LA-1995-940

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-06-20
Publisert:	LA-1995-00940
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1995-00940 M
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiinspektør Rita Krøgenes og politiadjutant Tone Bjørnli) mot A (Prosessfullmektig: H.r. advokat Jon Christophersen)
Forfatter:	Lagdommer Nils Simonsen. Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang. Med meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §275, §276, §286, §288, §12, §29, §34, §60, §63, Aksjeloven (1976) §11-5, §11-9, Regnskapsloven (1977) §4, §8, Straffeprosessloven (1981) §436, Dekningsloven (1984)

A er født 1939. Etter fullført handelsgymnasium arbeidet han i en årrekke innenfor shipping og megling i utlandet. Han betegnes som språkmektig og taler bla. spansk, engelsk og fransk. Han er norsk statsborger.

I 1967 begynte A å arbeide hos Tor Melsom i Tønsberg. Hans arbeidsområde der omfattet bl.a. bunkersmegling, et fag A opp gjennom årene har skaffet seg betydelig innsikt og erfaring i. Han anses som en meget dyktig fagmann på området.

I 1976 ble firma Tor Melsom omdannet til aksjeselskap. I 1984 ble selskapet innfusjonert i AS Energy Trading of Norway. Ved en omorganisering våren 1987 ble selskapet X-Gruppen A/S opprettet som "holdingsselskap" med X A/S (X) som heleiet datterselskap. Hovedvirksomheten i X var bunkersmegling, men selskapet hadde også diverse investeringer, herunder i utenlandske selskaper.

Aksjonærsammensetningen i X Gruppen A/S i tidsrommet 10. juli til 31. desember 1987 var som følger:

Investa-Konsernet...........47,88%

Familien A..........17,57%

Familien E..............15,05%

F...............10,00%

A/S Bergen Invest........... 9,50%

I alt......................100,00%

Styrene i X-Gruppen A/S og X var i nevnte tidsrom identiske og hadde følgende sammensetning.

Christian Hysing-Dahl (formann)

Fredrik Thurmer

Tor J. Melsom

F

A

Formannen, Hysing-Dahl var ansatt i A/S Investa. F var daglig leder i X Gruppen A/S. A hadde tilsvarende stilling i X.

Bakgrunnen for straffesaken mot A er i hovedsak en eiendomsinvestering X gjorde i Spania høsten 1987 sammen med bl.a. Investa og Z A/S. Z A/S var 100 eiet av A og hans familie.

Ved Tønsberg byretts dom av 27. april 1995 ble A domfelt for en overtredelse av straffeloven §275 jf. §276 jf. §12 nr.3 a; en overtredelse av straffeloven §275 jfr. §276, en overtredelse av straffeloven §275 og fire overtredelser av straffeloven §286, annet ledd. Straffen ble satt til fengsel i to år. Han ble videre dømt til å tåle rettighetstap samt inndragning. Den 9. mai 1995 begjærte A fornyet behandling for så vidt han var domfelt for ovetredelser av str. §275 jf. §276 og straffeloven §275. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 25. august 1995 å tillate fornyet behandling for lagmannsretten på de punkter begjæringen omfattet.

Den 16. oktober 1995 tok Økokrim statsadvokatembeter ut tiltale mot A for Agder lagmannsrett. Tiltalen ble rettet under hovedforhandlingen og gjengis nedenfor i rettet stand:

"A, født 1939 settes herved under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter Straffeloven §275, 1. og annet ledd, jfr. §276, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade, å ha forsømt en annens anliggender som han styrte eller hadde tilsyn med eller handlet mot den annens tarv. Forholdet ansees som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, fordi den er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med stillingen, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

A var daglig leder og styremedlem i selskapet X AS i Nøtterøy kommune i perioden fra stiftelsen 28.4.87 til han sa opp sin stilling 27.1.93. I perioden fra desember 1987 til oktober 1991, foretok han en rekke disposisjoner som var i strid med X AS' interesser og/eller han forsømte selskapets anliggender, nemlig blant annet ved: a.

I oktober november 1987 representerte han en investorgruppe, bestående av blant annet X AS, Investa AS i Bergen, hans eget selskap Z AS i Tjøme og den svenske Wasagruppen, i forbindelse med kjøp av aksjer i den spanske selskapet Daylong Island Espanola SA (heretter benevnt Y). Den 20.10.87 inngikk han avtale om kjøp av 50% av aksjene i Y for ESP 1500000.000, hvorav 45/50 for ESP 1350000.000 fordelte seg med 27/50 på den norske gruppen - 10/50 til X AS, 10/50 til AS Investa og 7/50 til Z AS - og 18/50 til den svenske Wasagruppen.

Han avtalte at beløpet på ESP 1350000.000 skulle gjøres opp avdragsvis, og at avdragene skulle sikres gjennom garanti fra en norsk bank.

Han unnlot å sørge for at X AS'styre behandlet aksjekjøpet i Y, og han sørget heller ikke for at alle styremedlemmene ble orientert om dette. Etter inngåelsen av kjøpsavtalen informerte han ledelsen i AS Investa om aksjekjøpet, men han framla ikke kjøpsavtalen. Han opplyste istedet uriktig at kjøpesummen som den norske gruppen forpliktet seg til å betale for 27% av aksjene i Y, var ESP 1350000.000.

På denne bakgrunn garanterte AS Investa den 23.10.87 for kjøpet av 27% av aksjene i Y for ESP 1350000.000 på vegne av AS Investa, X AS og Z AS, og den 26.10.87 utstedte Bergen Bank en bankgaranti på USD 11570000 (ESP 1350000.000) som sikkerhet for betaling av avdragene. Han sørget med dette for at den norske gruppen i realiteten også garanterte for finansieringen av Wasagruppens andel på 18% av aksjene i Y, dvs USD 4628000.

