LA-1995-133

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-10-27
Publisert:	LA-1995-00133
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Mandal herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1995-00133 A
Parter:	Ankende part: A og B (Prosessfullmektig: Advokat Liv Clemetsen). Ankemotpart: X kommune (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt).
Forfatter:	Lagmann Ola Rygg, formann. Lagdommer Åse Berg. Lagdommer Inge Hobæk med meddommere
Lovhenvisninger:	Barnevernloven (1992) §4-12, Barnevernloven (1992), Tvistemålsloven (1915) §482, §4-14, §4-15, §4-21

Saken gjelder overprøvelse av vedtak om omsorgsovertakelse for C, født xx.xx.1987.

Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder fattet 23. november 1993 vedtak med slik slutning:

"1. Barnevernstjenesten i X overtar med hjemmel i lov om barnevernstjenester §4-12 bokstavene a og d omsorgen for A og Bs sønn C, født xx.xx.87.

2. Barnet plasseres i fosterhjem i rimelig nærhet til hjemmet, lov om barneverntjenester §4-14 bokstav a og §4-15.

3. B og A skal ha slikt samvær med C:

- annenhver helg fra fredag til søndag kveld.

- en dag/ettermiddag i uken hvis praktisk mulig

- annenhver jul eller påske i skoleferien

- annenhver vinter- eller høstferie

- 4 uker om sommeren med mulighet for et besøk i fosterhjemmet i denne perioden.

Vedtaket er fattet med 4 mot 1"

Vedtaket ble av A og B brakt inn for Mandal herredsrett, som avsa dom 24. november 1994 med slik domsslutning:

"Fylkesnemndas vedtak stadfestes, dog slik at fastsatt besøk "en dag/ettermiddag i uken, hvis praktisk mulig" i pkt. 3 i nemndas vedtak utgår."

Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av dommen.

A og B har ved sin prosessfullmektig påanket dommen til Agder lagmannsrett 5. januar 1995. De har lagt ned slik påstand:

"Omsorgsovertakelsen av C, født xx.xx.87 oppheves og omsorgen tilbakeføres A og B."

X kommune har tatt til motmæle ved tilsvar og motanke av 19. januar 1995. Kommunen nedla opprinnelig slik påstand:

"I hovedsøksmålet:

Herredsrettens dom stadfestes for såvidt gjelder fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse.

I motsøksmålet:

Samværsretten begrenses etter lagmannsrettens bestemmelse."

A og B har ved sin prosessfullmektig påstått motanken avvist og har vist til at kommunen ikke har søksmålskompetanse når det gjelder fylkesnemndas vedtak i barnevernsaker, jfr. Høyesteretts kjennelse av 25. november 1993. Lagmannsretten besluttet 3. mars 1995 at avgjørelsen av avvisningsspørsmålet skulle utstå til ankeforhandlingen. Under ankeforhandlingen har kommunen trukket motanken tilbake.

Ankeforhandling ble holdt 19. og 20. september 1995 i tinghuset i Kristiansand. Lagmannsretten var satt med fire meddommere, hvorav to med fagkyndighet. A og B møtte sammen med deres prosessfullmektig, advokat Liv Clemetsen, og avga forklaring. For X kommune møtte sosialsjef D sammen med kommunens prosessfullmektig, advokat Ove Chr. Lyngholt. Hun fikk tillatelse til å overvære forhandlingen i sin helhet. Hun avga forklaring. I tillegg ble det ført 10 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Som sakkyndig for lagmannsretten har vært oppnevnt barnepsykiater Svein Glendrange, som også var oppnevnt for herredsretten. Han har avgitt en skriftlig uttalelse til herredsretten og en tilleggsrapport til lagmannsretten datert 9. september 1995, og har også avgitt forklaring under ankeforhandlingen.

Saken står for lagmannsretten i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten.

A og B har i det vesentlige anført:

Herredsretten har lagt til grunn såvel feil rettsanvendelse som bevisbedømmelse når den har kommet til at fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse skulle stadfestes.

Vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til barnevernloven §4-12 bokstavene a) og d) er ikke til stede. C lever ikke i en situasjon som der beskrevet. Vedtak om omsorgsovertakelse kan ikke treffes og heller ikke opprettholdes dersom det kan skapes tilfredstillende forhold for C ved å sette inn hjelpetiltak. De tiltak som hittil har vært satt inn, har ikke vært tjenlige. Det burde vært opprettet en ordning med støttekontakt og miljøarbeider for C. Dessuten burde det vært satt inn hjelpetiltak i form av råd og veiledning med hensyn til grensesetting overfor C. Foreldrene er villige til å samarbeide med det offentlige om hjelpetiltak.

Under forutsetning av at tjenlige tiltak blir satt inn, er foreldrene i stand til å gi C forsvarlig omsorg. De lever i et stabilt parforhold, og boforholdene er gode. Det forhold at økonomien er dårlig er ikke relevant i forhold til spørsmålet om en eventuell tilbakeføring. Foreldrene er i fast arbeid, og de har familie og venner i rimelig nærhet. Det er heller ikke korrekt, som anført av motparten, at C ikke har lekekamerater i nærheten.

Det biologiske prinsipp tilsier at C skal tilbakeføres til foreldrene. Det vil være best for ham å vokse opp sammen med foreldrene, særlig fordi han evnemessig ligger på nivå med dem. Han vil derfor lett kunne føle seg som en taper i et annet miljø. Det er imidlertid ikke korrekt at foreldrene er mentalt retarderte, slik som herredsretten har lagt til grunn. Det er dessuten foretatt en sammenligning mellom fosterforeldre og biologiske foreldre. Det er det ikke grunnlag for i rettspraksis.

C har selv gitt uttrykk for at han ønsker å bo hjemme hos sine foreldre. Han vegrer seg for å reise fra foreldrene etter besøk. Dette skyldes de psykologiske bånd mellom ham og foreldrene.

Det er ikke korrekt, som hevdet av motparten, at det har skjedd en evnemessig fremgang i den tiden han har vært i fosterhjemmet. De biologiske foreldrene erkjenner at C trenger spesiell hjelp i skolesituasjonen. Dette kan imidlertid like godt iverksettes når han bor hjemme.

Ifølge barnevernloven §4-21 foreligger det en plikt til tilbakeføring, når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Den forholdsvis korte tid C har vært i fosterhjemmet er ikke til hinder for en tilbakeføring. Det har vært hyppige samvær i hjemmet til de biologiske foreldre, foruten telefonkontakt. Samværet har fungert meget godt. Dessuten må det også her legges vekt på Cs eget ønske.

Subsidiært, vedrørende samværsordningen, er A og B enig i herredsrettens dom.

X kommune har i det vesentlige anført:

Herredsrettens dom er riktig såvel i resultat som i begrunnelse. X kommune er enig i at den ikke har anledning til å angripe fylkesnemndas vedtak, og motanken faller således bort.

Lovens vilkår for omsorgsovertakelse er oppfylt, jf. barnevernloven §4-12 bokstav a) og d). Ved vurderingen er foreldrenes evne og barnets behov de vesentligste temaer. I tillegg er det forhold at barnet har vært ca 2 år i fosterhjem et hensyn som i seg selv taler mot en tilbakeføring.

A og B har nok vilje, men mangler evnen til å ha nødvendig omsorg for C. De er av sakkyndige vurdert som mildt psykisk utviklingshemmet, men de må i denne saken vurderes etter samme lest som andre foreldre, jfr. Rt-1982-764 flg. på 772. Barnevernloven §4-12 omhandler både den fysiske og den psykiske omsorgen. Det er den psykiske omsorgen som er problemet her. Litra d i bestemmelsen går direkte på det som er problemet i denne saken. Det er en fremtidsvurdering som må foretas etter denne bestemmelsen, og ikke bare dagens situasjon. C vil ha et betydelig behov for omfattende oppfølgning fra de som har den daglige omsorgen. Læringssituasjonen foregår hele døgnet, og ikke bare på skolen. Foreldrene har ikke evne til å forstå eller følge opp dette. Man må se på Cs behov i forhold til foreldrenes evne. Når de biologiske foreldrene ikke har evne til å forstå Cs spesielle behov, vil en eventuell tilbakeføring kunne medføre en alvorlig skade sett på lengre sikt.

