LA-1995-350
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-16 |
| Publisert: | LA-1995-00350 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00350 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Kjell Myrland, Oslo), 2. B (Forsvarer: Advokat Ola Lunde, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann. Sorenskriver Audun Johansen. Byrettsdommer Sverre Jansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37d |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 28. mars 1995 satt
1. A
2. B
under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd
for ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabisharpiks (hasjisj) skal regnes som narkotika,
ved at de fredag 09. desember 94 ca kl. 19.30 i Larvik, innførte 4,9885 kg hasjisj fra Danmark, eller medvirket til dette."
I tiltalebeslutningen ble det bebudet nedlagt påstand om at tiltalte nr. 1, A, i medhold av straffeloven §35, jfr. §37d første ledd dømmes til å tåle inndragning av en BMW personbil.
A er født xx.xx.1967 i Marokko, er nederlandsk statsborger, og bor i - - -weg 27, 3895 Ede, Nederland, men sitter for tiden i varetekt i Larvik kretsfengsel. A har opplyst å være gift i Marokko, men ekteskapet er såvidt skjønnes oppløst, og han har ingen å forsørge. Han har folkeskole, realskole og lavere yrkesutdannelse. Forut for anholdelsen i desember 1994 hadde han hevet arbeidsledighetstrygd med vel NGL 2000 pr. måned gjennom 1 år. Noen formue har han etter det opplyste ikke. A er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt hverken i Norge eller Nederland.
B er født i Marokko, nederlandsk statsborger og bor - - -straat 5, 6717 Ede i Nederland. For tiden sitter han i varetekt i Sem kretsfengsel. B har ingen å forsørge. Han har folkeskole, realskole, lavere økonomisk skole og diverse kurs. Han hadde fram til ansettelse som byvakt i Ede med virkning fra 1. desember 1994, gått arbeidsledig, og hevet ledighetstrygd gjennom 3 år, senest med NGL 18-1900 pr. mnd. Som byvakt ville han hatt en lønn på vel NGL 2000 pr. måned. Etter det opplyste har han ingen formue. B er ikke tidligere straffedømt hverken i Norge eller Nederland.
Lagretten er for hver av de tiltalte forelagt ett spørsmålsskrift med ett hovedspørsmål som svarer til tiltalebeslutningen. For begges vedkommende er spørsmålet av lagretten besvart med ja.
Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn for begge de tiltaltes vedkommende, og de tiltalte blir således å dømme i samsvar med tiltalebeslutningen.
Lagmannsretten legger følgende til grunn for straffutmålingen:
Begge de tiltalte har vokst opp i den nederlandske byen Ede,og de har kjent hverandre og vanket sammen gjennom en rekke år. En gang forut for 8. desember 1994 aksepterte A et tilbud om for andre å bringe et ca 5 kg. stort parti hasjisj fra Nederland til Norge. For dette skulle han få en godtgjørelse på NGL 20000. I Norge skulle han avlevere hasjisjen til en person som ville stanse ham etter ilandkjøring i Larvik.
Det aktuelle hasjisjparti befant seg den 8. desember 1994 på A s bopel. En gang utpå dagen ble det avhentet der, og de som hentet hasjisjen tok også med seg As bil, en 1983-modell BMW 316 personbil. Bilen var borte i noen timer, og i denne tiden ble den godt emballerte hasjisjen plassert i den ene av bilens to originale bensintanker, en plassering A har kjent med.
B hadde på dagtid den 8. desember 1994 vært innom hos A, og han hadde da sett et ikke ubetydelig parti hasjisj, han berørte da en av pakkene med hasjisj og hadde kommentert stoffets tilstedeværelse like overfor A. Senere på dagen kom B igjen hjem til A, og av denne ble han nå invitert med på Norges-tur. Det ble til at han aksepterte tilbudet, og de to påbegynte kjøringen nordover i As bil. De vekslet på å kjøre. Ved en grensepassering var de gjenstand for tollkontroll uten at tollerne fant noe av interesse. Fra Fredrikshavn til Larvik tok de MF "Peter Wessel". I Larvik kjørte B bilen i land på grønn sone ca kl. 19.30 den 9. desember 1994. Her ble de undergitt tollkontroll. Mellom forsetene i bilen fant tollerne da et beskjedent kvantum av et hvitt stoff som senere har vist seg å inneholde noe kokain. Tollerne meddelte da A at de hadde funnet stoff i bilen. De ba ham samtidig opplyse hva de hadde med seg, og A fortalte da at det var ca 5 kg. hasjisj på en av bilens bensintanker. Dette viste seg ved nærmere undersøkelse å være riktig.
Lagmannsretten har ikke funnet bevismessig dekning for annet enn at de tiltalte opptrådte som kurerer. Ingen av dem synes å ha hatt økonomi til å finansiere det foran beskrevne opplegg. Når det gjelder de respektive tiltaltes roller, har lagmannsretten funnet det klart at A må anses som hovedmannen. Det var han som på egenhånd påtok seg oppdraget med å bringe hasjisjen til Norge, dette mot betaling og ved hjelp av hans bil. Han hadde dessuten befatning med hasjisjen før den ble plassert i bilen, og lagmannsretten må legge til grunn at han også hadde innflytelse på valg av skjulestedet for hasjisjen i bilens ene bensintank.
Når det gjelder B, kan også han mistenkes for å ha spilt en rolle under planlegging og forberedelse av Norges-turen, dette bl.a. fordi han avreisedagen så et hasjisjparti hjemme hos A. Lagmannsretten har imidlertid ikke funnet det tilstrekkelig godtgjort at B i disse henseender gjorde seg skyldig i noen medvirkning. I samsvar med hva som kan utledes av lagrettens kjennelse, legger lagmannsretten til grunn at B, før han kjørte As bil i land i Larvik, var blitt fullt klar over at det aktuelle hasjisjparti da befant seg i bilen, samt at han ble klar over dette senest ved passering av grensen mellom Nederland og Tyskland. Når han til tross for denne kunnskap ble med på den videre turen til Norge, og herunder opptrådte som sjåfør, innebar dette såvel fysisk som psykisk medvirkning fra Bs side. Det er ikke fremkommet opplysninger om at B skulle ha annen godtgjørelse for å bli med til Norge enn en tur betalt av A.
Lagmannsretten har funnet at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og 9 måneder for A og til fengsel i 2 år for B.
Ved sin straffutmåling har lagmannsretten lagt vekt på at de tiltalte har gjort seg skyldig i en grov narkotikaforbrytelse som ikke minst av almenpreventive grunner krever en streng reaksjon, noe som også er kommet til uttrykk i den rettspraksis som er påberopt av såvel aktor som forsvarere, og som er vurdert av retten.
I straffskjerpende retning er det for As vedkommende sett hen til den profesjonelt pregede måte stoffet var skjult i hans bil. For begge de tiltaltes vedkommende skal det dog bemerkes at de ikke vites å ha hatt befatning med narkotika eller annen form for kriminalitet fra tidligere.
For begge de tiltalte er det i formildende retninge tatt noe hensyn til at de synes å ha hatt en særlig tung varetektstid, noe som skyldes språkproblemer og isolasjon uten kontakt med familie eller kjente. Disse problemer vil også gjøre at den videre soning blir noe mer byrdefull enn den ville vært for andre. For B er det også sett hen til at han fra tidligere har vært plaget av blødende magesår og at problemer i denne forbindelse har meldt seg i varetektstiden. Herunder har han også vært svært deprimert og av legen vært ansett som mulig suicidal.
Sluttlig har lagmannsretten, når det gjelder A, merket seg at denne, da han fikk tilbudet om å gjøre Norges-turen, var i en vanskelig økonomisk situasjon, samtidig som han hadde behov for et betydelig pengebeløp. Dette kan forklare, men bare i meget beskjeden grad redusere straffverdigheten av hans handlemåte. Derimot har lagmannsretten lagt noen vekt på at han allerede ved tollkontrollen erkjente såvel de faktiske forhold som straffeskyld.
Ved straffens fullbyrdelse fragår for hver av de tiltalte 189 dager for utholdt varetekt fra 9. desember 1994 til i dag.
Aktor har nedlagt påstand om at A i medhold av straffeloven §35, jfr. §37d, første ledd dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av sin BMW personbil med reg.nr. - - - - - - - - . A som har opplyst at bilen er en 1983-modell verd ca kr 6000,-, har ikke motsatt seg inndragningen, og lagmannsretten har funnet at inndragning bør skje. Aktors påstand tas således til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Dommen er i alle henseende enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1967, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 189 - etthundreogåttini - dager for utholdt varetekt.
2. B, født xx.xx.1967, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 189 - etthundreogåttini - dager for utholdt varetekt.
3. A, født xx.xx.1967, dømmes i medhold av straffeloven §35, jfr. §37d, første ledd, til å tåle inndragning til fordel for statskassen av en BMW personbil med reg.nr. - - - - - - - - .