LA-1995-72
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-22 |
| Publisert: | LA-1995-00072 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lyngdal herredsrett Nr: 94-00171 A - Agder lagmannsrett LA-1995-00072 K. |
| Parter: | Kjærende part: Normann Unsgaard (Prosessfullmektig: Advokat Andreas Bjørn Salvesen). Ankemotparter: 1. Hilmar Abrahamsen 2. Edvin Abrahamsen 3. Ingrid Abrahamsen (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Vikstøl). |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg, førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Per Holtar Evensen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, §164, §168, §179, §335, §383, §65, §68, Gjeldsbrevloven (1939) |
Ved stevning av 14. september 1994 til Lyngdal herredsrett reiste Normann Unsgaard sak mot Hilmar Abrahamsen, Edvin Abrahamsen og Ingrid Abrahamsen med krav om oppgjør med inntil kr 970.000 i henhold til en avtale av 5. august 1989 mellom Sun & Sea AS på den ene side og de saksøkte på den annen side.
I prosesskrift av 23. november 1994 påsto de saksøkte saken avvist under henvisning til at Normann Unsgaard ikke var part i saken. Subsidiært påsto de seg frifunnet.
I prosesskrift av 10. januar 1995 fra advokat Bjørn Salvesen ble det opplyst at Sun & Sea AS hadde transportert sine rettigheter til Normann Unsgaard personlig. Under hovedforhandlingen 11. januar 1995 frafalt de saksøkte påstanden om avvisning. Herredsretten besluttet likevel å begrense forhandlingen til å gjelde avvisningsspørsmålet under henvisning til at søksmålskompetanse er en absolutt prosessforutsetning. Dagen etter ble det avsagt kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Normann Unsgaard betaler saksomkostninger til Hilmar Abrahamsen, Edvin Abrahamsen og Ingrid Abrahamsen med 28.567,50 kroner."
Når det gjelder saken for øvrig, partenes anførsler for herredsretten og herredsrettens vurdering av avvisningsspørsmålet, vises til herredsrettens kjennelse.
Normann Unsgaard v/advokat Bjørn Salvesen har påkjært herredsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Det er påberopt feil saksbehandling, feil rettsanvendelse og feil bevisvurdering. Anførslene kan sammenfattes slik:
Herredsretten har gått ut over partenes anførsler og har konkludert med at saksøkeren for sent har forsøkt å reparere en tidligere manglende absolutt prosessforutsetning. Videre har herredsretten tatt opp et spørsmål som overhodet ikke har vært tema, nemlig hvorvidt det er troverdig/sant at det er foretatt en transport av kravet fra Sun & Sea AS til Normann Unsgaard. Det har aldri vært bestridt at en transport har funnet sted. Det var heller ingen bevisførsel relatert til dette spørsmålet.
Tvistemålsloven §65 åpner adgang for transport av krav under rettergang. Erververen av rettighetene får da tilsvarende rett som overdrageren. Av dette følger at det i relasjon til avvisningsspørsmålet er uinteressant i og for seg om transporten har funnet sted før eller etter at stevning er tatt ut.
Den omstridte avtalen ble transportert til Normann Unsgaard i forbindelse med hans sykdom, som er dødbringende. Dette ble bekreftet av Normann Unsgaard i retten.
Pengekrav av denne art er enkle pengekrav og omfattes av gjeldsbrevloven kap. 1, men de saksøkte har ingen krav på å bli gjort kjent med en transport av denne art verken i relasjon til gyldighetsspørsmålet eller som debitor i relasjon til pengekravet for Normann Unsgaards arbeidsprestasjon. De har heller ingen mulighet til å innvirke på transporten. Det er dette som er sakens rettslige utgangspunkt. Anførselen om at kravet ikke kan transporteres er det eneste faktiske anførte. Dette grunnlaget er uholdbart. Av dette følger at erververen av kravet har rettslig interesse i henhold til tvistemålsloven §53 og §54.
Det bestrides at Normann Unsgaard har akseptert at det avsies avvisningskjennelse under hovedforhandlingen uten dertil begrunnelse. Å avsi kjennelse uten at denne er skrevet og uten dertil tilhørende begrunnelse er i strid med tvistemålsloven bestemmelser, jfr. §168.
Normann Unsgaard har nedlagt slik påstand:
"1. Lyngdal herredsretts kjennelse i sak nr. 94-171 A oppheves.