Det har vært satt inn hjelpetiltak i meget stort omfang. Ytterligere tiltak vil ikke være praktisk mulig, uten at hjemmet ville bli temmelig institusjonslignende. Opprettholdelse av omsorgsovertakelsen er derfor også nødvendig, jf. barnevernloven §4-12, annet ledd.

Under alle omstendigheter, dersom vilkårene i §4-12 ikke skulle være til stede, har han fått en slik tilknytning til fosterforeldrene at det i seg selv er tilstrekkelig til at tilbakeføring ikke bør skje, jf. barnevernloven §4-21.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:

Retten skal i en barnevernsak som den nærværende prøve alle sider ved saken, også de skjønnsmessige, jf. tvistemålsloven §482, og denne prøving skal skje på grunnlag av forholdene på domstidspunktet. Dette medfører at A og Bs omsorgsevne og Cs forhold må vurderes på selvstendig grunnlag og ut fra situasjonen i dag.

Saken gjelder overprøving av vedtaket om omsorgsovertakelse. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse var oppfylt da vedtaket ble truffet. Det er heller ikke nødvendig å ta stilling til om det ble begått feil i saksbehandlingen. I og med at lagmannsretten skal vurdere om det er grunnlag for omsorgsovertakelse ut fra forholdene i dag, vil betydningen av en eventuell flytting av C være en del av vurderingstemaet. A er nå 39 og B 38 år. Forholdet mellom dem er beskrevet som godt og stabilt, og de bor i egen enebolig. De er begge i fast arbeid ved vernet bedrift i X. Økonomien er beskrevet som meget stram. Sakkyndige har vurdert begge foreldrene som lett retarderte, og begge har gått på Birkelid skole, som den gang var en skole for barn med lærevansker.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i dens vurdering av foreldrene som omsorgspersoner. Det vises til herredsrettens begrunnelse som tiltres, idet den er dekkende for lagmannsrettens vurdering. Etter det som fremkom under ankeforhandlingen fremstår det også for lagmannsretten som om foreldrene har den beste vilje til å ta seg av C, og at det er evnen som mangler.

Den sakkyndige for lagmannsretten har konkludert med at foreldrene ikke er i stand til å skape et stimulerende miljø som C har sterkt behov for. I tillegg mangler de evnen til å foreta en adekvat grensesetting for C. Den sakkyndige uttalte under ankeforhandlingen at disse problemer vil øke i takt med Cs utvikling. Den sakkyndige for fylkesnemnda, som møtte som vitne under ankeforhandlingen, konkluderte også med at foreldrene mangler evne til å ivareta omsorgen for C på en fyldestgjørende måte.

Lagmannsretten legger til grunn at C er en gutt med spesielle problemer som setter særlige krav til dem som skal ha det daglige omsorgsansvaret for gutten.

Den sakkyndige har under ankeforhandlingen betegnet C som psykomotorisk hemmet. I forbindelse med sin sakkyndige tilleggsrapport for lagmannsretten hadde han en samtale med skolen, hvor det fremkom at C er faglig svak, og at han ikke klarte å følge med da han begynte i første klasse. Også etter første skoleår ligger han langt tilbake med hensyn til tall og bokstaver. Han teller til 4 - 6 og kan lese ord med inntil fem bokstaver. Han stammet mye da han begynte i første klasse. Dette forsvant imidlertid av seg selv etter et halvt år. Også sosialt har skolen merket en utvikling. Han var nærmest sosialt hjelpeløs da han begynte på skolen. Når han ville ha kontakt med de andre elevene slo han dem eller forsøkte å ta dem når de hoppet strikk. Nå er han bra akseptert i klassen. Også motorisk har C gjort store fremskritt. Han gikk til å begynne med svært bundet og keitete. Han var redd for å klatre i ribbevegg og hadde aldri stupt kråke. Han var fremmed for å ta imot og sparke ball. Dette har bedret seg etterhvert. Også hans gange har blitt betydelig bedret etterhvert som han er blitt mere sosial trygg.

