LA-1995-419
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-16 |
| Publisert: | LA-1995-00419 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 94-01404 - Agder lagmannsrett LA-1995-00419 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Arild Espegren). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Bernt Albert). |
| Forfatter: | Lagdommer Tore-Jarl Christensen Lagdommer Nils Simonsen Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §34, §39, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Søksmålet gjelder spørsmålet om omsorgsansvaret for to gutter født hhv. i 1985 og 1986 skal overføres fra guttenes mor til faren.
Kristiansand byrett avsa den 17. februar 1995 dom med slik domsslutning:
"1 B skal fortsatt ha den daglige omsorg for barna C, født xx.xx.1985 og D, født xx.xx.86.
2 A skal ha samværsrett med D og C slik:
a) Annenhver helg fra fredag kl. 17 til søndag kl. 17.
b) Annenhver jul fra 23. desember kl. 17 til 30. desember kl. 17.
c) Annenhver nyttårshelg fra 30. desember kl. 17 til 2. nyttårsdag kl. 17.
d) Annenhver påske fra onsdag før skjærtorsdag kl. 17 til 2. påskedag kl. 17.
e) 14 dager om sommeren."
A ved prosessfullmektig advokat Arild Espegren har anket dommen til Agder lagmannsrett.
B ved prosessfullmektig advokat Bernt Albert har tatt til motmæle mot anken.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 9. og 10. januar 1996. Partene møtte med sine respektive prosessfullmektiger. Det ble hørt partsforklaringer fra begge sider, 4 vitner og lagt frem slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Sakens bakgrunn, partenes anførsler for byretten og byrettens begrunnelse fremgår av byrettsdommen.
B har etter byrettsdommen flyttet til en leilighet hun leier i X. Hun arbeider annenhver weekend som hjelpepleier ved en institusjon i Kristiansand. A har flyttet til et hus han og hustruen leier i Y. Forøvrig er det ikke skjedd noe endring i partens eller de to guttenes forhold av betydning for saken siden byrettsdommen. As anmeldelse 12. september 1994 av E til Kristiansand politikammer for utuktig adferd overfor de to guttene er ved politikammerets beslutning av 9. mars 1995 henlagt, idet intet straffbart forhold anses bevist.
As anførsler for lagmannsretten er i det vesentlige sammenfallende med de han gjorde gjeldende for byretten, slik disse er gjengitt i byrettens dom. For lagmannsretten er det i hovedsak tilstrekkelig å vise til byrettens fremstilling. A gjør således også for lagmannsretten gjeldende at han ikke har vesentlige, generelle innvendinger mot Bs omsorgsevne. Bakgrunnen for at han ønsker å overta omsorgen for guttene er hennes kontakt med den incestdømte E. Videre at guttene, etterhvert som de blir større, trenger fastere rammer enn de B praktiserer. Til tross for at byretten mener guttenes beste tilsier at B bør bryte kontakten med E har de to likevel fremdeles kontakt. De bor i næreheten av hverandre, de har vært observert sammen og B har flere ganger lånt Es bil. A er redd for at B, selv om hun har gitt uttrykk for det motsatte, vil flytte sammen med E straks "støvet fra nærværende søksmål har lagt seg". Hun er åbenbart fremdeles følelsesmessig engasjert i ham. Det må antas at ønsket om å bo sammen med E var grunnen til at hun flyttet fra - - - til X. Fortiden kan si noe om fremtiden. De to har hatt nær forbindelse med hverandre, og det er all grunn til å tro at de også vil ha det i fremtiden.
A har lagt ned slik påstand:
"1 A skal ha daglig omsorg for C født xx.xx.1985 og D født xx.xx.1986.
2 Barna skal ha vanlig samvær med mor, dog slik at denne ikke skal utøves i nærvær av E.
3 A, eventuelt det offentlige, tilkjennes sakens omkostninger."
Bs anførsler for lagmannsretten er i det vesentlige sammenfallende med de hun gjorde gjeldende for byretten, slik de er beskrevet i byrettens dom. For lagmannsretten er det derfor i hovedsak tilstrekkelig å henvise til byrettens fremstilling.
