LA-1995-542

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-12-19
Publisert:	LA-1995-00542
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sand herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1995-00542 A
Parter:	Ankende part: A og B Prosessfullmektig: (Advokat Ben Fegran). Ankemotpart: Grimstad kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Per Aasen).
Forfatter:	Lagdommer Nils Simonsen, formann Ekstraord. lagdommer Birger Lassen Sorenskriver Rolf Lien med meddommere
Lovhenvisninger:	Barnevernloven (1992) §4-12, Tvistemålsloven (1915), §12-4, §4-1, §4-4, §4-9, §6-3, Barnevernloven (1992)

Søksmålet gjelder overprøving i hht. tvistemålsloven kap. 33 av pkt 1 i vedtak fattet i Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder den 21. oktober 1993 hvoretter barnevernstjenesten i Grimstad i medhold av barnevernloven §4-12 litra a og c overtok omsorgsansvaret for C født xx.xx.1981 og D født xx.xx.1982. Pikene ble plassert i fosterhjem hos en tante 4. mai 1993 i medhold av barnevernloven §4-4 femte ledd. Den 15. juni 1993 fattet barnevernsledelsen i Grimstad hastevedtak om omsorgsovertakelse i medhold av barnevernloven §4-9. Samtidig ble pikene plassert på X barnehjem i Arendal der de fremdeles bor.

Pikenes foreldre, A og B brakte vedtaket inn for Sand herredsrett som den 28. april 1995 avsa dom med slik slutning:

"Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder's vedtak av 21. oktober 1993, pkt. 1, stadfestes."

A og B v/prosessfullmektig advokat Ben Fegran har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen. Grimstad kommune v/prosessfullmektig advokat Per Aasen har imøtegått anken.

Ankeforhandlinger ble holdt i Eydehavn 5. og 6. desember 1995. A og B møtte med prosessfullmektig advokat Fegran og ga forklaringer. For Grimstad kommune møtte prosessfullmektigen advokat Aasen og barnevernkurator Hanne Ørnholt. Det ble hørt 5 vitner og lagt frem slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Pikene flyttet til et fosterhjem i Y den 8. august 1995. Fosterhjemsplasseringen var ikke vellykket, og de flyttet tilbake til X barnehjem i slutten av oktober 1995. Plasseringen der er midlertidig. De er begge eldre enn praksis for plassering ved X barnehjem tilsier. Besøksordningen som er etablert mellom foreldrene og pikene fungerer nå relativt godt. Siktelsen mot A, omtalt på 7 i herredsrettens dom er erstattet av tiltalebeslutning for de samme forhold. Tiltalen ble tatt ut etter at A ikke aksepterte påtaleunnlatelse for forholdene. A får tilrettelagt undervisning i norsk. De tre guttene bor hos foreldrene. Det er vedtatt tilsynsordning med hjemmet i medhold av barnevernloven §4-4 annet ledd, men ordningen er ikke iverksatt. Den eldste av guttene går på skole, de to yngste har barnehageplasser. Forøvrig står saken i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Om sakens bakgrunn forøvrig vises således til herredsrettens fremstilling.

A og B har, ved sin prosessfullmektig advokat Fegran i det vesentlige anført:

