LA-1995-913
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-13 |
| Publisert: | LA-1995-00913 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 93-01365 A Agder lagmannsrett la-1995-00913 A |
| Parter: | Ankende part: Geotek AS, Vesta Forsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Arne Meidell) Ankemotpart: AS Veidekke (Prosessfullmektig: Advokat Odd R. Tvedt) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg Lagdommer Erland Henrichsen Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Ved stevning av 16. juli 1992 reiste AS Veidekke sak mot Geotek AS og Vesta Forsikring AS med krav om erstatning for tap AS Veidekke har blitt påført som følge av at Geotek AS hadde feilstukket senterlinje for en tunnel AS Veidekke skulle grave ut. Feilstikkingen førte til at det ble gravd på feil sted. Utgravingen var en del av et entrepriseoppdrag AS Veidekke hadde påtatt seg for Vestfold Kraftselskap.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 27. juni 1995 dom med slik slutning:
"1. Geotek AS og Vesta Forsikring AS betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelse av dommen in solidum til AS Veidekke kr 1415297,- -kronerenmillionfirehundre- ogfemtentusentohundreognittisju - med tillegg av morarente beregnet av kr 800000,- - kroneråttehundretusen - pluss merverdiavgift fra 15. november 1992 av kr 500000,- - kronerfemhundretusen - pluss merverdiavgift fra 8. februar 1993 og av kr 115297,- -kroneretthundreogfemtentusentohundreognittisju - fra 16. juli 1993.
2. Geotek AS og Vesta Forsikring AS betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen in solidum til AS Veidekke saksomkostninger med ialt kr 92984,50 - kronernittitotusennihundreogåttifire 50/100 -."
Geotek AS og Vesta Forsikring AS har anket dommen under henvisning til at det i saken ikke er adekvat årsakssammenheng mellom Geoteks AS' handling og det oppståtte tap. Dessuten er erstatningskravet iallefall beregnet for høyt. Anken gjelder både rettsanvendelsen og bevisvurderingen. Innsigelsen for byretten om at det ikke foreligger noe uaktsomt forhold fra Geotek AS' side er frafalt for lagmannsretten. Ankemotparten, AS Veidekke, har tatt til motmæle og hevder at byrettens dom er riktig og må stadfestes.
Ankeforhandlingen er holdt i Skien den 20. august 1996. Samtlige parter møtte med sine prosessfullmektiger. For Geotek AS møtte styreformann Per Martinsen, og for Veidekke AS prosjektleder Anders Ytterbø. Det ble ført 2 vitner hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Det ble foretatt befaring og slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Under ankeforhandlingen er også frafalt anførselen om at det ikke foreligger adekvat årsakssammenheng. Tvisten er således for lagmannsretten begrenset til å gjelde erstatningsbeløpets størrelse. Med hensyn til saksforholdet forøvrig, partenes anførsler og byrettens begrunnelse vises til byrettens dom.
De ankende parters anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:
AS Veidekke var engasjert av Vestfold Kraftselskap for å utvide tilløpstunnelen til Hogstad kraftverk i Siljan. Under dette arbeidet gikk det et ras i tunnelen. Vestfold Kraftselskap og AS Veidekke besluttet å grave seg ned til rasstedet ovenfra.
For å kunne grave på riktig sted var det nødvendig å markere tunnelens senterlinje i terrenget. AS Veidekke engasjerte Geotek AS til å foreta utstikkingen av linjen. Dessverre gjorde Geotek AS en feil slik at senterlinjen ble stukket ut ca ti meter til side for hvor den egentlig går.
Ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng mellom AS Veidekkes tap og Geotek AS er i prinsippet innrømmet, dog kan Geotek AS ikke være ansvarlig for et beløp i den størrelsesorden AS Veidekke har krevet.
Det primære ankegrunnlag er at alle som blir utsatt for skade og tap har en alminnelig plikt til å redusere skadeomfanget eller tapet så mye som mulig. Denne plikten har AS Veidekke i denne saken ikke etterlevet. Subsidiært anføres at AS Veidekkes tapsberegning iallefall inneholder poster som ikke er berettiget idet den beskriver tap som ikke er reelle.
Det hevdes at det opprinnelige formålet med utgravingen kunne vært oppnådd ved en sideforskyvning av utgravingsstedet. På det tidspunkt utgravingen ble stanset var det utgravet tilsammen ca 15000 m masse hvorav bare ca 4000 m var forårsaket ved Geotek AS's feil. De resterende 11000 m måtte ha blitt utgravet i alle fall. For å rette opp feilen var det kun nødvendig å grave ut ytterligere 5000 m masse.
