LA-1995-51
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-07 |
| Publisert: | LA-1995-00051 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00051 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Førstestatsadvokat Edward Dahl Forsvarer: Advokat Kjell Myrland) |
| Forfatter: | 1. Asbjørn Nes Hansen, formann. 2. Sorenskriver Harald Jølle 3. Sorenskriver Jørn Ree |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §62, Legemiddelloven (1964), Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatane i Agder har 23. januar 1995 sett A under tiltale ved Agder lagmannsrett, Vest-Agder lagsokn, til domfelling etter:
"I.
Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd hvoretter det er straffbart ulovlig å innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, og overtredelsen er grov, særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff som gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som bestemmer at bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I tiden 1991 - november 1994 i X, oppbevarte og overdro han tilsammen minst 90 gram amfetamin, nemlig 1) til B ca 70 gram 2) til C ca 11 gram 3) til D ca 5 - 6 gram 4) til E ca 3 gram 5) til F ca 1 - 2 gram
II.
Straffeloven §162, første og femte ledd hvoretter det er ulovlig å innføre, erverve, oppbevare eller overdra stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å medvirke til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som bestemmer at bl.a. cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. I, ervervet han tilsammen ca 60 gram hasjisj fra forskjellige personer."
I tiltalevedtaket heiter det vidare at straffeloven §62 fyrste leden vil gjelda. Det er varsla at det vil verta framsett påstand om inndraging av vinning, jf. straffeloven §34.
A er født xx.xx.1959 og bur i ...vegen 10, Y. Frå eit tidlegare sambuartilhøve har han ein son på 3 1/2 år. Han har gått 1 år på yrkesskule på svakstraumline, og har gjennomført 3 års utdaning som telefonmontør. Den sakgjevne var tilsett som telefonmontør fram til 1988, og har seinare hatt ein noko skiftande yrkespraksis. I eit par år var han tilsett ved ein billakkeringsverkstad i Søgne. Våren 1995 har han hatt noko arbeid som stillasarbeidar. For tida får han utbetalt arbeidsløysetrygd med kr 3200 kvar 14. dag. Han har avtent verneplikt. Den sakgjevne er straffedømd to gonger tidlegare, den siste gongen m.a. for narkotikabrot og brot på legemiddellova.
A har sagt seg delvis skuldig etter post I i tiltalen og skuldig etter post II.
Det er lagt fram eit spørsmålsskrift for lagretta som lyder slik:
"1. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha overdradd amfetamin som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
I tiden 1992 - november 1994 i X, overdro han tilsammen minst 90 gram amfetamin eller deler av dette, nemlig til B ca 70 gram og/eller til C ca 11 gram og/eller til D ca 5-6 gram og/eller til E ca 3 gram og/eller til F ca 1- 2 gram.
2. Tilleggsspørsmål
Er overtredelsen beskrevet i 1. spørsmål grov?
Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.
3. Hovedspørsmål
Er tiltalte A skyldig i ulovlig å ha ervervet cannabis (hasjisj) som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, ved at han forholdt seg som beskrevet nedenfor?
Til tid og på sted som nevnt under 1. spørsmål ervervet han tilsammen ca 50 gram hasjisj fra forskjellige personer."
Lagretta har svara ja på alle tre spørsmåla. Retten har lagt denne avgjerda til grunn for domen i saka. A vert etter dette dømd for eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste og andre leden og eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste leden.
I samband med straffutmålinga skal retten - fagdomarane og fire lagrettemedlemer - nemna:
Hausten 1994 fekk politiet opplysningar om at det var mykje trafikk av personar til og frå bustaden til sakgjevne i X. Det var tale om personar som hadde tilknyting til narkotikamiljøet, og om vinningskriminelle. Hjå nokre av desse vart det funne mindre mengder amfetamin som var pakka på ein særskild måte. Stoffet var lagt i avrivne eller avklipte fingertuppar frå plasthanskar, og kring dette var det rulla ein blå folie. Ved ransaking av søppelkassa til sakgjevne vart det funne tilsvarande fingertuppar og rullar med blå folie.
Ved ransaking i bustaden hans vart det funne ei mindre mengd amfetamin, om lag 3 gram, innpakka på den nemnde måten. Ved laboratoriegransking av dette funnet er materialet identifisert som ei amfetaminhaldig stoffblanding. Innhaldet av amfetaminsulfatet er fastsett til 30%.
Ved domfellinga vert det lagt til grunn at sakgjevne i tida frå 1992 og fram til november 1994 har overdrege til B, C, D, E og F dei amfetaminmengdene som er nemnde i post I i tiltalen, i alt om lag 90 gram. Den sakgjevne har vedgått berre å ha overdrege ei mindre mengd amfetamin til B, men retten legg til grunn - utover rimeleg tvil - at det har vore om lag 70 gram. Det var denne mengda B forklara seg om til politiet, og som han vart dømd for i Kristiansand forhøyrsrett 4. januar 1995. Etter provføringa må det leggjast til grunn at mesteparten av amfetaminen har vorte seld for kr 1000 pr. gram.
Domfellinga gjeld òg "erverv" av om lag 50 gram hasjisj, i samsvar med den vedgåinga sakgjevne har kome med i retten. Han har forklara at han i 1993/94 overtok om lag 20 gram frå G og om lag det same frå E, og i tillegg 10 gram frå andre.
Sakgjevne har forklara at han frå tid til anna har brukt hasjisj gjennom ei årrekkje, og at han dei siste åra òg gjekk over på amfetamin. Han let likevel ikkje til å ha vore nokon særleg utsett misbrukar, og har - etter det retten skjønar - eit nokolunde velordna sosialt liv. Det er rimeleg å tru at den fortenesta han har hatt på amfetaminsalet, for det meste har gått med til å finansiera eige forbruk.
Ved straffutmålinga vil dei allmennpreventive omsyna vera dominerande og tala for ein fast og streng straffereaksjon. Lagmannsretten kan ikkje sjå at det bør gjevast dom på samfunnsteneste ved sal av ei såpass stor mengd amfetamin, jf. særleg Rt-1992-1715. Under alle omstende vil ikkje omsynet til den allmenne lovlydnaden gjera det forsvarleg med samfunnsteneste i dette høvet. Ettersom sakgjevne er dømd for narkotikabrot tidlegare, vil òg dei individualpreventive omsyna tala for ein streng reaksjon.
Forsvararen har halde fram at omsynet til familiesituasjonen til sakgjevne, særleg kontakten med den vesle sonen hans, må få noko å seia for straffutmålinga. Lagmannsretten kan vanskeleg sjå at slike omsyn, som ofte gjer seg gjeldande ved dom på fengselsstraff, kan få nemnande å seia ved straffutmålinga.
Retten har fastsett straffa til fengsel i 1 år og 4 månader. Straffa er fastsett under omsyn til straffeloven §62 fyrste leden. Den sakgjevne har krav på varetektsfrådrag med 65 dagar.
Det er sett fram påstand om inndraging av vinning ved dei strafflagde handlingane med kr 50000, og retten er komen til at det bør gjevast dom på inndraging, jf. straffeloven §34. Etter fast praksis skal det i narkotikasaker ikkje gjerast frådrag for innkjøpsutgiftene. Ut frå det som ligg føre om omsetnad og prisar, vert inndragingssummen i samsvar med påstanden sett til kr 50000, etter skjøn. Vinninga vert inndregen til føremon for statskassa, jf. straffeloven §37d fyrste leden.
Det er ikkje sett fram påstand om sakskostnader, og retten gjev heller ikkje dom for det, jf. straffeprosessloven §437 tredje leden. Ein viser til at sakgjevne står føre soninga av ei fengselsstraff som vil føra til bortfall av lønsinntekter, og til at han vert dømd til å tola inndraging.
Domen er samrøystes.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1959, vert dømd for eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste og andre leden og eit brotsverk mot straffeloven §162 fyrste leden, samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden, til ei straff av fengsel i 1 - eitt - år og 4 - fire - månader.
Til frådrag i straffa kjem 65 - sekstifem - dagar for varetekt.
2. A vert dømd til å tola inndraging til føremon for statskassa med 50000 - femtitusen - kroner, jf. straffeloven §34.