LA-1995-981
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-12 |
| Publisert: | LA-1995-00981 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Grenland jordskifterett Nr. 94-00011 Agder lagmannsrett la-1995-00981 A |
| Parter: | Ankende parter: Bjørg L. Hommefoss Olsen Frode Olsen Tommy Hommefoss Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Nils Juel) Ankemotpart: Mona Beth Bjørnø (Prosessfullmektig: Advokat Sten Løitegaard) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen Lagdommer Erland Henrichsen Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §36, Tvistemålsloven (1915) §180 |
I grensegangssak mellom eierne av bnr. 23 og bnr. 29 under gnr. 1 i Porsgrunn avsa Grenland jordskifterett 27. juni 1995 dom med slik domsslutning:
"1. Grensa mellom gnr. 1, bnr. 23, eiere Bjørg Lillian Hommefoss Olsen, Tommy Hommefoss Olsen og Frode Olsen og gnr. 1, bnr. 29, eier Mona Beth Bjørnø, begge eiendommer i Porsgrunn kommune går fra grensemerke 14 i grensa mot gnr. 1, bnr. 35 i rett linje nordøst til grensebolt 5 ved gnr. 1, bnr. 131, går så i sydøstlig retning i rett linje til grensebolt 6 ved
Sagbakkveien og over denne til grensebolt 7, så i sydlig retning til grensebolt 8 og 9 og videre til bolt 10. Herfra med retning 140 grader ut til sjøen.
2. Bjørg Lillian Hommefoss Olsen, Tommy Hommefoss Olsen og Frode Olsen betaler til Mona Beth Bjørnø saksomkostninger med kr 27632 innen 14 - fjorten - dager fra forkynning.
3. Dommen stilles til påanke straks."
Den grense jordskifteretten har fastsatt fremgår av utsnitt av økonomisk kartverk som er vedlagt rettsboken og følger med som bilag til lagmannsrettens domsutskrift. Dommen er samsvar med påstand som ble nedlagt av eieren av bnr. 29, Mona Beth Bjørnø. Eierne av bnr. 23, Bjørg Lillian Hommefoss Olsen, Tommy Hommefoss Olsen og Frode Olsen, nedla påstand om at grensen skulle gå gjennom punktene 14, 1, 2 og 3 på kartutsnittet. Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for jordskifteretten og jordskifterettens begrunnelse for resultatet fremgår av dommen.
Eierne av bnr. 23 har påanket jordskifterettens dom til Agder lagmannsrett og fastholdt sin påstand for jordskifteretten. Under ankeforhandlingen har de ankende parter nedlagt en rekke subsidiære påstander. Ankeforhandling ble holdt i Skien 6. og 7. august 1996. Partene, med unntak av Frode Olsen og Tommy Hommefoss Olsen, møtte sammen med sine prosessfullmektiger og ga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner, hvorav 2 var nye for lagmannsretten. Det ble foretatt befaring av den aktuelle grensestrekning. Partene fremla en rekke dokumenter som vil bli omtalt i det følgende i den utstrekning det er av betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Saken står i samme stilling for lagmannsretten som for jordskifteretten.
De ankende parters anførsler kan sammenfattes slik:
Grensen mellom de to eiendommer er beskrevet i en skylddelingsforretning for bnr. 23 i 1869, og oppgaven må være å rekonstruere beskrivelsen fra den gang.