2. Saken hjemvises til fortsatt behandling ved Lyngdal herredsrett.
3. Normann Unsgaard tilkjennes saksomkostninger for såvel herredsretten som lagmannsretten."
Hilmar Abrahamsen, Edvin Abrahamsen og Ingrid Abrahamsen v/advokat Øystein Vikstøl har imøtegått kjæremålet, og har i det vesentlige anført:
Herredsrettens kjennelse er korrekt både med hensyn til faktum og jus. Reglene i tvistemålsloven §53 og §54 fremsetter absolutte prosessforutsetninger, som retten ex officio må ta stilling til om er til stede.
Normann Unsgaard har ingen rettigheter i henhold til den avtalen. Rettighetene tilligger i tilfellet selskapet Sun & Sea AS. Retten har derfor full anledning til å vurdere hvilken rettslig interesse Normann Unsgaard har etter avtalen, og har gjort rett i å avvise saken under henvisning til at Normann Unsgaard ikke er rett saksøker, idet han ikke er part i avtalen.
Sun & Sea AS kan ikke rettsgyldig transportere avtalen uten at de øvrige parter i avtalen samtykker i dette. Man står ikke overfor et negotiabelt dokument eller et enkelt pengekrav i gjeldsbrevloven forstand, men en avtale mellom flere parter, hvorved begge har rettigheter og forpliktelser.
Tvistemålsloven §65 kommer ikke til anvendelse i nærværende sak, idet det ikke er saksøkeren som i dette tilfellet har overdratt noen rett.
Vedr. den kjærende parts henvisning til tvistemålsloven §168, antas at det egentlig siktes til §68. Imidlertid er det vanskelig å forstå hva §68 har med nærværende saksøkt, idet man aldri har hevdet at de saksøkte ikke er rette saksøkte.
Saksøkeren påberopte seg ikke saksomkostninger for herredsretten under rettsmøtet 11. januar 1995. Han kan da ikke kreve at lagmannsretten tilkjenner ham saksomkostniger for herredsretten.
Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Lyngdal herredsretts kjennelse av 11. januar 1995 stadfestes.
2. Normann Unsgaard betaler de påkjærte parters omkostninger med kjæremålet, så langt fastsatt til kr 2.500,-."
Partene har senere utvekslet ytterligere ett prosesskrift hver.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:
Ved vurderingen av spørsmålet om søksmålsvilkårene er oppfylt, vil saksøkerens pretensjoner vanligvis bli lagt til grunn, i alle fall når saksøker krever fullbyrdelsesdom som i dette tilfellet, jfr. Rt-1969-1032. Videre vises til Rt-1989-341 der det heter:
"Tvistemålsloven krav til partsangivelse har selvsagt som forutsetning et sannhetsprinsipp. Den som angis som part, må også være den reelle part, dvs pretendere å ha det krav han i eget navn gjør gjeldende."
Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at spørsmålet om Normann Unsgaard har noen rett i henhold til den omtvistede avtalen, ikke er et prosessuelt spørsmål, men et spørsmål som gjelder sakens realitet. Saken kan derfor ikke avvises på dette grunnlag. Den riktige konklusjon ville ha vært å frifinne de saksøkte ved dom.
Herredsretten har truffet sin avgjørelse etter avholdt hovedforhandling. Det kan etter dette reises spørsmål om den omstendighet at avgjørelsen er truffet ved kjennelse i stedet for dom, bør tillegges betydning og om kjæremålet kan anses som en rettidig anke, jfr. Schei, Tvistemålsloven I 280-82. Lagmannsretten er blitt stående ved at kjennelsen bør oppheves etter tvistemålsloven §383 annet ledd 2. alternativ, jfr. Schei, t.c. II 318. I denne forbindelse er det lagt vekt på at herredsrettens i realiteten har prekludert saksøkerens anførsel om at det har skjedd en overdragelse av kontrakten uten at det er gitt en slik begrunnelse for denne avgjørelse som følger av påbudet i tvistemålsloven §335 første ledd om at en slik avgjørelse skal treffes ved kjennelse, jfr. begrunnelseskravet i tvistemålsloven §164 første ledd. Til dette kommer at overdragelsesspørsmålet bør realitetsbehandles i førsteinstansen før saken eventuelt på nytt bringes inn for lagmannsretten. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve og saken å hjemvise til herredsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til herredsretten til hovedforhandling.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.