LA-1995-297
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-08 |
| Publisert: | LA-1995-00297 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00297 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Kst.statsadvokat Erik Erland Holmen, Kristiansand Forsvarer: Advokat Mona Høiness, Oslo Bistandsadvokat: Advokat Odd Holck-Steen, Arendal). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Ola Rygg, formann, 2. Tilkalt dommer, byrettsjustitiarius Finn Barkenæs med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902), Straffeloven (1902) §192, §229, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §373, §437 |
Statsadvokatene i Agder har den 19. april 1995 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
Saken ble behandlet i Moland rådhus, Eydehavn, 4. og 5. september 1995. Lagretten svarte nei på skyldspørsmålet. De 3 juridiske dommerne mente det var utvilsomt at tiltalte var skyldig, og besluttet at saken skulle behandles på nytt for andre dommere etter bestemmelsene i straffeprosessloven §373.
Saken ble behandlet på nytt i Moland rådhus 6., 7. og 8. november 1995. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble ført 8 vitner, hvorav 7 forklarte seg også ved første gangs behandling av saken 4. og 5. september. I tillegg ble det opplest bevisopptak avholdt ved Nedenes herredsrett 24. oktober 1995 med forklaring av overlege Kåre Leikanger.
Etter en rettelse foretatt etter avsluttet bevisførsel, lyder gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen slik:
"Søndag den 10. juli 1994 ca kl. 03.00 i baksetet i en personbil på vei fra Kristiansand til X, dro han ned buksen og trusen på B og stakk fingrene og sin penis inn i skjeden hennes, tiltross for at hun gjorde motstand og skrek."
Tiltalte har erkjent å ha stukket fingre inn i Bs skjede ved anledningen, men han har benektet å ha hatt eller å ha forsøkt å ha samleie med henne, og han hevder bestemt at det som skjedde var frivillig fra Bs side.
B ble skadet i skjeden slik at hun fikk blødninger. Hun oppsøkte om ettermiddagen 10. juli 1994 overlege Leikanger, som undersøkte henne og som skrev en rapport som er fremlagt i saken. B anmeldte 10. juli 1994 A for voldtekt, og forklarte seg til politiet samme dag. Hun avga i tillegg ny politiforklaring 20. oktober 1994.
A er født xx.xx.1966 i Kristiansand, hvor han også er bosatt. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har fagbrev som tømrer, men har vært uføretrygdet fra 1992/93 på grunn av skader etter en bilulykke. Han får utbetalt ca kr 7100,- pr. mnd. i uføretrygd, har ingen andre inntekter og ingen formue. Han er tidligere straffedømt 4 ganger, senest 20. mai 1994 av Sand herredsrett hvor han ble dømt til fengsel i 120 dager for overtredelse av straffeloven §229. Denne dommen sonet A høsten 1994. Han er ikke tidligere domfelt for sedelighetslovbrudd.
Fornærmede B er gift og har to barn. Hun er født xx.xx.1970. Hun og A kjente hverandre fra før, og de hadde et kortvarig kjærlighetsforhold for 7 - 8 år siden.
Både A og B hadde drukket alkohol ved anledningen, og i hvert fall A hadde drukket såvidt mye at han må ha vært noe påvirket.
Statsadvokaten har nedlagt slik påstand:
"1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, til fengsel i 2 - to - år.
2. Ved soningen av straff har han krav på 1 - en - dags fradrag for utholdt varetekt.
3. Han dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning for utlegg med 5000 - femtusen - kroner, og oppreisning for ikkeøkonomisk skade med 60 000 - sekstitusen - kroner til B."
Forsvareren har prinsipalt påstått A frifunnet, og subsidiært ansett på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke: A har som nevnt erkjent at han stakk sine fingre inn i Bs skjede i baksetet på As personbil på hjemtur fra Kristiansand til X, hvor de begge på den tiden var bosatt. Forsvareren har sagt seg enig i at det A har erkjent å ha foretatt med B, objektivt sett faller inn under begrepet "utuktig omgang" i straffeloven §192. Retten er av samme oppfatning. Dette innebærer at A bare kan frifinnes for straff hvis retten etter bevisførselen må legge til grunn at den utuktige omgangen ikke ble påtvunget B, eller at A i hvert fall oppfattet situasjonen slik at B samtykket i det som skjedde.
Lagmannsretten finner bevist utenfor rimelig tvil at den utuktige omgangen ble påtvunget B, og at A var fullt klar over dette. Det vises til at B ble påført slike skader i skjeden at hun fikk blødninger og måtte oppsøke lege. Det har formodningen mot seg at hun frivillig har latt seg behandle på en måte som påførte henne skade. Det har etter rettens mening likeledes formodningen mot seg at hun som gift kvinne og mor til to barn frivillig har innlatt seg på utuktig omgang med A med en tredje person - bosatt på hennes hjemsted - til stede i bilen. Retten kan heller ikke se at B har hatt noe egentlig motiv for å inngi falsk anmeldelse mot A, med den fare for å pådra seg selv straffansvar som dette innebærer. Hun hadde ikke noen grunn til å regne med at C, som kjørte bilen, ville støtte henne i en falsk anklage mot A, - snarere tvertimot.
Spørsmålet om den utuktige omgangen også innbefattet samleie, slik at forholdet rammes av den strengere bestemmelse i §192 første ledd 2. punktum, har retten funnet atskillig mer tvilsomt. B har forklart at A tiltvang seg et kortvarig samleie, og at dette skjedde før han påførte henne skade med fingrene. Opplysningen om dette støttes av en politiforklaring C avga 13. juli 1994, men som han i sin vitneforklaring under den fornyede behandling mer eller mindre gikk tilbake på. Det er imidlertid et faktum at B ikke opplyste om noe samleie eller samleieforsøk verken i sin første politiforklaring 10. juli 1994 eller til overlege Leikanger som undersøkte henne senere samme dag. Det var først i sin andre politiforklaring 20. oktober 1994 at hun opplyste om samleiet, uten at hun i retten har kunnet gi noen fyldestgjørende forklaring på hvorfor dette ikke ble nevnt tidligere.
Rettens flertall - Rygg, Barkenæs, Thorsen og Hjertnes - er likevel kommet til at det må anses bevist utenfor rimelig tvil også at den utuktige omgangen innbefattet samleie. Det er ikke tvilsomt at det ifølge Bs forklaring, som flertallet på dette punktet legger til grunn, er tale om en fullbyrdet forbrytelse i straffeloven §192's forstand, selv om samleiet som nevnt ikke ble ført til avslutning fordi det lyktes B å få dyttet A bort. Flertallet legger avgjørende vekt på at B ikke kan ses å ha hatt noe motiv for å anklage A for et samleie som ikke fant sted.
Mindretallet, meddommer Borge Larssen, mener at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for samleie, og stemmer for å begrense domfellelsen til overtredelse av §192 første ledd 1. punktum.
Tiltalte A blir etter dette å domfelle overensstemmende med tiltalebeslutningen.
Straffen fastsettes til fengsel i 1 år og 9 måneder. Det er i straffskjerpende retning tatt hensyn til at B ble påført såvel fysiske som psykiske skader ved voldtekten, og at A visste at hun var gift og mor til to små barn. I formildende retning er ikke noe spesielt å anføre. I samsvar med statsadvokatens påstand gis det varetektsfradrag med en dag.
Prinsippet i straffeloven §64 er iakttatt i forhold til soningen av Sand herredsretts dom av 20. mai 1994.
Retten tar også påstanden om erstatning og oppreisning til følge. Erstatningsbeløpet fastsettes i samsvar med påstanden til kr 5000,-. Oppreisningsbeløpet fastsettes, ut fra domfeltes økonomiske evne og forholdene for øvrig - herunder de følger krenkelsen har medført for B - til kr 45000,-, jfr. skadeserstatningsloven §3-5.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er avsagt under slik dissens m.h.t. skyldspørsmålet som angitt foran.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ til fengsel i 1 - ett år og 9 - ni - måneder, med fradrag av 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 5000,- - femtusen - og oppreisning for ikke-økonomisk skade med kr 45000,- - førtifemtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.