LA-1996-1041

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-07-01
Publisert:	LA-1996-01041
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nedenes herredsrett Nr.: 95-00509 - Agder lagmannsrett LA-1996-01041 A
Parter:	Ankende part: Lisen Ugland Bergshaven, Evy Ugland Kaarvang (Prosessfullmektig: H.r.advokat Arne Meltvedt). Ankemotpart: Bergvang Shipping AS (Prosessfullmektig: H.r.advokat Lars A. Christensen).
Forfatter:	Lagdommer Erling Strand, formann, Kst. lagdommer Jahn Mydland, Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1976) §12-4, §12-5, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §98, Aksjeloven (1976)

Den 28/5 - 1995 tok Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang ut stevning ved Sand herredsrett mot Bergvang Shipping AS v/styrets formann Atle Bergshaven med krav om utbetaling av pensjoner og refusjon av bil- og telefonutgifter.

Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang er henholdsvis Atle Bergshavens mor og tante.

Den 25/4 - 1996 avsa Sand herredsrett, med sorenskriver Tore Lindseth som settedommer, dom i saken med slik domsslutning:

1. "Bergvang Shipping AS frifinnes.

2. Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale til Bergvang Shipping AS 40.500 -førtitusenfemhundrekroner i saksomkostninger."

Sakens bakgrunn og partenes anførsler for herredsretten fremgår av dens dom.

Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang, med advokat Arne Meltvedt som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.

Bergvang Shipping AS, med advokat Lars A. Christensen som prosessfullmektig, har imøtegått anken.

Ankeforhandling ble holdt i Arendal den 3. juni 1997. De ankende parter møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaringer. For ankemotparten møtte Atle Bergshaven sammen med prosessfullmektigen og avga forklaring. Det ble ikke ført vitner.

For herredsretten var denne saken, "pensjonssaken", forenet til felles behandling etter tvistemålsloven §98 med en sak reist av Lisen Ugland Bergshaven m. fl. med krav om oppløsning av Bergvang Shipping AS. Dommen i den saken er også påanket, men for lagmannsretten er sakene ikke forenet til felles behandling.

Uglands rederivirksomhet var i hovedsak familieeid med få aksjonærer utenom familien. Det var to aksjeselskaper - J.M. Ugland & Co A/S og A/S Uglands rederi. I 1988 ble selskapene fusjonert til Ugland Rederi AS, hvor søsknene Evy Ugland Kaarvang, Lisen Ugland Bergshaven, Johan Jørgen Ugland og Andreas K.L. Ugland var hovedaksjonærer. Samtidig ble det foretatt en fisjon som delte selskapet i to. Evy Ugland Kaarvang og Lisen Ugland Bergshaven skjøt inn sine andeler av de tidligere Uglandrederiene i det utfisjonerte selskapet Bergvang Shipping AS. Brødrene beholdt gjenværende Ugland Rederi AS.

Etter kort tid var aksjene i Bergvang Shipping AS fordelt på Lisen Ugland Bergshaven, hennes sønner Atle, Herman og Bjørn Bergshaven, Evy Ugland Kaarvang og hennes barn Evy Lise Ugland Kaarvang og Kjell Kaarvang samt familienes respektive holdingselskaper Bergshav AS og Ugland Kaarvang AS.

Den 27/1 - 1989 ble det inngått en omfattende aksjonæravtale som angikk forskjellige forhold i familienes selskaper. Det ble bestemt at Bergvang Shipping AS sammen med Atle Bergshaven skulle etablere et selskap Bergshav Invest AS der Bergvang Shipping skulle eie 49% og Atle Bergshaven 51%. Familien Kaarvang fikk rett til å låne kr 15 millioner av Bergshav Invest AS mot pant i aksjer i Bergsvang Shipping AS. For øvrig ble det blant annet bestemt at familien Kaarvang og Bergshav Invest AS skulle ha visse opsjoner. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på dette eller de øvrige bestemmelsene i aksjonæravtalen, bortsett fra bestemmelsen i punkt 8 som står sentralt i denne saken.

