LA-1995-580

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-09-08
Publisert:	LA-1995-00580
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1995-00580 M
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Politiadjutant Kristin Albretsen. Forsvarer: Advokat Jon Evert Christensen.)
Forfatter:	1. Lagdommer Jan Villum, formann 2. Sorenskriver Gunnar Sætra med meddommere
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, Løsgjengerloven (1900), §62, §63, §437

A er født xx.xx.1974, og han bor i - - -veien 46 A, X. Han er billakkerer med årlig inntekt på ca kr 180000,-. Han er uten formue, ugift og ingen forsørgerbyrde. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 22. februar 1995 A under tiltale ved Skien og Porsgrunn byrett som 3. april 1995 avsa dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.74- - - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 2. straffalternativ og drukkenskapsloven §17, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Ved soning tilkommer han 2 - to - dager for utholdt varetekt.

2. A, født xx.xx.74- - - - - -, dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale erstatning til B, - - -vn. 87, X med kr 18000,- - attentusen -."

Dommen ble avsagt under dissens idet rettens formann ikke fant det tilstrekkelig bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte hadde forårsaket legemsbeskadigelsen med den skadefølgen som var beskrevet i tiltalebeslutningen.

Etter begjæring fra A om fornyet behandling besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg 30. mai 1995 å tillate lagmannsrettsbehandling.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 6. juli 1995 er A satt under tiltale ved Agder lagmannsrett, Telemark lagsogn, for overtredelse av:

"I.

Straffeloven §229, 2. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløhet eller liknende tilstand, og legemsbeskadigelsen hadde til følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker eller uhelbredelig lyte, feil eller skade, ved at han lørdag 27. november 93 ca kl. 01.30 på toalettet i diskoteket "- - -" i X, slo med knyttet neve samt sparket med kneet B i ansiktet en eller flere ganger, slik at B fikk en deformitet i pannen, idet et benfragment like over neseroten, som utgjorde fremveggen av pannebihulen i et område på ca 4 x 5 cm. var slått mellom 1/2 og 1 cm. inn og var knust i flere fragmenter, og med den følge at B måtte innlegges på sykehus i 2 dager for operasjon samt fikk permanent følelsesløshet i panneområdet og redusert luktesans.

II.

Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der.

Straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse.

Det tas forbehold om at det i forbindelse med straffesaken vil bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til fornærmede. Eventuelle krav vil bli klarlagt og dokumentert før hovedforhandlingen."

Fornyet behandling ble holdt i X tinghus 7. september 1995. A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Han erklærte seg ikke straffeskyldig etter tiltalen. Det ble avhørt fem vitner hvorav ett var nytt for lagmannsretten, og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Etter endt bevisføring la aktor, politiadjutant Kristin Albretsen, ned slik påstand:

"1. A, født xx.xx.74 dømmes til fengsel i 90 dager, hvorav det skal gis fradrag for 2 dager utholdt i varetektsarrest.

2. A dømmes til å betale erstatning til B:

a) for økonomisk tap kr 2700

b) ikke-økonomisk tap begrenset oppad til kr 50000,-."

Forsvareren, advokat Jon E. Christensen, nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han behandles på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Ved sin bevisvurdering legger lagmannsretten til grunn at tiltalte A og fornærmede B begge kjente til hverandre fra ungdomsmiljøet i X, men at det før fredag 26. november 1995 ikke hadde vært noen særlig kontakt mellom dem.

Denne fredagen hadde A deltatt på et firmajulebord på Hotell - - - i X før han litt før midnatt oppsøkte "- - -" i X sentrum som er et diskotek med et ungdommelig klientell. Lagmannsretten legger til grunn at A hadde drukket 2-3 flasker med pilsnerøl på julebordet, og at han ikke var særlig påvirket av alkohol da han kom til "- - -".

Både tiltalte og fornærmede har forklart for lagmannsretten at de så hverandre utenfor diskoteket en stund etter midnatt, og at det oppsto en litt spent situasjon mellom dem. Lagmannsretten legger til grunn at episoden var bagatellmessig, og at den ikke har noen betydning for det som skjedde senere.