Når det gjelder grensen på østsiden av veien vises til at bnr. 23 før byggingen av den kommunale vei i 1938 hadde sin adkomst syd for den grense jordskifteretten har trukket. Det vises videre til et fremlagt foto, antagelig fra omkring 1910, der det synes å fremgå at huset på bnr. 23 den gang var bygget ut over denne grenselinje. Det foreligger videre forklaringer fra tidligere eier og vitner som har bodd på bnr. 23 om at grensen gikk lenger syd enn det jordskifteretten har fastsatt, at det tidligere var satt opp gjerder her og at det ved punkt 3 nede ved sjøen er satt opp en grensebolt. Det er videre lite sannsynlig at grensen skulle ha gått oppe på toppen av skråningen mellom eiendommene og helt inntil bebyggelsen på bnr. 23. Det er mer nærliggende å tenke seg at grensen ville ha blitt trukket nedenfor skråningen. Boltene ved pkt. 7 og 10 i jordskifterettens grense ble i sin tid oppsatt som forankring for henholdsvis en stubbebryter og en klessnor, mens bolter ved pkt. 6, 8 og 9 ble satt opp i forbindelse med at det ble avstått grunn til en veiutvidelse i 1975.
Området på vestsiden av veien har vært brukt av de som har bodd på bnr. 23 bl.a. til vedhugst, og det skal tidligere ha ligget et uthus der som tilhørte bnr. 23. I skylddelingen fra 1869 heter det at grensen på den aktuelle strekning går i nordlig retning langs noen fjellpynter, og før den kommunale vei ble bygget i 1938 var det her slike fjellpynter. I pkt. 1 skal det før veien ble anlagt i 1938 ha stått en grensebolt. Ved pkt. 2 skal det tidligere ha vært et gjerde ut mot sjøen. At området tilhører bnr. 23 lar seg godt forene med utskillelsen av bnr. 35 fra bnr. 29 i 1907 og en skylddelingsforretning fra 1924 der bnr. 35 ble tillagt et stykke fra bnr. 35 bnr. 7. Ved skylddelingen av bnr. 131 fra bnr. 23 på vestsiden av veien i 1953 er bnr. 29 ikke nevnt som motstøtende eiendom, og daværende eier av bnr. 29 møtte heller ikke ved forretningen. Det vises videre til at bnr. 29 ikke er nevnt i de aktuelle dokumenter i forbindelse med en utvidelse av veien mot vest i 1975.
De påberopte avtaler fra 1975 og 1994 er ment å rekonstruere grensene fra skylddelingen i 1869, og i den utstrekning det nå kan påvises at dette ikke er tilfelle må avtalene falle bort på grunnlag av bristende forutsetninger eller med hjemmel i avtaleloven §36. Avtalen fra 1975 fremgår av et håndskrevet notat. Det kan reises spørsmål om den forutsatte en formell gjennomføring ved kartforretning og må anses bortfalt når dette ikke har skjedd. I avtalen fra 1994 er det enighet bare om pkt. 8 og 9 og at det for de øvrige punkter skal foretas justeringer.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Den omtvistede del av grensen mellom gnr. 1, bnr. 23, eier Bjørg L. Hommefoss Olsen m.fl. på den ene side, og gnr. 1, bnr. 29, eier Mona Beth Bjørnø på den annen side, - går fra grense mot kommunal veg - sørøst for denne - etter en rett linje fra jordskifterettens pkt. 2 til jordskifterettens pkt. 3 og videre ut i vannet etter reglene for grensedragning i sjø.
Det omtvistede areal vest og nordvest for kommunal veg tilhører gnr. 1, bnr. 23.
Subsidiært:
Grensen mellom gnr. 1, bnr. 23, eier Bjørg L. Hommefoss Olsen m.fl. på den en side og gnr. 1, bnr. 29, eier Mona Beth Bjørnø på den annen side, - går fra jordskifterettens pkt. 14, til jordskifterettens pkt. 2 i grense mot kommunal veg. Sør og øst for komunal veg følger grensen en rett linje fra jordskifterettens pkt. 2 til jordskifterettens pkt. 3 og videre ut i vannet etter reglene for grensedragning i sjø.
