LA-1995-142 (1)
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-28 |
| Publisert: | LA-1995-00142 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00151 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot A (Forsvarer: Advokat Emil Thorkildsen). Bistandsadvokat: Advokat Anita Agerup). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Per Holtar Evensen, formann. 2. Tilkalt dommer, byrettsdommer, Vibeke Bull-Hansen 3. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer, Stig Viken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §209, §52, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §62, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 14. november 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag: Ved flere anledninger i tiden høsten 1983 - sommeren 1984 i leilighet i - - -veien 4 i X hadde han utuktig omgang med B, født xx.xx.74. Dette skjedde ved at han stakk en finger inn i hennes skjede.
II. Straffeloven §209, for å ha hatt utuktig omgang med noen under 18 år, som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt.
Grunnlag: Til tid og på sted som nevnt under post I hadde han utuktig omgang som der nærmere beskrevet med B, født xx.xx.74, som var hans samboers datter og som stod under hans omsorg, myndighet eller oppsikt."
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §62, første ledd får anvendelse, og det ble tatt forbehold om å nedlegge erstatningspåstand.
A er født xx.xx.1953, bor i Y, er gift og forsørger ett barn, mens han er bidragspliktig overfor et annet barn. A er utdannet og arbeider som prosesstekniker. Han har en brutto årslønn stor ca kr 360000,-, men ingen formue. A ble i 1991 domfelt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jf. §22 første ledd og noen andre forseelser mot vegtrafikkloven bestemmelser.
A har ikke erkjent seg straffskyldig.
Lagretten er forelagt ett spørsmålsskrift med to hovedspørsmål svarende til de to tiltaleposter, og lagretten har besvart begge spørsmål med ja.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen, og A blir således å dømme for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §209.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
A var i 1983 eier av en bolig i - - -veien 4 i X. Etter at de to hadde hatt følge i noen tid, ble A samboer med fornærmedes mor, C, da denne sammen med to barn, fornærmede B, født xx.xx.74, og en noe yngre sønn flyttet inn i - - -vn. 4 i mai 1983. A hadde og utøvet dengang samværsrett med en mindreårig sønn.
Samboerforholdet besto fram til noe før 19. august 1984 da C for seg og barna meldte om formell utflytting fra - - -veien 4.
C var blitt skilt fra sine barns far ca 4 år før etableringen av samboerforholdet, og farens samvær med barna hadde etterhvert blitt begrenset. Mellom B og A som ifølge henne var snill og som hun ble glad i, oppsto det snart et godt forhold. Derimot var forholdet mellom A og C noe turbulent med en del uoverenstemmelser og krangel. A som dengang var skiftarbeider, drakk en del, men passet sitt arbeid.
En gang etter skolestart i august 1983, etter at han hadde kranglet med C og etter at denne hadde lagt seg, kom A inn på Bs rom og la seg ved siden av henne i hennes seng. Ifølge B lå de bare der, og hun likte det for hun likte å bli koset med. Ved et par senere anledninger da A kom inn på Bs rom, befølte han henne på kinnet, på brystene og på låra. B lå ved disse anledninger i bare trusa.
Ytterligere noen tid etter skolestart i august 1983 kom A påny inn på Bs rom på sen kvelstid. Hun lå også nå i bare trusa og ble først befølt på kroppen, før A førte en av sine fingre inn i hennes skjede. Dette som gjorde vondt og medførte at B hadde smerter under sykling dagen etter, skjedde påny ved i hvert fall fire senere anledninger. Siste gang det skjedde var noen uker før den formelle fraflytting i august 1984, dvs. en gang sommeren 1984 og således mindre enn 10 år forut for det tidspunkt da A fikk siktelse for de i tiltalebeslutningen nevnte forhold forkynt for seg, nemlig 25. februar 1994. Ved denne anledning hadde C kommet inn på Bs rom og da funnet A og B i barnets seng. Det oppsto da en krangel, og C og barna forlot huset og tok inn hos naboen.
Lagmannsretten har funnet at straffen passende kan settes til fengsel i 10 måneder, men at 9 måneder herav bør gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten i skjerpende retning lagt vekt på at A gjentatte ganger over et visst tidsrom har forgått seg mot en 9-åring som han hadde opparbeidet et tillitsforhold hos og som var glad i ham. Skjerpende er det også ansett at han, etter å ha forgått seg, truet med at B ville bli tatt bort fra sin mor dersom hun fortalte om det som skjedde til andre.
I formildende retning er det sett hen til at A på gjerningstiden var en relativt ung mann som levet i et turbulent samboerforhold med mye krangel, ikke minst om forholdet til eget og samboerens barn og behandlingen av disse. Hensyn er også tatt til As nåværende livssituasjon. Han er gift og har nylig fått et barn, og soning vil da være en belastning ikke minst for hans kone og barn. Noe vekt er også lagt på at det er gått 10-11 år siden de straffbare handlinger fant sted og ca 1 1/2 år siden A ble kjent med at de gamle forhold ville få strafferettslige følger for ham.
Straffeloven §62 første ledd er hensyntatt.
Når lagmannsretten i medhold av straffeloven §52 nr. 2 har funnet at en vesentlig del av straffen kan gjøres betinget og at bare 30 dager blir å sone, har den, foruten på de formildende omstendigheter som er nevnt ovenfor, lagt vesentlig vekt på at soning av en lengre fengselsstraff vil medføre en betydelig risiko for at A mister sitt arbeid i Nordsjøen. Dette ville eventuelt ramme hans familie, samtidig som hans mulighet til å betale erstatning til fornærmede ville bli redusert.
Det er nedlagt påstand om at A skal pålegges å betale erstatning (oppreisning) til B, oppad begrenset til kr 100000,-.
Retten - dens tre fagdommere - har funnet at A i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra b, jfr. §3-3 bør pålegges å betale erstatning med kr 50000,-. Det er ansett utvilsomt at As lovovertredelser har vært vonde for B og har preget hennes oppvekst og ungdom i negativ retning. Hun er fortsatt plaget av ettervirkninger, ikke minst i sitt samliv med sin samboer. Hun er for tiden sykemeldt og går til behandling hos psykolog.
Ved erstatningsutmålingen er det også sett hen til As økonomi. Han har en solid inntekt, men også betydelige utgifter til dekning av renter og bidrag. Hans gjeld utgjør kr 6- 700000,-.
Saksomkostninger er påstått, og lagmannsretten finner at A bør pålegges å dekke slike med kr 4000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelser av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og straffeloven §209, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 10 - ti- måneder.
I medhold av straffeloven §52 nr. 2 bestemmes det at fullbyrdelsen av 9 - ni - måneder av den idømte fengselsstraff utstår i en prøvetid på 2 - to - år.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra fokynnelsen av denne dom å betale erstatning (oppreisning) til B med kr 50000,- - kronerfemtitusen,-.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom på betale til statskassen kr 4000,- - kroner firetusen - som saksomkostninger.