LA-1995-509

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-01-26
Publisert:	LA-1995-00509
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Skien og Porsgrunn byrett Nr: 94-02049 - Agder lagmannsrett LA-1995-00509 A
Parter:	Ankende part: Arild Dag Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Sørlie). Ankemotpart: Åge Syvertsen (Prosessfullmektig: Adv. Trond W. Andersen).
Forfatter:	Lagmann Ola Rygg, Lagdommer Erling Strand, Sorenskriver Rolf Lien
Lovhenvisninger:	Foreldelsesloven (1979) §10, §3, Tvistemålsloven (1915) §180, Foreldelsesloven (1979)

Saken gjelder tvist mellom Arild Larsen, Nevlunghavn, og Aage Syvertsen, Herre, om eiendomsretten til midlene på konto nr. 2601 20.93542 i Bamble og Langesund Sparebank, kr 100000,- med tillegg av opparbeidede renter av beløpet fra 13/3 - 1989.

Tvisten har bakgrunn i et arbeidsoppdrag Syvertsen Mek. Verksted utførte for Larsen på en fiskebåt, og et lån på kr 200000,- som ble gitt Syvertsen. Lånet skulle avregnes i sluttoppgjøret for arbeidet med båten.

Den første avtalen mellom partene gikk ut på at Syvertsen skulle bygge et fiskefartøy i aluminium for en pris på kr 1000000,-, med leveringsdato 31/12 - 1989. Det ble samme dag, den 2/3 -1989, inngått følgende tilleggsavtale, undertegnet av Larsen og Syvertsen:

"Kjøper låner Aage Syvertsen (selger) kr 200.000,- som går til avdrag i sluttoppgjøret. 15% rente av kr 200.000,- i lånetiden belastes av selger. Byggekontrakten reduseres med kr 50000,- som kompensasjon ved at kjøper innfrir låneavtalen.

kontrakt sum kr 1.000.000,-

- låneavtale kr 50.000,-

= ny kontraktsum kr 950.000,-

Ved underskkrift av denne avtale, slettes Aage Syvertsens krav til Arild Larsen om tegninger til M/S "Havdøn" fra 1986. Brev fra advokat Frøstrup sendes Arild Larsen som vil bekrefte dette."

Etter anmodning fra Larsen overførte Larvikbanken, Brunlanes Sparebank, kr 200000,- til Bamble og Langesund Sparebank. I brevet som fulgte overføringen heter det:

"Vedlagt følger i vår bankremisse kr 200000,- hvor kr 100000,- overføres til Åge Syvertsens konto mot bankgaranti av Deres bank overfor Arild Dag Larsen - kr 100000,- settes på sperret konto Deres bank."

Larsen fikk kopi av brevet.

Angivelig ved en feil opprettet ikke Bamble og Langesund Sparebank noen sperret konto, men hele beløpet, kr 200000,-, ble den 13/3 - 1989 overført Syvertsens driftskonto i banken. Etter det opplyste utferdiget heller ikke banken garanti som forutsatt.

Sommeren 1989 kom Larsen i kontakt om kjøp av en delvis ferdig 50 fot fiskebåt i aluminium som var for salg i Nordland. Han og Syvertsen inngikk da en muntlig avtale om å kansellere byggekontrakten av 2/3 - 1989, og at Syvertsen Mek. Verksted i stedet skulle ha arbeidet med å ferdigstille/ombygge fiskebåten for Larsen. Tilleggsavtalen om et lån til Syvertsen skulle likevel bestå, og tilpasses den nye byggeavtalen, som i motsetning til byggeavtalen av 2/3 - 1989 ikke var fastprisavtale.

Forhandlingene mellom Larsen og selgeren i Nordland dro ut, men etter at de var sluttført, og Syvertsen hadde foretatt nødvendig arbeide med prosjektering og tilrettelegging av ombyggingen for Larsens behov, kunne han ved årsskiftet 1989/1990 ta fatt på utførelsen av arbeidet på båten.

Hovedsakelig på grunn av at Larsen var misfornøyd med fremdriften av arbeidet, oppsto det uenighet mellom partene. Det førte til at Syvertsen måtte avbryte arbeidet på båten i mars 1990. Det ble senere fullført av et verksted i Fredrikstad.

I februar 1990 var Larsen blitt kjent med at Bamble og Langesund Sparebank hadde overført hele beløpet på kr 200000,- til Syvertsen, og at den ikke hadde fulgt hans instrukser om å opprette en sperret konto.

Larsen krevde avregning av Syvertsen på det arbeidet som var gjort. Den 16/7 - 1990 utferdiget Syvertsen spesifisert faktura med totalbeløp på kr 219590,-. Til fradrag ble ført "utbetalt forskudd" kr 200000,- og 15% renter i 6 md., kr 15000,-. Restbeløpet i fakturaen ble da kr 4590,-.

I brev av 28/8 - 1990 fra advokat Sørlie bestred Syvertsen fakturabeløpet.

Den 12/10 - 1992 tok Larsen ut stevning mot Bamble og Langesund Sparebank, med påstand om at banken skulle tilpliktes å betale kr 100000,- med tillegg av innskuddsrente av beløpet til Larsen. Han saksøkte ikke Syvertsen om tilbakebetaling av noe av det beløpet Syvertsen hadde fått utbetalt.

Den 16/2 - 1993 inngikk Larsen og banken slikt rettsforlik:

"1. Bamble og Langesund Sparebank forplikter seg til straks og innen 20. februar 1993 å opprette en særskilt konto pålydende kr 100000,- -etthundretusenkroner-. Kontoen skal opprettes i navnet til Åge Syvertsen, 3960 Herre, og den skal godskrives innskuddsrente tilsvarende konti på 3 måneders oppsigelse fra 13. mars 1989. Kontoen skal være sperret, det vil si at den ikke skal kunne disponeres uten med samtykke fra såvel Åge Syvertsen som Arild Dag Larsen, 3296 Nevlunghavn, eller som følge av rettskraftig avgjørelse med hensyn til kontoens eiendomsrett. 2.Kontoen opprettes med bakgrunn i underliggende uenighet mellom Arild Dag Larsen og Åge Syvertsen vedrørende oppgjør i forbindelse med Syvertsens ferdigstillelse av Larsens båt kjøpt av Sparebanken Nordland."

I forståelse med Syvertsen opprettet banken kontoen med midler fra hans driftskonto i banken.

Etter at Larsen og Syvertsen forgjeves hadde forsøkt å komme frem til en minnelig løsning av oppgjøret mellom dem, tok Larsen ut forliksklage mot Syvertsen. Forlik kom ikke i stand, og Larsen brakte saken inn for Skien og Porsgrunn byrett som den 20/4 - 1995 avsa dom med slik domsslutning:

"I. Arild Dag Larsen er eier av kr 16410,- kronersekstentusenfirehundreogti 00/100 - med tillegg av opparbeidede renter av dette beløp fra 13. mars 1989 og frem til utbetaling skjer av midler innestående på konto nr. 2601 20.93542 i Bamble og Langesund Sparebank.

II. Åge Syvertsen er eier av kr 83590,- kroneråttitretusenfemhundreognitti 00/100 - med tillegg av opparbeidede renter av dette beløp fra 13. mars 1989 og frem til utbetaling skjer av midler innestående på konto nr. 2601 20.93542 i Bamble og Langesund Sparebank.

III. Hver av partene dekker sine omkostninger."

Når det gjelder partenes anførsler for byretten, vises til dens dom.

Arild Dag Larsen, med advokat Steinar Sørlie som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett så langt han ikke er gitt medhold av byretten.

Åge Syvertsen, med advokat Trond W. Andersen som prosessfullmektig, har imøtegått anken og har motanket når det gjelder byrettens domsslutning punkt I.

Ankeforhandling ble holdt i Skien den 14/12 - 1995. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne.

