LA-1995-189

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-01-08
Publisert:	LA-1995-00189
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1995-00189 A.
Parter:	Ankende part: Elsi og Einar Jørgensen (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Hubert Senum). Ankemotpart: Byggmester Laurits Tønnessen AS (Prosessfullmektig: Advokat Per J. Hanisch).
Forfatter:	Lagmann Ola Rygg, ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen, sorenskriver Jørn Ree med meddommere
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §85

I tvistemål reist av byggmester Laurits Tønnessen A/S v/styrets formann Laurits Tønnessen mot Elsi og Einar Jørgensen, avsa Kristiansand byrett - byrettsdommer Lars Christensen med fagkyndige meddommere - 30. november 1994 dom med slik domsslutning:

"Hovedsøksmålet:

Elsi og Einar Jørgensen dømmes in solidum til innen 14 - fjorten - dager fra dommen er forkynt å betale til byggmester Laurits Tønnessen A/S kr 99.009,- - nittinitusenogni - med 12% rente fra 15. februar 1994 til betaling skjer.

Byggmester Laurits Tønnessen A/S tilkjennes saksomkostninger med kr 20000,- - tyvetusen - som forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter at dommen er forkynt.

Motsøksmålet:

Byggmester Laurits Tønnessen A/S dømmes til innen 14 - fjorten - dager etter at dommen er forkynt å betale til Elsi og Einar Jørgensen kr 117.900,- hundreogsyttentusennihundre -. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Tvisten i saken er knyttet til at byggmester Laurits Tønnessen A/S i 1992 oppførte et bolighus for ekteparet Elsi og Einar Jørgensen. Hovedsøksmålet gjaldt krav fra saksøkeren - i det følgende kalt Tønnessen - om betaling for tilleggsarbeider på bolighuset. Motsøksmålet fra Elsi og Einar Jørgensen - i det følgende kalt Jørgensen - gjaldt krav om prisavslag/erstatning for forskjellige mangler ved oppføringen av huset og påførte omkostninger i den forbindelse.

Om enkelthetene i saksforholdet, partenes anførsler og påstander for byretten og dennes vurdering av de omtvistede faktiske og rettslige spørsmål, vises til byrettens domsgrunner.

Jørgensen v/advokat Bjørn Hübert Senum har påanket byrettens dom i begge søksmål til Agder lagmannsrett.

Tønnessen v/advokat Per J. Hanisch har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand Tinghus 5., 6. og 7. desember 1995. Etter begjæring fra Tønnessen ble lagmannsretten satt med to bygningskyndige meddommere. Elsi Jørgensen og Laurits Tønnessen møtte og forklarte seg. Det ble avhørt 3 vitner, som alle forklarte seg også for byretten. Det ble videre foretatt befaring til Korsvikkilen, hvor retten besiktiget det huset som saken gjelder og hvor partene fikk anledning til å foreta påvisninger av forhold de mente var av betydning.

Jørgensen v/advokat Senum har for lagmannsretten i hovedsak anført:

Anken gjelder byrettens saksbehandling og bevisbedømmelse.

Anken over saksbehandlingen gjelder det forhold at byretten, i strid med bestemmelsen i tvistemålsloven §85, har gått utenfor partenes påstander ved å tilkjenne Tønnessen et større beløp i hovedsøksmålet enn Tønnessen hadde nedlagt påstand om. Det fremgår av byrettens dom at Tønnessen påsto seg tilkjent kr 78.586,- med tillegg av renter i hovedsøksmålet, mens domsslutningen i hovedsøksmålet går ut på at Jørgensen skal betale kr 99.009,- med tillegg av renter til Tønnessen. Opplegget fra partenes side var at Jørgensens motkrav - som delvis var og er erkjent - skulle gå til fradrag i Tønnessens krav, slik at det bare skulle gis dom på betaling av et eventuelt overskytende beløp i motsøksmålet. Byretten har imidlertid valgt å behandle Tønnessens krav og Jørgensens motkrav separat, og slik at det er gitt dom for Tønnessens krav uavkortet i hovedsøksmålet og for Jørgensens motkrav i sin helhet i motsøksmålet. Dette påstås byretten ikke å ha hatt anledning til, og det er således en saksbehandlingsfeil når byretten har unnlatt å følge partenes opplegg på dette punkt. Det har ledet til en uriktig avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger i hovedsøksmålet, hvor byretten har tilkjent Tønnessen saksomkostninger med kr 20.000,- etter unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd. Hvis byretten hadde fulgt partenes opplegg, skulle imidlertid Jørgensen ha vært frifunnet i hovedsøksmålet, idet tilkjent beløp i motsøksmålet overstiger domsbeløpet i hovedsøksmålet. Jørgensen skulle således i utgangspunktet ha vært tilkjent saksomkostninger i hovedsøksmålet etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, mens han i stedet altså er pålagt å erstatte Tønnessens omkostninger.

