LA-1995-909

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-01-11
Publisert:	LA-1995-00909
Stikkord:	Jordskifte
Sammendrag:
Saksgang:	Aust-Telemark jordskifterett Nr. 2/1990 - Agder lagmannsrett LA-1995-00909.
Parter:	Ankende part: Eivind H. Eckbo Eivind Eckbo d.y. (Prosessfullmektig: Advokat Oddvar Fosaas). Ankemotpart: Stein Helge Østerli (Prosessfullmektig: Advokat Nils Juel).
Forfatter:	Lagdommer Håkon Børresen. Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup
Lovhenvisninger:	Jordskifteloven (1979) §27, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Sameigelova (1965) §2, §2, §62

Saken gjelder størrelsen av en andel i Østerli sameie, som tilhører en rekke bruk under gnr. 18 i Bø i Telemark.

Den 27. mars 1990 fremsatte Eivind H. Eckbo og Eivind Eckbo d.y., eiere av Bjørnfall gnr. 18 bnr. 10 og Fønstul gnr. 18 bnr. 18, begjæring overfor Aust-Telemark jordskifterett om rettsutgreiing etter jordskifteloven §2 bokstav h idet de gjorde gjeldende at det tillå deres eiendommer andeler i Østerli sameie. Jordskifteretten avsa 30. november 1992 dom som gikk ut på at eiendommene ikke hadde slike andeler. Eivind H. Eckbo og Eivind Eckbo d.y. påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken var rettet mot Stein Helge Østerli, eier av Megarden gnr. 18 bnr. 9 og 11. Lagmannsretten avsa dom i saken 24. juni 1994 med slik domslutning:

"1. Eiendommene Bjønnfall, gnr. 18. bnr. 10 og Fønstul, gnr. 18, bnr. 18 i Bø har sameieandeler i Østerli sameie. Sameieandelen for disse eiendommene går til fradrag i sameieandelene for eiendommen Megarden gnr. 18, bnr. 9 og 11 i Bø. Andelenes størrelse blir å fastsette under jordskifterettens utsatte behandling av saken.

2. Saksomkostninger idømmes ikke."

Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 24. november 1994 ble anken nektet fremmet.

Jordskifteretten fortsatte behandlingen av saken slik som foreskrevet i lagmannsrettens dom, og avsa 8. juni 1996 dom med slik domsslutning:

"1. Eiendommene Bjørnfall, gnr. 18, bnr. 10 og Fønstul, gnr. 18, bnr. 18, har en sameieandel på til sammen 11.35% av Megarden, gnr. 18, bnr. 9 og 11 sin sameieandel i Østerli sameie (alle eiendommene ligger i Bø kommune).

2. Dommen settes til forhånds påanke i medhold av jordskifteloven §62 annet ledd.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Nærmere om sakens enkeltheter, partenes standpunkter og begrunnelsen for de forskjellige avgjørelser fremgår av premissene for disse.

Eivind H. Eckbo og Eivind Eckbo d.y. har påanket jordskifterettens dom av 8. juni 1995 til Agder lagmannsrett idet de mener at deres eiendommer skulle vært tillagt en større andel enn det som er bestemt i dommen. Ankeforhandling ble holdt i Skien 24. oktober 1996. Av partene møtte Eivind H. Eckbo og Stein Helge Østerli sammen med sine prosessfullmektiger. Partene avga ikke forklaring. Det ble avhørt ett vitne, tidligere jordskiftedommer Ivar Ulvestad, som fremla en utregning av størrelsen av andelene for de aktuelle eiendommer. Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for jordskifteretten.

Eivind H. Eckbo og Eivind Eckbo d.y. har i hovedsak anført følgende:

Det er bestemt i jordskifteloven §27 hvordan andelene skal fastsettes. Jordskifteretten og jordskiftedommer Ulvestad har valgt gale rettslige utgangspunkter idet det ikke er tatt hensyn til at det ikke var noe kjent skyld for de ankende parters eiendommer fra før 1836, som det vises til i §27 3. punktum. Den Megarden som da eksisterte var en helt annen enn i dag. Det må være uriktig å ikke ta hensyn til de mange endringer som har funnet sted i eiendomsforholdene senere.