Arild Dag Larsen har i hovedsak anført:

Prinsipalt anføres at Larsen i kraft av rettsforliket med banken er eier av innestående på kontoen, uavhengig av oppgjøret for Syvertsens arbeide på båten. Banken hadde begått en feil ved ikke å sette kr 100000,- av det lånet Syvertsen skulle ha på en sperret konto, slik instruksen var. Rettsforliket innebar at banken for å bøte på feilen opprettet en sperret konto med beløpet kr 100000,-. Syvertsen var ikke part i saken og rettsforliket gir ham ikke rett til kontoen. Det er for eksempel ikke en tredjemannsavtale av slikt art at det gir ham rett til beløpet. Det er i så henseende uten betydning at kontoen skulle opprettes i hans navn, og det er også uten betydning at banken fikk Syvertsens samtykke til å overføre beløpet fra hans driftskonto. Det sentrale var, slik det også står i rettsforliket, at banken forpliktet seg "til straks å opprette en særskilt konto" som skulle være sperret. Forliket gjenoppretter feildisponeringen fra banken, og Larsens rett til beløpet må være som om banken hadde satt det på sperret konto fra først av. Hvor banken tok pengene fra for å opprette den nye kontoen var ikke Larsens sak, og det er ikke avgjørende. Etter rettsforliket hadde Larsen krav på banken om at den skulle opprette kontoen, og på den bakgrunn er det naturlig å se ham som innskyter. Det synspunktet bestyrkes av at det var Larsen som i første omgang besørget pengene overført til Bamble og Langesund Sparebank med den instruksen som ved en feil ikke ble fulgt.

Subsidiært har Larsen gjort gjeldende at Syvertsens eventuelle krav etter det underliggende forhold, arbeidet på båten og fakturaen av 16/7 - 1990, er foreldet etter foreldelsesloven §3 nr. 1. I den sammenheng må det også tas i betraktning at Syvertsen kunne fremmet det han mente å ha krav på før fakturaen ble sendt. Larsen måtte purre på å få avregningen. Da den kom, bestred han fakturaen ved brev av 28/8 - 1990 fra advokat Sørlie. Foreldelsesfristen på 3 år begynte å løpe senest den 16/7 - 1990, og Syvertsen foretok seg ikke noe for å avbryte fristen innen den løp ut sommeren 1993. Også en eventuell tilleggsfrist på 1 år etter rettsforliket den 16/2 - 1993, jfr. foreldelsesloven §10 nr.1, vil være utløpt. Larsen bestrider imidlertid at foreldelsesloven vilkår for at Syvertsen skal ha en slik tilleggsfrist er til stede.

Syvertsen kan ikke høres med at rettsforliket gir helt nytt utgangspunkt for foreldelse, slik at treårsfrist må løpe fra forliket ble inngått mellom banken og Larsen. Det vises også i denne sammenheng til at Syvertsen ikke var part i rettsforliket, og at det ikke satte ham i noen ny rettslig stilling når det gjaldt avregningen med Larsen.

Skal Syvertsen gis rett til noe av den omstridte kontoen, må han i det minste ha et aktuelt krav etter det såkalte underliggende forhold. Det har han ikke, for uansett hvordan det måtte forholde seg med det reelle grunnlaget for hans avregningsmåte, så er kravet foreldet. Det må føre til at Larsen gis medhold i sin påstand.

Atter subsidiært har Larsen bestridt grunnlaget for det kravet Syvertsen fremmet i fakturaen av 16/7 - 1990.

Når det gjelder de postene i fakturaen som omfattes av anken har Larsen anført:

Syvertsen og Larsen avtalte en timepris på kr 200,- for de arbeidene som skulle utføres. Det ble ikke avtalt at omkostninger skulle dekkes i tillegg.

Larsen hevder at Syvertsen må ha ført opp for mange timer i fakturaen ut fra det arbeidet som er utført, særlig tatt i betraktning at han selv gjorde mye på båten. Fakturaposten "667 arbeidstimer a kr 200,- kr 133400,-", bør reduseres vesentlig etter rettens skjønn.

Syvertsen har i lagmannsretten forklart at han ikke laget arbeidstegninger. Likevel har han ført opp 50 timer prosjekteringsarbeide, en post som utgjør kr 10000,-. Etter det som er fremkommet kan ikke Larsen være forpliktet til å dekke noe av denne posten.