Investeringen og garantien avgitt i forbindelse med denne, skjedde i strid med X AS' interesser, blant annet på grunn av følgende forhold:

Han sørget for at et notat som styret i X AS ble forelagt i november 1987, inneholdt uriktige opplysninger om aksjeinvesteringen i Y, herunder at samlet kjøpesum for andelene til den norske gruppen var USD 11570000, hvorav X AS' andel var 10/27, dvs USD 4285185 (ca NOK 28410000), og/eller han fortiet overfor styret i X AS at den avtalte kjøpesummen for selskapets andel i realiteten var 10/45 av USD 11570000, dvs USD 2571111 (ca NOK 17046000), og/eller han sørget for at X-Gruppen AS, morselskapet til X AS, den 2.11.87 utstedte en motgarantierklæring overfor AS Investa hvor X-Gruppen AS forpliktet seg for et beløp begrenset til 10/27 av den garanti Bergen Bank utstedte 26.10.87, og/eller han fortiet overfor styret i X AS at han hadde mottatt 3 revisjonsberetninger vedrørende Y som viste at det spansk selskapet hadde en langt lavere verdi enn kjøpesummen på aksjene skulle tilsi.

Ved å holde tilbake informasjon og/eller gi uriktige opplysninger som nevnt overfor, sørget han for at den norske gruppen i perioden april 1988 - oktober 1991 betalte i alt USD 11570000 for 27% av aksjene i Y.

X AS' andel av betalingen var USD 4285185, ca NOK 27614000, hvorav ca NOK 11459000 var gjeld til AS Investa. (Forskjellen mellom ca NOK 28410000 og ca NOK 27614000 er kursdifferanse). På denne måten betalte X AS en andel av kjøpesummen for Wasagruppen, 10/27 av USD 4628000, dvs ca NOK 11364000, og Wasagruppen ble eier av 18% av aksjene i Y vederlagsfritt.

X AS ble på denne måten påført fare for tap eller tap med tilsammen ca NOK 28410000 eller en vesentlig del av dette beløp. b.

I mars 1991 utbetalte han fra X AS USD 708947, NOK 4516000, som innfrielse av en garanti på USD 675000, senere utvidet til USD 725.000 gitt 15.6.90 i favør av Garston Holding LTD. Garantien og utbetalingen var X AS uvedkommende. Vinningen for Garston Holding Ltd var oppnåelse av garantistillelse med USD 725.000 og utbetaling av USD 708947. X AS ble påført tap med USD 708947, NOK 4516000. c.

I perioden 1989 - 1991 lot han X AS oppta store lån i USD fra seg selv og sitt selskap Z AS uten å innhente samtykke fra styret i X AS. Han beregnet seg en rente på 18% pa på utlånene, noe som ga ham og Z AS en uberettiget vinning på ca USD 91750, og som førte til tap for X AS på ca USD 72.800 eller en vesentlig del av dette.

Forholdene anses som grove, særlig fordi handlingene voldte betydelig økonomisk skade og/eller fordi de ble forøvd på den særlige tillit som fulgte hans stilling."

Hovedforhandling ble holdt i tidsrommet 28. mai til 12.juni 1996. A møtte og ga forklaring. Han sa seg ikke skyldig etter tiltalen. Det ble hørt 15 vitner og fremlagt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Lagmannsretten ble satt med fagkyndige meddommere.

Aktoratet, som bestod av politiinspektør Rita Krøgenes og politiadjutant Tone Bjørnli la ned slik påstand:

"1 A dømmes i henhold til den rettede tiltalebeslutning til en straff av fengsel i 3 - tre - år, inkludert de forhold som er rettskraftig avgjort ved Tønsberg byretts dom av 27. april 1995.

Han skal ha fradrag for 23 dager utholdt varetekt. 2 I medhold av straffeloven §29 nr. 2 fradømmes A for et tidsrom av 5 år retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være daglig leder i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre. 3 I medhold av straffeloven §34 dømmes A til å tåle inndragning til fordel for statskassen av vinning med kr 536929. 4 A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 100000."

As forsvarer, advokat Jon Christophersen la ned slik påstand:

"Tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte."

Lagmannsrettens bemerkninger:

Lagmannsretten vil innledningsvis, i den utstrekning det er nødvendig for å vurdere de enkelte tiltaleposter, gjengi det saksforhold den etter bevisførselen legger til grunn som bevist, deretter drøfte de generelle vilkårene for domfellelse etter straffeloven §275 jf. §276 for så å avgjøre skyldsspørsmålet på de enkelte tiltaleposter.

Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn som bevist.

Våren 1987 gjorde A, gjennom Z A/S, en god forretning med kjøp og senere salg av en eiendom på omlag 200 mål i Sierra Z ved Marbella i Spania. Forretningen ble gjort sammen med svenske interesser, herunder en person ved navn B og et selskap kalt Wasa SA som de svenske brødrene D og C hadde tilknytning til.

Lagmannsretten legger, på grunnlag av vitneforklaring fra C til grunn at han høsten 1987, via en spansk advokat Juan Jose Gordo og/eller en bankdirektør i Banco Arabe Espanol (Aresbank) ved navn Linares, kom i forbindelse med en libaneser med navn Reda Alaywan. Broberg ble spurt om han/Wasa kunne finne kjøpere til en aksjepost i et spansk selskap, Daylong Island Espanola SA (Y), i enkelte sammenhenger også betegnet "Daylong". Det er uklart hvorledes de reelle eierforhold i Y var, men Alaywan hadde åpenbart adgang til å forføye over aksjene i selskapet ved salg. Y eide et uutviklet landområde på omlag 68.000 mål beliggende i nærheten av Marbella. Broberg tok i den anledning kontakt med A under en reise sistnevnte gjorde til Spania i oktober 1987.

A fant forretningen interessant, men for stor til at han/Z A/S kunne stå for den alene. A tok derfor telefonisk kontakt med A/S Investa v/Hysing-Dahl. Han fikk vite at administrerende direktør i A/S Investa, Odd Rune Austgulen ferierte i Marbellaområdet sammen med styreformann og en av hovedaksjonærene i A/S Investa, Magne Jordanger. A fikk kontakt med Austgulen og Jordanger og presenterte forretningen for dem, herunder hvilke planer som forelå mht. utbygging og utvikling av landområdet. Austgulen og Jordanger ble også med på en befaring på området.

Austgulen har i sin vitneforklaring for lagmannsretten forklart at A opplyste at en skandinavisk gruppe skulle erverve 50% av aksjene i Y. Av dette skulle norske interessenter ha 27% til en pris av ESP 1350000.000, tilsvarende kr 4,40 pr. m2. Austgulen fant forretningen interessant og A fikk klarsignal til å gå videre basert på at A/S Investa skulle stå som kjøper av 27%, som så skulle fordeles internt mellom A/S Investa med 10%, X med 10% og Z A/S med 7%.

Den 20. oktober 1987 inngikk A en avtale med Allaywan forfattet på spansk og som i norsk oversettelse lyder som følger:

"Endelig avtale mellom herr Reda Alaywan, i egenskap av rettslig representant for eiendomsselskapet DAYLONG ISLAND ESPANOLA S.A. og herr A som representant for den skandinaviske gruppen og andre. 1) Herr R. Alaywan selger 50% av aksjene i Daylong Island Espanola S.A., og herr E. A kjøper dem for seg og de han representerer. 2) Pris: ESP 1500000.000,-, som skal betales på følgende måte: - ESP 150000000,- kontant i løpet av en frist på tre til fem dager - ESP 1350000.000,- som restbeløp, med følgende forfallsdatoer: a) ESP 400000000,- den 24. april 1988 b) ESP 400000000,- den 24. oktober 1988 c) ESP 275000000,- den 24. oktober 1990 d) ESP 275000000,- den 24. oktober 1991 3) Disse avdragene skal sikres gjennom GARANTI FRA NORSK BANK (BERGEN BANK A/S eller annen bank), og nevnte garanti skal overleveres i løpet av en maksimumsfrist på tre til fem dager, og nettopp mot overføringen av 50% av aksjene i selskapet DAYLONG ISLAND ESPANOLA S.A. i nærvær av notarius publicus.

Ved nevnte overføring skal aksjene fremstå som betalt kontant og uten gjeld av noen type, siden man på forhånd skal ha overlevert den nevnte bankgaranti. 4) I det øyeblikket aksjene overføres, garanterer hr. R. Alaywan at selskapet DAYLONG ISLAND ESPANOLA S.A.'s aktiva er følgende: -La Resineraeiendommen på ca 68000000 m2 (kjøperne kjenner skjøtet) -Prosjekter, studier, dokumentasjon, subsidier, kreditter (..uleselig..O.anm.) av ledelsen, etc., etc., oppnådd av hr. R. Alaywan, og, i særdeleshet, med sikte på Fornøyelsesparkprosjektet.

Og. likeledes, at de eneste passiva er følgende:

De heftelser som er omtalt i skjøtet for La Resineraområdet, og som konkret refererer seg til de ubetalte avdragene på kjøpesummen, og som totalt, inkludert renter, ikke overstiger en sum på ESP 870000000,-. 6) Det avtales at det nye styret skal ha en forholdsmessig sammensetning med 50% fra Alaywangruppen og 50% fra Den skandinaviske gruppen, med hr. Alaywan som formann. 7) Befullmektigete styremedlemmer I FELLESSKAP: Hr. Reda Alaywan og hr. Juan Jose Gordo. - De øvrige styremedlemmer er: - Fr. Faten Alaywan - Hr. C - Hr. A - Hr. M.L.O. 8) Hr. R. Alaywan skal oppnå en kreditt på ESP 500000000,- for selskapet DAYLONG ISLAND ESPANOLA S.A." Det er opplyst at hr M.L.O. omtalt i pkt. 7 er direktør Linares i Aresbank.

Den 27. oktober 1987 undertegnet A på vegne av A/S Investa et brev til Aresbank der det ble satt opp diverse betingelser for bankgarantien Bergen Bank A/S skulle stille i hht. pkt. 3 i avtalen av 20. oktober 1987. På brevet er gitt en påtegning undertegnet på vegne av Aresbank om at vilkårene er akseptert.

Den 26. oktober 1987 utferdiget Bergen Bank A/S en bankgaranti forfattet på engelsk, som i norsk oversettelse lyder som følger:

"Fra: Bergen bank a/s, Bergen, Norge - 26.10.1987 G03462

Til: Banco Arabe Espanol, Marbella, Spania

Garanti nr 36930:

Vi, Bergen Bank A/S, forplikter oss herved ugjenkallelig og betingelsesløst til å betale/overføre gjennom Banco Arabe Espanol (Aresbank), Marbella - Spania, i favør av Zelah Holding Ltd., en sum av USD 11570000,- (Elleve millioner fem hundre og sytti tusen 00/100 United States dollar) på de følgende datoer: - på eller før den 22. april 1988 - USD 3430000,- - på eller før den 22. oktober 1988 - USD 3430000,- - på eller før den 22. oktober 1990 - USD 2355000,- - på eller før den 22. oktober 1991 - USD 2355000,- ved mottakelse av bekreftelsen gjennom testet teleks fra Aresbank på at de 27% av aksjene (nr. 501 til nr. 1000 og nr. 1501 til nr. 1810) i det spanske selskapet Daylong Island Espanola S.A. har blitt overført til A/S Investa ....ndra Ltd.

Denne forpliktelsen dekker dessuten rentene som påløper ved Liborraten pluss 1 prosent (regnet fra dags dato til datoen for hver betaling), og en forskuddsberegnet kommisjon på 0,50 prosent, som skal meddeles oss fra Aresbank og som skal legges til hovedstolen av hver delbetaling som nevnt ovenfor.

Bergen Banks ansvar i henhold til denne garantien skal utløpe den 30. november 1991.

Vennligst informer Zelah Holding Ltd. om innholdet av nærværende forpliktelse. Denne transaksjonen har blitt godkjent av Norges Bank (med referanse: hr. Eggen).

Med hilsen

Bergen, Norge, 26. oktober 1987 e.f. Bergen Bank a/s"

A/S Investa har, ved påtegning gitt kontragaranti som i norsk oversettelse lyder som følger:

"Motgarantierklæring

Jeg/Vi innestår herved overfor Bergen Bank a/s som selvskyldnerkausjonist(er) for alle følger og mulige tap som måtte oppstå i sammenheng med ovenstående garanti og forplikter meg/oss til, når banken måtte kreve det, å betale inn garantibeløpet sammen med mulige renter og omkostninger. Denne erklæring gjelder også ved eventuelle forlengelser av garantiens gyldighet.

A/S INVESTA (uleselig sign.) (sign. som ser ut til å være: Odd R Austgul(..)"

X og Z A/S ga i sin tur garanti overfor A/S Investa for deres respektive andeler på 10 og 7%.

Eierforholdene til aksjene i Y fremstår, også etter at handelen var gjennomført, tildels som uklare. Dog er det på det rene at Alaywan kontrollerte 50% av aksjene, svenske interessenter, sannsynligvis med tilknytning til Wasasystemet, 18%, advokat Gordo, ev. en klient av ham 5% og A/S Investa 27%.

