat Sørensen oppgitt kr. 17.000,- i saksomkostninger.
Synnøve Karoliussen tilkjennes etter dette saksomkostninger i hovedsøksmålet med kr. 17.000,- for byretten og kr. 20.327,- for lagmannsretten, ialt kr. 37.327,-. I motsøksmålet har advokat Oppegaard oppgitt omkostningene for byretten til kr. 16.920,- og for lagmannsretten til kr. 23.450,-, ialt kr. 40.370,- som Synnøve Karoliussen må erstatte. Disse omkostninger bør tilkjennes Åge R. Samuelsen, som er den eneste som har hatt utgifter på ankemotpartsiden i motsøksmålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom oppheves.
2. Hovedsøksmålet og motsøksmålet avvises fra byretten.
3. I saksomkostninger i hovedsøksmålet betaler Aage Samuelsens dødsbo v/arvingene v/Åge R. Samuelsen kr. 37.327,- - kronertrettisjutusentrehundreogtjuesju - til Synnøve Karoliussen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
4. I saksomkostninger i motsøksmålet betaler Synnøve Karoliussen til Åge R. Samuelsen kr. 40.370,- - kronerførtitusentrehundreogsytti - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.