LA-1995-555
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-11 |
| Publisert: | LA-1995-00555 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett nr. 94-398 og 399 - Agder lagmannsrett LA-1995-00555 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Rune B. Hansen, Nord-Jarlsberg politikammer) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Tom Urdahl, Holmestrand), 2. B Forsvarer: Advokat Knut B. Bjørnli, Holmestrand). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, formann. Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §223, §227, §228, §267, §268, §317, §257, §258, §352, §54, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §7, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437, Alkoholloven (1989) §10-1, §8-5 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 12. april 1995 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I. Straffeloven §223 første ledd, for ulovlig å ha berøvet en annen friheten, ved at han i tidsrommet fra onsdag 20. oktober 1993 ca kl. 23.30 til torsdag 21. oktober 1993 ca kl. 08.30 i X, holdt C innelåst i sin bolig i - - -gate og nektet å slippe henne ut, til tross for at hun gjentatte ganger ba om å få gå.
II. Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slik omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, gjentatte ganger uttalte til C "dersom du rører gardinene, eller forteller dette til politiet så dreper jeg deg" eller lignende uttalelser, og truslene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
III. Straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, for å ha øvet vold mot en annens person med skade eller betydelig smerte til følge, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, kastet og/eller dyttet C gjentatte ganger ned i en sofa og/eller lugget henne kraftig, med den følge at en stor hårdott ble revet løs.
IV. Straffeloven §267, jfr. §268 første ledd, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller i hensikt og ved midler som nevnt, å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, og etter å ha forholdt seg som beskrevet under post I - III, tvang C til å legge de gjenstander hun hadde med seg på et bord, hvoretter han i uberettiget hensikt bemektiget seg kr 2000 som hun hadde tatt opp av lommeboken og lagt på bordet.
V. Straffeloven §317 første ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, ved at han torsdag 28. oktober 1993 i X, av D mottok ca kr 1500, til tross for at han var klar over at pengene var fravendt rette eier ved en forbrytelse.
VI. Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han lørdag 19. februar 1994 ca kl. 13.00 på X senter i X, i beruset tilstand ravet rundt på senteret og slengte ukvemsord etter forbipasserende, slik at politiet måtte tilkalles og sette ham inn i drukkenskapsarrest."
Tiltalebeslutningens post III ble under hovedforhandlingen rettet til å gjelde forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd. Videre ble post V og VI tatt ut, da As begjæring om fornyet behandling ikke omfattet disse to poster.
Videre har statsadvokatene i Vestfold og Telemark den 2. oktober 1995 tatt ut følgende tilleggstiltalebeslutning mot A:
"Straffeloven §257, jfr. §258, for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd, ved at han natt til tirsdag 26. april 1994 i X, i uberettiget vinnings hensikt banet seg adgang til restaurant P A/S i Storgt. 57 ved å bryte opp et vindu, og fra lokalene borttok noen flasker øl tilhørende restauranten, eller medvirket til dette."
A er født xx.xx.1944. Han bor i - - -gt. 19 i X, er uføretrygdet, skilt og uten forsørgelsesbyrde. Han har ca kr 5000 pr. måned i uføretrygd etter skattetrekk og ingen formue. Utover grunnskolen har han fagbrev som maler.
Han er tidligere straffedømt 21 ganger, i det vesentligste for vinningsforbrytelser, men også for bl.a. legemsfornærmelse og voldtekt. Han ble sist dømt ved Holmestrand herredsretts dom av 13. september 1993 for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §352 første ledd 2. straffalternativ, våpenloven §33 første ledd jfr. §7, drukkenskapsloven §17 og alkoholloven §10-1 1. straffalternativ jfr. §8-5 til en straff av 60 dager betinget fengsel med en prøvetid på 2 år og en bot på kr 3000.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalene.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 12. april 1995 satt B under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I. Straffeloven §223 første ledd, for ulovlig å ha berøvet en annen friheten, ved at han i tidsrommet fra onsdag 20. oktober 1993 ca kl. 23.30 til torsdag 21. oktober 1993 ca kl. 08.30 i X, holdt C innelåst i As bolig i - - -gate og nektet å slippe henne ut, til tross for at hun gjentatte ganger ba om å få gå.
II. Straffeloven §227, 1. straffalternativ, for i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, gjentatte ganger uttalte til C "dersom du rører gardinene, eller forteller dette til politiet, så dreper jeg deg" eller lignende uttalelser, og truslene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
III. Straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, for å ha øvet vold mot en annens person med skade eller betydelig smerte til følge, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, kastet og/eller dyttet C gjentatte ganger ned i en sofa, og/eller lugget henne kraftig, med det følge at en stor hårdott ble revet løs."
Tiltalebeslutningens post III ble under hovedforhandlingen rettet på samme måte som tiltalebeslutningen mot A til å gjelde straffeloven §228 første ledd.
B er født xx.xx.1945. Han bor i - - -gt. 13 i X og er sysselsatt på arbeidsmarkedstiltak. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde, mottar kr 1950 pr. 14. dag i tillegg til at husleien blir betalt, og har ingen formue. Han har ingen utdannelse utover grunnskole.
Han er tidligere straffedømt fem ganger i det vesentligste for vinningsforbrytelser og promillekjøringer, siste gang ved Holmestrand forhørsretts dom av 26. juni 89 for promillekjøring og kjøring uten førerkort.
Han har ikke erkjent seg skyldig etter tiltalen.
Tiltalte A var den 20. oktober 1993 i Oslo. Han hadde fått utbetalt trygden sin, og har opplyst at han da pleier å dra til Oslo for å kjøpe fisk. Han hadde også gjort innkjøp på Vinmonopolet. På Sentralstasjonen traff han fornærmede C, som var kommet fra Tromsø, hvor hun den gang studerte, og skulle videre med nattoget til Z, hvor moren skulle hente henne og kjøre henne hjem til Y. Hun satt på en benk og ventet på toget, og A tok kontakt med henne, angivelig fordi han var redd for at to mørkhudede menn som satt på benken ved siden av, skulle voldta henne. Fornærmede har forklart at han sa at han var politimann ansatt i Kripos, og viste frem et slags "bevis" på dette. Hun sier at A ga uttrykk for at hun var en kjekk jente som trengte beskyttelse, at han hadde vakthunder hjemme, og at hun kunne få en valp. Han inviterte henne med til X, og mente hun kunne ta et senere tog hjem til Z. Retten legger til grunn at fornærmede hadde psykiske problemer, og at dette må være grunnen til at hun lot seg overtale til å bli med A hjem. Hun har i retten forklart at hun var redd og følte at A hadde et psykisk overtak, og derfor ble hun med ham. A på sin side har forklart at han trodde fornærmede var "lett på tråden", og det var årsaken til at han ville ha henne med.
De to tok tog til Drammen og derfra drosje til X, hvor de ankom en stund før midnatt. Hjemme hos A satte han på musikk og bød henne noe å drikke, men hun avslo dette. A forsvant deretter noen minutter, og retten legger til grunn at han da gikk for å hente sin nabo og svirebror, tiltalte B. Fornærmede har forklart at hun var usikker på om han hadde forlatt huset, og derfor benyttet hun ikke anledningen til å gå sin vei. Retten antar for øvrig at hun på dette tidspunkt neppe hadde noe spesielt ønske om å gå - hun var tross alt blitt med A hjem. Da B var kommet ble imidlertid situasjonen etter hvert forandret. De to mennene satt og drakk, det ble mye sex-prat, og de to kom med grove utsagn. Fornærmede har forklart at hun forsøkte å snakke om noe annet, men ble da beskyldt for å provosere. Retten legger til grunn at hun følte seg mer og mer utrygg, alene som hun var med to fremmede og berusede menn, med mye "griseprat". Hun ga uttrykk for at hun ønsket å forlate stedet, og A sa han skulle ringe etter drosje. Han gikk inn i et annet rom, kom tilbake og sa at drosjen kom om fem minutter. Dette var imidlertid ikke sant - det viste seg senere at A ikke hadde telefon. Fornærmede ga flere ganger uttrykk for at hun ville gå, men hun ble dyttet og slengt ned i sofaen, armene hennes ble vridd, og hun ble nektet å forlate stedet. En gang ble det nærmest en slåsskamp mellom de tre. Fornærmede ble også lugget, og mistet en hårdott. Retten legger til grunn at både A og B var klar over at fornærmede ønsket å forlate stedet, og at de med makt holdt henne tilbake. Hvilket motiv de hadde, er for så vidt uten betydning. A har forklart at han mente fornærmede burde bli fordi det ikke gikk noen buss om natten. Når fornærmede klart ga uttrykk for at hun ville gå, hadde imidlertid de tiltalte ingen rett til å holde henne tilbake, og når de med vold hindret henne i å forlate huset, gjorde de seg skyldig i forsettlig frihensberøvelse. Først om morgenen den 21. oktober fikk hun lov til å gå.
Etter rettens syn kan A anses som hovedmannen ved denne forbrytelse fordi det var hans hus og det var han som hadde lokket med seg fornærmede hjem. Hadde han latt fornærmede gå, ville B neppe ha protestert. Men retten legger til grunn at B hjalp sin kamerat med å holde fornærmede tilbake.
Ved den maktanvendelse som ble brukt for å holde fornærmede tilbake, gjorde de to seg også skyldig i legemsfornærmelse.
Retten legger til grunn at fornærmede ble truet under oppholdet i As bolig. Til politiet har hun forklart at de truet med å drepe henne, og selv om hun i lagmannsretten hadde problemer med å huske dette klart, antar retten at dette skyldtes at hun har prøvd å legge saken bak seg og glemme det hele. Da hun ble foreholdt sin politiforklaring, husket hun at A hadde truet med dette og sagt at han kjente folk som kunne ordne det. Ut fra den situasjonen fornærmede var i, alene med to fremmede menn som med vold nektet henne å forlate stedet, var truslene åpenbart egnet til å fremkalle alvorlig frykt, og retten legger til grunn at de tiltalte forsto dette, og at truslene ble fremsatt nettopp for å skremme. Det skal bemerkes at de tiltalte også ellers hadde en til dels truende adferd. A tok således av seg på overkroppen og slo knyttneven mot en dør slik at den ble skadet, og han skadet også noen kjøkkenstoler. B maste stadig om at fornærmede skulle se ham i øynene og dro henne i håret for å løfte ansiktet opp.
På morgensiden sa A til fornærmede at han skulle ha igjen de pengene han hadde lagt ut for reisen fra Oslo til X. Fornærmede har redd og torde ikke annet enn å gi ham tusen kroner - hun hadde ikke mindre. Han tok pengene uten å gi henne noe igjen, enda tusen kroner åpenbart var for meget i forhold til reiseutgiftene. Deretter påsto A at hun hadde stjålet penger fra ham. Han sa også at hun nok hadde tjent penger som prostituert tidligere på kvelden, og de pengene ville han ha en del av. A prøvde å ta fra henne de pengene hun angivelig hadde stjålet, og hun torde ikke annet enn å gi ham tusen kroner til. Fornærmede fikk på dette tidspunkt ikke lov til å forlate stedet, hun var blitt truet og legemsfornærmet, og retten legger til grunn at hun i denne situasjonen var tvunget til å gi A de pengene han ba om. A var klar over dette, og handlet åpenbart i vinnings hensikt.
A blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §223 første ledd, en forbrytelse mot straffeloven §227 1. straffalternativ, en forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd og en forbrytelse mot straffeloven §267 jfr. §268 første ledd samt en forbrytelse mot straffeloven §317 første ledd og overtredelse av drukkenskapsloven §17. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og straffeloven §63 annet ledd for så vidt angår overtredelsen av drukkenskapsloven §17. I samsvar med aktors påstand frifinnes han for en forbrytelse mot straffeloven §257 jfr. §258. De straffbare handlinger er begått i prøvetiden for den betingede del av Holmestrand herredsretts dom av 13. september 1993, og retten finner at det bør gis en samlet dom, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
B blir å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §223 første ledd, en forbrytelse mot straffeloven §227 1. straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd. Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Ved straffutmålingen legges for As vedkommende vekt på at han, etter å ha lokket en ung pike til å bli med seg hjem sent på kvelden, med makt holdt henne tilbake i boligen sin en hel natt, enda hun klart ga uttrykk for at hun ville bort derfra, truet henne og tvang henne til å gi ham penger. Situasjonen må åpenbart ha vært svært skremmende for henne, alene med to ukjente, berusede og til dels aggresive menn. Retten legger imidlertid til grunn at hun for så vidt ble med ham frivillig, og at dette var en uklok handling, som sannsynsligvis må tilskrives hennes psykiske tilstand. A har åpenbart misforstått situasjonen, og trodd at han fikk med seg en lettlivet pike som gjerne ble med en ukjent mann på en fest. Først på et senere tidspunkt forsto han at han hadde tatt feil av fornærmede. Han tok imidlertid ikke konsekvensen av sin misforståelse og lot henne gå, men behandlet henne i stedet på en skremmende og til dels brutal måte.
For A legges videre i skjerpende retning vekt på at han tidligere er straffedømt hele 21 ganger, også for voldsforbrytelser. Selv om hans kriminelle virksomhet nok har avtatt noe i de senere år, finner retten det klart straffskjerpende at han bare vel en måned etter at Holmestrand herredsrett idømte ham en betinget fengselsstraff med en prøvetid på 2 år for et ganske alvorlig forhold, på ny gjorde seg skyldig i straffbare handlinger.
For Bs vedkommende ser retten det slik at hans rolle har vært å hjelpe A med å holde fornærmede tilbake da hun ville gå. Retten legger til grunn at det var A som bestemte hva som skulle skje. B opptrådte imidlertid luke truende og aggressivt som A, og de var sammen om å bruke vold for å holde fornærmede tilbake. Hun har uttalt at hun var vel så redd for B som for A. A var imidlertid alene om ranet.
B er også tidligere domfelt, men det ligger ganske langt tilbake i tid, og de seneste dommene gjelder promillekjøring. Han er ikke dømt for vold eller trusler. Hans tidligere domfellelser tillegges derfor ingen vekt.
Retten finner at straffen for tiltalte A passende kan settes til fengsel i 9 måneder. I straffen fragår 17 dager for utholdt varetektsfengsel.
For tiltalte B settes straffen til fengsel i 90 dager, med fradrag av en dag for utholdt varetektsfengsel.
Aktor har nedlagt påstand om at A skal betale C kr 2000 i erstatning. Dette er det beløp han frarøvet henne, og kravet tas til følge.
Videre har aktor nedlagt påstand om at A og B skal betale C erstatning for ikke-økonomisk skade begrenset oppad til kr 30000. Ved domfellelse for forbrytelse mot straffeloven §223 er et slikt krav hjemlet i skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Retten finner at fornærmede bør tilkjennes en viss erstatning for ikke-økonomisk skade. Hun ble frihetsberøvet en hel natt under omstendigheter som åpenbart virket truende, og retten legger til grunn at en slik opplevelse ville gi de fleste mennesker visse psykiske plager. Fornærmede i denne saken har hatt psykiske problemer såvel før som etter hendelsen, og det er vanskelig å si noe nærmere om hva hendelsen i X har betydd for henne. Det har heller ikke vært nærmere bevisføring på dette punkt.
Retten finner etter dette at erstatningen passende kan settes til kr 10000.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1944, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §223 første ledd, straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §228 første ledd, straffeloven §267 jfr. §268 første ledd, straffeloven §317 første ledd og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder. I straffen fragår 17 - sytten - dager for utholdt varetektsfengsel. Dommen er en fellesstraff med den betingede del av Holmestrand herredsretts dom av 13. september 1993.
2. A frifinnes for en forbrytelse mot straffeloven §257, jfr. §258.
3. B, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §223 første ledd, straffeloven §227 1. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. I straffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
4. A dømmes til å betale erstatning til C med kr 2.000 - kronertotusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
5. A og B dømmes som solidarisk ansvarlige til å betale i erstatning for ikke-økonomisk skade til C kr 10.000 - kronertitusen - innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne dom.