LA-1995-639
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-29 |
| Publisert: | LA-1995-00639 |
| Stikkord: | Regress i kausjonsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Mandal herredsrett Nr: 94-00338 - Agder lagmannsrett LA-1995-00639 A |
| Parter: | Ankende part: Kjell Arne Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Nils E. Tangedal) Ankemotpart: Thorbjørn Midling-Jenssen |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Simonsen, formann Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §36, Tvistemålsloven (1915) §179, Skadeserstatningsloven (1969) §5-1 |
Saken gjelder tvist om regress i kausjonsforhold.
Den 26. august 1988 kausjonerte Thorbjørn Midling-Jenssen for en garanti avgitt av Sparebanken Sør for et markedslån stort kr 2050000. I flg. gjeldsbrevet var debitor Kjell Arne Hansen. Han var den gang var gift med Thorbjørn Midling-Jenssens datter, Tonje Midling Larsen. I kausjonserklæringen er inntatt følgende passus:
"Selvskyldnerkausjonen er begrenset til kr 800000,- men som ikke løper ut over det som eiendommen Store Elvegt. 74 gir ved en eventuell avhendelse."
Tonje Midling Larsen og Kjell Arne Larsen ble separert i 1990 og senere skilt. Tonje Midling Larsen skiftet etternavn til Midling-Jenssen. Salgsprovenyet for ektefellenes faste eiendom i Mandal ble benyttet til nedbetaling på markedslånet, slik at det gjenstod kr 1144000. Ektefellene ble enige om en intern fordeling av dette beløpet, hvoretter Tonje Midling-Jenssen skulle dekke 51,5% og Kjell Arne Larsen 48,5%. Begge sluttet å betale på sine respektive deler allerede våren 1990. Sparebanken Sør måtte innfri lånet i hht. den avgitte garanti. Banken krevet Thorbjørn Midling-Jenssen i hht. selvskyldnerkausjonen. Det oppstod uenighet mellom banken og Midling-Jenssen om kausjonens omfang. Tvisten ble løst ved rettsforlik den 6.august 1994, hvoretter Midling-Jenssen ble fritatt mot å betale til banken et beløp stort kr 500000. Han gjorde opp i hht. forliket den 6. september 1994.
Den 18. september 1994 fremmet Thorbjørn Midling-Jenssen regresskrav mot Kjell Arne Larsen for beløpet på kr 500000. Larsen bestred Midling-Jenssens regressrett. Midling-Jenssen reiste søksmål mot Larsen for Mandal herredsrett ved stevning datert 22. november 1994. Herredsretten avsa dom 5. mai 1995 med slik slutning:
1. Kjell Arne Larsen tilpliktes innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale til Torbjørn Midling-Jenssen kr 500000 -kronerfemhundredetusenmed tillegg av 12 -tolv- prosent rente p.a. regnet fra 6.oktober 1994 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger betaler Kjell Arne Larsen til Thorbjørn Midling-Jenssen kr 3325 -kronertretusentrehundredeogtjuefem- innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelse av dommen.
Saksforholdet forøvrig, partenes anførsler og herredsrettets domsgrunner fremgår av dommen.
Kjell Arne Larsen ved prosessfullmektig advokat Nils E. Tangedal har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken retter seg mot herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Thorbjørn Midling-Jenssen har tatt til motmæle.
Ankeforhandling fant sted i Mandal 16. og 17. april 1996. Det ble hørt partsforklaringer, fire vitner og fremlagt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den 5.mars 1996 inngikk Tonje Midling-Jenssen og Kjell Arne Larsen et rettsforlik hvoretter Tonje Midling-Jenssen skal betale kr 500000 til Kjell Arne Larsen dersom Larsen ikke frifinnes for regresskravet fra Thorbjørn Midling-Jenssen. Forøvrig står saken i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten.
Kjell Arne Larsen ved prosessfullmektig advokat Tangedals anførsler for lagmannsretten kan oppsummeres slik:
Kausjonistens regressrett overfor hoveddebitor er ikke lovfestet, men bygger på deklaratoriske regler om subrogasjon og/eller på avtale. I nærværende sak er det ikke tale om subrogasjon og regresspørsmålet må løses ut i fra avtalerettslige prinsipper. Regressrett basert på avtale vil ordinært ikke inneholde noe om hvorledes det skal forholdes ved separasjon/samlivsbrudd. Situasjonen mellom de tre impliserte, dvs. Kjell Arne Larsen, Tonje Midling-Jenssen og kausjonisten Thorbjørn Midling-Jenssen må utlegges slik at Thorbjørn Midling-Jenssen ikke kan velte hele ansvaret over på Kjell Arne Larsen. Lånet på kr 2050000 var gjeld begge ektefellene heftet for, selv om bare Kjell Arne Larsens navn var oppført på gjeldsbrevet. Thorbjørn Midling-Jenssen var pådriver for ektefellenes byggeprosjektet i Mandal. Han stod som kausjonist for et tidligere lån ektefellene hadde tatt opp, og som ble refinansiert ved markedslånet på kr 2050000. Thorbjørn Midling-Jenssen holdt seg orientert om skiftet mellom ektefellene etter separasjonen og kjente til den interne avtalen om fordelingen av restgjelden på kr 1144000. Han kjente til, og stod etter Kjell Arne Larsens oppfatning, bak Tonje Midling-Jenssens betalingsmislighold våren 1990. Det er naturlig å utlegge avtalen slik at regresskravet må rettes mot den som har utløst misligholdet.
