LA-1995-513
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-28 |
| Publisert: | LA-1995-00513 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00513 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot 1. A (Forsvarer: Advokat Ivar Sveen, Kristiansand), 2. B (Forsvarer: Advokat Helge Sørhaug, Oslo), 3. C (Forsvarer: Advokat Sveinung Søndervig Johnsen, Kristiansand). (Aktor: Statsadvokat Kjell Boye, Kristiansand. |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, formann. Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Anne-Kristine Hagli |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §49, §228, §62, §64, Legemiddelloven (1964) §43, §7, Tolloven (1966) §24, §61, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har den 5. juli 1995 satt A, B og C under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"I. Straffeloven §268, annet ledd, jfr. §267, første ledd for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar, eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, og ranet ansees som grovt, særlig fordi det ble brukt grov vold, ranet var nøye planlagt, foretatt overfor forsvarsløs person eller gjaldt en betydelig verdi.
nr. 1 - A nr. 2 - B nr. 3 - C
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Søndag 25. april 1993 ca kl. 05.20 i resepsjonen på - - - - Hotel i - - -gaten 2 i Z, overmannet de resepsjonsvakt D ved å presse ham ned mot gulvet bak resepsjonsskranken og presse hendene hans bak på ryggen og tape dem. Deretter tapet de ham over føttene, øynene og munnen og tok fra ham et nøkkelknippe med nøkler til safen og kassaapparatet på hotellet og borttok derfra tilsammen kr 47582,-.
II. Straffeloven §268, annet ledd, jfr. §267, første ledd, jfr. §49 for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha forsøkt å bemektige seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar, eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, og ranet ansees som grovt, særlig fordi det ble brukt grov vold, var nøye planlagt, foretatt over forsvarsløs person eller gjaldt en betydelig verdi.
nr. 1 - A nr. 3 - C
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Søndag 21. mars 1993 ca kl. mai 00 tok de seg inn på - - - Hotel i - - -gaten 2 i Z, iført og/eller hadde med seg capser, engangshansker, tape og skjerf - alt i den hensikt å overmanne resepsjonsvakten, tape ham og tiltvinge seg nøklene til safen på hotellet og bortta et ukjent beløp. Ranet ble ikke fullbyrdet fordi de ble skremt av lyder fra hotellpersonale som var kommet på arbeid."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse for tiltalte nr. 1 A og tiltalte nr. 3 C og at straffeloven §64 får anvendelse for tiltalte nr. 2 B. Det er ellers i tiltalebeslutningen nevnt at det vil bli nedlagt påstand om erstatning til - - - - Hotel og til D.
A er født xx.xx.1968 og bor i Oslo, men er for tiden innsatt i varetektsfengsel i Z. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han er for tiden uten inntekt og er uformuende. Utover grunnskole har han 3-årig handelskole, og er for tiden student ved Bedriftsøkonomisk Institutt. Han har to ganger gjort seg skyldig i lovbrudd som er besluttet overført til behandling i barnevernsnemd, i 1983 for legemsfornærmelse og i 1985 for tyveri. Han har i 1993 vedtatt forelegg for overtredelse av straffeloven §228 første ledd.
Tiltalte A har erkjent seg delvis skyldig etter tiltalens post I, og har nektet seg straffeskyldig etter tiltalens post II.
Lagretten er forelagt to hovedspørsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen, og to tilleggspørsmål, om det ran som er beskrevet i tiltalens post I er grovt, og om det ransforsøk som er beskrevet i tiltalens post II er å anse som forsøk på grovt ran.
Lagretten har svart ja på 1. hovedspørsmål, og nei på de øvrige spørsmål. Lagrettens kjennelse legges til grunn.
Tiltalte A blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §268 første ledd, jfr. §267 første ledd. Han blir å frifinne for en forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 første ledd, jfr. §49 - tiltalens post II.