Barnevernloven bygger på at barn skal vokse opp hos sine foreldre. Dersom forholdene i foreldrehjemmet ikke er tilfredsstillende skal nødvendige hjelp og støttetiltak settes inn i hjemmet. Omsorgsovertakelse skal bare finne sted i ekstraordinære tilfelle, der hjelpetiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig til å skape tilfredsstillende forhold for barnet. Hvis omsorgsovertakelse er iverksatt, skal barnevernet arbeide for å tilbakeføre barnet til hjemmet. Vedtaket om omsorgsovertakelse er truffet i medhold av barnevernloven §4-12 litra a eller c. Begge alternativ forutsetter markerte avvik fra det normale. Avgjørende for utfallet er om pikene har vært utsatt for mishandling fra foreldrenes side. Bevisbyrden påligger barnevernet. Beviskravet er at mishandling må "klart sannsynliggjøres", ref. Lindboe "Barnevernrett", 2. utgave 51. I begrepet mishandling ligger at det må klart sannsynliggjøres langt mer enn enkeltstående voldshandlinger. A og B innrømmer et tilfelle hver av slag/spark. Barnevernets anførsel om at A og B under sakens gang har endret sine forklaringer på dette punkt medfører ikke riktighet. Pikene hevder begge foreldrene, men mest moren, slo dem jevnlig. Legeundersøkelsene i mai 1993 viser at C hadde "blåmerker" på venstre underarm og høyre kne. På D fantes ingen spor etter mishandling. Flere omstendigheter i saken tilsier at pikene ikke forklarer seg korrekt mht. voldsbruken i hjemmet. Deres oppdiktede historie, som foreldrene opprinnelig tok alvorlig, om en "skummel mann" som skal ha vært etter dem viser at pikene har livlig fantasi. Muligens søker de på denne måten å oppnå oppmerksomhet. Pikenes vegring mot å flytte hjem kan like gjerne som voldsanvendelse skyldes generell mistrivsel pga. As hørselsskade, at de pga. familiens vanskelige økonomi ikke fikk være med på alt de ønsket og/eller ordinære pubertetskonflikter. Det faktum at C flyktet til foreldrene en gang hun ble utsatt for mobbing på skolen viser at pikene har tilhørighet til hjemmet. Etter oppholdet hos tanten på Z uttalte D at hun ville hjem til foreldrene. Barnevernet har ikke oppfylt bevisbyrden mht. mishandling.

X barnehjem er ikke noe permanent oppholdssted for pikene. De har vært der lenger enn ordinær praksis tilsier og er for gamle til å passe inn der. De har en mislykket fosterhjemsplassering bak seg. Kanskje er det slik at de ikke kan slå seg til ro noen steder. Under alle omstendigheter må det være bedre om de flytter tilbake til foreldrene, ev. under tilsyn fra barnevernet.

Det er et tankekors for A og B at pikene ikke vil hjem. De mener likevel at de, gitt støttetiltak f. eks. i form av familieterapi, hjemmemiljøarbeider, økonomisk bistand og hjelp til bedring av As kommunikasjonsproblemer vil kunne skape tilfredsstillende forhold for pikene. Vilkårene i barnevernloven §4-12 annet ledd er således ikke oppfylt.

Advokat Fegran har lagt ned slik påstand:

"Fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse av C og D, oppheves."

Grimstad kommune ved prosessfullmektigen advokat Aasen har i det vesentlige anført:

Vedtaket om omorgsovertakelse må opprettholdes. Barnevernet gjør gjeldende at de alternative vilkår i barnevernloven §4-12 litra a og c foreligger, at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for pikene ved hjelpetiltak i hjemmet, ref. barnevernloven §4-12 annet ledd og at pikenes beste tilsier at vedtaket må opprettholdes. Begge har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker å flytte hjem. Deres ønsker i så måte skal tillegges vekt, ref. barnevernloven §6-3 første ledd. Selv om man nå kan påvise lyspunkter i hjemmet er de ikke tilstrekkelige til at pikene kan flytte hjem.

Uansett hvorledes det måtte forholde seg mht. mishandling og voldsbruk i hjemmet viser foreldrene en fundamental svikt mht. å forstå pikenes problemer. De er opptatt av å vise at pikenes forklaringer om voldsbruk og overgrep ikke er sanne. Intet tyder på at de er istand til å imøtekomme pikene og erkjenne at de har problemer.