Et sentralt punkt i saken, som lagmannsretten kommer detaljert tilbake til senere, er omstendighetene omkring svenskenes erverv av de 18%.

I november 1987 ble det utarbeidet et notat til styret i X med følgende ordlyd:

"Til: Styret i X A/S

Fra. A

Følgende notat er utarbeidet av Christian Hysing-Dahl etter samtaler m/ETS.

Kjøp av land i Spania

Vi har sammen med X og As private selskap Z A/S kjøpt 27% av selskapet Day Long Island Espanola SA.

Pris:

For 27% skal vi betale ESP 1,35 mia dvs USD 11,57 mio.

Dette kapitaliserer selskapet til USD 42 mio.

Gjeld i selskapet:

Selskapet har ESP 874 mio i gjeld. Dette inkluderer rente frem til 1991 og er en del av oppgjøret for kjøp av landet. Pt er saldoen inkl. rente ca ESP 560 mio.

Kjøpergruppe:

Investa, X og Z 27% (henholdsvis 10%, 10% og 7%). Samarbeidspartnere er en svensk gruppering som har arbeidet med eiendomsprosjekter i området pluss en spanjol. Disse har tilsammen kjøpt 23%.

Øvrige eiere:

Den opprinnelige eier, en libanerer med navn Alaywan) eier det resterende 50%. Han kjøpte landet i desember 1986 for ESP 1,5 mia etter å ha hatt en opsjon på landet i 2 år.

Han har ut av egen lomme betalt en god del i smøring for å få til zoningen på landområdet. Samt lagt ned betydelige midler på forundersøkelser utført av Bechtel.

Ledelse:

C er nytilsatt teknisk dir. Dette er en av svenskene. Av de fire styremedlemmene hører 2 til vår gruppering (A og spanjolen). I tillegg sitter libaneseren og hans kone i styret. C møter som styrets sekretær.

Landområdet:

Området er 68.000 mål. Prisen vi har betalt tilsvarer 4.400 kr målet når lånet i selskapet for akvisisjon av landet er fullt opptrukket, dvs. 86,38 ESP pr. m2. Prisen på landet pt når lånet i selskapet ikke er fullt opptrukket er 81,86 pr. m2. I 1985 ble det solgt en del av det tilgrensede landet til en sveitsisk gruppering som skal bygge sykehus for 600 ESP pr. m2. Innenfor landområdet er ca 60 km skogsbilveier da landet tidligere har vært brukt til skogsdrift. Landet er kupert og høyeste toppen innenfor landområdet er over 1.300 meter over havet.

Utbygging:

Første fase er å utvikle 4.500 mål hvor et vesentlig element er en temapark (Sixt Falg). I tillegg vil det bli bygget hoteller, golfbaner samt leiligheter.

Finansieringsbehovet antas å være ca 5 mia ESP dvs. ca 250 mio NOK eller USD 40 mio.

Finansiering:

Denne tenkes gjennomført ved en rettet emisjon. Målet er å selge 30% av selskapet for en pris på mellom 300-400 ESP pr. m2. Salget skal skje ved at mellom 10 og 20% selges fra de nåværende eiere og det resterende gjøres som en rettet emisjon. Hvis 20% selges fra de nåværende eiere til denne prisen vil vi få hele vår investering igjen på basis av 400 ESP/m2. A er av den oppfatning at 300400 ESP pr. m2 er en realistisk og rimelig pris for landet i denne fasen (NB! vår pris er 81,76 pesetas pr. m2).

Zoning:

Denne er utført av Bechtel og lokale arkitekter. Det foreligger generalplan for 45.000 mål og det forventes at de nødvendige tillatelser er gitt innen 3 måneder.

Temapark:

Det er pt ingen kontrakt mellom Sixt Flag og Day Long.

Skissen som det arbeides etter er at Day Long eller andre skal eie parken og bygge den mens Sixt Flag kun skal drive den og få fee av nettoresultatet. Dvs. at Day Long eller andre har risikoen. Finansieringen av parken tenkes gjort på følgende måte. 24% av totalinvesteringen er tilskudd fra den spanske stat, 50% er lån fra den spanske stat til en subsidiert rente. De resterende 26% er verdien av landet som parken bygges på. Det vesentligste for å få etablert temaparken er at dette bidrar til å øke verdien på det øvrige landområdet vårt, og hvis den skisserte finansieringsplanen går igjennom er risikoen meget liten.

Ut i fra de opplysninger jeg så langt har klart å få, synes investeringen meget interessant. Vi har ikke betalt for de 27% enda. Dette skal først skje i begynnelsen av 1988. Så langt har vi kun stillet garanti for at vi betaler, X og Z har motgarantert overfor oss."

Som det fremgår av notatet var investeringen i Y ment å være kortsiktig. A har forklart at han antok at verdien av landområdet, og dermed også aksjene i Y, ville stige sterkt straks man hadde innhentet såkalt "Plan Partiale" for utbygging av området.

På oppdrag fra advokat Gordo utførte det spanske revisjonsselskapet AFICO S.A. (AFICO) en regnskapsrevisjon i Y. AFICO avga i alt tre rapporter datert hhv. 13., 16. og 23. november 1987. I rapporten av 13. november 1987 fremgår i norsk oversettelse:

"Som et resultat av vårt faglige arbeid utstedes nærværende revisjonsberetning på 13 nummererte og signerte sider.

Likeledes Attesteres det at balansen av 26.10.1987 og det resultatregnskapet som er vedlagt nærværende revisjonsberetning, representerer selskapets formuemessige situasjon og resultat av dets operasjoner i den reviderte perioden, med unntak for de konsekvenser som kan oppstå som følge av at: - Det ikke har vært mulig å foreta et fysisk statusoppgjør for den innkjøpte eiendommen. - Man ikke har hatt adgang til sertifikatet fra Banco NatWest March, vedrørende termininnskudd på 100 millioner pesetas. - Man ikke har hatt adgang til dokumentet vedrørende kjøpsopsjonen, og vedrørende dennes beløp, betingelser og frist for å benytte den eller tape den. - Man ikke har hatt adgang til dokumentet vedrørende bekreftelse av og dato for bidraget på 200000000 pesetas fra stifterne. - Man ikke har hatt adgang til skjøtet av 17.03.87 for salget av parsellen på 570.932 kvadratmeter for 3798000 sveitsiske franc, med forfall den 20.2.88."

