LA-1996-1075
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-30 |
| Publisert: | LA-1996-01075 |
| Stikkord: | Bygningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø herredsrett Nr: 95-00183 - Agder lagmannsrett LA-1996-01075 A - Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1998-00060K . |
| Parter: | Ankende part: Bernt Ohna Ankemotpart: Kragerø kommune (Prosessfullmektig: Advokat Johan Tønnes Løchstøer) |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen |
| Lovhenvisninger: | Plan- og bygningsloven (1985) §114, §93, Tvistemålsloven (1915) §180, §17-2, §70, §7, §81, §84 |
Bernt E. Ohna og hans sønn Geir er eiere av eiendommen Tonstøl som ligger på Levang i Kragerø kommune. Eiendommen er ca. 400 da og har en strandlinje på ca 350 meter. Ohna har tenkt å drive gartneri på eiendommen. I 1990 ønsket han å oppføre bolighus på eiendommen, og søkte om dispensasjon fra forbudet i plan- og bygningsloven §17-2, jfr. §7, idet han ønsket å føre opp huset i 100-metersbeltet mot Stølefjorden. Søknaden ble avslått av kommunen. Ohnas klage til fylkesmannen førte ikke frem.
I 1991 søkte Ohna på nytt om byggetillatelse, denne gang for et hus som ville bli liggende litt lenger fra strandlinjen enn 100 meter. Bygningsrådet fant heller ikke å kunne godkjenne denne plassering, som ble funnet å komme i strid med viktige frilufts- og naturverninteresser. Under henvisning til plan- og bygningsloven §70 nr. 1 anviste bygningsrådet i stedet en plassering av huset adskillig mer tilbaketrukket der "hvor høyspentlinjen krysser den private veien". Ohna påklaget dette vedtaket til fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannen imøtekom Ohnas ønske om utsikt til sjøen, og anviste et område som kunne bebygges slik at huset ikke ville bli særlig synlig fra sjøsiden, samtidig som det ville få utsikt til sjøen. I fylkesmannens vedtak heter det i siste avsnitt:
"Fylkesmannen finner etter en totalvurdering at vi ikke kan godta omsøkte plassering. Imidlertid mener fylkesmannen at boligen etter pbl. §70 kan plasseres på det siste flate området før den påbegynte veien faller ned mot sjøen. I dette området er det også muligheter for plassering av gartneri i tilknytning til boligen".
Ohna mente at fylkesmannen ved dette vedtaket hadde gått ut over sin kompetanse i forhold til plan- og bygningsloven §70 nr. 1. Han gikk til søksmål mot Staten v/Kommunaldepartementet, som ble frifunnet ved Kragerø herredsretts dom av 19.oktober 1993. Ohna anket forgjeves til Agder lagmannsrett. Hans videre anke til Høyesterett førte heller ikke frem. Høyesteretts dom er inntatt i Rt-1995-1993.
Den 16. juni 1995 utferdiget Kragerø bygningsråd forelegg mot Ohna i medhold av plan- og bygningsloven §114, med pålegg om å fjerne ulovlig utførte arbeider på eiendommen. Det var oppdaget at Ohna hadde foretatt tomtearbeider med anlegg av vei og planering, uten at det var søkt om tillatelse. Tomtearbeidene, som fremsto som byggetomt for Ohnas bolighus, var anlagt på et sted som etter kommunens oppfatning lå utenfor det område fylkesmannen hadde gitt anvisning på. Ohna gikk til søksmål mot Kragerø kommune. Han krevet dom for plasseringen av bolighuset på eiendommen. Videre krevet han dom for at han hadde fått tillatelse til to bolighus på eiendommen. Endelig påsto han at det utferdigede forelegg var ugyldig.
Kragerø herredsrett avsa 20.juni 1996 dom med slik domsslutning:
1. Kragerø kommune frifinnes.
2. Bernt Ohna tilpliktes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale kr 20500,- tjuetusenfemhundre - til Kragerø kommune i saksomkostninger.
De nærmere enkeltheter i saksforholdet, partenes påstander og anførsler for herredsretten og herredsrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider fremgår av domsgrunnene.