Alle forhold tyder på at pikenes forklaringer om voldsbruk og forholdene i hjemmet forøvrig er riktige. De har, gjennom hele saksgangen opprettholdt sine opprinnelige forklaringer. Riktigheten underbygges av funn ved legeundersøkelser. B derimot har, bevisst eller ubevisst endret sitt syn på voldsbruk og forholdene i hjemmet.

De sakkyndige for herredsretten har uttalt at begge pikene er påført psykiske skader som følge av forholdene i hjemmet og at de har særlige behov for stabilitet og trygghet. Behov som åpenbart ikke kan dekkes ved tiltak i hjemmet.

Advokat Aasen har lagt ned slik påstand:

"Sand herredsretts dom av 28.april 1995 stadfestes."

Lagmannsretten skal bemerke.

Lagmannsretten skal prøve alle sider ved vedtaket, også de rent skjønnsmessige. Prøvelsen skal skje på grunnlag av situasjonen i dag og adskiller seg reelt sett ikke fra prøvelse av krav om å få opphevet et gyldig omsorgsvedtak, ref. Rt-1993-671 flg. Spørsmålet om vilkårene foreligger skal prøves individuelt for hver av pikene.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig å vurdere saken på grunnlag av bestemmelsen i barnevernloven §4-12 pkt. a. Lagmannsretten finner det godtgjort at det i denne saken er tale om to piker som begge er påført psykiske skader som følge av forholdene i hjemmet og av den grunn har behov for særlige trygge og stabile rammer. Lagmannsretten viser til hva de sakkyndige for herredsretten, psykologene Halvor Nordeng og Gunnar Oland Åsen uttaler om dette på 15-19 i deres rapport av 20. september 1994:

"Psykologisk beskrivelse av C.

Etter vårt syn kan C beskrives som en moden pike for sin alder. Hun har relativt intakte kontaktegenskaper, og man kan utfra dette anta at den traumatisering hun er blitt utsatt for ikke primært har skjedd de aller første leveår. Hun er imidlertid psykologisk skadet ved at hun opplever en ekstrem utrygghet i hjemmet. Denne skaden er sannsynligvis utviklet som følge av de nevnte familieforhold, voldelighet, høyt konfliktnivå, mangelfull evne i familien til å gi C utfordringer som svarer til hennes alder. Hun har gode utviklingsmuligheter rent emosjonelt og kognitivt, forutsatt at hun blir tilbudt et trygt og ivaretakende omsorgsmiljø hvor man ev. kan fange opp etterreaksjoner på den traumatisering hun har blitt utsatt for. Slike reaksjoner kan være sinne, angst og søken mot miljøer som hun opplever som aksepterende.

Slik vi vurderer det er hennes opplevelser av situasjonen i samsvar med reelle forhold, hennes frykt for foreldrene er meget dyptgående, og det vil være et psykologisk feilgrep å presse henne til å flytte hjem i denne situasjonen."

De sakkyndige for herredsretten gir følgende beskrivelse av D s psykologiske situasjon:

"Slik vi ser det kan D beskrives som en relativt velfungerende jente rent sosialt. Hun har gode kontaktevner, og er godt i stand til å tilpasse seg ulike situasjoner. Hun har imidlertid utviklet en vond frykt for sine egne foreldre, og har ikke klart å bearbeide denne til nå. Slik vi ser det er denne frykten bygd på reelle opplevelser i hennes foreldrehjem, og hun har uten tvil opplevd mangelfull stimulering, meget vansklige konflikter av psykologisk karakter og dårlig evne til å se hennes spesifikke behov. Hun kan betegnes som en moderat skadet jente, med funksjonssvikt innen kognitive prestasjoner (konsentrasjon og desentrering) og impulsstyring.

Hun har klare positive utviklingspotensialer, men trenger struktur og styring i årene som kommer. Denne styringen må være kombinert med innsikt i hvilke følelsesmessige behov hun har, og man må være i stand til å takle hennes mer regressive innfall (sinnetokter, søken mot spenning etc.).

Slik vi ser det vil det være feil å tilbakeføre henne under press til foreldrehjemmet. For det første har ikke foreldrene den nødvendige evne til å se hennes behov, og for det andre vil hennes frykt for de konsekvenser det gir å flytte hjem være et særdeles stort handicap i forsøket på å reparere skadene i relasjonen mellom henne og foreldrene."

Lagmannsretten finner godtgjort at pikenes situasjon i det alt vesentlige er den samme i dag. Begge gir klart uttrykk for at de ikke vil flytte hjem til foreldrene. Lagmannsretten er ikke i tvil om at det er alvorlige mangler i hjemmet i forhold til den personlige kontakt og trygghet begge pikene trenger. Lagmannsretten finner godtgjort at det også i dag er slik at begge foreldrene mangler innsikt i og forståelse for pikenes reelle problemer. De er mer opptatt av å få frem at pikenes beskrivelser av situasjonen i hjemmet ikke på alle punkter er korrekte enn å skaffe seg innsikt i hva problemene består i, hvorledes de kan løses og hvorfor pikene tenker og handler som de gjør. Uten slik innsikt og forståelse fra foreldrenes side vil det ikke være mulig for dem å hjelpe døtrene. De sakkyndige for herredsretten har påpekt at begge pikene opplever stor utrygghet i forhold til hjemmet og at de har behov for trygge, stabile og ivaretakende omgivelser. For lagmannsretten fremstår det som klart at støy-, frustrasjons- og konfliktnivået i hjemmet til A og B er svært høyt. Bruk av fysisk makt fra foreldrenes side overfor de to pikene var mer omfattende enn det man kan akseptere som "normalt". Virkningen av As kommunikasjonsproblemer, slik de er beskrevet i sjefspsykolog Unni Storengs uttalelse av 5. juli 1993 forsterker problemene og bidrar ytterligere til at pikene ikke kan få den oppfølging de trenger i hjemmet mht. stabilitet og trygghet. A kan selvfølgelig ikke bebreides at hun, pga. hørselshemming og manglende språkforståelse har kommunikasjonsproblemer som åpenbart virker negativt på situasjonen i hjemmet. I denne saken er det imidlertid ikke snakk om å fordele skyld og uskyld, men om hvorledes situasjonen i hjemmet og forholdet mellom pikene og deres foreldre objektivt sett er. Det forhold at A hadde praktisk talt eneansvar for fem barn kombinert med svært anstrengt familieøkonomi forverrer situasjonen ytterligere. Lagmannsretten finner det etter dette godtgjort at vilkårene i barnevernloven §12-4 pkt. a foreligger. Lagmannsretten finner godtgjort at det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold i hjemmet for noen av pikene ved hjelpetiltak etter barnevernloven §4-4. Hovedproblemet i denne saken er den basale utrygghet begge føler overfor begge foreldrene. Tilbakeføring til hjemmet vil, slik lagmannsretten ser det kreve en langvarig prosess, der siktemålet i første omgang vil måtte være å prøve å skape tillit og forståelse mellom pikene og foreldrene. Lagmannsretten finner det klart at prosessen ikke kan skje mens pikene bor hjemme. Ved vurderingen har lagmannsretten også lagt vekt på at begge klart tilkjennegir at de ikke vil flytte hjem. Lagmannsretten finner det heller ikke tvilsomt at begge pikenes beste tilsier at vedtaket om omsorgsovertakelse opprettholdes. Ingen av pikene ønsker å flytte hjem og de sakkyndige for herredsretten ga klart uttrykk for at det, for begge pikene ville være feil å tilbakeføre dem til foreldrehjemmet under press.

Vilkårene i barnevernloven §4-12 litra a, §4-12 annet ledd og §4-1 er oppfylt. Det er da ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til om også vilkårene i barnevernloven §4-12 litra c er oppfylt.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

Sand herredsretts dom av 28. april 1995 stadfestes.