LA-1995-813
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-17 |
| Publisert: | LA-1995-00813 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1995-00813 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Paal Chr. Aartun). Tiltalt: A (Forsvarer: H.r.advokat Lars Aspeflaten). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, Ekstraord. lagdommer Bjørn A. Paulson med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §436 |
A er født xx.xx.1950 og har bopel i - - -veien, X. Han er uføretrygdet med ca kr 6500,- utbetalt i trygd pr. måned. Han er uten formue. A er samboende og har bidragsplikt til ett barn fra et tidligere forhold. Han er tidligere straffedømt 7 ganger i perioden 1972 - 1991 og bøtelagt fem ganger fra 1969 til 1985.
I straffesak mot ham avsa Skien og Porsgrunn byrett 8. februar 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1950, - - -vegen, X, Y, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31, første-tredje ledd, jfr. §22 første ledd, til fengsel i 12 - tolv - dager.
I tillegg til den utmålte fengselsstraff idømmes en bot til statskassen stor kr 2000,- - totusenkroner 00/100 - eller hvis boten ikke blir betalt, en straff av fengsel i 5 - fem - dager.
2. A, født xx.xx.1950, betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelse av dommen til Staten v/politimesteren i Telemark saksomkostninger med i alt kr 255,. - kronertohundreogfemtifem 00/100 -.
A har begjært fornyet behandling for lagmannsrett, og Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 13. september 1995 å tillate slik behandling.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 12. oktober 1995 utferdiget ny tiltalebeslutning der A er satt under tiltale ved Agder lagmannsrett - Telemark lagsogn for overtredelse av
Vegtrafikkloven §31, første-tredje ledd, jf §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov, ved at han fredag 18. februar 1994 ca kl 1305-1315 i Porsgrunn/Skien førte personbil ........ bl.a. i Storgt. - Bøleveien mens han var påvirket av alkohol.
Hovedforhandling for lagmannsretten ble holdt i Tinghuset i Skien 17. november 1995. Tiltalte møtte med forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Etter endt bevisføring la aktor, statsadvokat Paal Chr. Aartun, ned påstand om at tiltalte dømmes etter tiltalen til en straff av fengsel i 20 dager samt en ubetinget bot kr 6000, subsidiært 15 dager fengsel. Det ble dessuten nedlagt påstand om saksomkostninger etter rettens skjønn.
Forsvareren, advokat Lars Aspeflaten, nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er ikke bestridt at A var fører av en eldre personbil med registreringsnummer ........ fra Porsgrunn til Bøle i Skien kommune fredag 18. februar 1994 om formiddagen, og at det kl. 14 samme dag ble tatt blodprøve av ham på legevakta i Porsgrunn.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at kjøringen ble avsluttet ca 45 minutter før blodprøvetakingen, og at kjøringen hadde en varighet på minst 7 minutter.
Blodprøven viste at tiltalte kl. 14 hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet med minsteverdi 0,46 promille etter at en sikkerhetsmargin på 0.06 promille var trukket fra. Lagmannsretten har ikke grunnlag for å betvile riktigheten av blodprøven. Det ble ikke foretatt klinisk undersøkelse av tiltalte i forbindelse med blodprøven.
Tiltalte har forklart at han kvelden før hadde drukket 5-6 flasker pilsnerøl, og at han deretter ikke hadde noe alkoholinntak før kjøringen fant sted. Lagmannsretten legger derfor til grunn at tiltalte hadde en dalende rus da han ble pågrepet av politiet. Dette innebærer at tiltalte har forbrent alkohol i kroppen i tidsrommet mellom kjøringen og blodprøvetakingen slik at alkoholpromillen var høyere enn 0,46 da kjøringen fant sted.
Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er tvilsomt at forbrenningen for tiltalte i løpet av 45 minutter utgjør mer enn 0,05 promille som er tilstrekkelig til å fastslå at alkoholpromillen under kjøringen var høyere enn 0,5. Lagmannsretten viser til at en normal forbrenningshastighet vanligvis beregnes til 0,15 promille pr. time for en voksen mann, men at retten med sikkerhetsmargin ved en tilbakeregning ikke bør legge til grunn en raskere forbrenning enn 0,10 promille pr. time.
Tiltalte finnes skyldig i å ha kjørt bil under påvirkning av alkohol idet han under kjøringen hadde en større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille, og han blir dømt i overensstemmelse med tiltalen.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at alkoholkonsentrasjonen i tiltaltes blod var relativt beskjeden da kjøringen fant sted. Det var ikke noe påfallende ved tiltaltes kjøring, og politiet har opplyst at det var bilens alder og tilstand som ga foranledning til en rutinemessig kontroll.
Tiltalte er tidligere straffedømt to ganger for å ha kjørt bil under påvirkning av alkohol. Den ene domfellelsen ligger over 20 år tilbake i tid, mens den andre er fra februar 1991 for overtredelse begått i desember 1989.
I henhold til vegtrafikkloven §31 tredje ledd 2. punktum skal gjentatt overtredelse av §22 første ledd straffes med bot og ubetinget fengsel. Til tross for dette har Høyesterett ved flere anledninger i de siste årene gitt dom med betinget fengsel ved gjentagelse ( Rt-1992-678, Rt-1993-611, Rt-1994-710, Rt-1994-737, Rt-1995-302).
Lagmannsretten finner at As overtredelse av "promillebestemmelsen " i vegtrafikkloven i dette tilfellet er av så marginal karakter at det vil være urimelig å gjøre slavisk bruk av gjentagelsesbestemmelsen i §31 tredje ledd 2. punktum, og lagmannsretten er kommet til at fengselsstraffen bør kunne gjøres betinget under henvisning til §31 annet ledd bokstav a. I tillegg dømmes tiltalte til å betale bot.
Ved denne avgjørelsen er det dessuten lagt vekt på at det er gått lang tid fra overtredelsen fant sted uten at dette kan bebreides tiltalte.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 24 dager som gjøres betinget med to års prøvetid samt en bot på kr 4000,-, subsidiært fengsel i 10 dager. Ved fastsettelse av botens størrelse er det tatt hensyn til at tiltalte ikke har inntekt utover uføretrygd på ca kr 6500,- pr. måned utbetalt.
Den fornyede behandling av saken for lagmannsretten har ført til et resultat som er mer gunstig for tiltalte enn byrettens dom, og han frifinnes for påstanden om å betale saksomkostninger jf straffeprosessloven §436.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jf §22 første ledd til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52, §53 og §54.
I tillegg til fengselsstraffen idømmes en bot til statskassen på 4000 - firetusen - kroner, subsidiært en straff av fengsel i 10 - ti - dager dersom boten ikke betales eller inndrives.