Jørgensens ønsker ikke å få byrettens dom opphevet på grunn av forannevnte feil, men påstår ny realitetsdom med endret omkostningsavgjørelse i hovedsøksmålet.

Anken over bevisbedømmelsen er i hovedtrekk begrunnet slik:

Hovedsøksmålet - tilleggsarbeidene: Det dreier seg om 4 tilleggsfakturaer av henholdsvis 30. november, 1. desember og 15. desember 1992 og 26. februar 1993 på tilsammen kr 106.788,-, hvorav byretten har godtatt kr 96.889,60 (som, på grunn av en feilsubtrahering forårsaket av forveksling av to fakturaer, er blitt kr 99.009,- i domsslutningen). Som for byretten godtar Jørgensen å betale kr 50.000,- av fakturabeløpene. Byretten har vurdert bevisene feil når den har lagt til grunn at mesteparten av det arbeidet fakturaene gjaldt skulle betales i tillegg til den avtalte fastprisen for huset, kr 715.000,-. Eventuell bevistvil med hensyn til dette må løses i disfavør av Tønnessen, som var den profesjonelle part og som burde ha sørget for at det ble satt opp en skriftlig avtale også om tilleggsarbeidene. Den kontrakten som ble satt opp og undertegnet, og som var utformet av Tønnessen, bestemmer uttrykkelig at "Byggherren skal skriftlig rekvirere eventuelle forandringer etter kontrakten er inngått som også entreprenøren skal bekrefte skriftlig." Det var Tønnessen som burde ha sørget for at det ble forholdt i samsvar med dette. Det anføres at byretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av den siterte kontraktsbestemmelsen. Det er uomtvistet foretatt en rekke endringsarbeider som det ikke er krevd tilleggsbetaling for.

Jørgensen har pr. dato ikke betalt noe til Tønnessen utover kontraktssummen på kr 715.000,-. Det aksepteres at det i tillegg skal betales kr 50.000,- for tilleggsarbeider, men Jørgensen mener å ha motkrav som vesentlig overstiger dette beløpet.

Motsøksmålet - reklamasjonene: Jørgensen mener at enkelte av de manglene byretten har tilkjent erstatning/prisavslag for er tilkjent med vesentlig for små beløp, og at byretten også på noen punkter har unnlatt å etterkomme berettigede kravsposter. En riktig bevisvurdering bør, ut fra Jørgensens beregninger og fagkyndige vurderinger som er innhentet, lede til et samlet motkrav på kr 308.545,- som avrundes til kr 308.000,-. Etter fradrag av kr 50.000,- som Jørgensen har akseptert å betale for tilleggsarbeider, leder dette til at Jørgensen tilkjennes kr 258.000,- i motsøksmålet.

Spørsmålet når det gjelder reklamasjonene er hva som kan godtas som alminnelig godt håndverk. Ifølge kontrakten skulle arbeidet på huset "i alle deler utføres i henhold til denne kontrakt samt tegninger av 23. mars 92 m/rombeskrivelse." Det er på det rene, og delvis erkjent av Tønnessen selv, at arbeidet ikke er utført på kontraktsmessig måte. Det er tildels tale om tilsidesettelse av helt grunnleggende håndverksmessige krav og om rent slurv - som f.eks. når en vegg i husets annen etasje bevislig er ute av lodd.

I ankeerklæringen er angitt hvilke tilkjente poster som kreves forhøyet, og med hvilke beløp. Summen av disse spesifiserte forhøyelsene utgjør kr 130.645,-. I tillegg er anført et stipulert krav på ca kr 50.000,- som tillegg til en post som gjelder varmelekkasje, foruten at et krav på kr 10.000,- for utgifter til annen bolig i utbedringsperioden - et krav som ikke ble imøtekommet av byretten - er opprettholdt. Anførslene vedrørende de enkelte poster blir i nødvendig utstrekning gjengitt senere i dommen.

