LA-1995-43

Instans:	Agder lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1995-03-01
Publisert:	LA-1995-00043
Stikkord:	Tvangsfullbyrdelse
Sammendrag:
Saksgang:	Kragerø namsrett Nr: 94-00158/94-00159 - Agder lagmannsrett LA-1995-00043 K. Påkjært til Høyesterett - kjæremålet avvist, HR-1995-00295.
Parter:	Kjærende parter: 1. Axel Tostrup Evensen 2. Ebbe Evensen (Prosessfullmektig: Advokat Anders Backer-Grøndahl). Kjæremotpart: Kristin Kvaale (Prosessfullmektig: Advokat Dagny Kjøde).
Forfatter:	Lagdommerne John Årseth, Asbjørn Nes Hansen, førstelagmann Arne Christiansen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §4-3

Kristin Kvaale begjærte 6. februar 1992 tvangsauksjon over fritidseiendommen gnr. 30, bnr. 236 på Skåtøy i Kragerø. I begjæringen var hennes tidligere ektefelle Ebbe Evensen og hans sønn Axel Tostrup Evensen oppgitt som saksøkte. Tvangsgrunnlaget var utleggsforretning på kr 334.414,50 og gjaldt oppfyllelse av et rettsforlik fra 1989 i forbindelse med skifteoppgjør mellom de tidligere ektefellene. Etter behandling av saksøktes klage ble auksjonen av namsmannen besluttet avholdt våren 1994. De saksøkte påklaget namsmannens beslutning om ikke å utsette auksjonen og hans kravsberegning, og saksøkeren påklaget kravsberegningen. Kragerø namsrett avsa 14. juli 1994 kjennelse hvor klagene over namsmannens kravsberegning, samt begjæringen om utsettelse av auksjonen, ikke ble tatt til følge.

De saksøkte påkjærte 19. august 1994 kjennelsen til Agder lagmannsrett. I begjæring til namsretten 23. august 1994 krevde de kjærende partene slettelse av utlegget som fullt betalt, med henvisning til at de samme dag hadde overført til namsmannen kr 355.000,- som ble påstått å være fullt oppgjør. Kristin Kvaale anførte derimot at nevnte beløp kun var en delbetaling. Nevnte kjæremål ble oversendt lagmannsretten uten at namsretten hadde behandlet begjæringen om slettelse. I prosesskriv 21. september 1994 ba derfor de kjærende partene om at kjæremålet - sak 94-628 - ble stilt i bero i påvente av namsrettens avgjørelse av nevnte begjæring.

Kragerø namsrett har 17. desember 1994 avsagt ny kjennelse med slik slutning:

"1. Begjæringen om at tvangsfullbyrdelsen skal innstilles og utleggsforretning tgl. 23. sept. 1991 på gbnr. 30/236 i Kragerø slettes tas ikke til følge.

2. Utleggsforretning tgl. 23. sept. 1991 på gbnr. 30/236 i Kragerø reduseres til kr 80.352 pluss renter og omkostn.

3. De innbetalte kr 355.000 tilstilles Kristin Kvaale v/advokat Dagny Kjøde."

De nærmere omstendighetene i saken, partenes anførsler og påstander for namsretten, samt rettens vurdering, fremgår av kjennelsen.

Axel Tostrup Evensen og Ebbe Evensen, med advokat Anders Backer-Grøndahl som prosessfullmektig, har påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett, for så vidt de ikke har fått medhold i at hovedstolen skal fradras kr 50.000,- som innbetalt 18. april 1990. Kristin Kvaale med advokat Dagny Kjøde som prosessfullmektig har imøtegått kjæremålet, og har inngitt motkjæremål for så vidt gjelder rentekravet.

Med henvisning til dette har de kjærende parter trukket kjæremålet av 19. august 1994, og partene var enige om at saksomkostningsspørsmålet skulle utstå til avgjørelsen i det foreliggende kjæremålet. På dette grunnlaget ble kjæremålssak 94-628 hevet ved lagmannsrettens kjennelse 31. januar 1995.

De kjærende parter har i hovedsak anført:

Det finnes ingen dokumentasjon for den påståtte avtale om at Ebbe Evensen, i tillegg til det rettsforlik han nettop hadde inngått, skal ha påtatt seg - muntlig, formløst og uten vitner - å betale ytterligere kr 50.000,- for et piano og en "salong" som begge var gamle og betydelig brukte.

Namsretten synes å ha lagt vekt på at kjæremotparten hevder at pianoet koster nytt kr 45.000,-. Det må være verdien av pianoet ved samlivsbruddet eller senest ved rettsforliket som skal legges til grunn. Pianoet ble kjøpt i 1975 for kr 8.000,- og var på vurderingstidspunktet anslagsvis 10-15 år gammelt og etter det opplyste i dårlig forfatning.

Også når det gjelder salongen, som opprinnelig kostet kr 14.000,-, innebar tilbudet på totalt kr 15.000,- som oppgjør, en god pris.

Namsretten synes å ha lagt betydelig vekt på at de kjærende parter ikke før i kjæremålserklæringen 1. mars 1993 rettet innsigelser mot størrelsen av utlegget med den begrunnelse at kr 50.000,- allerede var betalt. Namsretten tar her feil. Innsigelsen ble gjort gjeldende ved en rekke tidligere anledninger, jfr. brev av 16. februar 1990, av 7. august 1990, av 26. september 1991 og 17. oktober 1991, alle til advokat Kjøde, samt i en erklæring 28. november 1990 til lensmannen i Sør-Odal, jfr. vedlegg. Dessuten ble innsigelsen fremsatt i tilsvar til namsretten datert 1. juli 1992. Ebbe Evensen har fastholdt denne innsigelsen fast og konsekvent siden han ble kjent med den i 1990. Det ble fra kjæremotparten ikke på noe tidspunkt påstått at betalingen gjaldt noen annet enn hovedstolen før lenge etter at betalingen hadde funnet sted.

Namsretten synes også å legge avgjørende vekt på at det foreligger et rettsforlik med en klar betalingsplikt som Evensen etter namsrettens oppfatning uten grunn konsekvent har forsøkt å unngå å oppfylle. Grunnen til at beløpet etter rettsforliket ikke er blitt betalt tidligere, finnes i det vesentlige i at det mellom de tidligere ektefellene har foregått en vedvarende strid om en rekke forhold, blant annet knyttet til omsorgs- og samværsspørsmål vedrørende fellesdatteren, og at motparten gjennom årene har fremsatt en rekke påstander mot Evensen uten saklig grunnlag.

Det vises dessuten til den sikre regel at det debitor som i mangel av annet særskilt grunnlag avgjør hva en enkelt betaling skal avregnes mot. Av dette følger at selv om det skulle ha foreligget en særskilt avtale om kr 50.000,-, så hadde ikke motparten rett til, mot Evensens vilje, å avregne delbetalingen mot dette påståtte krav. Betalingen gjaldt "a konto skifte", som åpenbart indikerer at det var en delbetaling, og ikke noen full betaling av et særskilt krav.

Når det gjelder renteberegning fremgår av rettsforliket at morarenter skal belastes med 14% p.a. Det er sikker norsk rett at det krever særskilt hjemmel for å belaste renters rente. Namsrettens kjennelse er uklar, men kan tyde på at namsretten er kommet i skade for å anta at det skal beregnes renters rente. I tilfelle avvises dette.

