LA-1995-63
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-31 |
| Publisert: | LA-1995-00063 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø namsrett Nr: 95-00018 D - Agder lagmannsrett LA-1995-00063 K. Påkjært til Høyesterett - HR-1995-00307 K - kjæremålet forkastet. |
| Parter: | Kjærende part: Dag-Erland Holm (Prosessfullmektig: Advokat Tom H. Glosimot). |
| Forfatter: | Steinar Thomassen, Åse Berg, Per Holtar Evensen |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsordningsloven (1992) §1-2, §1-3, §3-1, Rettshjelpsloven (1980) §18, §27, §2-1, §5-4 |
Dag-Erland Holm søkte den 7.september 1994 om frivillig gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven §3-1. Han er 31 år, er ugift, utdannet tømrer, men har ikke inntekt utover attføringsstønad i påvente av avgjørelse på søknad om uførepensjon. Han har en samlet gjeld på ca kr 286000,-. Kreditorer er Sparebank kreditt, Kragerø sparebank og søkerens mor, Kari-Mette Holm. Kreditorene har ikke villet ettergi gjelden. Namsmannen i Kragerø fant saken tilstrekkelig opplyst slik at gjeldsforhandlinger kan åpnes innen tre måneder, og oversendte saken til Kragerø namsrett.
Namsretten avsa den 3.januar 1995 kjennelse med slik slutning:
"Søknad om gjeldsordning fra Dag-Erland Holm tas ikke til følge."
Namsretten fant at søknaden fyller kravene etter lovens §2-1, og bemerket at det da skal åpnes gjeldsforhandling dersom vilkårene etter lovens §1-2 og §1-3 er oppfylt. Namsretten fant at hensett til søkerens samlede gjeldsforpliktelse, hans nåværende inntekter og utsiktene til fremtidige inntekter var søkeren varig ute av stand til å betjene sin gjeld, jfr. §1-3 første ledd. Namsretten la imidlertid til grunn at det ville virke "støtende for andre skyldnere" og "samfunnet for øvrig" om gjeldsforhandlinger ble åpnet. Namsretten viste til lovens §1-3 annet ledd.
Dag-Erland Holm v/advokat Tom H. Glosimot har den 20. januar 1995 påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett og prinsipalt påstått søknaden om gjeldsforhandling etterkommet, subsidiært at namsretten kjennelse oppheves og at saken hjemvises til fortsatt behandling ved namsretten. Det er bl.a. anført at namsrettens kjennelse bygger på feil lovforståelse. Hvorvidt en gjeldsordning vil virke støtende for andre skyldnere eller for samfunnet for øvrig, er ikke et hensyn namsretten skal legge vekt på når det gjelder spørsmålet om åpning av gjeldsforhandlinger. Dette hensyn har først betydning ved vurderingen av om søkeren skal oppnå gjeldsordning. Den kjærende part har vist til kjennelse inntatt i RG-1994-848 flg.
Advokat Glosimot har på vegne av den kjærende part søkt om fritak for rettsgebyr. Lagmannsretten har telefonisk meddelt advokat Glosimot at adgangen til å innvilge fri sakførsel og fritak for rettsgebyr i gjeldsordningssaker ligger utenfor lagmannsrettens kompetanse, og at en søknad om dette må avgjøres av fylkesmannen, jfr. rettshjelploven §27, jfr. §18. Den kjærende part begjærer likevel lagmannsrettens avgjørelse av kjæremålet, advokaten er innforstått med at han er ansvarlig for rettsgebyret, og at spørsmålet om fri sakførsel og fritak for rettsgebyr må fremmes for fylkesmannen i egen søknad om etterbevilling.
Lagmannsretten finner at namsrettens kjennelse må bli å stadfeste.
Namsretten har funnet at Dag-Erland Holms søknad fyller vilkårene etter gjeldsordningsloven §2-1, og at han er varig ute av stand til å betjene sin gjeld. Når søknaden om gjeldsforhandling likevel er avslått av namsretten, skyldes dette at namsretten fant at gjeldsforhandling vil virke "støtende", jfr. §1-3 annet ledd.
Lagmannsretten kan ikke se at namsrettens kjennelse bygger på feil forståelse av gjeldsordningsloven §1-3 annet ledd. Vurderingen av om forholdet vil være støtende, kommer inn på flere stadier av prosessen, både ved vurderingen av søknaden om gjeldsforhandling etter §1-3 og ved rettens vurdering av skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning etter §5-4, jfr. Hans Petter Graver: Gjeldsordningsloven med kommentarer, side 48. (Det bemerkes at det er en trykkfeil i gjengivelsen av lovteksten til §1-3 i Gravers bok, idet det i gjengivelsen av bestemmelsens annet ledd er brukt uttrykket "gjeldsordning", mens det riktige er "gjeldsforhandling".)
Når det i gjeldsordningsloven §3-1 heter at gjeldsforhandling "skal" åpnes dersom vilkårene i §1-2 og §1-3 er oppfylt, betyr derfor dette at også vilkåret etter §1-3 annet ledd må være til stede. Med andre ord er det et vilkår for anvendelsen av §3-1 første ledd at åpning av gjeldforhandling ikke virker "støtende". Når det gjelder den konkrete vurdering av dette spørsmål i nærværende sak er lagmannsretten enig med namsretten, og tiltrer namsrettens begrunnelse.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Advokat Glosimot har fremmet krav om saksomkostninger. Det bemerkes at det i saken ikke er noen motpart. Uavhengig av det resultat lagmannsretten er kommet til foreligger derfor ikke noe saksomkostningsspørsmål til avgjørelse for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
Kragerø namsretts kjennelse stadfestes.