I lagmannsrettens dom er benyttet betegnelsen gårdsnummer og bruksnummer for de aktuelle eiendommer, og denne angivelsen må forstås slik at det er mark og øreskylden, som ble innført i 1886, som skal legges til grunn ved fordelingen. En vurdering etter denne skylden gir en andel på 18,86 % av Megardens part i sameiet.

Alternativt vises til en utredning av Dag Blakkisrud, der denne har foretatt en historisk gjennomgåelse og vurdering av endringer i eiendomsforholdene for de berørte bruk og konkluderer med at de ankende parters andel av hele Østerli sameie utgjør 13,7 %, hvilket svarer til omkring 1/3 av Megardens part av sameiet.

De ankende parter har nedlagt slik endelig påstand:

"1. Bjørnfall gnr. 18 bnr. 10 og Fønstul gnr. 18 bnr. 18 har en eierandel på inntil 33% av sameieandelen som Megarden gnr. 18 gnr. 9 og 11 har i Østerli sameie.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."

Stein Helge Østerli har i det vesentlige anført følgende:

Det bestrides at det er rettslig adgang til en beregning på noen av de grunnlag de ankende parter har gjort gjeldende. Det skal mye til for å konstatere et annet delingsgrunnlag enn skatteskylden, og det er ikke opplysninger i saken som tilsier en annen delingsmåte. Av Høyesteretts praksis fremgår at det ikke er adgang til å ta hensyn til at en deling etter skatteskylden vil kunne føre til urimelige resultater. Formålet med jordskifteloven §27 er å knesette en delingsregel bygget på eksakte beregninger som ikke skal gi rom for slike skjønnsmessige betraktninger som de ankende parter har gjort gjeldende. Det vises til den beregning som tidligere jordskiftedommer Ulvestad har foretatt i samsvar med jordskifteloven §27 og som gir samme resultat som det jordskifteretten er kommet til.

Østerli har nedlagt slik påstand:

"1. Jordskifterettens dom pkt. 1 stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifteretten og skal bemerke:

Etter jordskifteloven §27 skiftes sameie etter "partshøvet". Dersom ikke "høvetalet" er kjent, skal det skiftes etter skatteskylda hvert av brukene hadde da sameieforholdet mellom dem kom opp. Er skylden ukjent, skal den skylden som gjaldt frem til lov 17. desember 1836 legges til grunn. Bestemmelsene svarer til hva som er fastsatt i sameieloven §2 annet ledd.

Lagmannsretten kan ikke se at det i den foreliggende sak er grunnlag for annet enn å beregne andelene for de aktuelle eiendommer ut fra skatteskylden på det tidspunkt de ble utskilt og således fikk andel i sameiet. De ankende parters anførsel om at lagmannsrettens dom i 1994 betegner eiendommene med gårdnummer og bruksnummer og at beregningen derfor må skje etter mark og øreskylden som ble innført i 1886, kan åpenbart ikke føre frem. Lagmannsrettens bruk av gårdsnummer og bruksnummer har ikke hatt noe annet formål enn å betegne eiendommene. Den forståelse de ankende parter gjør seg til talsmenn for, innebærer at lagmannsretten gjennom valg av betegnelse av eiendommene skulle ha påbudt en andelsfastsettelse som ikke har hjemmel i jordskifteloven §27. De ankende parters øvrige anførsler bygger tildels på rimelighetsbetraktninger av skjønnsmessig karakter, som det ikke er rom for ved anvendelsen av §27.

Bjørnfall gnr. 18 bnr. 10 ble utskilt fra nåværende gnr. 18 bnr. 9 i 1848. Bnr. 18 Fønstul ble fradelt bnr. 11 i 1901. Det er de to eiendommers skyld ved fradelingen som bestemmer deres eierandel i forhold til såvel hele sameiet som Megardens andel. Lagmannsretten slutter seg til den beregning som tidligere jordskiftedommer Ulvestad har foretatt og som inntas i det følgende slik:

"Ved utrekningen av andelene har en lagt i jordskiftelova av 1979 §27 til grunn.

Videre legger en til grunn skyldoppgavene i den gamle matrikkel trykt i 1840 åra, den nye matrikkel trykt i 1889 og den reviderte matrikkel trykt i 1905.

Først setter en opp sameieandelene etter gammel skyld - den skyld som gjaldt fram til 1838. Vedlegg nr. 1. En bemerker at for gnr. 18 (Matrikkelnr. 21 og 22) er den gamle skylda oppgitt i tønner og settinger. 12 settinger utgjør 1 tønne.

Deretter tar en for seg sameieandelene fram til 1886, utreknet etter den nye matrikkel med daler, ort og skilling. 1 daler er 5 ort er 120 skilling, d.v.s. 1 ort er 24 skilling. Vedlegg nr. 2.

Endelig har en den reviderte matrikkel fra 1886 med skyld i mark og øre. 1 mark er 100 øre. Vedlegg nr. 3.

Skyld og sameieandel etter den gamle matrikkel.

Skyld Løpenr. Namn Gnr. Bnr. Tønne Setting Settinger Prosent 48 Kytelien 18 106610.00 49 Dalen 18 30 1/4 1/4 0.42 50a Østerli Ø 18 508 7/8 8 7/8 14.79 50b Østerli Ø 18 608 7/8 8 7/8 14.79 51 Østerli Ø 18 92024 40.00 52 Rødkløv 18 12 0.00 53 Østerli v 18 1310 12 20.00

Sum 60 100.00

Den andelsprosenten som er utreknet ovenfor etter den gamle skylda, tar de enkelte bruk eller eiendommer med seg til den videre utrekning.

Da det i denne sak - jordskiftesak 2/1990 - spesielt er fokusert på gnr. 18 bnr. 9 - løpenr. 51 - nevner en at dette bruk eller eiendom har etter gammel skyld 40.00 prosent av Østerli sameie. Denne sameieprosenten tar altså eiendommen med seg for å dele den de eiendommer som er utskilt fra bnr. 9 og som har sameierett i sameiet.

Fradelinger seinere enn 1836 lova.

Gnr. 18 bnr. 10 - Bjørnfall ble fradelt Megarden, bnr. 9 i 1848 med en skyld på 2 ort, d.v.s. 48 skilling.

Gnr. 18 bnr. 11 - Østerli Ø. (Megarden) ble fradelt bnr. 9 i 1867 med en skyld på 1 daler, 0 ort og 6 skilling, d.v.s. tilsammen 126 skilling.

Gnr. 18 bnr. 17 - Østerli Ø. ble fradelt bnr. 11 i 1893 med en skyld på 4 øre uten sameierett.

Gnr. 18 bnr. 18 - Fønstul ble fradelt bnr. 11 i 1901 med en skyld på 20 øre.

Den følgende tabellariske oppstilling viser eierandelene i Østerli sameie utreknet i prosent ved utgangen av daler, ort og skillingsperioden. (1886)

For å lette forståelsen av oppstillinga bemerker en at gnr. 18 bnr. 2 ikke har sameierett. Bnr. 1 har derfor hele sameierettigheten, nemlig 10.00 prosent.

Gnr. 18 bnr. 7 og gnr. 18 bnr. 8 har ikke medeiendomsrett i Østerli sameie. Bnr. 5 og 6 har derfor ubeskåret sine rettigheter fra den gamle skylda.

Gnr. 18 bnr. 15 har ingen rettigheter i sameiet. Brukets skyld på 11 skilling tillegges bnr. 13.

Skyld Løpenr. Gnr. Bnr. Namn Daler Ort Skill. Sum skill. 40a 18 1 Kytelien 1 2 7 175 48b 18 2 Grostøl 0 0 2 2 49 18 3 Dalen 0 1 4 28 50a 18 5 Østerli Ø 1 1 20 164 50b 18 6 Østerli Ø 1 4 22 238 50c 18 7 Østerli Ø 0 2 14 62 50d 18 8 Lundane 0 0 12 12 51ac 18 9 Østerli Ø 3 4 22 478 51b 18 10 Bjørnfall 0 2 0 48 51d 18 11 Østerli Ø 1 0 6 126 53a 18 13 Østerli v 2 1 11+11 286 53b 18 14 Østerli v 2 1 21 285