Det fremstår som uforklart hvorfor byretten har tilkjent Tønnessen renter i hovedsøksmålet, men unnlatt å tilkjenne Jørgensen renter i motsøksmålet - til tross for at det åpenbart foreligger motregningsadgang.

Jørgensen har nedlagt slik påstand:

"I hovedsøksmålet:

Elsi og Einar Jørgensen frifinnes.

I motsøksmålet:

Byggmester Laurits Tønnessen AS dømmes til å betale til Elsi og Einar Jørgensen prisavslag/erstatning fastsatt etter lagmannsrettens skjønn, begrenset oppad til kr 258.000,-.

I hovedsøksmålet og motsøksmålet:

Byggmester Laurits Tønnessen AS tilpliktes å betale saksomkostninger til Elsi og Einar Jørgensen for byrett og lagmannsrett."

Tønnessen v/advokat Hanisch har i hovedsak anført:

Ankemotparten er selv ikke helt tilfreds med domsresultatet - spesielt hva motsøksmålet angår, men har av prosessøkonomiske grunner valgt å avstå fra motanke.

Til saksbehandlingsanken er anført:

Byretten har valgt å behandle krav og motkrav atskilt - tilleggsfakturaene under hovedsøksmålet og reklamasjonene under motsøksmålet. Dette må anses å ha vært en hensiktsmessig måte å dele saken på. Hvis det hadde blitt gjort slik Jørgensen anfører i anken, ville Jørgensen ha tapt motsøksmålet fullstendig. Tønnessen aksepterte for byretten kr 38.000,- i prisavslag/erstatning på grunn av mangler, og at dette beløpet skulle gå til fradrag i hovedkravet. Det er derfor ikke sikkert at Jørgensen ville ha blitt tilkjent saksomkostninger i hovedsøksmålet selv om dommen her hadde gått ut på frifinnelse. Det må tas hensyn til at forholdene med kjølerommet, kuldebroen/varmelekkasjen og omkostningene til sakkyndige kom inn som kravsposter i motsøksmålet etter at saken var reist.

Til bevisanken er anført: Det bestrides at Tønnessen har inngått på noen muntlig avtale om gratis tilleggsarbeider. Jørgensen må ha bevisbyrden for at slik avtale er inngått - i så fall i strid med den kontrakten partene inngikk 9. april 1992 og som uttrykkelig foreskrev skriftlig avtale for eventuelle endringsarbeider etter kontraktsinngåelsen. Tønnessen har imidlertid av rimelighetsgrunner, og i håp om en minnelig løsning av hele saken, frafalt krav om betaling for noen av de endringsarbeidene som etter ønske fra Jørgensen ble utført.

Tønnessen er nylig blitt oppmerksom på at i en faktura av 30. november 1992 er en post på kr 869,- for et vindu tatt med to ganger, slik at kr 869,- tillagt 20 % merverdiavgift - tilsammen kr 1.043,- - skal trekkes fra byrettens domsbeløp i hovedsøksmålet. Riktig beløp her blir følgelig kr 97.967,-. Av dette har Jørgensen akseptert å betale kr 50.000,-, slik at omtvistet beløp når det gjelder tilleggsarbeider er kr 47.967,-.

Når det gjelder de påberopte manglene ved huset, er forholdet at Tønnessen ble nektet å foreta utbedring av disse. Det er totalt sett tale om et rimelig godt hus, men med noen erkjente mangler. I den utstrekning byretten etter lagmannsrettens vurdering har tilkjent for høye beløp på enkelte poster, må dette kunne avregnes mot andre poster som lagmannsretten eventuelt mener er satt for lavt.

På samme måte som for Jørgensens vedkommende vil også Tønnessens anførsler vedrørende de enkelte reklamasjonspostene i nødvendig utstrekning bli gjengitt senere i dommen.

Tønnessen har påstått byrettens dom stadfestet, med den endring at kr 1.043,- går til fradrag i tilkjent beløp i hovedsøksmålet, og slik at Tønnessen tilkjennes saksomkostninger for byretten også i motsøksmålet samt saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

I. Anken over saksbehandlingen:

Lagmannsretten er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge. Det fremgår av opplysningene i saken, blant annet av Jørgensens tilsvar til stevningen og av begge parters påstander for byretten, at Jørgensen ønsket og forutsatte sine motkrav avregnet mot Tønnessens krav på tilleggsarbeider så langt kravene oppveiet hverandre. En slik avregning kunne Jørgensen ha foretatt uten å reise motsøksmål og uavhengig av noe samtykke fra Tønnessen. Jørgensen ville i så fall ha blitt frifunnet hvis retten - slik byretten har gjort - aksepterte motkrav som i sum var like store eller større enn Tønnessens krav mot Jørgensen. Jørgensen reiste imidlertid motsøksmål for å få fastlagt og pådømt eventuelle overskytende motkrav. Dette kan åpenbart ikke frata Jørgensen adgangen til å benytte sine motkrav som innsigelse mot Tønnessens krav i hovedsøksmålet så langt de rekker. Det er med andre ord ikke slik at når Jørgensen valgte å reise motsøksmål, så mistet de den adgangen de ellers ville hatt til å gjøre motkravene gjeldende som innsigelse mot hovedkravet. Det er etter lagmannsrettens syn forsåvidt ikke avgjørende om det forelå enighet mellom partene på dette punkt i byrettssaken. Det er tilstrekkelig at Jørgensen tilkjennega ønske om å avregne motkravene mot Tønnessens krav, og på det grunnlag påsto seg frifunnet. Et slikt tilkjennegitt ønske fra Jørgensen var byretten bundet av. Byrettens dom skulle følgelig, slik som anført i anken, gått ut på frifinnelse av Jørgensen i hovedsøksmålet og tilkjennelse av differansebeløpet kr 18.891,- til Jørgensen i motsøksmålet.

Det tilføyes at byretten ses å ha tilkjent 12 % rente av hele beløpet kr 99.009,- fra 15. februar 1994 til betaling skjer, mens Jørgensens påstand gikk ut på rente av bare en del av påstandsbeløpet, nemlig av kr 68.788,- (påstandsbeløpet var som nevnt kr 78.586,-).

II. Anken over bevisbedømmelsen:

Ad hovedsøksmålet - tilleggsarbeidene:

Partene er enige både om omfanget av tilleggsarbeidene og at disse ble utført etter ønske fra Jørgensen. Tvisten gjelder spørsmålet om disse skulle betales som regningsarbeid utenfor byggekontrakten, eller om Tønnessen skulle utføre disse arbeidene uten tillegg i kontraktssummen på kr 715.000,-. I ankesaken er det tvist om arbeider for kr 47.966,-.

Det foreligger intet annet skriftlig om tilleggsarbeider enn en håndskrevet oppstilling med en sluttsum på kr 46.307,- som Tønnessen opplyser å ha skrevet i oktober 1992, formodentlig på grunnlag av en samling løse notater.

Jørgensen har påberopt muntlig tilsagn fra Tønnessen om å utføre angjeldende arbeider uten tilleggsbetaling. Dette skulle Tønnessen angivelig ha sagt seg villig til før byggekontrakten ble underskrevet 9. april 1992. Tønnessen har bestemt benektet å ha gitt noe slikt tilsagn, men han husker at det ble snakket om endringer etter at han hadde sendt sitt tilbud til Jørgensen 7. april 1992. Han kan imidlertid ikke huske å ha fått noen slik liste over ønskede endringer som Elsi Jørgensen sier han fikk. Ifølge Tønnessen var samarbeidet mellom partene godt gjennom hele byggeperioden.

Etter alminnelige avtalerettslige regler må Jørgensen ha bevisbyrden med hensyn til en slik muntlig avtale som påstås å være inngått.

Lagmannsretten kan ikke se det er ført bevis for at Tønnessen har påtatt seg å utføre de omtvistede tilleggsarbeidene uten betaling. Det er tale om såvidt store beløp i forhold til kontraktssummen at det i utgangspunktet har formodningen mot seg at mesteparten av det skulle gjøres omkostningsfritt. Det virker også noe påfallende at tilsagnet om dette fra Tønnessen angivelig skal ha vært gitt muntlig før kontrakten ble undertegnet, mens selve kontrakten altså sier at alt av tilleggsarbeid skulle avtales skriftlig. Lagmannsretten har ellers festet seg ved at i advokat Senums brev til Tønnessen av 26. februar 1993, avgitt etter at Jørgensen hadde mottatt den siste av Tønnessens 4 fakturaer for tilleggsarbeider, er oppmerksomheten i det alt vesentlige rettet mot påståtte mangler ved det utførte arbeidet. Om tilleggsfakturaene er det bare ganske kort bedt opplyst hvilke beløp Tønnessen mente å ha tilgode hos Jørgensen, og om dokumentasjon for avtale(r) om tilleggsarbeid. Lagmannsretten mener at hvis Tønnessen hadde gitt et klart og forpliktende tilsagn om å utføre de arbeidene som de 4 fakturaene gjaldt uten betaling, ville det ha vært naturlig og nærliggende å minne Tønnessen om det i dette brevet. Men det nevnes ikke der noe om muntlig avtale.