Partene var enige om at Øyvind Ingebrigtsen skulle foreta en veiledende vurdering av timeforbruket. Ingebrigtsen har åpenbart vurdert alt arbeidet, og har ikke hatt grunnlag for å skille ut det Larsen selv hadde utført.

Når det ikke på forhånd er avtalt, er det klart at flere av de omkostningspostene som Syvertsen har ført opp faller utenfor det som med rimelighet eller ut fra bransjepraksis kan belastes kunden i fakturaen. Det gjelder posten "Leie av 70 tons kran for opptak av tråler", kr 7200,- og posten "Leie av utstyr og redskaper frem til 28. juni 90 kr 3000,-". Dette må anses å være generalomkostninger som dekkes av timeprisen, og som ikke kan belastes Larsen særskilt.

I motanken har Syvertsen anført at byretten har vurdert feil når den har redusert hans fakturabeløp på kr 219590,- med kr 36000,- som gjelder posten for leie av verkstedlokaler i 90 dager. Dette er klart en generalomkostning som ikke kan belastes Larsen i tillegg til timeprisen. Syvertsen måtte i tilfelle søkt å få med i avtalen at dette skulle dekkes særskilt, og det har han ikke gjort. Motanken gir således ikke grunnlag for å endre punkt I i byrettens domsslutning.

Dag Arild Larsen har lagt ned slik påstand:

"1. Åge Syvertsen er i forhold til Arild Dag Larsen eier av midlene innestående på konto nr. 2601-20-93542 i Bamble og Langesund Sparebank.

2. Arild Dag Larsen tilpliktes å betale sakens omkostninger for Byretten og Lagmannsretten."

Åge Syvertsen har i hovedsak anført:

Det bestrides at rettsforliket av 16. februar 1993 mellom Larsen og Bamble og Langesund Sparebank gjør Larsen til eier av den sperrede kontoen på kr 100000,- som ble opprettet i Syvertsens navn. Det fremgår blant annet av at kontoen etter punkt 1 i rettsforliket ikke skulle kunne disponeres uten med samtykke fra såvel Syvertsen som Larsen, eller som følge av en rettskraftig avgjørelse med hensyn til kontoens eiendomsrett.

Den egentlige bakgrunn for at ordningen ble etablert fremgår av rettsforlikets punkt 2 hvor det heter at "kontoen opprettes med bakgrunn i underliggende uenighet mellom Arild Dag Larsen og Åge Syvertsen om oppgjør i forbindelse med ferdigstillelse av Larsens båt - - ".

Punktene 1 og 2 i rettsforliket bestemmer klart at eiendomsretten til kontoen skulle bestemmes av løsningen på tvisten mellom Larsen og Syvertsen om størrelsen på oppgjøret for det arbeidet m.v. Syvertsen hadde hatt på Larsens båt.

Syvertsen hadde for lengst avsluttet arbeidet på båten, og gitt Larsen avregning på forskuddsbeløpet i samsvar med avtalen da rettsforliket mellom Larsen og banken ble inngått.

Syvertsen var vitne under denne saken, og både han og hans prosessfullmektig ble gjort kjent med rettsforliket. Han gikk med på å overføre kr 100000,- av sin driftskonto i banken til en sperret konto slik som nevnt i rettsforliket. Når han fant å kunne gå med på dette var det først og fremst fordi han følte seg sikker på at den avregningen han hadde sendt var holdbar, og dernest ønsket han å imøtekomme sin bank i dette spørsmålet. Skal noen ses som innskyter i relasjon til pengene på kontoen, må det være Syvertsen og ikke Larsen. Samtidig med at forhandlingene om rettsforliket pågikk, ble Syvertsen av banken spurt om han kunne gå med på den nevnte ordningen. Larsen var også klar over at Syvertsen kjente til rettsforliket, og at pengene til den sperrede kontoen kom fra Syvertsens driftskonto. Det vises om dette til vitneforklaringen til bedriftsrådgiver Ingvar Lohne ved Bamble og Langesund Sparebank.