B er født xx.xx.1964. Han er uten fast bopel og sitter for tiden varetekstfengslet i Z kretsfengsel. Han oppgir å ha yrke som sjåfør og snekker, og at han før han ble pågrepet hadde en inntekt på ca kr 15000,- pr. mnd. Han er for tiden uten inntekt og er uformuende. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Utover grunnskolen har han gjennomført 1 år videregående kjemiutdannelse, og har 1-årig snekkerutdannelse ved yrkesskole.
Han er tidligere straffedømt to ganger, i 1991 for vold mot offentlig tjenestemann og overtredelse av tolloven, og i 1993 for overtredelse av tolloven §61 første ledd, jfr. §24 og legemiddelloven §43 første ledd, jfr. §7 første ledd nr. 2.
Tiltalte B har erkjent seg delvis skyldig etter tiltalen, idet han erkjenner å ha forøvet det ran som er gjengitt i tiltalens post I, men han bestrider at det er tale om grovt ran. Lagretten er forelagt et hovedspørsmål overenstemmende med tiltalebeslutningens post I, og et tilleggspørsmål, om ranet er å anse som grovt. Lagretten har svart ja på hovedspørsmålet og nei på tilleggspøsmålet. Lagrettens kjennelse legges til grunn.
Tiltalte B blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §268 første ledd, jfr. §267 første ledd.
C er født xx.xx.1965 og bor i Oslo. Han er prosjektkonsulent i Statoil og oppgir å ha en brutto årsinntekt på ca kr 250000,- og at han er uten formue. Han er samboende og har ingen forsørgelsesbyrde. Utover grunnskole har han 3-årig handelsskole, er utdannet diplomøkonom ved Bedriftsøkonomisk Institutt, og er under videreutdannelse ved samme læreinstitusjon. Han er tidligere ustraffet.
Tiltalte C har ikke erkjent seg straffeskyldig etter tiltalen. Lagretten er forelagt to hovedspøsrsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen, og to tilleggspørsmål, om det ran som er beskrevet i tiltalens post I er grovt, og om det ransforsøk som er bekrevet i tiltalens post II er å anse som forsøk på grovt ran. Lagretten har svart ja på 1. hovedspørsmål, og nei på de øvrige spørsmål. Lagrettens kjennelse legges til grunn.
Tiltalte C blir etter dette å dømme for medvirkning til en forbrytelse mot straffeloven §268 første ledd, jfr. §267 første ledd. Han blir å frifinne for en forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 første ledd, jfr. §49 - tiltalens post II.
For straffutmålingen legges følgende faktiske forhold til grunn:
Vinteren/våren 1993 planla tiltalte A og tiltalte C å foreta ran av - - - - Hotel i Z. Både A og C hadde arbeidet ved hotellet, og var godt kjent der. C hadde fortsatt week-end vakter som dørvakt ved hotellet, og hadde i denne egenskap fått utlevert nøkkel (masterkey) som passet til de fleste dørene ved hotellet. I forbindelse med planleggingen av ranet gikk de til anskaffelse av hansker, tape og maskeringsutstyr. De planla å ta seg inn i hotellet nattestid eller tidlig på morgenen, overmanne resepsjonsvakten og binde ham med tape, for deretter å tiltvinge seg nøklene til hotellets safe hvor de visste det ble oppbevart et betydelig pengebeløp.
Den 21. mars 1993 reiste tiltalte A til Z med leiebil. Her møtte han tiltalte C på et avtalt sted, og de to kjørte til - - -gaten i Z. Etter å ha oppholdt seg en stund utenfor hotellet, låste de seg inn via døren til nattklubben og gikk derfra opp i hotellets vestibyle og resepsjon. Her ble de stående skjult og iaktta resepsjonsvakten, mens de overveiet hvordan de videre skulle gå fram. Det ble imidlertid til at de oppga forsøket på å rane resepsjonen, og de forlot hotellet uten å bli iakttatt.
A og C reiste etter dette tilbake til Oslo. C bestemte seg for selv ikke å være med på ytterligere forsøk på ran av hotellet. Han overlot imidlertid hotellnøkkelen til A, og det legges til grunn at han visste at A planla å gjennomføre ran av hotellet, og at han skulle bruke nøkkelen for å komme seg inn. Tiltalte C var også til stede og deltok i den fortsatte planlegging av det ran A og B skulle være sammen om. Det legges etter bevisførselen til grunn at C for sin medvirkning ble lovet en del av det utbytte man antok at ranet ville utbringe. Ranet skulle etter planen foregå på et tidspunkt da C ikke var på vakt på hotellet, for at han ikke skulle bli mistenkt for delaktighet.
Søndag 25. april 1993 reiste de tiltalte A og B til Z. Ca. kl. mai 20 tok de seg inn i - - - - Hotel ved hjelp av Cs nøkkel. De maskerte seg med nylonstrømper trukket over hodet og var iført caps og hadde skjerf som delvis skjulte ansiktet. I resepsjonen ble resepsjonist D overmannet av B og lagt ned på gulvet med ansiktet ned, hvoretter B festet tape over Ds øyne og munn, tvang armene hans bak på ryggen og tapet håndleddene sammen.
Tiltalte B har erkjent at han også med fingrene trykket mot blodårene på hver side av Ds hals for derved å blokkere blodtilførselen til hjernen, noe B visste kunne føre til bevissthetstap. Det er etter bevisførselen uklart om D mistet bevisstheten en kort stund som følge av Bs grep. D ble etter dette trukket inn på et kontor bak resepsjonen og fratatt nøklene til safen, hvorfra A borttok alt av kontanter, tilsammen kr 47582,-.
Før de tiltalte forlot åstedet, ødela de med tang dørlåsen i døren til det kontor hvor D lå bundet og kneblet. Døren kunne etter dette ikke åpnes fra innsiden. De tiltalte låste døren fra utsiden, før de forlot åstedet og løp bort fra hotellet.
Utbyttet ble senere delt mellom de tiltalte A og B, mens tiltalte C ikke fikk noe, siden utbyttet ble langt mindre enn de tiltalte på forhånd hadde regnet med. At utbyttet ikke ble større, skyldes at Securitas-vakter like før ranet ble begått hadde hentet pengene fra kveldens omsetning, slik at safen bare innholdt skillemynt. Etter hotellets rutiner skulle safen til enhver tid inneholde ca kr 50000,- i vekslepenger.
For Bent A fastsettes straffen til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 183 dager for utholdt varetektsfengsel.
For B fastsettes straffen til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, som særskilt dom i forhold til Asker og Bærum forhørsretts betingede dom av 29. november 1993, jfr. straffeloven §64. I straffen fragår 183 dager for utholdt varetektsfengsel.
For C fastsettes straffen til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder, med fradrag av 8 dager for utholdt varetektsfengsel.
Ved straffutmålingen er det tillagt betydning i skjerpende retning at ranet var grundig planlagt. A og C hadde allerede vinteren 1993 startet planleggingen, og hadde herunder foretatt grundig rekognosering av åstedet. De var begge godt kjent i hotellet, og valgte å slå til på et tidspunkt da de mente det var mye penger i hotellets safe. For A og B er det i skjerpende retning også lagt vekt på at resepsjonisten, D, ble utsatt for betydelig voldsbruk. Han ble kneblet med tape og fikk også trukket tape over øynene og ble bakbundet.
I denne tilstand ble han etterlatt innelåst på kontoret. Det virker også straffeskjerpende at B festet et grep i fornærmedes halsregion, for at fornærmede skulle miste bevistheten.