Bernt Ohna anket dommen til Agder lagmannsrett ved ankeerklæring datert 15.august 1996. Han opprettholdt i anken de påstander han nedla for herredsretten.
Kragerø kommune v/advokat Johan Tønnes Løchstøer har inngitt tilsvar den 26.august 1996, og har påstått herredsrettens dom stadfestet og Kragerø kommune tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt i Kragerø 6. og 7. mai 1997. Bernt Ohna møtte som selvprosederende part. For kommunen møtte bygningssjef Olaf Keim sammen med kommunens prosessfullmektig, advokat Løchstøer. Det ble ført fire vitner, og retten foretok befaring av den omtvistede eiendom. Under befaringen deltok foruten rettens medlemmer og de forannevnte, også vitnene Malene Elisabeth Franck Danielsen, Arne Fuglestad og Arne Ringseth. Parter og vitner fikk påvise hva de mente hadde betydning for saken.
Under forhandlingene inngikk partene rettsforlik som løste spørsmålet om plasseringen av bolighuset og som også løste spørsmålet om det var gitt byggetillatelse for ett eller to hus, idet kommunen aksepterte at det kan gis byggetillatelse for ytterligere ett hus, slik at det reguleres inn samlet to hus i den reguleringsplan som nå er under utarbeidelse. Ohna frafalt etter dette sitt påstandspunkt 1 og påstandspunkt 2.
Etter dette gjenstår for lagmannsretten kun spørsmålet om foreleggets gyldighet.
Den ankende part har om dette anført at det ikke er foretatt noen arbeider på eiendommen som er i strid med plan- og bygningsloven §93, slik kommunen har lagt til grunn. På de arbeider han har utført kan kun plan- og bygningsloven §84, jfr. §81 anvendes. Arbeidene dreier seg kun om arealarrondering med adkomst til område for gartneridrift. Slike arbeider som kun har betydning for landbruket, kan utføres uten byggetillatelse og rammes derfor ikke av §93. Den ankende part bestrider at den utsprengte tomt var tiltenkt bolighuset. Meningen med utsprengningen og planeringen var å skaffe areal for dyrking av jordbær på stativ.
Bernt Ohna har nedlagt slik påstand:
1. Bygningsrådets forelegg kjennes ugyldig.
2. Kragerø kommune betaler saksomkostninger til Bernt Ohna.
Advokat Løchstøer har på vegne av Kragerø kommune sammenfatningsvis anført:
Det er ikke tvilsomt at den tomt Ohna har sprengt ut er en boligtomt, og at han hadde tenkt å legge bolighuset der. Han har fremmet en konkret søknad om byggetillatelse for bolighus nettopp på denne tomten, og fått avslag. Av Ohnas stevning til herredsretten fremgår det klart at de arbeidene han hadde utført var som forberedelse til oppføring av bolig. Kommunens brev av 8. mai 1995, som ble skrevet på bakgrunn av den befaring som ble foretatt 2. mai 1995, gir klart uttrykk for at Ohna ikke kunne få tillatelse til å bygge bolighus på den tomt han hadde søkt om. Det ble under befaringen påvist en annen mer tilbaketrukket tomt hvor Ohna kunne bygge, og hvor han ville bli sikret utsikt. I kommunens brev av 10 mai 1995 er det uttrykkelig presisert at Ohna ikke måtte påbegynne noe arbeide på stedet i forbindelse med byggesaken. Selv etter å ha fått dette brev, har Ohna trosset seg frem. Ved befaring på stedet 12 mai 1995 kunne bygningskontrollen konstaterte at til tross for muntlig forbud under befaringen 2 mai og til tross for brevene av 8. og 10 mai 1995, hadde Ohna fremført vei til den ikke godkjente husplassering og ryddet tomta. Dette ble påtalt i kommunens brev til Ohna, datert 18 mai 1995. Ohnas fremgangsmåte er utvilsomt i strid med plan- og bygningsloven §93.