Det vises også til at Lohne forklarte at hensikten med rettsforliket var at Larsen skulle få et sperret beløp å holde seg til dersom han fikk medhold i en tvist om oppgjøret med Syvertsen. Lohne forklarte også at partene var enige om at Øyvind Ingebrigtsen, som var en erfaren fagmann, skulle vurdere arbeidet og anslå det sannsynlige timetall som hadde gått med. Det viser at det var det underliggende forhold som var det reelle innholdet i rettsforliket. Larsen kan således ikke høres med sin prinsipale anførsel, som for øvrig er høyst overraskende på bakgrunn av det som faktisk skjedde i forbindelse med opprettelsen av kontoen og rettsforlikets klare ordlyd.

Larsens prinsipale påstand nå om at han automatisk er eier av kontoen er både uholdbar og høyst overraskende på bakgrunn av det som passerte i forbindelse med at den sperrede kontoen ble opprettet og forlikets ordlyd.

Larsens subsidiære påstand om at Syvertsens krav er foreldet kan heller ikke føre fram. Det er her tilstrekkelig å vise til at Syvertsen ved den avregningen som hadde funnet sted med de kr 200000,- som han hadde fått utbetalt i forskudd hadde mottatt oppgjør lenge før foreldelsesfristen var ute. Det eneste som står igjen er et krav på kr 4590,- som for lengst er oppgitt fra Syvertsens side. Syvertsen hadde mottatt betaling etter den avregningsmåten som var avtalt, og det var Larsen som var i den posisjon at han eventuelt måtte saksøke Syvertsen for å få pengene tilbake dersom hans krav om dette ikke skulle bli foreldet.

For øvrig avskar rettsforliket og det avtalte opplegget for en ny prøvelse av hele saksforholdet foreldelsesfristen. Det reelle innholdet i den situasjonen som ble etablert mellom Larsen og Syvertsen var at Larsen ble gitt en ny sjanse til å få prøvet det underliggende forhold. Det vises i den sammenheng til at partene ble enige om at Ingbrigtsen ved Ekstrand verksted skulle se på det arbeidet som var gjort, og vurdere det sannsynlige timetall arbeidet hadde krevet.

Den atter subsidiære anførsel fra Syvertsens side, er det saken egentlig dreier seg om etter den ordning som ble etablert mellom partene etter rettsforliket, og som gikk ut på at Larsen skulle få vurdert, og eventuelt rettslig prøvet verdien av det arbeidet Syvertsen hadde utført på båten.

Larsen har for det første gjort innsigelser mot de 667 arbeidstimene Syvertsen hadde ført opp. Denne innsigelsen fra Larsen er grundig tilbakevist ved Ingebrigtsens spesifiserte vurdering av antallet timer for de forskjellige arbeidsoperasjoner som munnet ut i tilsammen 998 arbeidstimer. Det er riktig at Larsen selv gjorde noe arbeide på båten, men langt fra så mye at det kan rokke ved den konklusjonen man må trekke av Ingebrigtsens vurdering, nemlig at Syvertsen har ført opp et nøkternt antall timer i avregningen. Larsens innvending mot denne posten blir derfor stående som helt grunnløs og må forkastes.

Larsen har heller ikke villet godta de 50 timer a kr 200,- som Syvertsen har ført opp til prosjekteringsarbeide. Syvertsen måtte foreta arbeidene på båten etter Larsens ønsker/anvisninger, men Syvertsen måtte selv etter som arbeidet skred fram foreta det nødvendige prosjekteringsarbeide. I noen grad skjedde dette ved at han utarbeidet deltegninger, og i noen grad ved at han planla fremgangsmåten og foretok de nødvendige beregninger etter hvert som arbeidet skred fram. Antallet timer som gikk med til prosjektering måtte nødvendigvis for en del bygge på anslag, fordi det ikke var mulig å føre timelister fullt ut for dette. Det sier seg imidlertid selv at man ikke kan gå på et slikt arbeide uten en viss planlegging og prosjektering, og Syvertsen hevder at timeantallet heller er satt for lavt enn for høyt.