Almenpreventive grunner tilsier at det reageres med en betydelig fengselsstraff ved forbrytelser som det her gjelder. Ved de fleste hoteller er det liten bemanning nattestid, ofte bare en person, samtidig som det i resepsjonen oppbevares penger. Også hoteller vil derfor trenge den beskyttelse mot ran som strenge straffereakjoner kan gi.
Ved utmålingen av straffen er As og Bs roller vurdert som jevnbyrdige, mens det for Cs vedkommende er tatt noe hensyn til at han ikke aktivt deltok i ranshandlingen. Noen særlig stor betydning har dette forøvrig ikke fått. Lagmannsretten må legge til grunn at C var initiativtakeren, og den som først lanserte planen om å utføre ranet. Han har vært med på den forholdsvis detaljerte planleggingen, har foretatt rekognosering på åstedet og han har overlatt A og B nøkkelen til hotellet. Han skulle også etter forutsetningene være med å dele utbyttet. Cs medvirkning anses derfor å ha vært av sentral betydning for gjennomføringen av ranet. At ranet rettet seg mot Cs arbeidsgiver, er forøvrig i seg selv en straffeskjerpende omstendighet, fordi den måte ranet ble utført på framstår som et tillitsbrudd mot - - - - Hotels ledelse. Av disse årsaker, og også hensett til de almenpreventive hensyn som gjør seg sterkt gjeldende, finner ikke lagmannsretten at det foreligger slike sterke grunner som er en forutsetning for anvendelse av samfunnstjeneste, slik Cs forsvarer har bedt om.
I formildende retning er det for As og Bs vedkommende tatt hensyn til deres uforbeholdne tilståelser, og den langvarige varetektstiden. Disse hensyn gjør seg ikke gjeldende for tiltalte C. For alle tre tiltalte er det noe formildende at det har gått forholdsvis lang tid før saken er kommet til pådømmelse.
Statsadvokaten har fremmet erstatningskrav på vegne av - - - - Hotel og på vegne av D.
Erstatningskravene behandles og avgjøres av lagmannsrettens fagdommere.
Erstatningskravet fra - - - - Hotel er av påtalemyndigheten rettet mot de tiltalte A og B og kravet er identisk med ransutbyttet, kr 47582,-. De tiltalte har erkjent erstatningsplikt og har sagt seg villige til å betale erstatningsbeløpet.
Erstatningspåstanden tas etter dette til følge.
Kravet fra D er fremmet som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art i henhold til skadeserstatningsloven §3-5. Lagmannsretten bemerker at et vilkår for slik erstatning er at det er voldt skade på person, jfr. §3-5 første ledd bokstav a. Lagmannsretten finner at det ikke er sikkert godtgjort at D er påført noen skade, og at erstatningskravet (oppreisningskravet) ikke er tilstrekkelig dokumentert. Kravet kan derfor ikke pådømmes i forbindelse med straffesaken, men må eventuelt fremmes sivilrettslig.
Statsadvokaten har påstått de tiltalte dømt til å betale saksomkostninger. Når det gjelder A og B er disse helt uten inntekt. Saksomkostninger vil derfor ikke bli ilagt jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd. Selv om tiltalte C har inntekt, finner lagmannsretten likevel at de tiltalte bør vurderes likt. Heller ikke C ilegges derfor saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1968, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 første ledd, jfr. §267, første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 183 - etthundreogåttitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §268, annet ledd, jfr. §267 første ledd, jfr. §49, tiltalebeslutningens post II.
2. B, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 første ledd, jfr. §267, første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 183 - etthundreogåttitre - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. C, født xx.xx.1965, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §268 første ledd, jfr. §267, første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder, med fradrag av 8 - åtte - dager for utholdt varetektsfengsel. Han frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 første ledd, jfr §49, tiltalebeslutningens post II.
4. Innen 2 - to - uker betaler A og B B - en for begge og begge for en - erstatning til - - - - Hotel med kr 47582,- - førtisyvtusenfemhundreogåttito - 00/1005. Saksomkostninger ilegges ikke.