LA-1995-121
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-23 |
| Publisert: | LA-1995-00121 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00121 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Kst. politiadjutant Petter Sødal Forsvarer: Advokat Ragnar Wesseltoft) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer John Årseth, formann 2. Sorenskriver Audun Johansen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §227, §228, §229, §257, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 18. juli 1994 A under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, og av drukkenskapsloven §17. Ved byrettens dom 4. oktober 1994 ble tiltalte frifunnet for overtredelse av straffeloven §227 og av drukkenskapsloven §17, mens han ble dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 21 dager samt en ubetinget bot på kr 7000, subsidiært 15 dager fengsel. Etter begjæring fra påtalemyndigheten besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg 24. november 1994 fornyet behandling for de postene tiltalte var frifunnet for.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har deretter, 3. januar 1995, satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
I. Straffeloven §227, 1. straffalternativ for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til fremkalle alvorlig frykt, ved at han 19. februar 94 ca kl. 17.00, ringte fra sin bopel på Y i X til overlege B i - - -veien 51 i Z og uttalte: "Dette er en trussel", "Jeg skal skyte deg med min Colt 45 kal. 11,25" og "Du skal leve i evig frykt og usikkerhet", og trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos B.
II. Drukkenskapsloven §17 for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der."
Det er anført at straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse, og at almene hensyn krever påtale etter post 1 i tiltalebeslutningen.
A er født xx.xx.1950 og bor i Y i X. Han er anestesisykepleier og har oppgitt sin inntekt i 1994 til ca kr 93000,-, har ingen formue. Han er skilt siden 1983 og betaler bidrag for to barn i tidligere ekteskap på henholdsvis ca 20 og ca 16 år, og som bor hos sin mor.
Tiltalte er tidligere og før nevnte byrettsdom straffedømt 3 ganger, i 1987 for bedrageri, i 1990 for promillekjøring, begge gangene til betinget fengsel, og senest i juni 1993 for tre overtredelser av straffeloven §227, samt for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, av §228 første ledd, og av §257. Straffen ble da satt til 120 timers samfunnstjeneste som ble fullført i januar 1994.
Fornyet behandling ble holdt i Skien 23. mars 1995. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble avhørt 2 vitner.
Lagmannsretten finner bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte har fremsatt slike trusler mot B til tid og som nevnt i tiltalens post I. Tiltalte har selv bekreftet at han ved nevnte anledning var beruset, at han nevnte dag hadde en eller kanskje flere samtaler med B, men husker ikke at han fremsatte trusler mot ham som nevnt i tiltalen. Han har imidlertid opplyst at når han er beruset, blir han verbalt aggressiv og sint og mister selvkontrollen med det han sier. Under enhver omstendighet hevder han at truslene ikke har vært alvorlig ment og heller ikke egnet til å skape frykt. Hensikten med hans henvendelse oppgir han å være å få kontakt med sine barn.
Fornærmede B som for ca 1 1/2 år siden ble gift med tiltaltes tidligere kone, har forklart at han ble oppringt av tiltalte nevnte dag flere ganger, og i hvert fall ved siste telefonsamtale kom han med slike trusler som nevnt i tiltalen. Fornærmede har forklart at han spurte tiltalte om dette skulle oppfattes som trusler, noe tiltalte uttrykkelig bekreftet. Fornærmede kjente noe til at tiltalte tidligere hadde fremsatt trusler og vært voldelig overfor sin daværende kone, og ut fra telefonsamtalene oppfattet fornærmede ham som en aggressiv person som manglet sunn dømmekraft og mental balanse. Han var også kjent med at tiltalte tidligere hadde vært innlagt på sykehus, psykiatrisk avdeling. Fornærmede oppfattet truslene som alvorlig ment og ble engstelig, og ringte samme kveld til politiet og sa fra om forholdet.
Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte ved fremsettelse av truslene har handlet forsettlig og var klar over at de ble oppfattet som alvorlig ment. Truslene var etter omstendighetene egnet til fremkalle alvorlig frykt hos fornærmede, noe de også gjorde.
Tiltalte blir etter dette å dømme i samsvar med tiltalens post I.
Lagmannsretten finner videre bevist at tiltalte ved anledningen var beruset og at han ved å forholde seg som nevnt også blir å dømme for overtredelse av drukkenskapsloven §17.
Ved straffutmålingen legges i skjerpende retning vekt på at saken gjelder trusler av meget alvorlig art. I samme retning legges vekt på at tiltalte tidligere er straffedømt flere ganger, senest i 1993 for lignende alvorlige trusler, og forholdet nå ble begått umiddelbart etter avsonet straff for de tidligere truslene. I formildende retning foreligger ingen momenter av særlig vekt. Det legges noe vekt på at tiltalte nok har handlet i frustrasjon over manglende kontakt med sine to barn, som bor hos moren. Selv om dette til en viss grad kan forklare hans opptreden, kan det likevel ikke tillegges noen særlig betydning i formildende retning. Uten å ta standpunkt til hva grunnen til den manglende kontakten er, vil retten bemerke at den har fått et visst inntrykk av at tiltalte opp gjennom årene ikke har opptrådt på slik måte at han har innbudt barna til kontakt med seg.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det bør fastsettes en fellesstraff for de forhold han nå dømmes for og det forholdet som ble pådømt ved byrettens dom av 4. oktober 1994, jfr. straffeloven §64, og at fellesstraffen bør settes til fengsel i 45 dager, samt en bot på kr 7000, subsidiært 15 dager fengsel, i samsvar med aktors påstand. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 anvendt, samt straffeloven §63 i relasjon til overtredelsen av drukkenskapsloven §17, idet denne overtredelsen isolert sett bare ville ha medført en bot. I straffen fragår 1 dag for utholdt varetektsarrest i anledning saken.
Saksomkostninger blir etter omstendighetene ikke å idømme, jfr. straffeprosessloven §437.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ og av drukkenskapsloven §17 sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 45 førtifem dager samt, en bot på kr 7000, kronersjutusen, og i tilfelle boten ikke betales til 15 femten dager fengsel. Til fradrag i straffen går 1 en dag for utholdtvaretekt. Straffen er fellesstraff med med den straff som ble idømt ved Skien og Porsgrunn byretts dom 4. oktober 1994, jfr. straffeloven §64.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.