Det er ikke aktuelt for B på ny å etablere samboerforhold med E. Hun innser at det var et feilgrep fra hennes side å flyttet inn til ham sommeren 1994. Hun og guttene har etablert seg i egen leilighet. Hun har ikke kontakt med E, ut over at de kjenner hverandre og av og til treffes tilfeldig.
Uavhengig av hvorledes hennes forhold til E vurderes er hun uansett den av partene som er best skikket til å ha daglig omsorg for guttene. I forbindelse med tidligere rettssaker var omsorgsspørsmålet ikke noe tema. Hun har hatt omsorgsansvaret alene siden partene ble separert i 1988. Guttene har hatt fin utvikling i denne perioden, ref. bla. uttalelse 13 i rapport av januar 1995 fra den sakkyndige for byretten, psykolog Arne K. Rye. Det er på det rene at guttene selv ønsker å bli boende hos henne.
Det faktum at A ikke husker at guttene tilbrakte julen 1994 hos ham er egnet til å stille ytterligere spørsmålstegn ved hans omsorgsevne.
B har lagt ned slik påstand:
"1 Byrettens dom stadfestes.
2 A tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsretten til B, evt. til det offentlige."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer i hovedsak begrunnelsen byretten har gitt.
Lagmannsretten er således enig med byretten i at begge guttenes beste tilsier at B fremdeles bør ha det daglige omsorgsansvaret for dem. I tillegg til det som fremgår av byrettens begrunnelse viser lagmannsretten til det som er nevnt i psykolog Ryes rapport av januar 1995 13 om guttenes utvikling i tidsrommet fra april 1990, da guttene ble observert av psykiater Agneta Nilsson, til januar 1995:
"Det bildet en har av barna i dag, viser at det har skjedd en gledelig positiv utvikling i løpet av de 4 1/2 år som er gått siden disse observasjonene (psykiater Nilssons) ble gjort.
C og D fremstår som to sosialt sett veltilpassede gutter. De er åpne, tillitsfulle, og de er lett å komme i kontakt med. Intellektuelt fungerer de begge på et normalt nivå eller høyere. De har utviklet gode faglige ferdigheter på skolen."
Beskrivelsen er dekkende også for hvorledes guttene fungerer i dag. Bekymringen for deres fremdidige utvikling som A har gitt uttrykk for, er det etter lagmannsrettens syn ikke dekning for i objektivt konstaterbare forhold.
Når det gjelder Bs forbindelse med E, legger lagmannsretten til grunn hennes forklaring om at det ikke er aktuelt på ny å etablere noe samboerforhold, eller knytte forbindelser med ham ut over det som følger av et ordinært bekjentskap. Lagmannsretten kan derfor ikke se at forholdet til E tilsier endringer i ansvaret for guttenes daglige omsorg.
Byrettens dom pkt. 1 blir etter dette å stadfeste. Samværsordningen, slik den er nedfelt i byrettens dom pkt. 2, er i så fall ikke omtvistet.
Anken har ikke ført frem. B er innvilget fri sakførsel for lagmannsretten. Lagmannsretten finner at A, i samsvar med hovedreglen i tvistemålsloven §180 bør erstatte det offentliges saksomkostninger. Etter lagmannsrettens vurdering var det ingen grunn for A til å bringe byrettens dom inn for lagmannsretten. Lagmannsretten finner også grunn til å påpeke det den sakkyndige for byretten, psykolog Rye uttalte på 13 i sin rapport, nemlig:
"Slik jeg ser det, har vi med to gutter som i dag både sosialt, intellektuelt og adferdsmessig er meget veltilpasset og velutviklet. Problemet er at de p.g.a. foreldrenes vedvarende konflikt er i ferd med å utvikle et sårbarhetsområde i sin personlighet som kan medføre problemer senere i ungdomsalderen eller som voksne."
Advokat Albert har lagt frem omkostningsoppgave hvoretter han krever saksomkostninger med kr 20475. Oppgaven legges til grunn for saksomkostningene.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1 Byrettens dom stadfestes.
2 A dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 20475 -tyvetusenfirehundredeogsyttifemkroner-.