Partene inngikk ikke noen skriftlig avtale om utførelsen av arbeidet på fiskebåten. Muntlig ble det imidlertid avtalt at det skulle utføres som regningsarbeid for kr 200,- pr. time pluss omkostninger. Larsen kan derfor ikke høres med sitt angrep på byrettens dom når det gjelder postene i fakturaen om leie av en 70 tonns kran for opptak av tråleren, kr 7200,- og leie av utstyr og redskaper kr 3000,-.

Anken fra Larsen kan etter dette ikke tas til følge for noe punkts vedkommende.

Motanken:

Syvertsens faktura munnet ut med et beløp på 219590,- før avregningen av forskuddet på kr 200000,- med renter kr 15000,-. Av postene i fakturaen har byretten ikke gitt Syvertsen medhold i at han har krav på å få dekket leie av verkstedlokaler i 90 dager a kr 400,-, tilsammen kr 36000,-. Det hevdes at byretten har tatt feil når den har vurdert denne omkostningsposten på en annen måte enn de andre i fakturaen. Syvertsen måtte leie verkstedlokaler av Dalen Company, som senere ble overtatt av Brevikgruppen. Den leien Syvertsen måtte ut med for det golvarealet Larsens båt opptok har klar sammenheng med Syvertsens oppdrag for Larsen, og omfattes av avtalen om at Larsen skulle dekke omkostningene i tillegg til timeprisen.

Syvertsen må etter dette få dom for at han er eier av alt som er innestående på den omstridte kontoen i Bamble og Langesund Sparebank.

Åge Syvertsen har lagt ned slik påstand:

"1. Åge Syvertsen er i forhold til Arild Dag Larsen eier av midlene innestående på kontonummer 260.20.93542 i Bamble og Langesund Sparebank.

2. Arild Dag Larsen tilpliktes å betale sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."

Lagmannsretten skal bemerke:

Larsens prinsipale anførsel går ut på at han i henhold til rettsforliket med banken nærmest automatisk er blitt eier av det innestående på den kontoen som ble opprettet som følge av rettsforliket. Så vidt forstås er det sentrale i hans argumentasjon for dette at Syvertsen ikke var part i rettsforliket, og ikke vant noen rett etter det, heller ikke til kontoen. Beløpet kr 100000,- ble satt på sperret konto for Larsen, slik at den feilen banken i sin tid hadde begått ble bragt ut av verden.

Lagmannsretten finner det klart at Larsen etter rettsforliket ikke har et slikt ubetinget krav på beløpet. En slik forståelse som Larsen gjør gjeldende harmonerer dårlig med punkt 1 siste setning i forliket, der det fremgår at kontoen ikke skal kunne disponeres uten med samtykke fra såvel Syvertsen som Larsen, eller som følge av rettskraftig avgjørelse med hensyn til kontoens eiendomsrett. Videre er det vanskelig å forstå punkt 2 i forliket på annen måte enn at eiendomsretten til beløpet skulle avgjøres ut fra den løsning uenigheten mellom Syvertsen og Larsen fikk når det gjaldt oppgjøret for Syvertsens arbeide på båten. Det vises også til brev av 18. februar 1993 fra advokat Sørlie til Syvertsen der det heter at "det fremgår av forliket at eiendomsretten til kontoen vil bero på rettsforholdet mellom Dem og Arild Dag Larsen."

Lagmannsretten må, særlig ut fra vitneforklaringen til Ingvar Lohne og Syvertsens partsforklaring, legge til grunn at Larsen og Syvertsen snart innrettet seg på å forsøke å få løst tvisten om det underliggende forhold, det vil si fastslå i hvilken grad Syvertsens avregning på det han hadde utført var holdbar.