Prosent Eierandel

Løpenr. Gnr. Bnr. Namn gml. skyld i prosent 40a 18 1 Kytelien 10.00 10.00 48b 18 2 Grostøl 0.00 0.00 49 18 3 Dalen 0.42 0.42 50a 18 5 Østerli Ø 14.79 14.79 50b 18 6 Østerli Ø 14.79 14.79 50c 18 7 Østerli Ø 0.00 0.00 50d 18 8 Lundane 0.00 0.00 51ac 18 9 Østerli Ø 40.00 29.33 51b 18 10 Bjørnfall 2.94 51d 18 11 Østerli Ø 7.73 53a 18 13 Østerli v 20.00 10.02 53b 18 14 Østerli v 9.98

Sum 100.00 100.00

Den eierandelen som er utreknet ovenfor etter den nye skylda, tar de enkelte bruk eller eiendommer med seg til den videre utrekning.

Utrekning etter markskyld for gnr. 18. bnr. 11 og 18.

Gnr. Bnr. Markskyld Eierandel Eierandel i prosent 18 11 77 øre - 81 7.73 6.20 18 17 4 " 18 18 20 20 1.53 101 101 7.73 7.73

Ovenfor har jeg benyttet forholdstallet 20/101 deler ved utrekninga av bnr. 18 - Fønstul sin andel ved Østerli sameie.

Jordskifteretten har imidlertid benyttet 20/97 deler. Rett nok står dette forholdstallet i skylddelingsforretninga for gnr. 18, bnr. 18.

Når jeg likevel har benyttet 20/101 deler kommer det av at jeg har lagt til bnr. 11 de 4 øre som bnr. 17 fikk i skyld uten å få del i sameiet.

Bjørnfall sin sameieandel av Megarden sin sameieandel av Østerli sameie reknes ut på denne måten:

Gnr. Bnr. Skilling Prosent 18 9 478 73.31 18 10 48 7.36 18 11 126 19.33 18 18 0 0.00 652 100.00

Prosentandelen blir altså på 7.36.

Fønstul sin sameieandel av Megarden sin sameieandel av Østerli sameie reknes ut på denne måten:

Gnr. Bnr. Markskyld Eierandel Eierandel i prosent 18 11 77 - 81 19.33 15.34 15.50 18 18 20 - 20 3.99 3. 83 97 - 101 19.33 19.33

Bjørnfall og Fønstul sin sameieandel av Megarden sin sameieandel i Østerli sameie blir da i prosent: 7.36 + 3.99 er 11.35 eller 7.36 + 3.83 er 11.19"

Som det fremgår munner Ulvestads beregninger ut i alternative andeler på 11,35 og 11,19 %, avhengig om man medtar de 4 øre som bnr. 17 ble skyldsatt til ved utskillelsen i 1893. Jordskifterettens dom går ut på det førstnevnte alternativ, som er det mest fordelaktige for de ankende parter. Ankemotparten har påstått stadfestelse av jordskifterettens dom, og dette innebærer at lagmannsretten kan se bort fra det annet alternativ.

Lagmannsretten er enig i jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse, men med en annen begrunnelse. Lagmannsretten ser det slik at spørsmålet om hvilken andel som skulle fastsettes fremsto som såpass usikkert at de ankende parter hadde grunn til å se rettens avgjørelse også av dette spørsmål. Hver av partene bør etter dette bære egne omkostninger i forbindelse med jordskifterettens annen dom, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd. Anken har vært forgjeves, og de ankende parter bør erstatte ankemotpartens saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen etter loven §180 første ledd. Ankemotpartens prosessfullmektig har fremlagt oppgave over omkostninger for lagmannsretten på 41.756 kroner, hvorav 28.000 kroner gjelder salær til prosessfullmektig og 10.236 kroner godtgjørelse til tidligere jordskiftedommer Ulvestad. Oppgaven legges til grunn for lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Jordskifterettens dom stadfestes.

2. Eivind H. Eckbo og Eivind Eckbo d.y. dømmes til en for begge og begge for en innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Stein Helge Østerli 41.756 - førtientusensjuhundreogfemtiseks - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.