Om Jørgensen kan ha oppfattet Tønnessen slik at han var villig til å utføre en del tilleggsarbeider innenfor rammen av kontraktssummen for å få byggeoppdraget, tar lagmannsretten ikke stilling til. Det kan under ingen omstendighet anses bevist at Tønnessen har avgitt en erklæring om dette som han er rettslig bundet av.

Lagmannsretten kan heller ikke se å ha grunnlag for å foreta noen beløpsendring når det gjelder tilleggsarbeidene. Det legges således til grunn at Jørgensen skylder Tønnessen kr 97.966,- for dette.

Ad motsøksmålet - reklamasjonene:

Lagmannsretten er kommet til at motanken et stykke på vei må tas til følge.

Til de enkelte poster i motsøksmålet bemerkes:

1. Loftstua. Byretten har tilkjent Jørgensen kr 9.000,- i erstatning/prisavslag for flekker på foringer, vinduskarmer og tapet, "sprekker" (ujevnheter i mellomrom) mellom gulvplankene, samt for kvister i takpanel. Lagmannsretten oppfatter byrettens dom slik at beløpet kr 9.000,- også omfatter prisavslag for skjev vegg, selv om dette ikke er spesielt nevnt i domsgrunnene. 

Jørgensen har, med støtte i fremlagte kostnadsoverslag for utbedringsarbeider som blant annet omfatter utskiftning av gulvet, krevd erstatningen/prisavslaget forhøyet til kr 18.900,- inklusiv merverdiavgift.

Tønnessen har anført at gulvet i loftstua er i samsvar med rombeskrivelsen - Siljangulv lagt på bjelkelag på vanlig måte. Det er brukt tørre materialer. "Sprekkene" skyldes vanning i forbindelse med luting, og representerer ingen erstatningsmessig mangel. Legging av nytt 15 mm. gulv oppå det som er der nå, vil formodentlig koste ca kr 9.000,-. De påberopte manglene vurderes som relativt bagatellmessige.

Lagmannsretten bemerker: Håndverksarbeidet når det gjelder loftstua er etter lagmannsrettens mening av rimelig god kvalitet, bortsett fra at en vegg mot tilstøtende baderom er ute av lodd. Det anses ikke nødvendig å legge nytt gulv, men omkostningene med å utbedre "sprekkene" i det eksisterende gulvet bør erstattes. Tilkjent erstatning/prisavslag kr 9.000,- opprettholdes uforandret.

2. Gulv og tak i stue og kjøkken. Byretten har tilkjent Jørgensen kr 1.000,- i prisavslag for løse kvister i panelingsbord i kjøkkentaket, kr 10.000,- i prisavslag/erstatning for en ujevnhet (forhøyning) i gulvet i overgangen mellom stue og kjøkken og kr 3.000,- i erstatning for at det er montert vanlige hulkilslister i tak i stue istedenfor profilerte taklister, altså tilsammen kr 14.000,- under denne post. 

Jørgensen har, med støtte i fremlagte kostnadsoverslag, akseptert kr 3.000,- som erstatning for feil type taklister, men har som for byretten påstått seg tilkjent et vesentlig forhøyet beløp i prisavslag/erstatning for de øvrige manglene - blant annet basert på full utskiftning av gulvene i begge rom. Det synes som om byretten har glemt å ta hensyn til at det er løse kvister i takpanelet også i stuen.

Tønnessen har vist til at gulvene i stue og kjøkken er lagt som ett gulv, og at det - bortsett fra en påvist ujevnhet i et mindre område - er tale om et førsteklasses gulv. Ujevnheten har ingen påviselig praktisk betydning, og er heller ikke skjemmende. Den aksepteres imidlertid som en mangel. Å skifte gulvene ut med et nye vurderes som helt uforholdsmessig, men et visst prisavslag kan være på sin plass og aksepteres. Kr. 10.000,- er dog i overkant av det rimelige etter Tønnessens mening. Bjellands rapport skyter her som på andre punkter langt over målet. Hva kvister i takpanelet angår, er det bare noen få bord som er av så dårlig kvalitet at det er grunn til å skifte dem ut.