Lagmannsretten legger videre til grunn at Syvertsen praktisk talt samtidig med at rettsforliket ble inngått ble kjent med dette, og at Larsen visste det og at beløpet til den sperrede kontoen skulle overføres fra Syvertsens driftskonto i banken. Det anses på det rene at partene etter forslag fra Lohne var enige om å la Øyvind Ingebrigtsen ved Ekstrand Verksted vurdere arbeidet, slik det fremgår av anførslene. Larsen har innrømmet at han gikk med på denne ordningen, men at han ikke ville være bundet av det timetall Ingebrigtsen kom fram til. I sin partsforklaring har Larsen uttalt at det etter Ingebrigtsens vurdering er vanskelig å føre bevis for at timetallet er for høyt, selv om han klart er av den oppfatningen. Han har vist til at båten senere ble ferdigstilt i Fredrikstad for en timepris på kr 185,-, og med et antall arbeidstimer som etter hans oppfatning var mer akseptabelt enn det Syvertsen hadde ført opp for sin del av arbeidet.

Larsen har subsidiært anført at Syvertsens avregningskrav for arbeidet på båten og de omkostningene han i den forbindelse førte opp, ble foreldet senest sommeren 1993. Lagmannsretten er ikke enig i det. Syvertsen hadde lenge før det kunne være tale om foreldelse fått fullt oppgjør med unntak av et mindre beløp på kr 4590,-, ved at forskuddsbeløpet var overført ham. Han visste at en del av kontoen opprinnelig hadde vært sperret, men hadde grunn til å tro at sperringen var opphevet siden beløpet var betalt ham fullt ut. Han var da i den situasjon at han ikke hadde mer å kreve av Larsen, med unntak av beløpet på kr 4590,- som han fant var for lite å tvistes om. Lagmannsretten ser det slik at det eventuelt var Larsen som måtte anlegge sak innen foreldelsesfristen for å få tilbake det beløpet som var utbetalt Syvertsen.

For øvrig er lagmannsretten enig med Syvertsen i at partenes forutsetninger etter rettsforliket var at verdien av det utførte arbeidet skulle prøves, blant annet ved hjelp av en fagkyndig vurdering, og at denne vurderingen skulle være retningsgivende for oppgjøret mellom dem. Denne vurderingen slo ikke ut i Larsens favør, og både Larsens anførsel om automatisk eiendomsrett til kontoen og foreldelsesinnsigelsen synes å være fremsatt etter at Ingebrigtsens rapport forelå. Lagmannsretten ser det slik at avtalen mellom partene om vurderingen dannet et nytt grunnlag mellom dem som utelukket påberopelse av foreldelse fra noen av sidene på grunnlag av den tiden som var passert før avtalen.

Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å redusere det antallet arbeidstimer Syvertsen har ført opp. Syvertsen har forklart at timetallet bygger dels på timelister fra hans ansatte og dels på notater han selv har ført over sitt eget arbeide, likevel slik at enkelte relativt sett mindre deler av arbeidsoppdraget har vært slik at han har måttet gjøre et anslag over sitt eget timeforbruk.

Konklusjonen må etter lagmannsrettens oppfatning bli at Syvertsen har sannsynliggjort riktigheten av det oppførte timetall, og at Larsens innsigelser mot de oppførte timer i avregningen ikke kan føre fram.

Det er på det rene at det arbeidet Syvertsen Mek. Verksted & Båtbyggeri skulle utføre på båten ble avtalt som regningsarbeid med en timepris på kr 200,-. Partene er imidlertid uenige med hensyn til om avtalen var kr 200,- pluss omkostninger. Det ble ikke utarbeidet noe skriftlig om hvorvidt omkostninger skulle dekkes utenom timeprisen. Utover partenes forklaringer er det lite å bygge på når det gjelder dette punktet. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at de beste grunner taler for å legge til grunn Syvertsens forklaring om at han sa til Larsen at omkostninger skulle dekkes i tillegg. Lagmannsretten finner også at de beste grunner taler for å bygge på Syvertsens opplysning om at dette er vanlig i bransjen, særlig når verkstedets timepris er såvidt lav som kr 200,-. Det er da mest sannsynlig at direkte omkostninger til verkstedsmateriell, deler m.v. forutsettes dekket utenom timeprisen.

Når det gjelder større omkostningsposter av annen art, kan det stille seg anderledes. Etter lagmannsrettens syn bør da verkstedeieren spesielt forbeholde seg at slike poster dekkes.