For det tilfellet avtalen om regress ikke direkte kan utlegges slik Kjell Arne Larsen hevder, anføres at avtalen gir et urimelig resultat og derfor må endres overensstemmende med hans syn, jfr. avtaleloven §36. I den anledning har Kjell Arne Larsen fremholdt det nære forholdet og interessefellesskapet mellom Thorbjørn Midling-Jenssen og datteren, Thorbjørn MidlingJenssens kunnskap om alle forhold av betydning og at han hele tiden har fremholdt som en målsetting at datteren skal komme ut av forholdet uten gjeld.
Atter subsidiært er anført at Thorbjørn Midling-Jenssens regressrett overfor Kjell Arne Larsen er avskåret ut i fra prinsippet om "skadelidtes medvirkning", jfr. skadeserstatningsloven §5-1. Det er vist til at Thorbjørn Midling-Jenssen konsekvent har nektet å medvirke til en fornuftig løsning.
Videre subsidiært er anført at regressrett overfor Kjell Arne Larsen er avskåret fordi banken ikke hadde noe fordring på Larsen da Thorbjørn Midling-Jenssen den 6.september 1994 betalte beløpet på kr 500000. Bankens forhold til Kjell Arne Larsen var løst i august 1994, da Larsen aksepterte tilbudet i bankens brev av 16. juni 1994.
Videre subsidiært er anført at et resultat i Kjell Arne Larsens disfavør i denne saken er så urimelig at han bør gis medhold utifra frirettslige rimelighetsbetraktninger.
Kjell Arne Larsen har lagt ned slik påstand:
1. Kjell Arne Larsen frifinnes for regresskravet.
2. Kjell Arne Larsen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Thorbjørn Midling-Jenssen slutter seg til herredsrettens dom både forsåvidt angår resultat og begrunnelse. For lagmannsretten er spesielt fremholdt at det han har kausjonert for er Kjell Arne Larsens forpliktelser vis a vis Sparebanken Sør. At banken, i sin interne regnskapsføring har valgt å fordele den totale gjeld med 51,5% på Tonje Midling-Jenssen og 48,5% på Kjell Arne Larsen er ham uvedkommende. Likeledes at banken har valgt å benytte hans innbetaling på kr 500000 til nedskriving på Tonje Midling-Jenssens del. Han er aldri blitt forespurt om dette og heller aldri akseptert det.
Thorbjørn Midling-Jenssen har lagt ned slik påstand:
1. Mandal herredsretts dom stadfestes.
2. Kjell Arne Larsen betaler saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige også tiltre herredsrettens begrunnelse.
Lagmannsretten legger, som herredsretten til grunn at man i utgangspunktet står overfor et ordinært kausjonsforhold. Hvorvidt Thorbjørn Midling-Jenssens regressrett for beløpet på kr 500000 følger av reglene om cessio legis eller avtale er det ikke nødvendig å ta standpunkt til. Slik lagmannsretten ser det foreligger det ikke omstendigheter rundt stiftelsen av kausjonen som tilsier at Thorbjørn Midling-Jenssens regressrett avviker fra det som følger av ordinære kausjonsrettslige regler. De forhold at det var datteren som formidlet forespørslen om å stille kausjonen, at Midling-Jenssen engasjerte seg i ektefellenes byggeprosjekt, m.m. endrer etter lagmannsrettens syn ikke dette.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det oppstod forhold etter at kausjonen var stillet som gir grunnlag for innskrenkninger i Thorbjørn Midling-Jenssens regressrett sammenholdt med de ordinære regler. Den interne fordeling av restgjelden ektefellene ble enige om i forbindelse med separasjonen, med 51.5% Tonje Midling-Jenssen og 48,5% på Kjell Arne Larsen, og som senere også ble akseptert av Sparebanken Sør ble aldri forelagt for eller akseptert av Thorbjørn Midling-Jenssen. At banken, sannsynligvis på grunn av Kjell Arne Larsens bedre inntjeningsevne, valgte å benyttet innbetalingen på kr 500000 til nedbetaling på de 51,5% Tonje Midling-Jenssen skulle svare for etter de tidligere ektefellers interne avtale, har heller ikke betydning for Thorbjørn Midling-Jensens regressrett så lenge han ikke selv har akseptert det. Slik aksept foreligger ikke. Tvert om er det på det rene at Thorbjørn Midling-Jenssen i regressomgangen konsekvent har holdt seg til Kjell Arne Larsen.
Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at man som nevnt står overfor en ordinær kausjon, der kausjonistens regressrett må avgjøres på grunnlag av de ordinære regler. Det er da uten betydning for regressretten om kausjonen gjaldt for gjeld Tonje Midling-Jenssen og Kjell Arne Larsen var solidarisk ansvarlig for, eller om sistnevnte heftet alene. Thorbjørn MidlingJenssen kan i regressomgangen uansett forholde seg til Kjell Arne Larsen alene for hele beløpet på kr 500000, så lenge han ikke ved avtale eller på annen måte har forpliktet seg til en annen fordeling. Noe grunnlag for slik forpliktelse er som nevnt ikke sannsynliggjort i denne saken.
Lagmannsretten kan ikke se at regressrett for Thorbjørn Midling-Jenssen hos Kjell Arne Larsen for hele beløpet på kr 500000 virker så urimelig at den, i den utstrekning regressretten bygger på avtale, må settes til side etter prinsippene i avtaleloven §36. Dersom man legger til grunn at de tidligere ektefeller heftet solidarisk for lånet, slik Larsen hevder, blir hans situasjon den samme som i andre låneforhold med solidarisk ansvarlige debitorer der en kausjonist har måtte betale i hht. kausjonen og søker regress hos en av de solidarisk ansvarlige debitorer. Kjell Arne Larsens interesser er ivaretatt ved at han kan søke dekning hos den annen debitor, Tonje Midling-Jenssen, slik han også har gjort, jfr. rettsforliket av 5.mars 1996. Av dette følger at Kjell Arne Larsen heller ikke kan høres med at løsningen må settes til side utifra en konkret, frirettslig rimelighetsvurdering. Lagmannsretten bemerker at det ikke er riktig, slik Kjell Arne Larsen har anført at Tonje Midling-Jenssen er kommet gjeldfri ut av forholdet. Av rettsforliket 5.mars 1996 følger at hun er forpliktet til å dekke beløpet Kjell Arne Larsen må betale til Thorbjørn Midling-Jenssen.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger forhold på Thorbjørn Midling-Jenssens side som kan få betydning for hans regressrett utifra et "skadelidtes medvirkningssynspunkt". Thorbjørn Midling-Jenssen har, slik lagmannsretten ser det oppfattet forholdet som en ordinær kausjon som skal vurderes etter alminnelige kausjonsrettslige regler og forholdt seg overenstemmende med det. Det følger av drøftelsen ovenfor at lagmannsretten ikke kan se at det i denne saken foreligger omstendigheter som tilsier at Midling-Jenssens oppfatning og handlemåte i så henseende kan få betydning for regresspørsmålet.
Lagmannsretten finner det videre klart at Kjell Arne Larsen ikke kan høres med at han må frifinnes for regresskravet fordi hans forhold til Sparebanken Sør var opp og avgjort da Thorbjørn Midling-Jenssen den 6.september innbetalte beløpet på kr 500000. Lagmannsretten bemerker i den anledning at Sparebanken Sør i forbindelse med inndrivelsen av forpliktelsen i hht. selvskyldnerkausjonen hos Thorbjørn Midling-Jenssen, i et brev til Mandal Namsrett bla. uttaler:
Det er restgjelden på det lån Kjell Arne Larsen opprinnlig opptok på kr 2050000 saken gjelder. Slik lagmannsretten ser det kan ikke banken da, med virkning for Thorbjørn Midling-Jenssens regressrett "frigjøre" Kjell Arne Larsen for hans forpliktelser vis a vis banken. Forøvrig bemerkes at Kjell Arne Larsens forhold til banken som følge av lånet på kr 2050000 ikke er "opp og avgjort". Det som i realiteten skjedde var at restgjelden på kr 1144000, med virkning fra 19.august 1994 ble refinansiert med ett nytt lån stort kr 625598. Det er således på det rene at Sparebanken Sør, pr. 6. september 1994 hadde fordring på Kjell Arne Larsen med grunnlag i det opprinnlige lånet på kr 2050000. Det må da være uten betydning for Thorbjørn Midling-Jenssens regressrett hvorledes banken velger å bokføre innbetalingen på kr 500000.
Byrettens dom pkt. 1 blir etter dette å stadfeste.
Saksomkostninger: Anken har ikke ført frem. Ankemotparten Thorbjørn MidlingJenssen har ikke inngitt omkostningsoppgave innen den av lagmannsretten fastsatte frist. Omkostninger for lagmannsretten tilkjennes derfor ikke, jfr. tvistemålsloven §179, annet ledd. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.