Motparten krever i tilsvaret14 % renter også for det innbetalte beløp kr 355.000,- fra innbetalingen 24. august 1994 til beløpet ble mottatt av henne 5. januar 1995. Til fradrag aksepterer hun likevel det opptjente rentebeløpet kr 6.212,-. Dette standpunkt avvises. I og med overførselen til namsmannen har debitor med frigjørende virkning betalt beløpet. Det står deretter til motpartens disposisjon hos namsretten, og for hennes regning. Verken debitor eller hjemmelshaver Axel Evensen har på noe tidspunkt motsatt seg at beløpet straks kunne utbetales kreditor. Forøvrig er vist til en vedlagt renteberegning. Dersom lagmannsretten mot formodning skulle komme til at de kr 50.000,- som ble innbetalt til motparten 18. april 1990 ikke kan fradras hovedstolen, gjøres gjeldende at innbetalingen på kr 355.000,- i sin helhet dekket hovedstolen og det vesentlige av de påløpte renter, slik at det gjensto saksomkostninger med kr 45.618,- samt påløpne og forfalne renter med kr 34.734,-. Rentene refererer seg til 1994 og deler av 1993, og skal i tråd med praksis om at det ikke skal beregnes renters rente, ikke renteberegnes. Forøvrig aksepteres namsrettens renteberegning i kjennelsen side 6.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Kristin Kvaales utlegg i gnr. 30, bnr. 236 i Kragerø slettes som fullt betalt.

Subsidiært:

Kristin Kvaales utlegg i gnr. 30, bnr. 236 i Kragerø begrenses etter lagmannsrettens skjønn, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §4-3.

2. Begjæringen om tvangsfullbyrdelse stilles i bero.

3. De kjærende parter tilkjennes i fellesskap sakenes omkostninger etter lagmannsrettens skjønn."

Kjæremotparten har i det vesentlige anført:

Når det gjelder begjæringen om sletting av utlegget, tiltrer kjæremotparten namsrettens kjennelse og slutning punkt 1.

Også i spørsmålet om reduksjon av utleggsforretningen med kr 50.000,- vises til namsmannens beslutning og namsrettens kjennelser og slutninger, og det som tidligere er anført om dette.

Når det gjelder renteberegningen, mener kjæremotparten at bidragsgjelden kr 15.938,- skal avregnes pr. valuta dato. Grunnlaget for dette er at Ebbe Evensen i januar 1990 ikke hadde fremmet krav om bidrag for fellesbarnet for den perioden hun bodde hos ham. Etter at moren fikk daglig omsorg, fremmet han imidlertid krav om bidrag. Partene er enige om at det beløpet bidragsfogden fastsatte, skal motregnes i utleggsforretningen. Kravet fra motparten mottok hun i 1993 og enigheten om motregning skjedde samme år, slik at motregning ikke kan skje fra noe tidligere tidspunkt enn sommeren/høsten 1993.

Kjæremotparten har 5. januar 1995 mottatt kr 355.000,- samt renter kr 6.212,-. Hennes krav skal reduseres med nevnte beløp, men i henhold til rettsforliket har hun krav på 14% rente av kr 226.250,- frem til overføringen 5. januar 1995.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Kragerø namsretts kjennelse av 17. desember 1994 pkt. 1 stadfestes.

2. Kragerø namsretts kjennelse av 17. desember 1994 pkt. 2 stadfestes, dog slik at NOK 80.352,- tillegges 14% rente av kr 226.250,- i 131 dager i 1994 med fradrag av kr 6.212,- og 14% rente av bidragsgjelden kr 15.938,- frem til valuta dato eller det tidspunkt retten fastsetter.

3. De kjærende parter tilpliktes å betale Kristin Kvaale sakens omkostninger."

Lagmannsretten skal bemerke:

Et vesentlig spørsmål i kjæremålet er hvorvidt den innbetalingen av kr 50.000,- som ble foretatt 18. april 1990 skal regnes som en delbetaling på hovedstolen, slik de kjærende parter hevder, eller som et oppgjør med referanse til en påstått muntlig avtale om kompensasjon for et piano, salong og annet løsøre, slik kjæremotparten hevder. Lagmannsretten finner det unødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om en slik muntlig avtale er blitt inngått. Det er på det rene at en innbetaling på kr 50.000,- fant sted 18. april 1990, betegnet "a konto skifte", og Ebbe Evensen har, slik det fremgår av hans anførsler, i fra 1990 og gjentatte ganger, uten motsigelser fra den annen side, gitt uttrykk for at beløpet gjelder nedbetaling av forliksbeløpet. Uansett om det i henhold til en avtale skulle foreligge en betalingsplikt utover det som fulgte av rettsforliket, tilligger det debitor - når annet særskilt grunnlag ikke foreligger - å avgjøre hva innbetalingen skal avregnes mot. Noe slikt særskilt grunnlag foreligger ikke, og det må da legges til grunn at nevnte innbetaling skal avregnes mot hovedstolen etter rettsforliket.

Partene er enige om at det skal gjøres fradrag for skyldig bidragsgjeld med kr 15.938,-. Gjelden er pådratt før forfallsdagen for hovedstolen. Betalingsansvaret ble imidlertid ikke endelig fastlagt før ved fylkesmannens klagebehandling 19. februar 1992, og lagmannsretten finner det da mest naturlig at motregning skjer pr. nevnte dato.

Som det fremgår av saken ble kr 355.000,- innbetalt til namsmannen 24. august 1994, og det påstås av de kjærende parter at dette representerte fullt oppgjør etter rettsforliket. Innbetalingen sto fra nevnte dato til disposisjon for kjæremotparten, og lagmannsretten kan ikke se at det kan gjøres gjeldende noe rentekrav av beløpet frem til hun mottok beløpet 5. januar 1995.

Et fullt oppgjør pr. 24. august 1994 ville etter lagmannsrettens oppfatning måtte utgjøre:

Hovedstol kr 300.000 + kr 2.188, pr. 13. januar 90: kr 302.188 - innbetalt 18. april 1990 kr 50.000 pr. 18. april 90 kr 252.188 - auksjonsutbyttet Nord-Aurdal 05. februar 92 kr 60.000 pr. 05. februar 92 kr 192.188 - bidragsgjeld fastlagt 19. februar 92 kr 15.938 pr. 19. februar 92 kr 176.250 + saksomkostninger kr 45.618 + renter 14%: av kr 302.188 i 95 dager i 1990 kr 11.164 av kr 252.188 i 252 dager i 1990 kr 24.714 av kr 252.188 i 360 dager i 1991 kr 35.306 av kr 252.188 i 35 dager i 1992 kr 3.432 av kr 192.188 i 14 dager i 1992 kr 1.046 av kr 176.250 i 311 dager i 1992 kr 21.316 av kr 176.250 i 360 dager i 1993 kr 24.675 av kr 176.250 i 234 dager i 1994 kr 16.039 kr 137.692 tilsammen pr. 24. august 94 kr 359.560.

Fullt oppgjør pr. 24. august 1994 ville ha krevet ytterligere innbetaling av kr 359.560 - innbetalt kr 355.000 kr 4.560.

Nevnte beløp kr 4.560,- kommer således i stedet for det beløp på kr 80.352,- som ble lagt til grunn i namsrettens kjennelse som vilkår for sletting av utlegget, men med det rente- og omkostningstillegg som der er nevnt.

Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, blir således å stadfeste. Slutningens punkt 2 endres i samsvar med beregningen ovenfor. Slutningens punkt 3 omfattes ikke av kjæremålene.

Saksomkostninger. Såvel kjæremålet som motkjæremålet har bare delvis ført frem, og lagmannsretten finner at partene bør bære hver sine omkostninger, såvel for namsretten som for lagmannsretten, i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd jfr. §180 annet ledd.

Omkostningsavgjørelsen gjelder også kjæremålssaken som ble hevet ved lagmannsrettens kjennelse 31. januar 1995.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.

2. Utleggsforretning tgl. 23. september 1991 på gnr. 30, bnr. 236 i Kragerø reduseres til kr 4.560,- + renter fra 24. august 1994 og omkostninger.

3. Hver av partene bærer sine omkostninger for begge retter.