C får god støtte på skolen. Han får støtteundervisning, og det er laget et eget opplegg med hensyn til det motoriske, etter at han ble testet av fysioterapeut. Den sakkyndige for lagmannsretten har konkludert med at C i tillegg trenger et trygt og stimulerende hjem som kan imøtekomme hans spesielle behov for oppfølgning. Den sakkyndige har videre konkludert med at de biologiske foreldre ikke er i stand til dette.

C ble i februar 1995 testet med en såkalt WISC-test, som er en generell evnetest. Psykolog Knut Leire Olsen som foretok testen, møtte som vitne under ankeforhandlingen og forklarte at C skåret betydelig under normalnivået. Psykolog Olsen konkluderte med at C har store generelle lærevansker, noe som gjør ham helt avhengig av et spesialpedagogisk opplegg for å kunne tilegne seg undervisning. C vil derfor ha behov for spesialundervisning i mange år, samtidig som han trenger tett oppfølgning i omsorgssituasjonen.

Den sakkyndige for fylkesnemnda uttalte under sin forklaring for lagmannsretten at C etterhvert som han blir eldre, vil kreve mer av sine foreldre, ikke bare på det basale plan, men også intellektuelt. Etterhvert som han blir større, vil konfliktene bli større, og foreldrene vil ha problemer med å møte ham på en adekvat måte.

Lagmannsretten har på denne bakgrunn kommet til at vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 bokstav d) er til stede, og at omsorgsovertakelsen er nødvendig av hensyn til barnet, jf. §4-12, annet ledd. I likhet med herredsretten finner lagmannsretten at hjelpetiltak ikke kan avbøte manglene ved omsorgen. De sakkyndige har uttalt at ytterligere hjelpetiltak ville gjøre hjemmet nærmest institusjonspreget. Den sakkyndige for lagmannsretten uttalte at det som C trenger er en mor og far som kan møte ham, ikke et helt apparat med hjelpere. Det vises for øvrig til herredsrettens begrunnelse. Det tilføyes at det etter bevisførslen må legges til grunn at foreldrene ikke vil få noen støtte av betydning fra sine familier, når det gjelder omsorgen for barnet. Bs far, som etter det opplyste hadde god kontakt med C, døde i 1995.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at omsorgsovertakelse er til det beste for C. Han har bodd i fosterhjemmet siden begynnelsen av 1994. Også før dette tidspunkt var C meget i dette hjemmet, idet det fungerte som besøkshjem for ham fra mai/juni 1992. Etter det som er fremkommet legger retten til grunn at C trives i fosterhjemmet og i lokalmiljøet, og at han har venner der. Retten legger også til grunn at det er et godt forhold mellom fosterforeldrene og de biologiske foreldre, og at samværsordningen fungerer godt.

Lagmannsretten har også vurdert hvilken virkning det ville ha for C om han ble flyttet tilbake til foreldrene, jf. prinsippet i barnevernloven §4-21, første ledd. Etter det som er fremkommet legger lagmannsretten til grunn at fosterhjemmet har varetatt sin omsorgsoppgave på en god måte. C har vist en positiv utvikling etter at han kom til dem. Den sakkyndige for lagmannsretten har konkludert med at "Etter den sakkyndiges mening har C et svært godt fosterhjem og skoleopplegg. Selv om han på de fleste områder ligger langt tilbake, er det også skjedd en betydelig utvikling den senere tid - både med språk, fin- og grovmotorikk, trivsel, trygghet og sosial tilpasning. Det vil derfor etter den sakkyndiges mening være svært uheldig om dette opplegget ikke fikk fortsette." Lagmannsretten er enig med den sakkyndige og finner etter en samlet vurdering at en flytting av C tilbake til foreldrene vil innebære en reell risiko for betydelige skadevirkninger også på lengre sikt.

X kommune har frafallt motanken. A og B har akseptert den begrensning med hensyn til samværet som ligger i herredsrettens domsslutning.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Herredsrettens dom stadfestes.