Etter bevisføringen legger lagmannsretten videre til grunn at tiltalte og fornærmede traff hverandre noe senere på natten på diskotekets toalett. Tiltalte hadde i mellomtiden drukket fire-fem flasker pilsnerøl på diskoteket, og han har forklart for retten at han var noe påvirket av alkohol. Fornærmede har forklart at han hadde drukket seks-syv flasker pilsnerøl, og lagmannsretten legger til grunn at han var noe beruset.

Da fornærmede B oppsøkte herretoalettet, som er et rom på ca 7 m2 med ett WC i eget avlukke, en vaskeservant og en pissoar med en lengde på noe over en meter, oppholdt tiltalte seg foran pissoaret. Vitnet C, som denne kvelden var sammen med A på diskoteket, var samtidig i ferd med å vaske seg i vaskeservanten. Vitnet D, som også var sammen med tiltalte denne kvelden på diskoteket, hadde nettopp vært på toalettet, og han møtte B i toalettdøren da B gikk inn og D gikk ut. D ble stående rett utenfor toalettet og vente på sine venner.

Inne på toalettet kom det omgående til uoverensstemmelser mellom tiltalte og fornærmede. Tiltalte har forklart at B uten noen foranledning startet en krangel, og at B tok tak i tiltaltes jakke og slips samtidig som han slo til tiltalte i magen så hardt at tiltalte falt bakover mot veggen. Lagmannsretten finner ikke tiltaltes forklaring på dette punkt troverdig.

Tiltalte har erkjent at han som en reaksjon på fornærmedes oppførsel, og mens de fortsatt befant seg foran pissoaret på toalettet, først slo til B en gang i magen og deretter slo han med knyttet neve to ganger til B i hodet og/eller ansiktet. Han forlot deretter B på toalettet uten å se om han var skadet.

Vitnet C forklarte at han observerte at det oppsto en form for håndgemeng mellom tiltalte og fornærmede, og han forlot derfor toalettet omgående. Før han gikk ut, så han at A slo til B med knyttet neve mot hode eller ansikt. Da han var kommet ut i gangen utenfor toalettet, hørte han at det ble slått mer - han hørte "det klasket idet slagene traff". Han gikk ikke senere inn på toalettet for å undersøke hva som hadde hendt med B etter at A kom ut.

Vitnet D forklarte at han sto rett utenfor toalett-døren og at han hørte lyder innenfra som tydet på slåssing. Han hørte også stønning innenfra toalettet. Heller ikke han gikk inn for å undersøke hva som hadde hendt da A etter en stund kom ut fra toalettet.

A bar ikke preg av å ha lidt noen overlast inne på toalettet, og de tre vennene - A, C og D - gikk tilbake til diskotekrommet for å kjøpe seg en ny øl.

Fornærmede, B, har forklart at A uten forvarsel angrep ham inne på toalettet ved å slå han i ansiktet flere ganger med knyttet neve. Deretter tok tiltalte tak i fornærmedes genser og dro genseren over hodet på ham. Tiltalte dro fornærmedes hode fremover og ned samtidig med at tiltalte flere ganger kjørte kneet sitt hardt opp mot fornærmedes ansikt. Fornærmede forklarte at han deretter svimte av, og han kom til seg selv da en dørvakt fant ham liggende på toalettgulvet med blod i ansiktet. Dørvakten, E, kunne som vitne ikke huske at han hadde funnet fornærmede inne på toalettet, men han bekreftet at B blødde fra nesen samtidig som B fortalte dørvakten at han hadde fått juling. Det ble ikke foretatt ytterligere undersøkelser fra dørvaktens side for å finne ut hva som var skjedd med B.

Etter at B hadde sittet en stund og roet seg i diskotekets garderobe, spaserte han til X politikammer der han fikk hjelp til å tilkalle en taxi som kom og hentet ham utenfor politikammeret. Taxien kjørte fornærmede hjem.

Tidlig lørdag morgen - 27. november 1993 - våknet B med store smerter, og han fikk bensplinter i munnen da han snufset. Han tok med seg bensplintene til Telemark Sentralsykehus der han ble registrert som pasient på poliklinikken kl. 08.57. Den påfølgende tirsdag - 30. september 1993 - ble B operert for skade i pannen.