Punkt 8 omhandlet spørsmålet om betaling av pensjon/årlig godtgjørelse til Evy Ugland Kaarvang og Lisen Ugland Bergshaven.

I brev av 16/9 - 1993 til Atle Bergshaven meddelte advokat Chr. Haneborg på vegne av bl.a. Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang at de hevet avtalen av 27/1 - 1989. Et hovedspørsmål i tvisten er hvilken betydning hevingen av aksjonæravtalen har for Lisen Ugland Bergshavens og Evy Ugland Kaarvangs rett til pensjon/årlig godtgjørelse.

Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang har i hovedsak anført:

Herredsrettens dom er uriktig både som følge av feil bevisbedømmelse og feil lovforståelse.

De ankende parters rett til pensjon/årlig godtgjørelse har grunnlag i bestemmelse i Uglandrederiene før fusjonen og den påfølgende fisjon, jfr. styrevedtak som generalforsamlingen i J.M. Ugland & Co A/S sluttet seg til den 2/5 - 1986.

"Det ble enstemmig vedtatt å anbefale overfor generalforsamlingen å utbetale en godtgjørelse fra fylte 67 år på kr 100.000 pr. år samt kr 50.000 som styregodtgjørelse. Hvis man også oppebærer lønn i et av de to selskaper skal maks. godtgjørelse ikke overstige kr 200.000.

Det ble videre enstemmig vedtatt å anbefale overfor generalforsamlingen å utbetale en godtgjørelse til de eldre styremedlemmer i familiens 2. generasjon fra fylte 70 år på kr 200.000 pr. år med indeksregulering."

Forpliktelsen til å betale disse godtgjørelsene til "familiens seniorstyremedlemmer" falt ikke bort ved fusjonen og fisjonen som fulgte umiddelbart. Vedtaket, som de ankende parter ble meddelt og utbetalt pensjon etter, var et rettslig forpliktende tilsagn. Den forpliktelsen det innebar for "Uglandsystemet" kan rederivirksomheten ikke fri seg fra ved å endre selskapskonstellasjonen. Det var heller ikke meningen med bestemmelsen i fisjonsavtalens punkt 6, der det bl.a. heter:

"Eventuelle forpliktelser så som bilhold, pensjon og lignende UR og JMU måtte ha overfor Evy Kaarvang og Lisen Bergshaven bortfaller med virkning fra 1.1.1989."

Hensikten med bestemmelsen var å overføre forpliktelsene til det nye selskapet Bergvang Shipping AS. Aksjonæravtalens punkt 8 viser at det var eksisterende forpliktelser som ble overtatt, jfr. formuleringen:

"Selskapet overtar JMUs forpliktelser overfor EUK og LUB med hensyn til pensjon, bil og telefon."

Videre inneholder avtalens punkt 8 bestemmelser om regulering av pensjonene til samlet beløp på kr 500.000, for hver, hvilket også omfattet ytelse til barn av de to.

Aksjonæravtalen er således ikke det rettslige grunnlaget for pensjonene. I forbindelse med fisjonen og stiftelsen av Bergvang Shipping AS ble de tidligere Uglandrederienes ansvar for å oppfylle pensjonsrettighetene overført til det nye selskapet. Det var forpliktelser som Uglandrederiene ikke kunne fri seg fra, men som man ved omdannelsen av rederiene måtte sørge for at et annet selskap overtok. Det var bare formelle grunner, og behovet for nærmere presisering av forpliktelsens innhold, som gjorde at det ble tatt inn bestemmelse om pensjon i aksjonæravtalen.

Det fremgår av Atle Bergshavens notat av 19/1 - 1989 at overtagelsen av pensjonsforpliktelsene allerede ble bestemt i forbindelse med fisjonen. I notatet heter det blant annet at "det på et tidlig tidspunkt i fisjonsdiskusjonene (ble) utarbeidet forslag til aksjonæravtale mellom Kaarvang og Bergshaven." Notatet inneholder så en opplisting av hovedpunktene i aksjonæravtalen, og i punkt 7 heter det at "BVS overtar og justerer pensjons- og andre forpliktelser JMU har overfor L.U. Bergshaven og E.U.Kaarvang." Videre fremgår det at pensjon/utbetaling til hver av de to familiene ble satt til kr 500.000,- pr. år.

Ved fisjonsforhandlingene var det avgjørende for de ankende parter å få pensjonsrettighetene sikret før de valgte side, det vil si om de skulle gå med brødrene i deres selskap eller i Bergvang Shipping AS.

I en samtale med Evy Ugland Kaarvang, før hun hadde valgt å bli med i Bergvang Shipping AS, forsikret Atle Bergshaven henne om at det ikke ville bli noe problem å få årlige utbetalinger på kr 500.000,- fra dette selskapet. Han forsto at uttalelsen var motiverende for valget hennes.

Oppsigelsen av aksjonæravtalen den 16/9 - 1993 rokker ikke ved de ankende parters rett til pensjon m.v., og den forpliktelsen som lå på selskapet til å oppfylle deres rettigheter. Søstrene ville selvsagt ikke si opp sine pensjonsretter, og de så ingen fare for at oppsigelsen kunne ha betydning for deres rettigheter i selskapene fra mange år tilbake.

Som det fremgår av oppsigelsesbrevet, datert 16/9 - 1993, var årsaken til oppsigelsen at man mente Atle Bergshaven grovt hadde misligholdt aksjonæravtalen ved flere nærmere angitte disposisjoner. Spørsmålet om pensjonene er ikke berørt i brevet.

Den 1/4 - 1994 stanset Atle Bergshaven utbetalingene til sin mor og tante. Den 2/6 s.å. gjorde generalforsamlingen, med de stemmer Atle Bergshaven disponerte, følgende vedtak: "På bakgrunn av at aksjonæravtalen av 27.01.89 er hevet, fastslår Generalforsamlingen at alle Bergvang Shipping AS' forpliktelser overfor Lisen U Bergshaven, Evy U Kaarvang og Evy Lise U Kaarvang, omtalt i avtalens punkt 8, er bortfalt."

Generalforsamlingen kan selvsagt ikke vedta seg fra en forpliktelse som selskapet har. Vedtaket kan derfor heller ikke frata de ankende parter deres rettigheter.

Ved dannelsen av Bergvang Shipping AS hadde Lisen Ugland Bergvang stor tillit til sin sønn, både når det gjaldt hans evne til å lede selskapet og ellers. Han ønsket kontroll over Bergvang Shipping AS. Det oppnådde han ved at hans mor overlot ham 6 A-aksjer i Bergshav Holding AS slik at han også kunne stemme med dette selskapets aksjer i Bergvang Shipping AS. Hun satt igjen med bare B-aksjer, og ble etterhvert fortrengt fra styret. Atle Bergshaven har imidlertid utnyttet den posisjonen han fikk på en skuffende måte. Det er i så måte symptomatisk at han vil frata sin mor og tante deres rett til pensjon m.v.

De ankende parter bestrider at de utbetalingene de har krav på rammes av aksjeloven §12-4, jfr. §12-5, slik motparten har anført. Det er ikke sjelden at det etableres pensjonavtaler med selskaper på denne måten uten at pensjonen relaterer seg til arbeid krone for krone. I dette tilfelle ble den årlige godtgjørelse til "familiens seniorstyremedlemmer" fastsatt fra fylte 67 år ved det generalforsamlingsvedtaket som er sitert foran. Man har åpenbart ikke å gjøre med en særlig utbetaling på aksjer eller noen fordekt betaling av aksjeutbytte, som loven ville rammet.

Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang har lagt ned slik påstand:

1. "Bergvang Shipping A/S dømmes til å etterbetale den avtalte pensjon til hver av de ankende parter med kr 500.000,- pr. år, samt dekke deres bil- og telefonutgifter, alt med tillegg av 12% renter p.a., regnet fra 1. februar 1994.

2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for begge instanser."

Bergvang Shipping AS v/styrets formann har i hovedsak anført: Sand herredsretts dom er riktig både i begrunnelsen og resultatet.

De ankende parter har nå gjort det klart at de årlige utbetalingene ikke skulle reflektere deres arbeidsinnsats eller arbeidsforhold.