Atter subsidiært (1):
Grensen mellom gnr. 1, bnr. 23, eier Bjørg L. Hommefoss Olsen m.fl. på den ene side, og gnr. 1, bnr. 29, eier Mona Beth Bjørnø på den annen side, - går fra jordskifterettens pkt. 14, til jordskifterettens pkt. 2 i grense mot komunal veg. Sør og øst for kommunal veg følger grensen etter en rett linje fra jordskifterettens pkt. 5 til jordskifterettens pkt. 3 og videre ut i vannet etter reglene for grensedragning i sjø.
Atter subsidiært (2):
Den omtvistede del av grensen mellom gnr. 1,, bnr. 23, eier Bjørg L. Hommefoss Olsen m.fl. på den ene side, og gnr. 1, bnr. 29, eier Mona Beth Bjørnø på den annen side, går - med unntak av strekningen over den kommunale vegen - fra jordskifterettens pkt. 5 og derfra til jordskifterettens pkt. 3 og videre ut i vannet etter reglene for grensedragning i sjø.
Atter subsidiært (3):
Den omtvistede del av grensen mellom gnr. 1, bnr. 23, eier Bjørg L. Hommefoss Olsen m.fl. på den en side, og gnr. 1, bnr. 29, eier Mona Beth Bjørnø på den annen side, går - med unntak av strekningen over den kommunale vegen - fra jordskifterettens pkt. 5 og derfra til jordskifterettens pkt. 8, derfra til jordskifterettens pkt. 9, derfra til jordskifterettens pkt. 3 og videre ut i vannet etter reglene for grensedragning i sjø.
2. I samtlige tilfelle:
Bjørg L. Hommefoss Olsen m.fl. tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og jordskifterett."
Anne Beth Bjørnø har i hovedsak anført følgende:
Hennes oppfatning av grensen bygger på det hun er blitt fortalt av sin far og farmor. Eiendommen har vært i slekten i 5 eller 6 generasjoner. Boltene i jordskifterettens linje er av slike typer som vanligvis har vært brukt til avmerking av grenser.
Det er ikke grunnlag for å anta at det i sin tid har stått en grensebolt ved pkt. 1 eller gått et gjerde fra pkt. 2. Bolten i pkt. 3 er en fortøyningsbolt som ble satt opp i 1970-årene.
Eieren av bnr. 131 har forklart at daværende eier av bnr. 23 ved utskillelsen av bnr. 131 i 1953 forklarte at bolten i pkt. 5 markerte grensen mot bnr. 29. I pkt. 6 er det en bolt som ble satt ned i forbindelse med veiutvidelsen i 1975 etter anvisning av eierne av bnr. 23 og 29 og som skulle markere veiutvidelsen i grensen mellom deres eiendommer. Etter noe diskusjon ble de enige også om at eksisterende bolt i pkt. 7 var en grensebolt. Etter anmodning fra eierne satte oppmålingsvesenet opp bolter i pkt. 8 og 9. De to sistnevnte bolter markerte et avvik fra eksisterende grenselinje, og innebar at daværende eier av bnr. 29 avsto et mindre areal til bnr. 23 for at det skulle bli noe bedre plass rundt huset på bnr. 23. Det er lite trolig at pkt. 10 skulle være satt opp som feste for en klessnor.
Om grensen på østsiden av veien anføres forøvrig at det er naturlig med en grense på toppen av skrenten mellom de to eiendommer og at også de øvrige grenser for bnr. 23 går langs høydedrag. Adkomsten til bnr. 23 lå også før veibyggingen i 1938 der den er idag. Det omtvistede område har alltid vært brukt av bnr. 29 inn til foten av skråningen mellom de to eiendommer. Her har det stått frukttrær som hørte til bnr. 29.