I legeerklæring fra overlege Finn Kortner av 7. desember 1993 heter det:

"Det bekreftes at pasienten har vært til undersøkelse og behandling ved øre-nese-hals avdelingen Telemark Sentralsjukehus. Han ble innlagt her 29/11-93 etter en skade han angivelig hadde pådratt seg 26/11-93.

Ved undersøkelsen av pasienten fant man en tydelig deformitet i pannen. Ved rtg. undersøkelse kunne man bekrefte at et benfragment i pannen like over neseroten som utgjør fremveggen av pannebihulen i et område på ca 4 x 5 cm var slått mellom 1/2 og 1 cm. inn. Det var derfor et tydelig innsøkk i pannen fortil like over neseroten.

I tillegg til dette hodepine og lett nedsatt følelse i dette området. På bakgrunn av dette måtte pasienten opereres for å få brakt det innslåtte fragmentet tilbake på plass. Dette ble gjort 30/11. Man la da snitt langs med ve. øyebryn. Dissikerte seg inn til bruddområdet. Det var tydelig her skjedd en knusning i flere fragmenter. Ved hjelp av stålplate med hull og skruer fikk man fiksert det innslåtte fragmentet i god stilling.

Dagen etter ble han utskrevet med avtale om kontroller poliklinisk. Man må regne med at pasienten er arbeidsudyktig i mellom 1 og 2 uker, avhengig av arbeid.

Når det gjelder bedømmelse av varig mén er dette foreløpig vanskelig å si. Det som kan skje, er at det kan være smertetilstander i området på grunn av nerver som er ødelagt. Det er ganske klart at han resten av livet vil merke at det er blitt en deformitet i pannen. Det er også mulig at denne stålplaten fjernes siden dersom den gir problemer i form av smerter i området."

Legeerklæring av 19.5.94 fra overlege Finn Kortner:

"Vi viser til tidligere avgitte erklæring av 7/12-93.

Det spørres nå konkret om typen traume som skal til for å slå inn fremveggen i panne/bihulen, om det er mulig å fremkalle en slik skade med et knyttneveslag. Man må si at dette er høyst usannsynlig, og man antar at denne skaden er fremkommet på en annen måte enn ved knyttneveslag.

Når det gjelder hans følelsesløshet i området, må man regne med at denne nå blir permanent, likeledes hans reduserte luktesans, selv om denne ikke er helt borte.

Konklusjon:

Det synes derfor nå klart at pasient B får varige men av sin skade. Dog ikke i slik grad at det utgjør noen grad av invaliditet."

Legeerklæring av 27. april 95 fra overlege Finn Kortner:

"Som tidligere anført i min legerklæring av 071293 ble pasienten behandlet for den aktuelle hodeskade ved Ørenese-halsavd. Telemark sentralsh.fom. 291193.

Det foreligger imidlertid i sykehusets journal skriftlig bekreftelse på at skaden var undersøkt på kirurgisk poliklinikk allerede 271193 og registrert på data denne dato kl. 08.57. Det ble samme dag tatt rtg. bilde som bekrefter at bruddet i skallen forelå da."

Lagmannsretten finner det bevist at B ble utsatt for grov vold fra As side på toalettet på "- - -" i X natten til lørdag 27. november 1993, og at skaden B fikk i pannen ble påført ham av A ved denne anledningen. Tiltalte har erkjent at han to ganger slo med knyttet neve mot fornærmedes ansikt/hode, og vitneforklaringer har bekreftet fornærmedes forklaring om at slagene fortsatte å falle inne på toalettet. På bakgrunn av legeerklæringen finner lagmannsretten videre at fornærmede får støtte i sin forklaring om at tiltalte brukte kneet sitt mot fornærmedes ansikt og hode, og lagmannsretten legger til grunn som bevist at tiltalebeslutningens beskrivelse er riktig.

Lagmannsretten finner at skaden B ble påført er av en slik art at straffeloven §229 2. straffalternativ får anvendelse, og det vises til beskrivelsen av skaden og følgene for skadelidte i den siterte legeerklæringen.