Lagmannsretten er kommet til at erstatning for løse kvister i takpanel må gis for begge rom, og at denne posten da bør forhøyes til kr 3.000,-. Utskiftning av gulvene anses heller ikke her nødvendig. Erstatningen/prisavslaget på kr 10.000,- for ujevn gulvflate opprettholdes uforandret. Med tillegg av omforent beløp kr 3.000,- for feil type taklister i stue, blir samlet prisavslag/erstatning under denne posten kr 16.000,-. 3. To soverom i 2. etasje. Byretten har tilkjent Jørgensen tilsammen kr 4.500,- i prisavslag/erstatning for flekker på tapet og "sprekker" (ujevne mellomrom mellom gulvplankene) i gulvene i disse to soverommene, samt for oppretting av en dør.

Jørgensen har påstått beløpet forhøyet slik at det dekker utgiftene med fjerning av de eksisterende gulvene og legging av nye.

Tønnessen mener at de påberopte manglene ved de to soverommene under enhver omstendighet er sterkt overvurdert, og anser det tvilsomt om det i det hele tatt er grunnlag for noen erstatning eller noe prisavslag under denne post.

Lagmannsretten er enig med byretten i at det ikke fremstår som naturlig eller nødvendig å foreta utskiftning av gulvene, slik at prisavslag/erstatning er den etter forholdene riktige reaksjon her. Som byretten mener lagmannsretten at de aktuelle manglene må kunne utbedres for kr 4.500,-.

4. Parkettgulv og taklister i stuen. Lagmannsretten har funnet det mest hensiktsmessig å behandle disse postene sammen med kravene knyttet til tak og gulv i kjøkkenet, og viser til drøftelsen under pkt. 2 foran. 

5. Hovedbad. Byretten har tilkjent Jørgensen kr 3.000,- i erstatning/prisavslag. Jørgensen har påstått beløpet forhøyet til kr 7.000,- under henvisning til teknisk inspektør Bjellands rapport av 8. januar 1993. 

Lagmannsretten er for denne postens vedkommende enig med Jørgensen i at Bjellands beregninger legges til grunn, og forhøyer tilkjent prisavslag/erstatning til kr 7.000,-. 6. Fliser på kjøkkenet. Byretten har tilkjent Jørgensen kr 2.000,- i erstatning for ufagmessig montering av fliser i vegg over kjøkkenbenken.

Jørgensen har påstått erstatningen forhøyet til kr 3.408,-, som tilsvarer fakturaprisen for arbeidet, med den begrunnelse at arbeidet må gjøres helt om og således er verdiløst.

Lagmannsretten er ikke enig i at arbeidet er verdiløst, selv om det kunne ha vært penere utført. Retten har vært i tvil om dette er en erstatningmessig mangel, men er blitt stående ved å opprettholde tilkjent erstatning kr 2.000,-.

7. Luftlekkasje - "kuldebro". Byretten har tilkjent Jørgensen kr 27.000,- i erstatning/ prisavslag under denne post - fordelt på kr 12.000,- til tetning av luftlekkasje, kr 8.000,- til isolasjon på utsiden av grunnmur og kr 7.000,- i prisavslag for blant annet beregnet fortsatt varmetap. 

Jørgensen har, under henvisning til blant annet en rapport utarbeidet av ingeniør Karl H. Grimnes, anført at den av byretten anviste metode for utbedring av manglene er utjenlig, og har krevd lagt til grunn utbedring som anbefalt av Grimnes. Slik utbedring er av teknisk inspektør Erling Bjelland beregnet å koste kr 83.500,- medregnet utskiftning av parkettgulv. Jørgensen har på denne bakgrunn krevd tilkjent beløp under denne post forhøyet vesentlig.

Tønnessen har anført at det beløp byretten har tilkjent under denne post gir full kompensasjon for de mangler som måtte være, og at ingeniør Grimnes' anvisning av metode for utbedring gir en uforholdsmessig kostbar løsning.