Realiteten i vedtaket på generalforsamlingen i J.M. Ugland & Co A/S den 2/5 - 1986 var at de fire søsknene bestemte at hver av dem skulle få utbetalt fra rederiet kr 200.000,- i året fra fylte 67 år.

Det bestrides at Bergvang Shipping AS overtok denne forpliktelsen ved fisjonen.

Forut for stiftelsen av Bergvang Shipping AS inngikk aksjonærene en aksjonæravtale som skulle være retningsgivende for driften av selskapet, og avtalen påla forpliktelser og ga rettigheter til ulike aksjonærgrupperinger. I henhold til punkt 8 i avtalen skulle de ankende parter hver motta tilsammen kr 500.000,- årlig som pensjon og til å dekning av visse utgifter.

Av innledningen fremgår det klart at det gjelder en avtale mellom aksjonærene som de ønsket "formalisert".

Ordlyden i punkt 8 er misvisende når det står "Selskapet overtar JMU's forpliktelser - - ". Selskapet Bergvang Shipping AS skulle ikke overta slike forpliktelser. Uttrykksmåten var nærliggende fordi aksjonærene nok forutsatte at utbetalingene skulle foretas av selskapet, og det er trolig årsaken til at bestemmelsen fikk en uheldig form. Etter forhandlingene mellom aksjonærene i forbindelse med fisjonen ble det rettslige grunnlaget for de ankende parters årlige utbetalinger aksjonæravtalen, og bare den. Det er på det rene at aksjonæravtalen ikke etablerte noen selskapsforpliktelse i så måte, men en kontraktsrettslig forpliktelse mellom aksjonærene. Det kan ikke utledes av stiftelsesgrunnlaget for Bergvang Shipping AS at det skulle være en selskapsforpliktelse å oppfylle de ankende parters rettigheter etter punkt 8. Fisjonsavtalen av 16/12 - 1988, som også er undertegnet av de ankende parter, inneholder beskrivelse av hva Bergvang Shipping AS skal overta av aktiva, passiva og forpliktelser. Pensjonsforpliktelser overfor de ankende parter er ikke nevnt. Fisjonsavtalen inneholder også flere bestemmelser om de ankende parters rettigheter. Om "eventuelle forpliktelser så som bilhold, pensjon og lignende" som rederiene "måtte ha overfor" dem, heter det at de bortfaller med virkning fra 1/1 - 89. Det er ikke holdepunkter for at Bergvang Shipping AS skulle overta slike forpliktelser.

Den godtgjørelsen som generalforsamlingen i J. M. Ugland & Co A/S den 2/5 - 1986 vedtok å betale til "seniorstyremedlemmer" kan ikke overføres som forpliktelse for et nytt selskap ved fisjon. Utbetaling av godtgjørelser må eventuelt vedtas av generalforsamlingen hvert år. Det ville vært i strid med aksjeloven om Bergvang Shipping AS hadde blitt pålagt å betale enkelte aksjonærer slike årlige godtgjørelser, jfr. §12-4 første ledd 2. setning, jfr. §12-5.

Mye tyder på at aksjonærene ved fisjonsforhandlingene forutsatte at det skulle tas inn en bestemmelse om slike rettigheter i aksjonæravtalen. Fru Kaarvangs samtale med Atle Bergshaven om størrelsen på den godtgjørelse de skulle sikres, gjaldt hva som kunne bestemmes om det i aksjonæravtalen. Hun var klar over at bestemmelsen om godtgjørelsen skulle tas inn der, og hun har forklart at hun ble fornøyd da Atle Bergshaven sa at det nok ville ordne seg med en samlet årlig godtgjørelse på kr 500.000,-. Det er på det rene at Atle Bergshaven i denne samtalen ikke bandt seg til å etablere en selskapsforpliktelse, hvilket han heller ikke kunne.

En aksjonæravtale binder ikke selskapet, bare aksjonærene. Styret tok imidlertid aksjonæravtalen til orientering som retningsgivende for selskapets virksomhet, og selskapet utbetalte godtgjørelsen til de ankende parter frem til oppsigelsen av avtalen. Generalforsamlingen eller styret i Bergvang Shipping AS kunne imidlertid på et hvilket som helst tidspunkt ha bestemt at selskapet ikke skulle foreta utbetalingene. De ankende parter ville uansett hatt sine kontraktsrettslige rettigheter i forhold til aksjonærene i henhold til aksjonæravtalen.

