LA-1995-969
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-10 |
| Publisert: | LA-1995-00969 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr: 95-01582 M - Agder lagmannsrett LA-1995-00969 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Anne Grøstad). Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Ellen Moen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum Byrettsjustitiarius Tor Berge Sorenskriver Audun Johansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §317, §54, Veitrafikkloven (1965), §35, §36, §53, §60, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §24, §31, §3, §5, Straffeprosessloven (1981) §339, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 18. oktober 1995 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1957- - - - dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste og legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, jfr. forskriftene foran, straffeloven §317 første ledd, vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, §31 første ledd, jfr. §3, §24 første ledd, 1. punktum, §10 og §5, første ledd, jfr. skiltforskriftenes §8, jfr. skilt nr. 362 "Fartsgrense" til en straff av fengsel i 3 - tre - år, hvorav 1 - et - år og 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, som en fellesstraff med resttiden på 2 år og 315 dager etter prøveløslatelse fra Eidsivating lagmannsretts dommer av 19. oktober 1989 og 18. desember 1992. Ved soning tilkommer han varetektsfradrag i 71 dager pr. 18. oktober 1995, jfr. straffeloven §60.
Straffeloven §62 første ledd er kommet til anvendelse, samt §63 annet ledd for forholdene i post V og VIIb, samt straffeloven §54 nr. 3 og §53, nr. 1, jfr. fengselloven §41.
2. A, født xx.xx.1957- - - - dømmes til å tåle inndragning av 3 offroadsykler til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §35 første ledd jfr. §36, første ledd."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for forholdene i tiltalebeslutningens poster IIIa og c, IVa, b og c, V, VIb og VIIb. Subsidiært er det anket over straffutmålingen. Ved Agder lagmannsretts beslutning av 23. november 1995 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet nektet fremmet. Anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling etter straffeprosessloven §339 ble holdt i Skien tinghus 10. januar 1996. Domfelte møtte og avga forklaring. På domfeltes vegne ba forsvareren om at det ble avsagt særskilt dom for forholdene han ble dømt for 18. oktober 1995 slik at den betingende reststraffen fra tidligere dommer fra 1989 og 1992 ikke ble tatt med i en fellesstraff slik byretten har utmålt. Forsvareren anmodet ellers om at domfelte måtte bli å anse på mildeste måte.
Lagmannsretten finner at anken ikke kan føre frem.
Domfelte sonet to dommer fra 1989 og 1992 på henholdsvis fengsel i 6 år og 6 måneder og fengsel i 2 år for grove narkotikaforbrytelser. Han ble løslatt på prøve 8. juli 1994 med en resttid på 2 år og 315 dager.
Forholdene han er dømt for 18. oktober 1995 i Skien og Porsgrunn byrett er forøvet i perioden fra mars til august 1995 og gjelder overtredelser av narkotikalovgivningen, straffeloven heleribestemmelse og vegtrafikkloven bestemmelser om kjøring av bil under påvirkning av narkotika som blant annet resulterte i en utforkjøring og kollisjon, samt kjøring uten førerkort og unnlatelse av å stoppe for politikontroll.
De straffbare handlinger er tildels sammenfallende idet også den ulovlige kjøringen har tilknytning til narkotika. Aktor i lagmannsretten har antydet en påstand på 1 år og 2 måneders fengsel for forholdene i dommen av 18. oktober 1995, og lagmannsretten legger til grunn at den siste dommen gjelder kriminalitet av alvorlig karakter. Aktor har fremhevet at byretten karakteriserte domfelte som sterkt påvirket av stoff i alle de tre tilfellene han ble dømt for kjøring i påvirket tilstand, og lagmannsretten er enig i at dette må ansees som graverende. Domfelte hadde vært på frifot i 8-9 måneder da han forbrøt seg, og dette må sees som et klart brudd på forutsetningene for prøveløslatelsen. Lagmannsretten anser det som uriktig å gi særskilt dom for disse handlingene selv om det her er tale om en lang resttid etter dommene fra 1989 og 1992. Lagmannsretten er enig med byretten som har fastsatt en fellesstraff med en betydelig betinget del. Lagmannsretten er derfor kommet til at anken må forkastes.
Domfelte har etter byrettens dom sittet i varetekt, og aktor og forsvarer er enige om at han tilkommer et fradrag pr. 10. januar 1996 med ialt 158 dager.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.
I straffen fragår ialt 158 - etthundreogfemtiåtte - dager for varetektsfengsel.