Lagmannsretten er enig med Jørgensen i at manglene under denne post nødvendiggjør en mer omfattende og kostbar utbedring enn den byretten har lagt til grunn. Etter lagmannsrettens mening er den adekvate utbedring av "kuldebroen" å anbringe et 3 cm. utvendig isolasjonslag, som påføres et pusslag - fortrinnsvis av fiberarmert spesialpuss. Alternativt kan isolasjonen beskyttes med plastbelagte stålplater. Noe tilpasning av grunnmur og bordkledning må påregnes. Deler av terrassen må demonteres for å få utført arbeidet. Utbedringen av varmelekkasjen bør etter lagmannsrettens mening kunne utføres ved å gå gjennom yttertaket. Tilleggsisolering av knevegger til 20 cm. tykkelse inngår i utbedringen.

Lagmannsretten fastsetter samlet erstatning/prisavslag under denne post til kr 70.000,-, fordelt på kr 30.000,- for utbedring av luftlekkasje og kr 40.000,- for fjerning av "kuldebro".

8. Kjølerommet. Byretten har tilkjent Jørgensen kr 9.000,- i erstatning for mangler ved et kjølerom. For byretten ble fremlagt en rapport utarbeidet av Multiconsult A/S v/ingeniør Arnfinn Åvitsland, som konkluderte med at kjølerommet var feilkonstruert og at det burde fjernes og bygges opp igjen helt på nytt. Byretten tok ikke dette til følge, men tilkjente erstatning for stipulerte omkostninger med nødvendig utbedring av manglene. 

Jørgensen har også på dette punkt krevd tilkjent beløp forhøyet vesentlig, og har fastholdt at grunnlaget for utmålingen må være omkostningene med å fjerne kjølerommet og å bygge det opp på nytt. Det er særlig vist til vitneforklaring fra kjølemaskinist Øystein Rasmussen, som i likhet med Multiconsult A/S har trukket den konklusjon at kjølerommet må rives og bygges opp på nytt. Omkostningene med dette er av Multiconsult A/S beregnet til kr 22.484,- medregnet merverdiavgift (beregning foretatt 17. oktober 1994).

Lagmannsretten er kommet til at den adekvate fremgangsmåten når det gjelder kjølerommet er å fjerne det som står der nå og å bygge det opp på nytt. Ut fra dette forhøyes erstatningen under denne post til kr 23 180,-.

9. Boutgifter i forbindelse med mangelsutbedringer. Jørgensen har krevd kr 10.000,- i erstatning for forventede omkostninger ved at familien må bo et annet sted mens manglene ved deres egen bolig blir utbedret. Byretten har avvist dette kravet, under henvisning til at de utbedringer byretten har funnet det rimelig å iverksette ikke nødvendiggjør noen fraflytting. 

Lagmannsretten er på dette punkt enig med byretten. Heller ikke de utbedringer lagmannsretten legger til grunn vil måtte foretas, kan skjønnes å nødvendiggjøre at husets beboere må flytte ut. Erstatning for slike boutgifter tilkjennes således ikke. 10. Utgifter til teknisk sakkyndig bistand. Jørgensen har fremlagt dokumentasjon for utgifter på tilsammen kr 29.657,- til forskjellige tekniske kvalitetskontroller i huset, samt forslag og omkostningskalkyler for nødvendige utbedringer. Byretten har tilkjent erstatning for dette med kr 27.500,-, idet det er gjort et fradrag i fakturabeløpet fra Multiconsult A/S - begrunnet med at Jørgensen bare tilkommer erstatning så langt Multiconsult A/S' arbeid refererer seg til de mangler som ble påvist. Jørgensen har påstått sine omkostninger til teknisk sakkyndig bistand erstattet med fullt beløp, kr 29.657,-.

Lagmannsretten er enig med Jørgensen i at det relevante spørsmål når det gjelder denne posten er hvilke omkostninger det var rimelig grunn til å pådra slik situasjonen var da teknisk sakkyndige ble engasjert, og ikke nødvendigvis i hvor stor utstrekning de teknisk sakkyndiges vurdering i ettertid blir fulgt av domstolene. Ut fra dette er lagmannsretten blitt stående ved at Jørgensen bør få dekket sine omkostninger helt ut. Erstatning for teknisk sakkyndig bistand tilkjennes etter dette med kr 29.657,-.

Følgende tilkjente poster er akseptert av Jørgensen og blir opprettholdt uendret av lagmannsretten:

Kr. 1.800,- for manglende lufting under kledning i yttervegger. Kr. 2.000,- for lutflekker og for omlakkering av hovedtrapp. Kr. 3.000,- for diverse mindre mangler ved entre. Kr. 1 800,- for mangler ved hovedbad i 2. etasje. Kr. 2.000,- for diverse mindre mangler ved vaskerom. Kr. 2.000,- for flekker på gulv og tapet i soverom øst. Kr. 1 600,- for mangler ved yttertak. Kr. 1 500,- for sprekker i brannmur. Kr. 600,- for sprekker i fliser ved toalett. Kr. 1.000,- for lekkasje i dusjbad i 1. etasje. Kr. 600,- for sprukne fliser i vaskerom. Kr. 500,- for krymping av baderomsgulv. Kr. 3 500,- for ytterligere mangler ved vaskerom. Kr. 21 900,-

Samlet erstatning/prisavslag i motsøksmålet utgjør etter dette kr 183.237,-. Av dette beløpet går kr 97.966,- til motregning av Tønnessens krav på oppgjør for tilleggsarbeider, mens restbeløpet kr 85.271,- blir å tilkjenne Jørgensen i motsøksmålet.

Når det gjelder saksomkostningene, bør Tønnessen tilpliktes å betale Jørgensens saksomkostninger i hovedsøksmålet både for byretten og lagmannsretten, etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd sammenholdt med §180 annet ledd. Det var Tønnessen som reiste saken, og resultatet er blitt at han skylder Jørgensen et vesentlig større beløp enn han selv har tilgode. Når det derimot gjelder motsøksmålet, må dette anses som dels vunnet og dels tapt, idet Jørgensen er tilkjent vesentlig mindre enn det ble påstått dom for. Omkostningsspørsmålet i motsøksmålet må således avgjøres etter bestemmelsene i tvistemålsloven §174 sammenholdt med §180 annet ledd. Overensstemmende med hovedregelen i §174 første ledd antas saksomkostninger i motsøksmålet ikke å burde tilkjennes.

På samme måte som for byretten bør utgiftene til fagkyndige meddommere fordeles mellom partene med en halvpart på hver. Det er motsøksmålet som har nødvendiggjort fagkyndige meddommere, og motsøksmålet må som foran nevnt anses som dels vunnet og dels tapt. Retten legger i denne sammenheng ikke noen vekt på at det var Tønnessen alene som begjærte fagkyndige meddommere, idet dette etter rettens mening var en nødvendighet når byretten var satt med meddommere og anken også gjaldt motsøksmålet.

Advokat Senum har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 75.754,60 for byretten og kr 68.836,35 for lagmannsretten. Av omkostningene for byretten er kr 6 904,60 vitnegodtgjørelser og kr 10.850,- rettsgebyr i motsøksmålet samt Jørgensens andel av utgiftene til meddommere. Av omkostningene for lagmannsretten er kr 9.542,35 vitnegodtgjørelser og kr 2.169,- utarbeidelse av ankeutdrag. Advokat Senum har i sin omkostningsoppgave angitt at saksomkostningskravet fordeler seg likt på hoved- og motsøksmål med en halvpart på hvert av søksmålene. Lagmannsretten godtar en slik fordeling når det gjelder advokatutgiftene, men mener at vitnegodtgjørelsene i sin helhet må anses å gjelde motsøksmålet. Saksomkostninger i hovedsøksmålet tilkjennes etter dette med kr 29.000,- for byretten (halvparten av advokatutgiftene) og kr 29.647,- for lagmannsretten (halvparten av advokatutgiftene, halvparten av utdragsomkostningene og halvparten av rettsgebyret).

Omkostningene til fagkyndige meddommere for byretten utgjorde kr 16.000,-, som ses oppgjort ved at partene har innbetalt kr 8.000,- hver. Omkostningene til meddommere i ankesaken betales med en halvpart på hver av partene, etter oppgave fra lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I hovedsøksmålet:

1. Elsi og Einar Jørgensen frifinnes.

2. I saksomkostninger for byretten dømmes Byggmester Laurits Tønnessen A/S v/Laurits Tønnessen til å betale til Elsi og Einar Jørgensen kr 29.000,- - tjuenitusen.00/100, og i saksomkostninger for lagmannsretten kr 29.647,- - tjuenitusensekshundreogførtisju 00/100, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

I motsøksmålet:

1. Byggmester Laurits Tønnessen A/S v/Laurits Tønnessen dømmes til å betale til Elsi og Einar Jørgensen kr 85.271,- - åttifemtusentohundreogsyttien 00/100, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.

I begge søksmål:

Omkostningene til fagkyndige meddommere for byretten og lagmannsretten skal bæres av partene med en halvpart på hver.