Det hevdes således at AS Veidekke i forhold til Geotek AS hadde kunnet redusere tapet ved å fortsette utgravingen i form av en sideforskyvning. Dette ville ha vært en mindre kostnad enn totalutgiftene ved en utgraving på feil sted. Det er totalutgiftene som nevnt Geotek AS er krevet for. Oppdragsgiver Vestfold Kraftselskap ville da ha fått utført det de hadde bestilt og ville ikke ha kunnet motsette seg å betale til AS Veidekke det avtalte vederlag for arbeidet. AS Veidekke ville derved ikke ha fått større tap enn ekstrakostnadene ved å utgrave ytterligere 5000 m. Det er bare disse ekstrakostnadene Geotek AS kan være ansvarlig for.
Det kan være grunn til å mistenke at det egentlige motivet for å stanse utgravingen var at Vestfold Kraftselskap og AS Veidekke i fellesskap oppdaget at mengden med løsmasser over tunnelen var vesentlig større enn de hadde forventet. Det var ikke foretatt noen grunnundersøkelser på forhånd og AS Veidekke og Vestfold Kraftselskap tok sjansen på at de ville støte på fast fjell på et tidligere tidspunkt enn de faktisk gjorde. Det hevdes at selv om utgravingen foregikk på feil sted ga den slik informasjon til AS Veidekke og Vestfold Kraftselskap at de så at utgraving ovenfra i det hele var en utjenlig metode. Dette er etter de ankende parters oppfatning den reelle grunn til at utgravingen ble stanset og at feilen ikke ble forsøkt rettet. Subsidiært hevdes at AS Veidekkes beregning av sitt tap er feilaktig. Beløpet er kr 670 000,- for høyt, idet tapet ikke kan overstige de reelle egenkostnader som måtte påløpe for AS Veidekke ved å rette feilen. I sitt regnestykke har AS Veidekke lagt inn de satser for arbeid og gangtid for maskiner som er avtalt med Vestfold Kraftselskap. Disse tall innholder således et element av fortjeneste og er høyere enn det reelle tap. Det maksimale reelle tap kan ikke være høyere enn kr 500000,-.
De ankende part nedla deretter slik felles påstand:
"1. Geotek AS og Vesta forsikring AS dømmes til, in solidum å betale erstatning til AS Veidekke etter rettens skjønn.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger for byretten og lagmannsretten."
Ankemotpartens anførsler kan sammenfattes slik:
Det er på det rene at Geotek AS har begått en feil og at AS Veidekke på grunn av feilen har hatt et tap fordi Vestfold Kraftsselskap ikke vil og ikke er forpliktet til å betale AS Veidekke for graving på feil sted.
Det er tapet ved ikke å få vederlag for utført arbeid som kreves erstattet av Geotek AS.
Det hevdes at det ikke kunne foreligge noen plikt for AS Veidekke i forhold til Geotek AS til å fortsette utgravingen sideveis i et forsøk på å fullføre oppdraget.
Det var Vestfold Kraftselskap i egenskap av byggherre og oppdragsgiver som besluttet å stanse ytterligere graving. AS Veidekke hadde ingen rett eller praktiske muligheter til å trosse Vestfold Kraftselskaps vilje på dette punkt.
For det annet ble det vurdert slik at kostnadene ved å forskyve gravekrateret sidelengs ville overstige eller minst være like store som kostnadene ved den foretatte utgraving og gjenfylling av denne.
Den senere beregning av ekstrakostnaden bekrefter dette, og selv om det er mindre avvik i denne beregningen fra det krav som er rettet mot Geotek AS kan dette ikke ha noen betydning så lenge AS Veidekkes beslutning om å rette seg etter Vestfold Kraftselskaps pålegg fremstår som forsvarlig og fornuftig på det tidspunkt den ble tatt.
Det hevdes således at AS Veidekke har forholdt seg som man burde forvente og at AS Veidekke ikke hadde muligheter for å opptre på annen måte.
Det hevdes videre at erstatningsbeløpet er riktig beregnet, og det bemerkes at den ankende part inntil selve ankeforhandlingen ikke har hatt innvendinger mot beløpets størrelse. De betraktninger om beregningen som ble fremsatt av vitnet Høsøyen er altfor løst fundert til å kunne hensyntas.
Ankemotparten nedla deretter slik påstand:
"1. Skien og Porsgrunn byretts dom stadfestes.
2. AS Veidekke tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten bemerker:
Saken slik den står for lagmannsretten reiser to hovedspørsmål.
For det første om AS Veidekke i forbindelse med utgravingen i begynnelsen av oktober 1992 kunne handlet på en måte som ville ha medført et mindre tap. For det annet - hvis så ikke er tilfelle - om erstatningsbeløpet skal reduseres fordi det er feilaktig beregnet.
Vitnet Håheim, som er kraftverkssjef i Vestfold Kraftselskap, har forklart for retten at det var han som tok beslutningen om å stanse utgravingen. Han mente at han som representant for oppdragsgiver var den eneste som hadde myndighet til å fatte en slik beslutning, og han mente dessuten at beslutningen var den eneste forsvarlige under de rådende omstendigheter. Vurderingen var basert på at retting av feilen i form av utgraving sidelengs ville medføre såpass store forsinkelser at kostnadene ved å få en utsatt produksjonsstart ville overstige det man kunne vinne ved å bruke utgravingsmetoden ovenfra fremfor å sikre tunnelen innenfra. Det var således det siste alternativet som ble valgt når man hadde kommet galt avsted med den andre metoden.
Slik retten ser det har det ikke fremkommet noe som underbygger den ankende parts anførsel om at AS Veidekke kunne handlet annerledes i forbindelse med utgravingen. Retten finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmål, idet retten finner å måtte legge til grunn at kostnadene ved å rette feilen slik Geotek AS mener, ville vært i samme størrelsesorden som det erstatningsbeløp Geotek AS er krevet før.
Riktignok er den beregnede alternativkostnaden på kr 1400153 ca kr 15000,- (ca. 1%) lavere enn erstatningskravet. Det er imidlertid tale om delvis beregnede tall og et såpass beskjedent avvik må kunne være tilstede uten at saken derved kommer i noen annen stilling.
Det er forøvrig ikke fremkommet noe som gir retten tilstrekkelig grunnlag til å sette til side AS Veidekkes beregninger.
Til det subsidiære ankegrunnlag bemerkes:
De ankende parter har engasjert som sakkyndig og ført som vitne sivilingeniør Nils Høsøyen. Høsøyen har ingen tidligere tilknytning til selve saken, men har uttalt at han finner AS Veidekkes beregning spesielt høy på to punkter. Det ene punktet som gjelder en differanse på kr 173000.- må imidlertid ansees for akseptert av Geotek AS og Vesta Forsikring AS, som i prosesskrift av 28. februar 1994 til Skien og Porsgrunn byrett har tilkjennegitt at de av prosessøkonomiske grunner godtar beregningen. Med hensyn til den andre posten som gjelder en differanse på ca kr 415000,- kan man ikke helt utelukke at denne muligens kan gi AS Veidekke overkompensasjon. Posten gjelder tap på grunn av driftsstans i 10,5 dager, og med et beregnet tap pr. døgn på kr 77616,-. Innsigelsen er dog ikke underbygget og ikke dokumentert nærmere. Retten finner ikke støtte for å redusere erstatningsbeløpet i noe av det som er fremført i saken. Det måtte være i de ankende parters særlige interesse å få belyst dette punkt nærmere. Når dette er unnlatt til tross for at det etter rettens oppfatning ville ha vært fullt mulig, må eventuell tvil gå ut over den ankende part. Retten ser det slik at når det er gjort en stadfestet feil som medfører erstatningsansvar, må tvilsrisikoen iallefall som utgangspunkt gå ut over skadevolder.
Etter dette har retten kommet til at byrettens dom må stadfestes.
Da Geotek AS og Vesta Forsikring AS sin anke har vært forgjeves, ilegges de in solidum omkostninger ved behandling av saken for lagmannsretten, jfr. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotpartens prosessfullmektig advokat Odd R. Tvedt har fremlagt omkostningsoppgave på ialt kr 51515,50 - herav er kr 42000,- salær og kr 9515,50 utlegg. Oppgaven er forelagt de ankende parters prosessfullmektig, som ikke har reist noen innsigelse. Retten legger omkostningsoppgaven til grunn.
Dommen er enstemming.
Domsslutning:
1. Skien og Porsgrunn byretts dom stadfestes.
2. AS Veidekke tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.