Ohna kan ikke høres med sin påstand om at tomtearbeidene har sammenheng med gartneridrift og ikke har noe med bolighuset å gjøre. Dette er en helt ny anførsel fra Ohnas side, først fremsatt under ankeforhandlingen for lagmannsretten. Om lagmannsretten likevel skulle komme til at arbeidene ble utført for å skaffe tomt for jordbærdyrking på stativ, er det tale om arbeider som er meldepliktige etter plan- og bygningsloven §81 annet ledd. Hadde Ohna gitt slik melding er det helt på det rene at kommunen ville ha grepet inn og stoppet ethvert arbeide på dette stedet. Det hadde hele tiden vært forutsatt at eventuelle driftsbygninger og andre anlegg for gartneridrift måtte plasseres mer tilbaketrukket i terrenget enn bolighuset, og dette har Ohna hele tiden vært kjent med.
Forelegget forutsetter at Ohna bringer området tilbake til sin opprinnelige tilstand. Han må tilføre jord og humus og tilså arealet slik at det med tiden blir slik det var før inngrepet. Dette er ingen urimelig reaksjon overfor Ohna. Advokat Løchstøer har til støtte for sine anførsler og sin påstand vist til juridisk teori og praksis, inntatt i det juridiske utdrag han fremla for lagmannsretten.
Advokat Løchstøer har nedlagt slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes og kommunen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten".
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det alt vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.
Lagmannsretten finner etter bevisførselen å måtte legge til grunn at Ohna har utført tomte- og adkomstarbeidene med tanke på å bygge bolighus på det utsprengte areal. Det har under hele saksbehandlingsprosessen i forbindelse med Ohnas byggesak dreiet seg om bolighuset. Den tomt Ohna har sprengt ut og planert, er nettopp den tomt han selv ønsket å bygge på og hvor bygningsrådet hadde avslått hans søknad. Dertil kommer at Ohna, slik advokat Løchstøer har påpekt, selv har omtalt arbeidene som en del av tomtearbeidet for et bolighus, bl.a i stevningen.
Som herredsretten legger lagmannsretten derfor til grunn at arbeidene er forberedelser til boligbygging, ikke noen terrengarrondering for garteneridrift slik Ohna har hevdet. De arbeider Ohna har utført, er klart i strid med plan- og bygningsloven §93.
Lagmannsretten kan ikke se at forelegget innebærer noen urimelig hard reaksjon overfor Ohna. Også i dette spørsmål er lagmannsretten enig med herredsretten, og kan i det alt vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Lagmannsretten må etter bevisførselen legge til grunn at Ohna har søkt å trasse seg frem i strid med myndighetenes nektelse av å godkjenne Ohnas ønske om plassering av bolighuset.
Herredsretten har karakterisert Ohnas atferd som et eklatant forsøk på å ta seg til rette i strid med de regler som gjelder for utnyttelse av den private eiendomsrett, og at arbeidene er utført i sårbare arealer i utmarken - i en skjærgård som allerede er utsatt for sterkt press. Denne vurdering er også dekkende for lagmannsrettens oppfatning av Ohnas handlemåte. Det foreligger ingen formildende omstendigheter som kan lede til at foreleggets rivningspålegg endres.
Anken med hensyn til foreleggets gyldighet har etter dette ikke ført frem. Saksomkostningsspørsmålet avgjøres etter tvistemålsloven §180. Lagmannsretten finner at Bernt Ohna bør tilpliktes å betale kommunens samlede saksomkostninger for lagmannsretten. At det under forhandlingene for lagmannsretten ble inngått rettsforlik for to av hans påstandspunkter, innebærer i dette tilfelle ingen særlig omstendighet som kan lede til at Ohna bør fritas for erstatningsplikten. Han oppnådde på disse punkter ikke mer enn hva kommunen allerede forut for ankeforhandlingene hadde tilkjennegitt at man kunne akseptere.
Advokat Løchstøer har innsendt omkostningsoppgave med krav om kr 41868,30, hvorav kr 39950,- er advokatsalær, kr 835,- trykkings- og kopieringsutgifter, kr 700,- leie av båt til befaringen og kr 384,30 reiseutgifter for vitne. Den ankende part har ikke hatt innvendinger mot omkostningsoppgaven, som legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Kragerø herredsretts dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler Bernt Ohna til Kragerø kommune v/advokat Johan Tønnes Løchstøer kr 41869,- - førtientusenåttehundreogsekstini - som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten.