LA-1995-382
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-06 |
| Publisert: | LA-1995-00382 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00382 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Førstestatsadvokat Edvard Dahl. Forsvarer: Advokat Per Ø. Andersen.) |
| Forfatter: | 1. John Årseth, formann. 2. Eks.ord.lagdommer Håkon Børresen 3. Byrettsdommer Torje Torjesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §267, §268, §49, §162, §35, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1964), Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har 22. mai 1995 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for å ha overtrådt
"I. Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267, annet jfr. første ledd som bestemmer at for ran straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for den han handler for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar, eller ved hjelp av trusler som fremkaller alvorlig frykt for vold mot noens person, eller å medvirke til dette, og ranet er grovt, særlig fordi det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, eller ranet er nøye planlagt eller foretatt overfor forsvarsløs person, eller gjelder en betydelig verdi.
Grunnlaget er følgende forhold:
Den 22. februar 1995 kl. 19.50 på - - - Bensinstasjon i X, tvang han ekspeditør B til å gi ham kr 1008,-, ved å holde en ca 50 cm lang kniv mot henne mens han sa: "Give me your money". Handlingen medførte tap for bensinstasjonen.
II. Straffeloven §258, jfr. §257, jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart å forsøke å bortta eller medvirke til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og tyveriforsøket er grovt fordi det ble forøvet ved innbrudd eller gjaldt en betydelig verdi.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
Den 11. januar 1995 på - - - i X, banet han seg i tyvs hensikt adgang til Spar X ved å knuse et vindusglass. Forbrytelsen ble ikke fullbyrdet da han ble skremt av forbipasserende.
III. Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd som bestemmer at det er straffbart å innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. hasjisj skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold:
Høsten/vinteren 1994/1995 kjøpte han ved flere anledninger hasjisj - ca 10 gram pr. uke."
Tiltalen er her gjengitt slik den lyder etter et par mindre vesentlige endringer gjort av statsadvokaten under hovedforhandlingen. Det er i tiltalen anført at straffeloven §62 første ledd og fengselsloven §41 får anvendelse. Det er tatt forbehold om å nedlegge påstand om erstatning, og det er opplyst at det vil bli nedlagt påstand om inndragning av en kniv, jfr. straffeloven §35.
Tiltalte er født xx.xx.1976. Han bor hos sin mor i - - -lunden 1, X, er ugift og har ingen å forsørge. Han har gått vanlig grunnskole, men avbrøt skolegangen i 8. klasse og ble utplassert i arbeidslivet. Han har ellers ingen teoretisk utdanning. Han har ikke hatt noe fast og varig arbeidsforhold, men har hatt forskjellige tilfeldige og kortvarige jobber. Han har gått arbeidsledig fra ca 1 år siden og frem til han ble varetektsfengslet 23. februar i år og mottok i denne tiden sosialstønad. Han har vært innkalt til sesjon, men møtte ikke.
Han ble ved Flekkefjord forhørsretts dom 22. mars 1993 dømt for vinningsforbrytelser og overtredelser av narkotikalovgivningen til en straff av fengsel i 90 dager, som ble gjort betinget med 2 års prøvetid. Ved samme forhørsrett ble han 23. desember samme år dømt for nye vinningsforbrytelser og for overtredelser av legemiddelloven. Straffen ble satt til fengsel i 6 måneder hvorav 120 dager ble gjort betinget. Straffen var fellesstraff med førstnevnte dom. Den ubetingede delen av straffen ble sonet i tiden 21. februar - 10.april 1994. Han er senest ved samme forhørsrett 6. juli 1994 dømt for et nytt grovt tyveri - begått kort tid etter nevnte soning - til 5 måneders ubetinget fengsel, som fellesstraff med den betingede delen i dommen av 23. desember 1993. Han ble 19. november 1994 løslatt på prøve fra soning av siste dom, med en resttid på 51 dager og med 1 års prøvetid og under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet.
Tiltalte har erkjent seg skyldig etter tiltalen, men dog ikke for grovt ran.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 3 hovedspørsmål som svarer til tiltalen, og med tilleggsspørsmål til hovedspørsmål 1 og 2 om henholdsvis ranet og tyveriet er grovt. Lagretten har svart ja på alle spørsmålene og retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir etter dette og i samsvar med tiltalen å dømme for et grovt ran, for forsøk på et grovt tyveri og for ved flere anledninger å ha kjøpt ca 10 gram hasjisj pr. uke høsten/vinteren 1994/1995.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte hadde allerede tidlig på dagen 22. februar 1995 tenkt på å foreta et ran av - - - bensinstasjon i X. Han var først på dagen hos en kamerat hvor han drakk noen flasker pils og tok flere Sobril-tabletter. Noe senere på dagen var han hos en annen kamerat hvor han også drakk noen flasker pils og tok flere tabletter som nevnt. Under disse samværene ble det snakket om å foreta ranet. Ytterligere ut på dagen kjørte han med noen venner til nevnte bensinstasjon for å sondere forholdene, og fant ut at stasjonen var en-mannsbetjent. Etter å ha reist hjem, fant han frem en ca 50 cm lang sabellignende kniv og solbriller, og laget seg en såkalt "finlandshette". Han fikk en kamerat til å kjøre seg til nevnte bensinstasjon, og ga kameraten beskjed om å vente på et avtalt sted i nærheten. Selv gikk han inn på bensinstasjonen, iført solbriller og nevnte "finlandshette", og mens han holdt den nevnte kniven foran ekspeditøren B sa han: "Give me your money!". Ekspeditøren ble alvorlig redd for vold mot seg og på denne måten tvang han henne til først å ta ut kasseskuffen fra det ene kasseapparatet og sette den på disken, og deretter til å sette frem kasseskuffen i det andre kasseapparatet. Tiltalte tok pengene som var i begge skuffene, tilsammen kr 1008,-, og forlot deretter stedet og kjørte bort sammen med kameraten som hadde ventet utenfor i bil. Tiltalte ble pågrepet av politiet daget etter.
Når det gjelder tiltalens post II legges til grunn at han som nevnt i tiltalen den 11. januar 1995 om kvelden i uberettiget vinnings hensikt banet seg adgang til forretningen Spar X ved å knuse et vindusglass med en stein som han fant utenfor forretningen. Han ble skremt av forbipasserende og forbrytelsen ble derfor ikke fullbyrdet.
Endelig legges til grunn at han har kjøpt hasjisj som nevnt i tiltalebeslutningens post III.
I straffutmålingen er det det grove ranet som står sentralt i vurderingen. I skjerpende retning legges vekt på at det av almenpreventive grunner er nødvendig å reagere strengt overfor et grovt ran som i dette tilfellet. Forut for ranet foregikk en viss planlegging, og selv om ranet ble amatørmessig utført, skjedde det likevel ved en hensynsløs opptreden og for ekspeditøren ved bensinstasjonen var utførelsen en skremmende opplevelse. I samme retning legges vekt på at tiltalte tidligere er straffedømt, jfr. foran, og at de forholdene han nå dømmes for er begått i prøvetiden etter løslatelse fra soning av dommen av 6. juli 1994. Fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3 kommer således til anvendelse. Ranet ble også begått etter at han var innbrakt til politiet på grunn av tyveriet, jfr. tiltalepost II, og til tross for den sterke advarsel som ligger i dette. Individualpreventive hensyn tilsier således også en streng reaksjon. I formildende retning er det ikke noe spesielt å legge vekt på. Det tas dog et visst hensyn til at han har hatt en vanskelig barndom og oppvekst. Personlige forhold av slik og lignende karakter kan imidlertid bare i liten grad tillegges betydning som formildende omstendigheter ved ran av slik karakter som i dette tilfellet. Det samme gjelder tiltaltes alder.
Etter en samlet vurdering finner retten at straffen passende bør settes til fengsel i 1 år og 8 måneder, som inkluderer reststraffen på 51 dager etter løslatelsen fra soning av tidligere dom, jfr. fengslesloven §41 og straffeloven §54 nr. 3. I straffen fragår 197 dager for utholdt varetekt 11. januar 1995 og fra og med 23. februar til og med i dag. Straffeloven §62 første ledd er anvendt.
I samsvar med aktors påstand og med hjemmel i straffeloven §35 dømmes tiltalte til å tåle inndragning av den kniven som han benyttet under ranet.
Statsadvokaten har på vegne av Spar X nedlagt påstand om at han dømmes til å betale erstatning med kr 1361,-. Tiltalte har ikke hatt noe å bemerke til erstatningskravet. Retten - dens tre juridiske dommere - finner kravet tilstrekkelig dokumentert og gir dom det.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes heller ikke, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1976, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 første og annet ledd, for forbrytelse mot samme lovs §258 jfr. §257 jfr. §49, og for forbrytelse mot samme lovs §162 første ledd jfr. femte ledd - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 8 -åtte- måneder. Straffen er fellesstraff med resttiden etter løslatelse på prøve fra soning av tidligere dom av 6. juli 1994, jfr. fengselsloven §41. Til fradrag i straffen går 197 dager for utholdt varetekt.
2. Han dømmes til å tåle inndragning av en kniv til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §35.
3. Han dømmes til innen 2 -to- uker fra i dag å betale erstatning til Spar X med kr 1361,- -kronerettusentrehundreogsekstien-.