Likeledes finner lagmannsretten at A handlet med forsett da han påførte B en alvorlig skade i hodet. Slag med knytteneve og spark med kneet mot ansikt- og hoderegionen vil generelt representere betydelige faremomenter. Selv om ikke tiltalte kunne innse den konkrete skaden fornærmede ble påført i pannen, legger lagmannsretten til grunn at han innså at slik grov voldsanvendelse mot fornærmedes ansikt og hode etter all sannsynlighet ville føre til en legemsskade, slik dette er beskrevet i straffeloven §229.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at A har gjort seg skyldig i legemsbeskadigelse av B, og han blir å dømme for forbrytelse mot straffeloven §229 2. straffalternativ overensstemmende med tiltalens punkt I.

A har selv forklart at han var noe påvirket av alkohol under sammenstøtet med fornærmede på toalettet. Han hadde tidligere på kvelden drukket flere flasker med pilsnerøl. Lagmannsretten legger til grunn at det etter bevisføringen ikke er noe som tyder på at A var særlig beruset da han forulempet B på diskotekets toalett. Rettspraksis har imidlertid ikke satt noe krav til beruselsens styrke eller art for domfellelse etter drukkenskapsloven §17, og lagmannsretten finner at tiltalte i henhold til sin egen forklaring om påvirkning av alkohol sammenholdt med at han kjennes skyldig i samtidig å ha forulempet B, også må finnes skyldig til straff for overtredelse av drukkenskapsloven §17.

Når det gjelder straffutmålingen har lagmannsretten lagt vesentlig vekt på at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon mot den tiltagende og hensynsløse voldsbruken som synes å ha vunnet innpass i mange ungdomsmiljøer, også i X.

I skjerpende retning legger lagmannsretten videre vekt på at voldsutøvelsen i dette tilfellet var hensynsløs og at den skjedde uten noen spesiell foranledning.

I formildende retning legger lagmannsretten noe vekt på at saken er blitt gammel uten at dette kan bebreides tiltalte. Tiltalebeslutning ble således først uttatt femten måneder etter hendelsen fant sted. Det er dessuten tatt hensyn til at A ikke tidligere er straffet, og at det ikke er opplyst noe om nye overgrep fra hans side etter hendelsen som er omhandlet i denne saken. Det er grunn til å anta at tiltalen og straffesakene har ført til en større forståelse hos tiltalte for voldsbrukens uheldige konsekvenser.

Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at straffen passende kan fastsettes til fengsel i nitti dager overensstemmende med aktors påstand og den tidligere dommen i byretten. Til fradrag ved avsoningen kommer to dager for utholdt varetektsfengsel.

Straffen er i det alt vesentlige utmålt for forbrytelsen mot straffeloven §229. Overtredelsen av drukkenskapsloven har således ikke spilt særlig rolle i denne forbindelse. Straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse.

I forbindelse med straffesaken har påtalemyndigheten nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning og oppreisning til fornærmede i henhold til skadeserstatningsloven §3-1 og §3-5 jf straffeprosessloven §3.

Kravet om erstatning og oppreisning er fremmet etter anmodning av advokat Morten N. Wexels på vegne av fornærmede B. Det økonomiske tapet som kreves erstattet er oppgitt til kr 2700,-, og beløpets størrelse er ikke bestridt av tiltalte eller hans forsvarer.

Kravet om oppreisning er begrenset oppad til kr 50000,-, og det er begrunnet med at volden er utført på en særdeles smertevoldende og brutal måte uten forutgående provokasjon, og at B har fått store plager etter overfallet.

Lagmannsretten finner at vilkårene for å pådømme kravene om erstatning og oppreisning er til stede. Erstatningsbeløpet fastsettes til kr 2700,- som påstått. Oppreisningsbeløpet finnes passende å kunne settes til kr 15000,-.

Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke jf straffeprosessloven §437 siste ledd.

Dommen er enstemmig. Bare de to juridiske dommerne har deltatt i avgjørelsen av kravene om erstatning og oppreisning.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1974, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229 2. straffalternativ og forseelse mot drukkenskapsloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Ved avsoningen gjøres fradrag for 2 - to - dager i utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til å betale erstatning til B med kr 2700,- - totusensjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

3. A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 15000,- femtentusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.