Larsen har gjort innsigelser mot postene kr 7200,- som gjelder leie av en 70 tonns kran for opptak av tråleren, og posten på kr 3000,- for leie av utstyr og redskap frem til 28. juni 1990. Lagmannsretten er kommet til at disse omkostningspostene, ut fra det Syvertsen anses å ha sagt til Larsen før arbeidet begynte, er av en slik art at Syvertsen må ha krav på at de blir dekket.

De øvrige omkostningspostene, bortsett fra posten på kr 36000,- for leie av verksted som omfattes av motanken, er ikke bestridt av Larsen.

Motanken.

Syvertsen har motanket for så vidt byretten ikke har godtatt posten på kr 36000,- for leien av verkstedlokaler i 90 dager a kr 400,-. Det er denne avgjørelsen av byretten som dannet grunnlag for punkt I i dens dom.

Syvertsen har anført at han er helt avhengig av å få dekket disse leieomkostningene i forbindelse med arbeidet. Lagmannsretten har fortått han slik at han mener det nærmest måtte være en synbar forutsetning for Larsen.

Lagmannsretten finner ikke å kunne gi Syvertsen medhold i motanken. Omkostningene som er forbundet med at båten beslagla et visst areal i et verkstedlokale kommer etter lagmannsrettens oppfatning i en annen stilling enn de øvrige postene, uavhengig av om den som utfører arbeidet på båten eier lokalet eller har leiet det. Syvertsen har for lagmannsretten sterkt fremholdt at han måtte leie lokalene, og ikke kunne benytte egne lokaler slik byretten synes å ha lagt til grunn. Lagmannsretten finner likevel at denne omkostningen må anses å være en generalomkostning som Larsen måtte kunne regne med ble omfattet av timeprisen når ikke Syvertsen hadde gitt uttrykk for noe annet. Etter bevisførselen anses det på det rene at Syvertsen ikke tok forbehold om å få verkstedleie dekket, og det er heller ikke fremkommet noe for øvrig som kunne gi Larsen grunn til å regne med at han ville bli belastet for det utenom timeprisen.

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til når det gjelder anken og motanken, stadfestes både punkt I og II i byrettens dom.

Saksomkostninger.

Spørsmålet om idømmelse av saksomkostninger skal vurderes og avgjøres særskilt for anke og motanke, jfr. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer: bind I side 380, jfr. side 344.

Anken fra Larsen har vært forgjeves, og lagmannsretten finner at han bør dømmes til å erstatte Syvertsens saksomkostninger i ankesaken etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. I sin omkostningsoppgave til lagmannsretten har Syvertsens prosessfullmektig oppgitt salæret til kr 24000,- uten å spesifisere hvor meget av dette som faller på anken/den aksessoriske motanken. Ut fra det arbeide anken og motanken anses å ha medført, finner lagmannsretten skjønnsmessig å kunne sette omkostningene for merarbeide i forbindelse med motanken til kr 4000,-. Lagmannsretten finner å kunne legge Syvertsens salæroppgave til grunn, slik at Larsen dømmes til å erstatte ham kr 20000,- i saksomkostninger i ankesaken.

Motanken har vært forgjeves, og lagmannsretten finner at Syvertsen etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør dømmes til å erstatte Larsens utgifter i den del av saken som gjelder motanken. Larsens prosessfullmektig har levert omkostningsoppgave der salæret for lagmannsretten er oppført med kr 16000,- og utgifter til saksutdrag med kr 1500,-. Heller ikke Larsens prosessfullmektig har spesifisert utgiftene for anke og motanke. De økte omkostninger motanken har medført for Larsen fastsettes skjønnsmessig til kr 4000,-, og Syvertsen dømmes til å erstatte ham dette beløpet i saksomkostninger i motanken.

Lagmannsretten er enig i byrettens saksomkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Arild Dag Larsen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Åge Syvertsen saksomkostninger i ankesaken for lagmannsretten med kr 20000,- - kronertyvetusenkroner -.

3. Åge Syvertsen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Arild Dag Larsen saksomkostninger i motanken for lagmannsretten med kr 4000,- - firetusenkroner -.