Når det gjelder området på vestsiden av veien går jordskifterettens grense over slike fjellpynter som er beskrevet i skylddelingen fra 1869. En oppmålingsforretning for bnr. 35 i 197273 viser klart at det omtvistede område tilhører bnr. 29, og eierne av både bnr. 23 og bnr. 29 har i påtegning i protokollen godkjent grensene i forretningen. Arealet har vært brukt av bnr. 29. Det har vært ryddet, hugget og dyrket. At bnr. 29 ikke er nevnt i dokumenter som gjelder utvidelsen av veien i 1975, har sammenheng med at utvidelsen berørte eiendommen bare i bagatellmessig grad, og daværende eier brød seg ikke om å motta noe økonomisk oppgjør for dette. Det var tale om avståelse av en smal stripe på ca 50 m2 og den aktuelle erstatning ville ha vært på 1 krone pr. m2.
Det foreligger ikke grunnlag for å tilsidesette den enighet som ble oppnådd mellom eierne i 1975 og 1994. I avtalen fra 1994 er det avtalt at det skal foretas justeringer i forhold til eldre bolter i forbindelse med at oppmålingsvesenets skulle sette opp nye. Det siktes her til en fravikelse av pkt. 10, slik at den septiktank som eierne av bnr. 23 nå har lagt ned, blir liggende på deres eiendom. Ankemotparten er innstilt på en slik justering i forbindelse med at jordskifteretten avslutter saken med utsetting av grensemerker.
Anne Beth Bjørnø har nedlagt slik påstand:
"1. Grenland jordskifteretts dom stadfestes.
2. Mona Beth Bjørnø tilkjennes saksomkostninger."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifteretten og kan i det vesenlige slutte seg til jordskifterettens begrunnelse.
Grensen mellom de to eiendommer er beskrevet i skylddelingsforretningen for nåværende bnr. 23 fra 1869, og lagmannsretten er enig med de ankende parter at grensen idag skal være den samme som der er beskrevet. Ut fra denne beskrivelse lar det seg nå ikke gjøre å rekonstruere den grense som ble oppgått i 1869. Det ikke mulig å si om jordskifterettens grenselinje eller noen av de ankende parters alternative linjer er den mest sannsynlige i forhold til 1869-beskrivelsen. I forretningen er grensen beskrevet med henvisning til steinrøyser og et gjerde, som idag ikke lar seg gjenfinne.
Etter lagmannsrettens oppfatning må den forståelse de daværende eiere kom til i 1975 tillegges avgjørende betydning. Foranledningen den gang var en veiutvidelse som medførte at det ble tatt grunn vest for eksisterende vei, og det måtte klarlegges hvordan nabogrensene gikk på denne siden av veien. Begge de daværende eiere i 1975 er døde. Avdelingsingeniør Tveraaen i Porsgrunn kommune, som forøvrig bor i strøket, møtte som vitne for lagmannsretten og forklarte seg om det som foregikk. Etter noe diskusjon mellom eierne var det enighet om at grensen mellom deres eiendommer på vestsiden av veien gikk langs en linje mellom eksisterende bolter i pkt. 5 og 7, og det ble satt opp en bolt i pkt. 6 for å markere veiutvidelsen i grenselinjen på vestsiden av veien. Etter anmodning fra partene satte kommunen opp bolter også i pkt. 8 og 9. Tveraaen har forklart at oppsettingen av de sistnevnte bolter markerte et avvik fra den opprinnelig grense i favør av bnr. 23 for å skaffe noe mer plass rundt huset på denne eiendom. Det som foregikk er kommet til uttrykk i et håndskrevet notat som lyder slik:
"Kartforretning 10/9-75
Grensen mellom 1/23 og 1/29, er oppgått i marken, og bolter nedsatt, hvor ikke eldre bolter finnes. Fra eldre bolt på fjellpynt ved vegen, går grensen i rett linje til bakre hjørne av Høybjergs eiendom.
J. Eilertsen Jon T. Lia Angell-Petersen"
J. Eilertsen og Jon T Lia var daværende eiere av henholdsvis bnr. 29 og 23. C. Angell-Petersen var representant for Porsgrunn kommune. Den eldre bolt ved fjellpynt på vegen er bolten i pkt. 7, og det bakre hjørne av Højbjergs eiendom svarer til punkt 5, hvor det står en eldre bolt. Det er videre på det rene at de nye bolter det tales om, ble nedsatt i pkt. 6, 8 og 9.