Det fremgår av protokollen fra styremøte den 27/1 - 1989 at aksjonæravtalen ble forelagt styret til informasjon.

Fra oppsigelsen falt de avtalerettslige forpliktelsene mellom aksjonærene bort, også aksjonærenes forpliktelser etter punkt 8. De ankende parter kan ikke i ettertid avgrense virkningen av oppsigelsen av aksjonæravtalen til å gjelde de kontraktsrettslige forpliktelser den etablerte for dem, og ikke rettighetene. Såvidt forstås hevder de heller ikke dette, idet de anfører at det rettslige grunnlaget for utbetalingene ikke var aksjonæravtalen.

For øvrig bemerkes at det for 1995 og 1996, etter at aksjonæravtalen var hevet, ble utbetalt ikke ubetydelige utbytter fra selskapet.

Partene er innforstått med at aksjonæravtalen er bortfalt, hvilket også fremgår av protokollen fra generalforsamling i Bergvang Shipping AS den 2/6 - 1994. Det er utelukkende de ankende parter som har bragt aksjonæravtalen til opphør. Atle Bergshaven mente det ikke var noe grunnlag for å si opp avtalen. Oppsigelsen ble likevel godkjent.

Bergvang Shipping AS v/styrets formann har lagt ned slik påstand:

1. "Herredsrettens dom stadfestes.

2. Bergvang Shipping AS tilkjennes omkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten skal bemerke:

Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang har for lagmannsretten gjort det klart at deres krav ikke har grunnlag i arbeidsforhold i Uglandrederiene.

Under hovedforhandlingen opplyste Lisen Ugland Bergshaven at hun etter en kollektiv pensjonsavtale som rederiene hadde, årlig får utbetalt ca kr 8000,- for arbeide hun hadde utført.

Lagmannsretten finner ikke at de ankende parter har krav mot Bergvang Shipping AS med vedtaket i generalforsamlingen i J. M. Ugland & Co A/S som rettslig fundament. Det kan ikke være avgjørende at vedtaket ble fulgt opp med utbetalinger. I vedtaket er ytelsene nevnt som "godtgjørelse", mens de senere ofte er betegnet pensjon. Vedtaket er gjengitt foran under de ankende parters anførsler. Benevnelsen "godtgjørelse" sammenholdt med at ytelsene ikke hadde grunnlag i arbeidsforhold, tyder på at de ikke var pensjoner, og etter lagmannsrettens oppfatning var de ikke det. En del av bakgrunnen for vedtaket skal ha vært at det i liten grad ble betalt utbytte i de tidligere Uglandrederiene. Lagmannsretten antar at disse godtgjørelsene til selskapets større aksjonærer måtte vært vedtatt av generalforsamlingen hvert år. Det kan reises spørsmål om det vil være i strid aksjeloven regler om utbetaling av utbytte, jfr. §12-4 første ledd 2. punktum og §12-5, å forplikte Bergvang Shipping til å betale slike godtgjørelser til noen av aksjonærene. Lagmannsretten antar at det ville være det, men finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette i forbindelse med avgjørelsen i denne saken.

Vedtaket om godtgjørelsene i J. M. Ugland & Co AS var ikke slik at rederiene måtte sørge for at Bergvang Shipping AS ble forpliktet til å fortsette utbetalingene. Det ble heller ikke gjort. I fisjonsavtalen, som de ankende parter skrev under, ble det tvert om bestemt at:

"Eventuelle forpliktelser så som bilhold, pensjon og lignende UR og JMU måtte ha overfor Evy Kaarvang og Lisen Bergshaven bortfaller med virkning fra 1.1.89."