Afico-rapportene ble ikke lagt frem for styret i X før lenge etter at Yhandelen var strandet.

A har forklart at hans spansk ikke var tilstrekkelig til at han kunne få noe ut av AFICO-rapportene. Han ba derfor advokat Gordo utarbeide et sammendrag. Det foreligger i saken en udatert rapport undertegnet av advokat Gordo kalt "Rapport som hr. Gordo fremlegger for styret vedrørende regulering av konti mellom selskapsdeltakerne, som følge av omorganisering av aksjer". I et avsnitt kalt "Sammendrag" fremgår i norsk oversettelse:

"Sammendrag

Det er et problem som går ut på at det i virkeligheten har blitt investert mye mer penger enn det som fremgår skattemessig, og man må se på hvordan dette skal tilpasses. Det eneste temaet som kan bekymre meg, angående hele denne reelle og skattemessige saken, (jeg gjentar, i mangel av den bekreftelsen som de nå er i ferd med å foreta for meg "insitu", er at man kanskje skylder noe til BECHTEL, og dette må oppklares, og dessuten at skatterådgiveren (som har gitt meg et godt inntrykk) har de regnskapsmessige bevegelser frem til april 1987, og han er nå i ferd med å tilpasse perioden fra april til oktober 1987."

Det er opplyst at denne rapporten ble forelagt for styret i Y 12. desember 1987.

Det oppstod relativt raskt betydelige samarbeidsproblemer mellom Alaywan og andre styremedlemmer i Y. Den opprinnlige planen, å gå inn kortsiktig for å ta ut en rask fortjeneste, lot seg ikke gjennomføre.

I februar 1988 trakk advokat Gordo seg fra styret i Y. Aksjeposten på 5% som han kontrollerte ble overført til et selskap kontrollert av Alaywan som således fikk kontroll over aksjemajoriteten i Y. C, som etter de opprinnlige forutsetninger bl.a. skulle forestå arbeidet med å fremskaffe "Plan Partiale", fant også relativt raskt ut at han måtte trekke seg. Årsaken var problemer i samarbeidet med Alaywan.

Den 23. august 1988 ble det inngått avtale mellom A/S Investa v/A og Alaywan om at sistnevnte skulle kjøpe tilbake Investas aksjepost i Y på 27%. I avtalen fremgår følgende angående kjøpesummen:

"The purchase price agreed bases itself on the bank guarantee given by A/S Investa thru Bergen Bank to Aresbank. In other words USD 11570000 plus interest as agreed in said b/gty and a further pts. 165000000."

Beløpet på USD pluss renter skulle, med unntak av et beløp på USD 3739577 betales avdragvis i hht. en i avtalen fastsatt betalingsplan. For beløpet på USD 3739577 utstedte Alaywan en fremdatert sjekk som det senere viste seg ikke å være dekning for.

Pga. mislighold fra Alaywans side ble avtalen ikke gjennomført.

I perioden fra høsten 1987 ble det, sannsynligvis etter initiativ fra Alaywan opptatt betydelige lån sikret med pant i Ys landområde, uten at de lånte midler ble nyttet til fysiske arbeider på området. I flg. referat fra styremøte i X-Gruppen A/S 23. oktober 1990 var gjelden i Y således øket fra USD 8 mill. til USD 46,3 mill.

Våren 1990 presenterte brødrene Broberg en svensk kjøpergruppe til Ys landområde, representert ved Lennart Fransson. Han utferdiget en erklæring datert 10. april 1990 med følgende ordlyd:

"I, Lennart Fransson, hereby declare that I do agree to buy the property "La Resinera" (Montana Magica / Six Flags) covering about 67,6 million square meters including a project of at least 538.000 m2 building in its first phase, to the price of SEK 500000000 if an amount of SEK 150000000 included in that price is covered by people or group who must be approved by myself in a maximum delay of one week (april 21st, 1990, at the latest).

Marbella, 10th of April 1990"

Kjøpesummen på SEK 500000000 skulle betales i 5 avdrag i løpet av prioden mai 1990 til januar 1991. Gjennomføringen av avtalen trakk imidlertid ut over januar 1991 uten at avdrag ble betalt. Senere måtte man konstatere at salget ikke ble noe av.

Den 15. juni 1990 avga Den norske Bank A/S følgende garanti for regning av X:

"As security for a credit which Banco Natwest March SA, Estepona, will grant to Garston Holding Ltd., we Den norske Bank, P.O.Box 100, 3101 Tønsberg, hereby irrevocably undertake to pay Banco Natwest March SA on first demand, irrespective of the validity and the effects of the abovementioned credit relationship and waiving all rights of objection an defense arising therefrom, any amount up to USD 675 000,00 USDollarssixhundredandseventyfivethousand 00/100- - - including prinsipal, interest and other charges, upon receipt of your request for payment in writing or by duly encoded telex/cable stating that the amount claimed has become due to you and remained unpaid. The total amount of this indemnity will be reduced by any payment effected by us herunder.

Our indemnity is valid until 1st September 1990, and expires in full and automatically, if your request for payment as specified above, is not in our possession on or before that date at our above address, regardless of such date being a banking day or not.

This agreement is governed by Norwegian law.

Tønsberg, 15th June 1990 for Den norske Bank AS"

Garantien ble senere utvidet til USD 725.000 og medførte en utbetaling fra X på tilsammen USD 708.497 tilsvarende NOK 4516000.

I et styremøte i X-Gruppen A/S den 16. desember 1991 ble det slått fast at investeringen i Y måtte anses som tapt. Av referatet fra styremøtet fremgår:

"Daylong ETS (A) opplyste at der ikke har skjedd noe nytt av betydning. Alaywan prøver fortsatt å sikre Daylong råderetten over eiendommen i Spania ved å stille en garanti. I dag er det Aresbank som har disposisjonsretten over landet mens aksjonærene i Daylong inkludert X A/S fortsatt sitter på aksjene i selskapet.

Styret konstaterer at investeringen og relaterte utestående fordringer må anses for tapt inntil det motsatte er påvist."

Samlet tap for X beløp seg til anslagsvis kr 36 mill. For Investa utgjorde tapet omlag kr 56,37 mill. Z A/S betalte to avdrag på sin respektive del av kjøpesummen til A/S Investa. Beløpet er avskrevet som tapt.

Xs likviditet var anstrengt i perioden fra 1989 til ut 1991. Det er ikke bestridt at A i den nevnte periode, dels gjennom Z A/S, dels personlig lånte betydelige beløp i USD til X mot en årlig rente på 18%, slik det er beskrevet i tiltalens post Ic.

I mars/april 1992 skjedde en ny omstrukturering i X. Et selskap innen Den norske Bank A/S gikk, gjennom et nystiftet selskap X Holding A/S inn på eiersiden. Det ble foretatt delvis utskifting av styret. Den 27. januar 1993 valgte A, etter oppfordring fra det nye styret, å trekke seg fra sin stilling i X.

Generelle merknader til straffeloven §275. Straffeloven §275 retter seg mot den som "styrer eller har tilsyn med en annens anliggender". I dette ligger at gjerningsmannen må ha en stilling av en viss selvstendig karakter. Det er på det rene at As stilling i X, som administrerende direktør, styremedlem og aksjonær, var slik at kravet til selvstendighet er oppfylt.

A var "mindretallsaksjonær" i X. Problemstillingen omhandlet bla. i Rt-1987-1246, om gjerningsmannen kan dømmes for utroskap mot sitt eget selskap er således ikke aktuell.

Gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §275 har to alternativer, nemlig å forsømme den annens anliggender eller å handle mot hans tarv. Lagmannsretten understreker at bestemmelsen ikke rammer tilfelle der gjerningsmannen har tatt en forretningsmessig risiko som senere viser seg å bli tapsbringende. Det sentrale er, slik høyesterettsdommer Bugge uttrykker i Rt-1994-1561 at:

"Kjernen i utroskapsbegrepet slik jeg ser det, er at den skyldige har handlet illojalt i forhold til den hvis interesser han plikter å ivareta."

Subjektivt kreves forsett, dvs. at gjerningsmannen var klar over, eller holdt for overveiende sannsynlig at han ved anledningen forsømte den annens anliggende eller handlet mot hans tarv. Videre kreves at gjerningsmannen ved anledningen handlet i skade- eller uberettiget vinnings hensikt.

Om skyldsspørsmålet under de ulike tiltaleposter:

Post a, kjøpet av aksjene i Y: A er bla. tiltalt for å ha unnlatt å sørge for at styret i X behandlet aksjekjøpet i Y og at han heller ikke sørget for at alle styremedlemmer ble informert om forretningen. Lagmannsretten finner at disse forhold ikke har selvstendig betydning i relasjon til straffeloven §275. Det er på det rene at A fremla prosjektet for representanter for hovedaksjonæren i X Gruppen A/S, Austgulen og Jordanger og at han fikk klarsignal fra Austgulen til å gå videre med forretningen. Videre er det på det rene at Xs styreformann, Hysing-Dahl og styremedlemmet Tor J. Melsom ble informert etter at Austgulen hadde gitt sitt klarsignal. Det ble også i ettertid sendt redegjørelse til styret der forretningen er omtalt, uten at protester fremkom, ref. memoet utarbeidet av Hysing-Dahl i november 1987. Slik lagmannsretten ser det er det ikke tvilsomt at Austgulens positive holdning til forretningen gjorde at en eventuell styrebehandling i X bare var en formalitet, et forhold også A var kjent med.

Tiltalens post a omfatter også fortielse av å ha mottatt de tre AFICO rapportene. Lagmannsretten kan heller ikke se at dette forhold har selvstendig betydning i relasjon til straffeloven §275. Rapportene ble innhentet etter at bindende kontrakt om kjøpet av aksjene i Y var inngått og bankgaranti for kjøpesummen utferdiget. Selv om rapportene inneholdt kritiske merknader til en rekke forhold i Y fremstår det som tvilsomt om de ga grunnlag for å frita Bergen Bank A/S for utbetalinger under garantien av 26. oktober 1987.

Det sentrale spørsmål i relasjon til tiltalens post a er etter lagmannsrettens oppfatning om A, i forbindelse med inngåelsen av avtalen om aksjekjøpet i oktober 1987 illojalt, forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt fortiet at X, sammen med A/S Investa og Z også finansierte de 18% som ble ervervet av svenskene.

På dette punkt har lagmannsretten delt seg i et flertall bestående av lagdommer Simonsen, ekstraordinær lagdommer Hallvang og to meddommere og et mindretall bestående av en meddommer.

I og med at det i realiteten var Austgulen som, også på Xs vegne, kunne avgjøre om A skulle gå videre med forretningen er det slik flertallet ser det av betydning å fastslå hvilke opplysninger A satt inne med angående svenskenes aksjeerverv og unnlot å gi videre til Austgulen.

Det er på det rene at svenskene, ut over offentlige avgifter i forbindelse med ervervet, ikke betalte for sine 18%. Det er heller ikke bestridt og flertallet legger til grunn som bevist at svenskenes 18% i realiteten ble finansiert ved at A/S Investa, og derved også X og Z A/S, betalte en tilsvarende overpris for sin aksjepost på 27%. Flertallet legger videre til grunn som bevist at A var klar over disse forhold da han i oktober 1987 fremla forretningen for Austgulen. Lagmannsretten legger videre til grunn som bevist at A ved samme anledning bevisst unnlot å gjøre Austgulen oppmerksom på disse forholdene. Flertallet har ved bevisvurderingen på disse punkter lagt vekt på at A, den 20. oktober 1987, skrev under avtalen med Alaywan om at A "på vegne av den skandinaviske gruppen" kjøpte 50% av aksjene i Y for en samlet kjøpesum på ESP 1,5 mldr. hvorav det beløp A oppga til Austgulen som kjøpesum for de 27% de norske selskapene skulle eie representerte ESP 1350000.000, tilsvarende USD 11,5 mill. Det samme er angitt i notatet til styret i Etranor av november 1987, i Erik Simonsens notat til Austgulen m.fl. av 23. oktober 1987 og i bankgarantien av 26. oktober 1987. Flertallet har ved bevisvurderingen også lagt vekt på at A hverken umiddelbart etter avtaleinngåelsen i oktober 1987 eller da det senere viste seg at forretningen ville bli mer problematisk enn opprinnlig forutsatt, la frem avtalen med Alaywan. Dette til tross for at avtalen, eller en kopi hele tiden var i As besittelse. Det er på det rene at ingen i A/S Investa eller X utenom A kjente til at avtalen med Alaywan opererte med 50% av aksjene i Y til pris av ESP 1,5 mldr. før mange år senere. Alle i det norske systemet utenom A har trodd at prisen på ESP 1350000.000 representerte 27% av aksjene.

As forklaring om at han ikke visste hvilke betingelser svenskene forhandlet frem for sine 18%, og at avtalen med Alaywan var utformet med sikte på å få fastslått at den "skandinaviske gruppen" skulle ha 50%, finner flertallet ikke å kunne feste tiltro til. Behovet for å binde svenskene til forretningen kunne vært løst på en både enklere og for nordmennene sikrere måte, f.eks. i en særskilt aksjonæravtale. Med det nære forretningsmessige forhold som den gang bestod mellom A og Wasasystemet/brødrene Broberg fremstår det for flertallet som helt usannsynlig at A ikke helt fra starten av visste at svenskene kom inn "gratis" I den anledning viser flertallet til at A/Z A/S i den aktuelle periode hadde løpende forretninsforbindelse med Wasa vedrørende en annen eiendomshandel i Spania.

Flertallet legger til grunn som bevist at A var klar over at opplysningen om at svenskenes 18% i realiteten ble finansiert av A/S Investa, X og Z A/S, ville vært av betydning for Austgulens vurderinger og kunne ført til en annen beslutning fra hans side mht. å gå videre med forretningen. Austgulen har i sin vitneforklaring sagt at han la vekt på kvadratmeterprisen de skulle betale og at svenskene skulle inn i prosjektet. Det er, i flg. Austgulen ikke gitt at han ville gitt stoppsignal om A hadde informert ham om at svenskene ikke skulle betale for sin andel, man han ville i så fall ha anstillet ytterligere undersøkelser.

Vilkårene svenskene kom inn i prosjektet på innebar etter flertallets syn at de ikke risikerte mer enn en potensiell gevinst. Riktig nok var det forutsatt at C skulle bruke tid på å fremskaffe bla. "Plan Partiale" over området, men det fremgår av et referat fra et styremøte i Y 5. november 1987 at han skulle ha en ikke ubetydelig godtgjørelse fra selskapet for arbeidet han nedla. Noen risiko for svenskene egnet til å binde dem til prosjektet, slik Austgulen la vekt på, forelå således ikke. Også dette er forhold flertallet finner bevist at A var klar over.

Flertallet legger etter dette til grunn som bevist at A handlet illojalt og i strid med Xs tarv ved ikke å informere Austgulen om at svenskene ikke skulle betale for sine 18% og således, i motsetning til A/S Investa, X og Z A/S, ikke hadde noen risiko i prosjektet ut over tap av en potensiell gevinst. Det faktum at svenskene i realiteten ikke tok noen risiko ved ervervet av sine 18% representerte slik flertallet ser det, en betydelig økning av risikoen på norsk side. Dette fordi svenskene, i motsetning til nordmennene, ikke hadde noen investering å beskytte for det tilfellet prosjektet ikke utviklet seg som forutsatt. Svenskene interesse av å gå inn med nye midler i forretningen dersom dette skulle vise seg nødvendig ville derfor vært langt mindre enn interessen på norsk side. Også dette må A ha vært klar over da han presenterte forretningen for Austgulen. Flertallet legger også til grunn som bevist at A i så måte handlet illojalt og i strid med bla. Xs interesser.

Flertallet legger til grunn som bevist at A ved inngåelsen av avtalen med Alaywan i oktober 1987 så for seg en betydelig gevinst bla. for sitt eget selskap Z A/S. Alt forutsatte imidlertid at han fikk med seg Austgulen. Flertallet legger til grunn som bevist at årsaken til at A holdt tilbake opplysningene om at svenskene skulle ha sin andel gratis, bare kan ha vært frykt for at Austgulen i så fall ikke ville gi klarsignal for forretningen, eventuelt anstille ytterligere undersøkelser med fare for at den ikke ville bli gjennomført, at A hadde forståelse med svenskene om en andel i deres eventuelle fortjeneste eller en kombinasjon av disse. Kravet til uberettiget vinnings hensikt er oppfylt uansett hvilke av de tre mulige alternativ som legges til grunn.

Flertallet finner etter dette at A må kjennes skyldig i overtredelse av straffeloven §275. Hensett til tapet X ble påført som følge av Y forretningen og som etter flertallets syn kunne vært unngått om A hadde gitt Austgulen opplysningene han satt inne med angående vilkårene svenskene gikk inn i forretningen på, finner flertallet bevist at As forhold må anses for grovt slik at straffeloven §276 får anvendelse. Forholdet er begått i Spania, men er straffbart i Norge i h.h.t. straffeloven §12 nr. 3 pkt. a.

Flertallet bemerker for ordens skyld at det ikke er uvanlig ved oppkjøp av aksjeposter at en medinvestor får sin andel i form av en "carried interest" f.eks. fordi vedkommende velger å ta ut godtgjørelse han har krav på i anledning forretningen i form av aksjer i stedet for ulike "fees", godtgjørelse for "knowhow" eller for andre fordeler vedkommende har eller skal tilføre selskapet. En av forutsetningene for at en slik ordning kan anses lojal er at den klareres med eventuelle medinvestorer, en forutsetning som ikke er oppfylt i nærværende sak.

Mindretallet, en meddommer, finner ikke bevist at opplysninger fra As side om at svenskene skulle ha sine 18% gratis ville hatt betydning for Austgulens vurdering av om A skulle gå videre med forretningen. Mindretallet viser til at Austgulen i sin vitneforklaring for lagmannsretten uttalte at det sentrale for ham var at han anså kvadratmeterprisen for gunstig. Mindretallet kan derfor ikke se at det er ført bevis for at A ved anledningen opptrådte illojalt. Vilkårene for domfellelse etter tiltalens post a er etter mindretallets syn derved ikke til stede.