Det foran refererte notat gjelder med sikkerhet grenseforløpet fra pkt. 5 til pkt. 9. Det videre grenseforløp ned til sjøen kan ikke utledes med samme sikkerhet. Det er mest nærliggende å tenke seg er at partene i 1975 var av den oppfatning at den opprinnelige grenselinje gikk tilnærmet i forlengelsen av linjen fra pkt. 5 til pkt. 7. Bolten i pkt. 10 fremstiller seg da som et naturlig grensemerke, og forsåvidt ligger hele det omtvistede område langs denne delen av grensen innenfor det som etter forutsetningene i 1975 var en del av bnr. 29.
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å sette til side det eierne var enige om i 1975. Det foreligger ingen sikre holdepunkter for en annen grense, og det er da ikke rom for å anvende avtaleloven §36 eller læren om bristende forutsetninger, slik de ankende parter gjør gjeldende. Det de daværende eiere kom frem til i 1975 må være bindende også for de nåværende eiere.
Lagmannsretten tilføyer at enigheten i 1975 også gjelder området på vestsiden av veien. Den grenselinje partene den gang kom frem til går opp til pkt. 5, og innebærer at bnr. 29 eier syd for linjen og bnr. 23 nord for denne. Bnr. 23 omfatter på dette sted bare en mindre, spiss trekant som ble liggende igjen etter utskillelsen av bnr. 131 i 1953. Pkt. 5 er således et felles hjørnepunkt for bnr. 23, bnr. 29 og bnr. 131. At det omtvistede belte på vestsiden av veien tilhører bnr. 29 fremgår forøvrig av kart- og oppmålingsforretning for bnr. 35 fra 1972 - 1973, og de daværende eiere av bnr. 23 og 29 har ved påtegning i protokollen godtatt de grenser forretningen viser.
Den 18. november 1994, og før saken ble brakt inn for jordskifteretten, inngikk partene slik avtale:
"Bolter nedsatt ved kartforretning i 1875, er det enighet om. Denne kartforretning er undertegnet av I. Eilertsen og Jon T.Lia.
Oppmålingsvesenet skal kontaktes mandag for korrekt nedsetting av nye bolter med noe justering av de gamle."
Denne avtale har ingen selvstendig betydning ved siden av den avtale som ble inngått mellom de tidligere eiere i 1975, medmindre den kan forstås slik at det er meningen å fravike den eldre avtale. Det er gitt anvisning på justering i forhold til gamle bolter, uten at det er klart hva disse justeringer går ut på. Denne del av avtalen må ses i sammeheng med at oppmålingsvesenet etter avtaleteksten skulle kontaktes den førstkommende mandag, og dette er ikke gjort. I det hele må forutsetningen for justeringsbestemmelsen være at partene i og med avtalen var kommet til en endelig løsning i minnelighet, hvilket viste seg ikke å være tilfelle ved at de ankende parter en måned senere brakte saken inn for jordskifteretten. Fra ankemotpartens side er det imidlertid under ankeforhandlingen gitt uttrykk for at man fra denne siden er villig til å fravike jordskifterettens grenselinje når denne skal avmerkes, slik at de ankende parters septiktank blir liggende på egen eiendom.
Anken har vært forgjeves, og de ankende parter bør erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten etter tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotpartens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på 39168 kroner, hvorav 39000 kroner gjelder salær til prosessfullmektig. Oppgaven legges til grunn for omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten finner ikke grunn til å omgjøre jordskifterettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Jordskifterettens dom stadfestes.
2. Bjørg Lillian Hommefoss Olsen, Tommy Hommefoss Olsen og Frode Olsen dømmes en for alle og alle for en til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 39168 - trettinitusenetthundreogsekstiåtte - kroner til Mona Beth Bjørnø som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.