Formuleringen viser at man var usikker på om rederiene hadde slike forpliktelser overfor de ankende parter. Både av den grunn, og fordi det neppe ville vært i samsvar med aksjeloven regler, er det forståelig at det ikke ble gjort noe for å etablere utbetaling av årlige godtgjørelser som en selskapsforpliktelse for Bergvang Shipping AS. Lagmannsretten kan ikke se at det i forbindelse med fisjonen foreligger noe som tyder på at det ble tatt skritt i den retning. Det har formodningen mot seg at man unnlot å la det komme til uttrykk skriftlig, som en del av stiftelsesgrunnlaget, dersom Bergvang Shipping AS skulle forpliktes til å betale et så stort beløp som 1 million kroner i året.

Lagmannsretten finner ikke noe rettslig grunnlag for at forpliktelsen automatisk gikk over på Bergvang Shipping AS, slik de ankende parter synes å hevde.

Etter det som er opplyst legges til grunn at aksjonærene var innstilt på å sikre de ankende parter fortsatte ytelser ved en aksjonæravtale. Det ble også gjort i den avtalen som er omtalt foran. Punkt 8 i aksjonæravtalen lyder:

"Selskapet overtar JMUs forpliktelser overfor EUK og LUB med hensyn til pensjon, bil og telefon. EUK OG LUBs pensjoner heves til NOK 300.000 pr. år, med indeksregulering beregnet fra 15.12.1988.

Dessuten skal ELK ha en årlig utbetaling på NOK 200.000, som også blir å indeksregulere slik som nevnt.

Utbetalingen løper så lenge EUK lever og Kaarvang er aksjonærer.

Så lenge ELK oppebærer den foran nevnte godtgjørelse, skal LUB ha et tillegg til sin pensjon med samme beløp."

Lagmannsretten er enig med ankemotparten i at ordlyden i første avsnitt første setning er misvisende, og ikke gir uttrykk for den rettslige situasjonen som ble etablert. Det er nærliggende at årsaken til formuleringen var at aksjonærene forutsatte at utbetalingene skulle foretas av selskapet. Etter lagmannsrettens mening etablerte aksjonæravtalen en kontraktsmessig forpliktelse for aksjonærene, og regulerte utøvelsen av deres aksjonærrettigheter. I så måte er utøvelsen av stemmeretten sentral. Noen forpliktelse for selskapet anses avtalen ikke å ha etablert. Generalforsamlingen kunne vedta ikke å utbetale godtgjørelsene uten at selskapet kunne gjøres ansvarlig. Ansvar måtte i tilfelle gjøres gjeldende overfor aksjonærene.

De ankende parter har ikke påberopt seg aksjonæravtalen som rettslig grunnlag for krav om fortsatte ytelser. Etter lagmannsrettens oppfatning var den det eneste rettslige grunnlag de hadde for godtgjørelsene, og som nevnt i forhold til aksjonærene, ikke selskapet Bergvang Shipping.

Det er ikke bestridt mellom partene at aksjonæravtalen er hevet. Også forpliktelsen mellom aksjonærene i punkt 8 anses bortfalt.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at herredsrettens dom punkt 1 må stadfestes.

Anken har vært forgjeves og de ankende parter bør pålegges å erstatte Bergvang Shipping AS dets saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd som det ikke finnes grunn til å gjøre unntak fra. Prosessfullmektigen har inngitt salæroppgave på kr 55792,- hvorav kr 52000,- er salær og resten utgifter. Etter lagmannsrettens mening overstiger salæret det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd. Prosessfullmektigen hadde saken også for herredsretten, og den står i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten. Hovedforhandlingen i lagmannsretten varte en dag. Etter en samlet vurdering bør salæret for lagmannsretten reduseres til kr 40.000,- som anses for å ha vært tilstrekkelig for å få saken betryggende utført. Den samlede erstatningen for saksomkostninger settes etter dette til kr 43792,-.

Lagmannsretten er enig i herredsrettens saksomkostningsgodgjørelse, og herredsrettens dom stadfestes da fullt ut.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Lisen Ugland Bergshaven og Evy Ugland Kaarvang dømmes in solidum til innen - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale Bergvang Shipping AS v/styrets formann saksomkostninger for lagmannsrett med 43.792 - førtitretusensyvhundreognittito kroner -.