Post b, garantistillelse: Post b refererer seg til garantien Den norske Bank A/S stillet på vegne av X vis a vis Banco Natwest March den 15. juni 1990. Da garantien ble stillet hadde man i lang tid vært klar over at Yforretningen ikke utviklet seg som opprinnelig forutsatt. Man så seg derfor om etter muligheter for å komme ut av forretningen uten, eller i alle fall med begrenset tap. A har forklart at garantien ble stillet for å få slettet diverse panteheftelser på Ys landområde. Dette var, iflg. A tvingende nødvendig for å bringe avtalen med Franssongruppen i havn. A har videre forklart at han på forhånd tok opp spørsmålet om garantistillelsen med Mansåker og HysingDahl, som ikke hadde innvendinger. Forholdet er videre tatt opp i et notat til styret i Etranor datert 3. oktober 1990. Det er ikke opplyst at noen av styrets medlemmer reiste innvendinger.

Lagmannsretten antar etter dette at garantistillelsen pr. 15. juni 1990 fremstod som nødvendig for å redde en eventuell avtale med Franssongruppen. Lagmannsretten kan således ikke se det er ført bevis for at A handlet illojalt i forbindelse med garantistillelsen, og han må bli å frifinne på dette punkt.

Post c, innlån: Post c omfatter diverse innlån i USD Z A/S og/eller A personlig ydet X i årene 1989 til 1991. A har ikke bestridt at innlånene ble ydet og at renten var 18% p.a.

Lagmannsretten legger til grunn at Xs likviditet var anstrengt i hele den omhandlede periode og at selskapets kassakreditt gjennomgående var trukket til maksimum. Lagmannsretten kan således ikke se at det er ført bevis for at X ikke hadde behov for innlånene fra Z A/S /A. Det er heller ikke godtgjort at X kunne oppnå billigere kreditter andre steder. Lagmannsretten vil også bemerke at den ikke er enig med aktoratet i at innlånene ikke var forbundet med risiko for Z A/S /A fordi A selv styrte med inn- og utbetalinger i X. Slik lagmannsretten ser det må Xs økonomiske situasjon i den aktuelle periode betegnes som til dels kritisk. Eventuelle tilbakebetalinger av innlån fra Z A/S /A ville, i tilfelle av konkurs i X kunne kreves omstøtt i medhold av bestemmelser i dekningsloven kap. 5. Lagmannsretten legger videre, på grunnlag av vitneforklaringen fra revisor Knudtzen til grunn at både innlån og rentebetingelser var avklart med Mansåker.

Aktoratet har videre påpekt at innlånene ble gitt samtidig som Z A/S skyldte X penger sistnevnte hadde forkuttert for A/S Zs andel av reiseutgifter m.v. i forbindelse med Yforretningen. Til dette bemerker lagmannsretten at det åpenbart var styrets forutsetning at Yforretningen, og utgifter i den forbindelse skulle vurderes særskilt og gjøres opp når forretningen var avsluttet.

Aktoratet har påpekt at innlånene ikke er spesifiserte i Xs regnskaper. Til dette bemerker lagmannsretten at det hverken i dagjeldende aksjelov eller regnskapsstandarder var krav om slike spesifikasjoner.

Lagmannsretten kan etter dette ikke se det er ført bevis for at A handlet illojalt i forhold til X i forbindelse med innlånene. Han må frifinnes etter tiltalens post c.

Straffeutmåling: A er funnet skyldig i et tilfelle av overtredelse av straffeloven §275 jf. §276. I straffutmålingen skal videre medtas de fire overtredelser av straffeloven §286 jf. §288 nevnt i Tønsberg byretts dom av 27. april 1995. Overtredelsene av straffeloven §286 jf. §288 kvalifiserer til bot og tas i betraktning som skjerpende omstendighet ved utmålingen av fengselsstraffen overtredelsen av straffeloven §275 jf. §276 kvalifiserer for, ref. straffeloven §63 annet ledd.

I formildende retning bemerkes at de straffbare forhold er begått for lang tid tilbake og at også As selskap A/S Z er påført betydelige tap som følge av Y forretningen.

Ut over det betydelige tapet X er påført som følge av As illojale opptreden finnes intet særskilt å anføre i skjerpende retning.

Et flertall, bestående av lagdommer Simonsen og tre meddommere, finner at straffen finnes passende kan kunne settes til fengsel i ni måneder. Mindretallet, ekstraordinær lagdommer Hallvang finner at straffen bør settes til fengsel i et år.

Varetektsfradraget, jf. straffeloven §60 utgjør 23 dager.

Rettighetstap: Aktoratet har lagt ned påstand om rettighetstap i 5 år i medhold av straffeloven §29 nr.2. Lagmannsretten finner at A ved de straffbare handlinger han er funnet skyldig i har vist seg uskikket til å drive selvstendig næringsvirksomhet, være daglig leder i noe selskap og til å sitte i noe selskaps styre. Lagmannsretten finner også at allmenne hensyn tilsier at A fradømmes retten til å inneha de nevnte posisjoner i en viss tid. Rettighetstapet settes til to år.

Inndragning: Inndragningspåstanden refererer seg i det alt vesentlige til tiltalens post c, som A er frifunnet for. Inndragningspåstanden tas derfor ikke til følge.

Saksomkostninger: A er domfelt på ett vesentlig punkt i tiltalen for lagmannsretten. Omkostningen ved saken har vært betydelige. Lagmannsretten finner at A i medhold av straffeprosessloven §436 bør erstatte deler av omkostningene. Erstatningen settes til kr 50000.

Med mindre annet ikke er uttrykkelig nevnt er dommen enstemmig.

Domsslutning: 1 A f. 1939 dømmes for overtredelse av straffeloven §275 jf. §276; straffeloven §286, 2. pkt. jf. 1. pkt. jf. 288 jf. regnskapsl. §4 og §8, jf. løsbladforskriften av 12. des. 1980 §3, 3. ledd og aksjeloven §11-5 første ledd jf. §11-9 første ledd sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til straff av fengsel i ni -9- måneder. I straffen fragår treogtyve -23- dager for utholdt varetekt. 2 A frifinnes for postene b og c i tiltalen av 16. oktober 1995. 3 I medhold av straffeloven §29 nr. 2 fradømmes A for et tidsrom av to -2- år retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være administrerende direktør/daglig leder i noe selskap og/eller retten til å være medlem eller varamedlem i noe selskaps styre. 4 A frifinnes for så vidt angår påtalemyndighetens krav om inndragning. 5 A dømmes til innen to -2- uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 50.000 -femtitusenkroner-.